Til Stortinget

Innledning

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 under de kapitler som er fordelt til komiteen under rammeområde 5 ved Stortingets vedtak 25. oktober 2001, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002).

1. Oversikt over kapitler og poster i rammeområde 5

Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget under rammeområde 5 fra hhv. regjeringen Stoltenberg, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) og regjeringen Bondevik II, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) fordelt på kapitler og poster. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

2. Stortingets vedtak om rammesum

Ved vedtak i Stortinget 28. november 2001 er netto utgiftsramme for rammeområde 5 endelig fastsatt til kr 10 280 010 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

3. Hovedprioriteringer innenfor rammeområde5

3.1 Innledning

Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet, kap. 451/3451 Samfunnssikkerhet og beredskap, samt kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as. Kap. 480 inngår i rammeområde 4 (Utenriks), kap. 451/3451 ligger under rammeområde 8 (Forsvar), mens kap. 5630 er en del av rammeområde 24 (Utbytte mv.). I tillegg omfatter innstillingen kap. 1507/4507 Datatilsynet.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslo regjeringen Stoltenberg en samlet bevilgning under programområde 6 Justissektoren på 11 774 837 000 kroner for 2002. Dette innebærer en økning med 9,1 pst. i forhold til saldert budsjett for 2001. Rettsvesenet økes med 10,1 pst., kriminalomsorgen økes med 7,1 pst. og politi- og påtalemyndigheten med 4,4 pst. Driftsutgiftene utgjør ca. 92 pst., større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ca. 0,5 pst. og overføringer ca. 7,5 pst. av de totale utgifter. Inntektene er beregnet til 1 299 737 000 kroner. Dette er en økning på 8,1 pst. i forhold til saldert budsjett for 2001.

I forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg foreslår regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) en netto økning av bevilgningen under programområde 6 Justissektoren med kr 172 252 000, hvorav kr 105 252 000 inngår i rammeområde 5 Justis. Endringene fordeler seg slik på ulike kapitler:

• – Kap. 61 Høyesterett økes med kr 1 165 000

• – Kap. 405 Lagmannsretten økes med kr 9 021 000

• – Kap. 410 Herreds- og byrettene økes med kr 12 066 000

• – Kap. 430 Kriminalomsorg foreslås øket med kr 5 000 000

• – Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

• – Post 1 økes med kr 47 200 000

• – Post 21 Spesielle driftsutgifter økes med kr 5 000 000

• – Post 70 Tilskudd økes med kr 1 800 000

• – Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten økes med kr 15 000 000

• – Kap. 441 Oslo politidistrikt økes med kr 39 000 000

Økningen til domstolene gjelder kompensasjon som følge av lønnsøkning, mens økningen til kriminalomsorgen gjelder styrking av driften. Økningen til politiet gjelder i hovedsak tiltak innen samfunnssikkerhet og beredskap - herunder en videreføring av tilleggsbevilgning inneværende år, jf. St.prp. nr. 7 (2001-2002), men omfatter også dekning av økte utgifter i forbindelse med uttransportering av asylsøkere. Økningen i inntektene under kap. 3440 skyldes økning av passgebyret.

3.2 Hovedtrekk i kriminalitetsutviklingen

Den registrerte kriminaliteten har steget med 10 pst. fra 1996 til 2000. Dette skyldes i hovedsak flere anmeldte narkotikaforbrytelser og tradisjonelle vinningslovbrudd. For vinningskriminaliteten er det tyveriene som dominerer. Et viktig utviklingstrekk er det stigende antall tilfeller av ran, trusler og grove tyverier fra person på offentlig sted.

Anmeldelsene av voldskriminalitet har steget med nesten 23 pst. fra 1996 til 2000. Tall fra Oslo politidistrikt viser at en tredjedel av alle anmeldte voldsepisoder mot kvinner har hjemmet som gjerningssted. Mye av volden som skjer på offentlig sted er slagsmål mellom unge menn som er alkoholpåvirket.

Høyest frekvens blant siktede har aldersgruppen 18 til 20 år. Det ser ut til at stadig flere har begynt en uheldig utvikling før fylte 15 år. Oslo har også registrert fremvekst av ungdomsgjenger dannet med utgangspunkt i ulike etniske grupperinger. I 1999 var kvinneandelen av de siktede for forbrytelser på 14,6 pst.

Hele 55,5 pst. av de siktede for forbrytelser i 1994 ble siktet for en ny forbrytelse i løpet av den etterfølgende femårsperioden. Tilbakefallet er størst blant siktede for narkotikakriminalitet.

Oppklaringsprosenten steg fra 24 pst. i 1995 til 31 pst. i 1999. Politiets saksbehandlingstid fra anmeldelse til positiv påtaleavgjørelse har i de senere årene i gjennomsnitt ligget på om lag 200 dager, men viste i 2000 en markert nedgang til 176 dager.

I 2000 var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for straffesaker i herreds- og byrettene 3,1 måneder, og 0,5 måned for forhørsrettssaker. For straffesaker behandlet med jury i lagmannsretten var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 6,8 måneder.

For kriminalomsorgen økte soningskøen i 2000. Pr. 8. august 2001 var det 1 599 dommer hvor domfelte ikke hadde påbegynt soning innen 2 måneder etter at de var mottatt av kriminalomsorgen.

3.3 Prioriterte mål og tiltak, St.prp. nr. 1 (2001-2002)

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) pkt. 1.3 redegjøres det for prioriterte mål og tiltak innen justissektoren. Redegjørelsen omfatter målsettingen om redusert kriminalitet, herunder tiltak knyttet til rask reaksjon, tiltak mot vold, barne- og ungdomskriminalitet og organisert kriminalitet, samt arbeidet for å redusere tilbakefall etter soning, og null-toleranse mot rasisme. Videre omtales tiltak knyttet til målsettingene om en god og effektiv konfliktløsning og forebygging, å sikre rettssikkerhet for individer og grupper, redusert sårbarhet i samfunnet og en åpen og kvalitetsbevisst forvaltning.

I pkt. 1.4 til 1.6 redegjøres det for budsjettmessige hovedprioriteringer for 2002, og det gis en oversikt over departementets programkategorier og miljøtiltak.

3.4 Komiteens generelle merknader

Komiteen mener at kriminalitet må bekjempes etter to hovedstrategier: Forebygging av kriminalitet og rask reaksjon på kriminelle handlinger. I kriminalitetsbekjempelsen er årsaker og virkemidler sammensatte og kompliserte. Det finnes ingen enkle løsninger. God kriminalpolitikk krever at søkelyset rettes både mot det ansvaret den enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som innvirker på kriminalitetsutviklingen. Komiteen mener det er av avgjørende betydning at den som bryter loven blir stilt til ansvar. Samfunnet må sette klare grenser for uakseptabel adferd i form av rask og riktig reaksjon fra myndighetene. Kampen mot kriminalitet kan ikke alene føres innenfor de rammer justissektoren råder over, men krever en helhetlig politikk som gir like muligheter for utdanning og arbeid til alle, sosial trygghet og små forskjeller mellom folk. Samarbeidet med andre sektorer og frivillige organisasjoner må stå sentralt.

Av særlig betydning for komiteen er kampen mot fattigdom. Fattigdomsbekjempelse er ikke viktig bare fordi fattigdom er et onde i seg selv, men også fordi store forskjeller mellom folk skaper grobunn for kriminalitet. Et samfunn med rettferdighet og trygghet forebygger og demper motsetninger, vold og kriminalitet. Komiteen mener kriminaldebatten må fokusere på kriminalitetens årsaker, forebygging og rehabilitering. En slik debatt må baseres på dokumentert materiale fra forskningsmiljøer.

Komiteen viser til at samfunnssikkerhet/beredskap, kriminalitetsbekjempelse, rask reaksjon og balanse i straffesakskjeden er forhold som har vært avgjørende for prioriteringene på justisbudsjettet.

Komiteen vil understreke viktigheten av at samfunnets sikkerhet og beredskapstiltak blir styrket. Terrorangrepene mot USA 11. september 2001 satte et kraftig søkelys på samfunnets sårbarhet og behov for ekstra innsats for økt sikkerhet og beredskap. Komiteen er tilfreds med Regjeringens satsning på dette området, blant annet ved at både Politiets Overvåkingstjeneste og den sivile beredskap får økte bevilgninger. Komiteen vil påpeke viktigheten av oppfølgingen av Sårbarhetsutvalgets innstilling, og understreker behovet for en koordinert innsats for samfunnets sikkerhet.

Komiteen konstaterer at kriminalitetsbildet i stadig større grad preges av internasjonale miljøer og grenseoverskridende kriminalitet. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med å tilpasse norsk lovverk og samarbeidsformer til internasjonale forhold.

I arbeidet for trygghet, kriminalitetsbekjempelse og rettssikkerhet er politi- og lensmannsetaten, domstoler og kriminalomsorgen i en særstilling. Innsatsen til aktørene i denne straffesakskjeden er av stor betydning både i forhold til primærforebygging, for å hindre ny kriminalitet og i ivaretakelsen av kriminalitetens ofre.

Komiteen viser til at det i 2001 er vedtatt omfattende organisatoriske reformer innenfor justissektoren. Strukturendringene i politiet og førsteinstansdom­stolene og opprettelsen av den nye Domstolsadministrasjonen i Trondheim skal iverksettes i 2002, og målet er en fornyelse og effektivisering av justissektoren. Også iverksettelsen av nylig vedtatte lovendringer knyttet til etterforskningsmetoder og straffegjennomføring, vil kunne bidra til en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Komiteen vil be departementet følge utviklingen av disse reformene nøye.

For å styrke rettssikkerheten legger komiteen vekt på å få en hurtigere straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av straff. Komiteen understreker at jo raskere reaksjon som iverksettes ved lovbrudd, jo større forebyggende effekt vil reaksjonen ha. Dette gjør at fokus på økt tempo i straffesakskjeden fortsatt har første prioritet. Politiet må bruke sine ressurser slik at lovbrudd blir møtt med en reaksjon fra myndighetene. Hver dag som går før en forbryter møter reaksjon, dom og soning svekker sjansen for at samfunnets innsats har effekt. En hurtigere straffesaksavvikling må særlig tilstrebes i saker der unge er tiltalt. Komiteen er kjent med Jahre-rapportens forslag til effektivisering av straffesakskjeden. Utvalget peker på at den største utfordringen når det gjelder saksbehandlingstiden i norsk strafferettspleie er å bli kvitt restansene hos politijuristene. Også arbeidet for å hindre tilbakefall er mest effektivt når det ikke går for lang tid fra en kriminell handling begås, til domsavsigelse og rehabilitering igangsettes. En hurtigere saksavvikling er også viktig for å unngå en oppsamling av straffbare forhold og en straffeutmåling i strid med den alminnelige rettsoppfatning.

For at straffesakskjeden skal fungere godt, må det sørges for en balansert og fleksibel ressurstilførsel til de ulike ledd. Dersom dette ikke avstemmes, vil ressurstilførsel ett sted kunne føre til opphoping av saker et annet sted.

Komiteen viser til at politi- og lensmannsetaten er blitt tilført store ressurser de senere år. Så langt synes det som politi- og lensmannsetatens innsats de senere år har gitt målbare resultater. Forbrytelser blir oppklart og oppklaringsprosenten har økt. Denne positive utviklingen må videreføres gjennom fortsatt høyt aktivitetsnivå. Samtidig ser vi at dette gir et økt press på domstolene og kriminalomsorgen. Faren for økt saksopphoping og danning av soningskøer er til stede. For å hindre ny ubalanse i straffesakskjeden og dermed reversering av den positive utviklingen vi har sett i arbeidet for å få hurtigere straffesaksbehandling, må økte ressurser til domstolene og kriminalomsorgen prioriteres de nærmeste årene. Komiteen vil vise til at Regjeringen har styrket kriminalomsorgen. Den økte bevilgningen gir kriminalomsorgen bedre mulighet til å opprettholde det høye aktivitetsnivået og kapasitetsutnyttelsen i fengslene.

Komiteen viser videre til Politireform 2000, som legger til rette for en enda bedre ressursutnyttelse i politi- og lensmannsetaten. Dette må gi en ytterligere styrking av det forebyggende arbeidet og raskere etterforskning og oppklaring av kriminalitet. Gjennom å forebygge og bekjempe kriminalitet imøtekommer politi- og lensmannsetaten den enkeltes behov for trygghet, lov og orden. Komiteen vil understreke at politiet skal være synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. En tjeneste basert på nærhet til befolkningen bidrar til at folk føler seg tryggere i lokalsamfunnet, og det forebygger kriminalitet. Komiteen understreker betydningen av å forhindre en kriminell løpebane for barn og unge. Forebyggende tiltak og reaksjoner må settes inn så tidlig som mulig overfor barn, unge og familier i risikosonen. Dette må gjøres i samspill mellom familie, skole, barnevern, helse- og sosialetat, frivillige organisasjoner og politiet. Det er viktig for å hjelpe ungdom med rusproblemer og for å forebygge rekruttering til belastede miljøer.

Komiteen har med bekymring sett hvordan enkelte barn og unge under den kriminelle lavalder kan begå kriminelle handlinger uten at samfunnet følger dem godt nok opp. Sammen med foreldre/foresatte har samfunnet en viktig oppgave i å stanse en uheldig utvikling og å forebygge nye lovbrudd. Offentlige organer må samordne innsatsen og bli utstyrt med virkemidler for å bidra til positive oppvekstforhold for barn og unge, samt forhindre ny kriminalitet. Politiet bør tildeles en rolle i oppfølging av kriminalitet begått av barn og unge. Rettssikkerhetskravene for dem over den kriminelle lavalder skal også gjelde for dem under den kriminelle lavalder. Komiteen viser til de initiativ som ble tatt i Stortinget og under regjeringen Stoltenberg når det gjelder bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet, og ber om at Regjeringen følger opp dette viktige arbeidet.

Komiteen viser til at vold i det offentlige rom ofte er et resultat av vold i gjerningspersonens oppvekstmiljø. Studier kan tyde på at barn som er vitne til eller selv utsettes for vold, blir morgendagens voldsofre eller overgripere. Dette i seg selv bør være et argument for at bekjempelse av vold i hjemmet blir et prioritert område. Vold mot kvinner er brudd på grunnleggende menneskerettigheter, og et alvorlig samfunnsproblem. Kvinner må sikres et bedre vern mot truende og trakasserende gjerningsmenn. Menn som utøver vold bør gis et tilbud om behandling.

Politiet må utnytte de muligheter lovverket gir til å forebygge og bekjempe vold mot kvinner, som ileggelse av besøksforbud. Komiteen vil understreke at politiet både kan og bør forfølge saker selv om kvinner ikke anmelder gjerningsmannen, ved å benytte seg av muligheten til offentlig påtale. Komiteen har merket seg at forsøksprosjektet med mobile voldsalarmer vil bli igangsatt tidlig i 2002.

Komiteen mener at politi- og lensmannsetaten må utarbeide rutiner for hva som gjøres overfor volds- og trusselutsatte kvinner. Det påbegynte arbeidet med å sikre at hvert av de nye politidistriktene har ansatte med spisskompetanse på familievold må videreføres.

Komiteen mener at det ved flere forbrytelser er manglende samsvar mellom forbrytelsenes alvor og straffereaksjon. Trygghet for liv og helse må prioriteres. Derfor bør særlig alvorlige volds- og sedelighetsforbrytelser straffes strengt og medføre fengselsstraff. Komiteen ønsker en gjennomgang av straffenivået i ulike typer saker for å kartlegge i hvilken grad det er samsvar mellom forbrytelse og straffenivå.

Komiteen mener det er et problem med for lange varetektsopphold slik det er påpekt av Europarådets Torturovervåkningskomité, og vil i denne sammenheng fremheve Norges forpliktelser i henhold til de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene.

Komiteen viser til at domstolene er samfunnets viktigste konfliktløser. Domstolene har med dette også et ansvar for forebygging av konflikter. En særlig utfordring for domstolene vil være å opprettholde en forsvarlig og effektiv saksavvikling, tross økt saksmengde. Dette forutsetter nok ressurser, gode arbeidsrutiner og gode administrative systemer.

Lekdommere spiller en viktig rolle i rettssystemet gjennom å representere den alminnelige rettsoppfatning. Komiteen imøteser Regjeringens gjennomgang og vurdering av juryordningen.

Komiteen viser til at det er et overordnet mål at måten straffegjennomføringen er lagt opp på bidrar til å hindre ny kriminalitet etter soning. Kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta sine oppgaver knyttet til straffegjennomføring, rehabilitering og ettervern. Den straffedømte skal motiveres til å gjøre en egen innsats for å motvirke fremtidig kriminalitet. Arbeidet med å hindre tilbakefall blant dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane, og spesielt overfor yngre lovbrytere, må prioriteres. I dette arbeidet må en ha særlig fokus på innholdet i soningen. Domfelte har aktivitetsplikt under gjennomføringen av straffen. Der den innsatte er motivert for det, må aktivitetsplikten fylles med arbeid, samfunnsnyttig tjeneste, opplæring - inklusive selvstudium, program eller andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet. Innsatte med rusproblemer bør gis tilbud om rehabiliteringstiltak og voldsutøvere bør gis tilbud om samtaler, terapi og aktiv oppfølging.

Komiteen viser til at sammenhengen mellom rusmiddelbruk, vold og kriminalitet er veldokumentert. Et stort antall ofre og gjerningspersoner er beruset når vold finner sted. I undersøkelser av vold i hjemmet blir alkoholpåvirkning registrert som en viktig forklaringsfaktor. Kvinner som har vært utsatt for grov vold fra nåværende eller tidligere ektefelle/partner, angir selv alkohol som viktigste forklaring på at de hadde vært utsatt for vold. For å sikre trygghet for alle grupper i befolkningen, må tiltak rettet mot å begrense omfanget av rusmiddelmisbruk være av sentral betydning. Det må rettes en særlig innsats for å redusere alkoholrelatert vold og kriminalitet.

Komiteen mener at et godt rettshjelpstilbud er et viktig redskap i kampen mot fattigdom. Den del av befolkningen som har størst behov for sosiale ytelser, er den som minst kjenner sine rettigheter. Det udekkede rettshjelpsbehovet i befolkningen knytter seg i stor grad til lovgivningen, som skal sikre utjevning av forskjellene i samfunnet.

Komiteen ber departementet nedsette en referansegruppe som vurderer effektiviseringsgevinsten opp mot den økonomiske investeringen i valget av teknologiske systemløsninger for justisvesenets IT-satsing. Komiteen forutsetter at en slik referansegruppe gis tilstrekkelig anledning til en kritisk gjennomgang av fordeler og ulemper ved de ulike løsningsalternativene før nye systemløsninger velges.

Komiteen viser ellers til de hovedmål og delmål for justissektoren som blir trukket opp i St.prp. nr. 1 (2001-2002), og slutter seg til disse.

3.5 Merknader fra de enkelte fraksjoner - partienes primære rammeforslag

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det fremlagte forslaget til budsjett for justissektoren for 2002 ikke tar inn over seg de store samfunnsmessige utfordringer som sektoren står ovenfor. Disse medlemmer registrer med bekymring mangelfulle bevilgninger til domstoler, politi, påtalemyndighet og kriminalomsorg.

Disse medlemmer viser til at for Fremskrittspartiet står respekten for liv og helse og en oppvekst i trygghet i høysetet. Fremskrittspartiet er derfor svært opptatt av å bekjempe kriminalitet, særlig vold og overgrep mot barn, unge og gamle mennesker.

Disse medlemmer mener at samfunnet må ta et oppgjør med den økende gjengkriminaliteten som vi har vært vitne til. Slik terror er uakseptabel og må stoppes. Spesielt bekymringsfullt er det å se gjenger basert på etnisk bakgrunn som ikke respekterer norsk lov. Gjengene må brytes opp og samfunnet må gjennom sitt lovverk og sine straffereaksjoner vise at slik atferd er totalt uakseptabel.

Disse medlemmer mener videre at de utfordringer samfunnet står ovenfor kan løses ved å gjøre politiet mer synlig i det daglige liv og ved at forbrytelser etterforskes og straffes og ikke henlegges i samme grad som i dag. Det er også avgjørende at den eller de som idømmes en straff, faktisk må sone hele denne og ikke gis mulighet til løslatelse på prøve etter 2/3 tid slik dagens praksis er.

Disse medlemmer er også opptatt av at dersom rettssikkerheten skal økes, er det avgjørende at de som utdanner seg til politimenn og -kvinner faktisk får en jobb innen politiet etter endt utdanning. På samme måte må det utstyret som brukes være oppdatert i samsvar med dagens krav og utfordringer.

Disse medlemmer innser videre at den eller de som er dømt for straffbare forhold skal kunne ta et personlig oppgjør med egen handling ved å gjennomføre soningen. Da forutsettes det at det finnes tilgjengelig kapasitet for soning. I motsatt fall gis det et negativt signal, både ovenfor befolkningen og de straffedømte.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) hvor justissektoren ble foreslått styrket med til sammen 527,5 mill. kroner til ulike formål i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg i St.prp. nr. 1. (2001-2002). De viktigste områdene er planlagt styrket slik:

• – Domstolene styrkes med kr 50,0 mill. kroner

• – Kriminalomsorgen styrkes med 84,0 mill. kroner

• – Politihøgskolen styrkes med 5,0 mill. kroner

• – Politi og påtalemyndighet styrkes med 300,0 mill. kroner

• – Redningstjenesten styrkes med 25,0 mill. kroner

• – Straffesaksutgifter styrkes med 30,0 mill. kroner

• – Konfliktrådene styrkes med 8,0 mill. kroner

Domstolene styrkes med 50 mill. kroner for å få ned saksbehandlingstiden. Det er et mål å få økt kapasiteten innen domstolene. Ved å tilføre mer midler vil det være mulig å tilsette flere dommere og unngå bruk av vikarer. Det vil også sikre bedre kontinuitet i saksbehandlingen og bedre fremdrift. Det forutsettes videre at tilførte midler vil gjøre det enklere å forbedre dommerrekrutteringen.

Disse medlemmer peker på at domstolene med få unntak ikke makter å overholde tidsfristene som er satt som norm for behandlingstid. Selv om domstolene har økt sin produktivitet noe, øker saksmassen enda mer, slik at restansene totalt sett øker. Disse medlemmer viser til at departementet også har som målsetting at påtaleavgjørelse for lovbrytere under 18 år skal treffes i løpet av 6 uker, noe som igjen vil føre til økt press på domstolene.

Kriminalomsorgen styrkes med 84 mill. kroner for å få gjennomført økt volum innen kriminalomsorgen, jf. økningen hos domstolene. På denne måten vil det være mulig å bedre gjennomstrømningen innen rettsvesenet. Kapasiteten må derfor etter disse medlemmers syn økes. Økningen vil også gjøre det mulig å få flere aspiranter inn i tjenesten. Dersom arbeidet vedrørende soning skal kunne utføres på tilfredsstillende vis, må kriminalomsorgens fasiliteter tilpasses og vedlikeholdes på hensiktsmessig måte.

Politi og påtalemyndighet styrkes med 300 mill. kroner for å harmonisere samfunnets forventninger og etatens muligheter. Disse medlemmer mener det er spesielt viktig å få tilsatt personell i stillinger som holdes ubesatt grunnet dårlig økonomi. Videre er det et viktig signal å gi til de som utdanner seg til politiyrket at de har et arbeid å gå til etter endt utdanning.

Også innkjøp av utstyr som våpen, biler, helikopter m.m. må prioriteres for å få et effektivt og godt fungerende politi.

Det er med bekymring disse medlemmer registrerer opplysninger fra Politiets Fellesforbund om at til dels mistenkelige dødsfall ikke blir underlagt grundige undersøkelser (f.eks. at det gjennomføres obduksjoner i større grad enn hva tilfellet er i dag), grunnet manglende økonomisk handlingsrom.

Politihøgskolen styrkes med 5 mill. kroner fordi Politihøgskolen innehar en viktig samfunnsfunksjon. Dersom økt kompetanse skal oppnås for studentene, slik at disse blir i stand til å løse stadig mer komplekse kriminalsaker, må skolen etter disse medlemmers syn tilføres mer midler. Politihøgskolen er videre avhengig av et nivå som sikrer og videreutvikler den faglige og pedagogiske kvaliteten. Tilførte midler vil også gjøre tilbudet bedre innen forskning.

Redningstjenesten styrkes med 25 mill. kroner slik at redningstjenesten kan utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer peker på at redningstjenesten ofte er avgjørende for om mennesker omkommer eller reddes. Vi har en lang kyst med svært varierende klimatiske forhold som tilsier at beredskapen må være tilfredsstillende. Et annen og ny utfordring er oljefrakt fra Nord-Russland på yttersiden av norskekysten og sørover mot Europa. Dersom en slik transport skulle gå på grunn eller synke, vil det kunne føre til en miljøkatastrofe langs kysten. En styrket redningstjeneste vil derfor også være et viktig redskap for å sikre trygghet, farbarhet og redusert fare for miljøkatastrofer.

Straffesaksutgifter styrkes med 30 mill. kroner. Som en konsekvens av at kapasiteten i domstolene økes, må dette området også styrkes. Området dekker vesentlig advokatsalær som har økt etter innføring av merverdiavgift på tjenester. Videre synes det som om saksmengden innen Den rettsmedisinske kommisjonen øker, noe som igjen vil lede til økte utgifter. Økt domstolskapasitet vil også medføre at flere saker som kvalifiserer til fri sakførsel vil bli ført for domstolene.

Konfliktrådene styrkes med 8 mill. kroner. Konfliktrådenes oppgaver tilsier etter disse medlemmers oppfatning at området bør styrkes. Mange unge lovbrytere får sine saker avgjort i dette forum, noe som reduserer presset på de ordinære domsinstanser. For å øke sakskapasiteten og saksbehandlernes kompetanse, bør bevilgningen på kapittel 474 økes.

Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2002 i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) hvor Sosialistisk Venstreparti foretar følgende prioriteringer innenfor justisområdet i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002):

Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten styrkes med 3,2 mill. kroner som skal gå direkte til opprettelse av stillinger ved de fem største politidistriktene med spesialkompetanse på familievold og voldtekt. Dette medlem vil påpeke viktigheten av at man i styringsdialogen mellom POD og de enkelte politidistriktene prioriterer opprettelsen av tilsvarende stillinger ved de distrikter som ikke har slike, i tråd med målsetningen i handlingsplanen "Vold mot kvinner". Videre er det av avgjørende betydning at kompetansen på området heves både i domstolene og i politi- og lensmannsetaten.

1,8 mill. kroner overføres fra kap. 3410 Rettsgebyr på rammeområde 5 i form av økt grunnsats for rettsgebyret (se nedenfor) og til kap. 840 Krisetiltak post 70, Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv. på rammeområde 2. Overføringen skal gå til å gjeninnføre spleiselaget staten/Oslo kommune for å opprettholde og videreutvikle Oslos avdeling av Alternativ til Vold (ATV). Senteret er unikt og svært viktig i voldsforebyggende sammenheng, da det er et spesialtilbud for personer - i hovedsak menn - med voldsproblemer. Sosialistisk Venstreparti ønsker å støtte opp om dette senteret som en kompetanseutviklende ressurs til gode for hele landet.

Kap. 470 Fri rettshjelp styrkes med 17,5 mill. kroner, slik at inntektsgrensen for å kunne motta slik hjelp oppjusteres fra 200-210 000 kroner til 210-220 000 kroner. På sikt ønsker dette medlem at denne inntektsgrensen må opp på gjennomsnittsnivået for den norske befolkning. Dette medlem ønsker videre at ordningen med fri rettshjelp skal innbefatte flere områder enn i dag.

Kap. 474 Konfliktråd styrkes med 15 mill. kroner. Mye tyder på at bruken av konfliktråd vil øke i forbindelse med satsingen mot barne- og ungdomskriminalitet. I tillegg er det dette medlems ønske at ordningen i større grad skal benyttes.

Kap. 430 Kriminalomsorg styrkes med 20 mill. kroner. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å styrke bemanningen i Kriminalomsorg i frihet, og at denne bør dobles i løpet av en femårsperiode.

Inntektene på kap. 3410 og kap. 3440 økes med totalt 51 600 000 kroner, ved at grunnsatsen for rettsgebyret økes fra 670 kroner til 700 kroner.

Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmanns­etaten: Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti primært går imot den foreslåtte økningen av passgebyret fra 3/4 R til 5/6 R, og således reduserer inntektene med 15 mill. kroner.

Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten: Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag om å øke antallet asyluttransporteringer med 1 000 personer, til 7 000. Dette medlem vil påpeke at hoveddelen av verdens flyktninger huses av fattige naboland som bærer langt større byrder enn Norge. Det er stor uro og krigstilstander med store flyktningestrømmer flere steder i verden. Fattigdom og håpløshet er andre årsaker til at mennesker søker å komme til roligere og mer velstående deler av verden. Det er svært viktig at Norge tar sin del av ansvaret. Dette medlem vil understreke viktigheten av at asylsøkeres rettssikkerhet blir ivaretatt og at søknader behandles på forsvarlig vis.

3.6 Merknader fra de enkelte fraksjoner - prioriteringer innenfor vedtatt rammebevilgning

Merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har i forhandlinger blitt enige om enkelte justeringer innenfor den vedtatte ramme.

Fremskrittspartiet vil gi sin subsidiære støtte til det fremforhandlede endrede forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Merknader fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets beslutning av 28. november 2001 om netto utgiftsramme for rammeområde 5. Disse medlemmer vil foreta følgende endringer innenfor den vedtatte ramme i forhold til det fremlagte forslag fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002):

Merknader fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg i utgangspunktet til regjeringen Bondeviks forslag til utgifts- og inntektsposter under rammeområde 5, slik det fremkommer av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Disse medlemmer viser til Stortingets beslutning av 28. november 2001 om netto utgiftsramme for rammeområde 5, som ga en økt ramme i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik. Disse medlemmer vil i sin fordeling av den økte rammen se justissektoren i en helhetlig sammenheng og gjøre sine prioriteringer ut fra dette.

På bakgrunn av Stortingets beslutning av 28. november 2001 om netto utgiftsramme for rammeområde 5, kan disse medlemmers forslag til endringer i forhold til forslag fra regjeringen Bondevik II i St. prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) oppsummeres slik:

1) Kap. 440 postene 1 og 21 reduseres med hhv. 10 og 5 mill. kroner knyttet til uttransportering av asylsøkere, samtidig som post 1 økes med 3,2 mill. kroner til opprettelse av familievoldskoordinatorer.

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets beslutning av 28. november 2001 om netto utgiftsramme for rammeområde 5.

Disse medlemmer vil foreta følgende endringer innenfor den vedtatte ramme i forhold til det fremlagte forslag fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002):

4. Merknader til de enkelte kapitler

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader, og slutter seg til det fremlagte bevilgningsforslag fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

For hvert kapittel gis innledningsvis en oversikt over vedtatt bevilgning for inneværende år som inkluderer endringer foretatt frem til og i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett i juni 2001, og fremsatt bevilgningsforslag for 2002 fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Det angis også endringer i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Kap. 61 Høyesterett

Forslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer en økning i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg med kr 1 165 000.

Komiteen viser til at Høyesteretts hovedmål er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling der prinsipielle rettsspørsmål og retningsgivende avgjørelser blir det viktige.

Komiteen registrerer at det i det fremlagte forslag er tatt høyde for den kostnadsøkning som lønn og andre administrative forhold representerer.

Kap. 400 Justisdepartementet

Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteen viser til at Justisdepartementet har satt opp følgende hovedmål for arbeidet i 2002:

• – Redusert kriminalitet

• – Et godt og tilgjengelig regelverk

• – En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

Komiteen slutter seg til disse hovedmålene.

Komiteen vil videre peke på at terrorangrepet på USA 11. september 2001 har medført behov for å sette fokus på samfunnssikkerhet og beredskap, noe Regjeringen følger opp gjennom ulike forslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår å redusere bevilgningen til Justisdepartementet, kap. 400 Justisdepartementet post 1 Driftsutgifter med kr 1 000 000 i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere bevilgningen på kap. 400 Justisdepartementet post 1 med 1,5 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det vil være mulig å ta ut en effektiviseringsgevinst fra Justisdepartementets administrasjon tilsvarende 2 pst., hvilket utgjør ca. 4 mill. kroner. Kap. 400 Justisdepartementet post 1 foreslås derfor redusert med 4 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer støtter subsidiært forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Kap. 405 Lagmannsrettene

Forslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer en økning i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg med kr 9 021 000.

Komiteen vil peke på at det er viktig med en rask behandling av ankesaker av hensyn til partene. I den sammenheng vil det være viktig å fokusere på måltall for behandlingstid. Komiteen merker seg at Regjeringen ønsker en hurtigere gjennomsnittlig behandlingstid.

Komiteen merker seg videre at Regjeringen ikke ønsker at måltallene skal fremstå som krav eller være noen form for instruks. En bør kunne bruke måltallene som et utgangspunkt for budsjettmessige styringssignaler.

Komiteen vil påpeke at økte ressurser er ett av flere virkemidler for å få til raskere saksavvikling. Nye arbeidsmetoder, endrede arbeidsrutiner og regelverksutvikling kan også bidra positivt.

Komiteen slutter seg til synspunktet fra Regjeringen om behovet for flere stillinger og økte ressurser til domstolene dersom en skal hindre restanseoppbygging av saker, og nærme seg måltallene. Det vises i den forbindelse til brev fra Justisdepartementet til komiteen av 15. november 2001 der det bl.a. heter:

"Basert på forventet utvikling i sakstilfanget, vil det både i herreds- og byrettene og i lagmannsrettene være behov for flere stillinger og økte ressurser for å unngå ytterligere restanseoppbygging, nedarbeide restanser og oppnå måltallene for saksavviklingstid. Hvor mye ekstraressurser det er behov for må imidlertid vurderes nærmere, bl.a. i lys av de organisatoriske endringene og utviklingstiltakene domstolene står overfor.

Det vil uansett kunne ta noe tid før effekten av økte ressurser til domstolene gir seg markerte utslag i hurtigere saksbehandling. Dette skyldes at avviklingen av en rettssak bl.a. avhenger av om det er ledige rettsaler og av kapasiteten til aktorat og advokater. Det vil dessuten ta noe tid å få besatt nye stillinger i domstolene."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen til lagmannsrettene, kap. 405 Lagmannsrettene post 1 Driftsutgifter med kr 2 000 000 ut over forslaget fra regjeringen Bondevik II.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at konkrete forslag til oppfølging av de synspunkter som fremkommer i departementets brev av 15. november 2001, gjennom en tilføring av ressurser utover lønns- og priskompensasjon, ikke er foreslått for neste år.

Disse medlemmer viser til at det i alternativt statsbudsjett fra Fremskrittspartiet er foreslått en vesentlig økning av bevilgningene til herreds- og byrettene og lagmannsrettene. Selv om den vedtatte ramme for justissektoren er lavere enn det Fremskrittspartiet foreslo, ser disse medlemmer behovet for å øke bevilgningene til domstolene også innenfor den vedtatte rammen. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 405 Lagmannsrettene post 1 Driftsutgifter økes med 3 mill. kroner i forhold til budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer støtter subsidiært forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Kap. 410 Herreds- og byrettene

Forslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer en økning i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg med kr 12 066 000.

Komiteen viser til at det er vedtatt store endringer i strukturen for herreds- og byrettene med utgangspunkt i domstolsreformen for første instans. Det vil være ønskelig at denne prosessen gjennomføres på en smidig måte slik at den ønskede effektiviseringen og de forventede kvalitetsmessige fordeler kan bli nyttiggjort på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Komiteen vil peke på at til tross for at domstolene er blitt raskere til å behandle straffesaker, bygger det seg opp restanser. Derfor må det i framtidige budsjetter sørges for en balansert og fleksibel ressurstilførsel til de ulike ledd.

Komiteen er positiv til utvidelsen av forsøksordningen med rettsmekling i sivile saker i ytterligere fire domstoler fra 1. januar 2002.

Komiteen vil for øvrig vise til sine merknader under kap. 405 Lagmannsrettene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår å øke kapasiteten ved domstolene gjennom å øke bevilgningen på kap. 410 Herreds- og byrettene post 1 Driftsutgifter med 13 mill. kroner ut over forslaget fra regjeringen Bondevik II, slik at ventetiden ved domstolene kan kortes ned. Hoveddelen av midlene bør tilfalle Oslo-domstolene.

For å redusere ventetiden i domstolene, og da først og fremst i Oslo, foreslår komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti innenfor den vedtatte ramme på rammeområde 5 Justis å øke bevilgningen under kap. 410 Herreds- og byrettene post 1 Driftsutgifter med 8 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag.

Kap. 3410 Rettsgebyr

Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteen merker seg at grunnsatsen for rettsgebyret foreslås økt. Komiteen ser det som viktig at rettsgebyrets størrelse ikke skal virke ekskluderende for muligheten til å benytte seg av rettssystemet. Komiteen viser i den forbindelse også til det fremlagte forslag om differensiering av rettsgebyrene ved hovedforhandlinger, jf. Ot.prp. nr. 3 (2001-2002).

Kap. 430 Kriminalomsorg

Forslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer en økning i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg med kr 5 000 000.

Generelt

Komiteen er opptatt av at samfunnet skal ha en kriminalomsorg med målsetting om å hjelpe de straffedømte tilbake til et velfungerende liv etter endt soning samt minske antall gjengangere i strafferettsapparatet, for på den måten å redusere kriminaliteten i samfunnet. Kriminalomsorgen må ha høy kvalitet både når det gjelder kyndig bemanning og veiledning, individuelle program og lokaliteter.

Komiteen er av den oppfatning at ressurssituasjonen i straffesakskjeden nå fordrer økt satsing på kriminalomsorg. Økt kriminalitet og økt oppklaring gir press på kriminalomsorgen. Komiteen ser derfor med glede på styrkingen av driftsbudsjettet med 5 mill. kroner. Komiteen mener fremtidens budsjetter vil kreve mer for å imøtekomme økt aktivitetsnivå både med hensyn til antallet personer inne til soning, og det tilbud disse skal ha.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at en utvidelse av fengselskapasiteten blant annet bør baseres på at private gis mulighet til å bygge/ombygge og leie ut til kriminalomsorgens drift. Det forutsettes at byggene utformes etter myndighetenes spesifikasjoner for å sikre oppsatte mål i straffegjennomføringen. Flertallet ber videre om at Regjeringen i en overgangsfase vurderer muligheten for å benytte sivilforsvars- og eventuelt forsvarsanlegg til å redusere soningskøen, spesielt vurderes Vardåsen leir i Kongsvinger.

For å styrke kriminalomsorgens arbeid med å motvirke fremtidig kriminalitet foreslår komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti innenfor den vedtatte ramme på rammeområde 5 Justis å øke bevilgningene under kap. 430 Kriminalomsorg post 1 Driftsutgifter med 20 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag, herunder ønskes en styrking av kriminalomsorg i frihet.

Disse medlemmer er imot at private kan drive fengsler i Norge. Denne type maktutøvelse må være en offentlig oppgave, bl.a. for å sikre den nødvendige kontroll med tvangsbruken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i dag er store køer av straffedømte som venter på å få sone. Utnyttelsen av soningskapasiteten er høy, men likevel mangler kriminalomsorgen soningsplasser. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen legge til rette for at private kan drive fengsler i Norge. Disse medlemmer ber Regjeringen også vurdere muligheten for kjøp av soningsplasser i utlandet.

Bemanningssituasjonen

Komiteen vil presisere at det arbeidet som er satt i gang for å styrke arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen er et viktig arbeid som må fortsette, slik at personellsituasjonen kan bedres. Videre mener komiteen at utdanningsbehovet er stort fordi det behøves mer kvalifisert personell, det er øket kompleksitet i behandling og oppfølging av fangene, og det er stor gjennomtrekk av ansatte med liten eller ingen etatsutdannelse. Komiteen er derfor tilfreds med at rekrutteringen til KRUS nå har tatt seg opp og økt med 33 pst. i forhold til opptak i år 2000.

Særreaksjoner

Komiteen legger stor vekt på at det arbeidet som gjøres for å forberede iverksettelsen av de nye strafferettslige særreaksjoner prioriteres, både med tanke på domfelte som er strafferettslig utilregnelige og straffedømte - spesielt forvaringsdømte - som har psykiske lidelser. Komiteen viser for øvrig til Innst. O. nr. 113 (2000-2001). Komiteen peker på at straffedømte som har psykiske lidelser vil være en utfordring både for helsemyndighetene og kriminalomsorgen. Komiteen mener det er uheldig at det fortsatt er noe lang ventetid for innleggelser av innsatte som trenger psykiatrisk behandling men ikke regnes som akuttpasienter, med de ulemper det medfører for den straffedømte og kriminalomsorgen generelt.

Likeså vil komiteen presisere helsevesenets til dels vanskelige ansvar for at domfelte som vurderes som farlige, og som er dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, ikke slippes ut fra døgnopphold i institusjon dersom de utgjør en sikkerhetsrisiko for samfunnet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ber Regjeringen påse at det inngås hensiktsmessige og kostnadseffektive driftsavtaler med private behandlingsinstitusjoner som nyttes som supplement til behandling i offentlige institusjoner for personer som overføres til § 12-soning, eller er dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Flertallet mener at det faglige tilsynsansvar og det økonomiske ansvaret fremdeles skal være statlig, men at private bør være med å videreutvikle eksisterende tilbud til disse grupper domfelte.

Åpen anstalt

Komiteen er positiv til det arbeidet som gjøres i skogforlegningen i Fyresdal. Ressurser fra skogforlegningen under Skien fengsel er nå overført til skogforlegningen under Arendal fengsel slik at tilbudet er utvidet og rustet opp. Dette medførte at det ikke ble opprettet en skogspatrulje slik Justisdepartementet foreslo i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og som justiskomiteen har stilt seg positiv til.

Komiteen ber om en evaluering av arbeidet i skogforlegningen i løpet av første halvår 2003.

Iverksettelse av dommer

Komiteenlegger vekt på arbeidet med å få ned soningskøene. Komiteen har merket seg departementets redegjørelse for hvorfor det er en økende soningskø. Komiteen merker seg videre at det nå jobbes på flere fronter for å bidra til en nedbygging av soningskøene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil spesielt peke på at man i sterkere grad kan bruke samfunnsstraff og åpen soning.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dette egner seg best for lovbrytere i starten av en kriminell løpebane. Volds- og seksualforbrytelser vil imidlertid som hovedregel bety fengselsstraff og lukket soning.

Rusproblemer i kriminalomsorgen

Komiteen vil påpeke at svært mange av gjengangerne i norske fengsler har et rusproblem. Komiteen ønsker derfor at man ser på ulike soningsformer for i størst mulig grad å kunne hjelpe straffedømte med rusproblemer til et kvalitativt bedre liv. For samfunnet ville dette innebære en betydelig lettelse både menneskelig og økonomisk.

Komiteenønsker en kriteriebasert tildeling av midler til frivillige organisasjoner. Komiteen mener departementet må kreve klare måloppnåelser og systematisk oppfølging for hvert enkelt prosjekt på linje med kravene til egen måloppnåelse.

Komiteen er opptatt av at iverksatte tiltak mot narkotika, alkohol og medikamenter har effekt. Ekstern behandling av innsatte med avhengighetsproblemer anses av komiteen som et viktig bidrag til kriminalomsorgen. Målsettingen om individuelle behandlingsformer i kriminalomsorgen betyr at det må tas utgangspunkt i de innsattes forutsetninger og personlige behov. Frivillige organisasjoner og medarbeidere bør trekkes aktivt med og støttes med statlige midler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, peker på at et eksempel er prosjektet "Nytt Liv" på Modum som kan bli et supplement i denne sammenheng. Flertallet ber derfor departementet vurdere dette og liknende prosjekter med tanke på eventuell støtte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er positivt med frivillig innsats innen rehabilitering og rusomsorg. Disse medlemmer ønsker seg imidlertid en gjennomgang av kriteriene og rutinene ved tildeling av midler og oppfølging av prosjekter i regi av frivillige organisasjoner. Disse medlemmer er bekymret for at fremveksten av religiøse tilbud i sum kan gi mindre valgfrihet til brukerne, samt at det offentlige ansvar uthules og svekkes ved at midler som kunne vært brukt til å styrke eksisterende tilbud blir brukt til opprettelse av nye.

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteen ser de store utfordringene kriminalomsorgen vil få med et økende antall straffedømte. Komiteen ser derfor viktigheten av at den økte aktiviteten ved KRUS opprettholdes og videreføres. Komiteen er tilfreds med at departementet viderefører fjorårets økning i antall nye studenter, og legger opp til et opptak av 150 nye aspiranter også i 2002.

Komiteen mener videre at arbeidet med å få de straffedømte integrert i samfunnet etter endt soning er en av de viktigste oppgavene til kriminalomsorgen. Komiteen slutter seg derfor til en etter- og videreutdanning ved KRUS som vektlegger individuelle vurderinger av fangene etter den såkalte "utslusingsmodellen". Etter- og videreutdanningen og forskningen ved KRUS forutsettes dessuten å være i tråd med føringene i Innst. S. nr. 6 (1998-1999), jf. St. meld. nr. 27 (1997-1998) om kriminalomsorgen.

Komiteen ser også positivt på at KRUS skal drive mer med oppsøkende skolering ved tjenestestedene ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Komiteen mener det er en fordel for kriminalomsorgen at KRUS intensiverer arbeidet med å rekruttere aspiranter med flerkulturell bakgrunn.

Komiteen har merket seg at en arbeidsgruppe har foreslått at KRUS i fremtiden bør tilknyttes det ordinære høyskolesystemet, og at gruppens innstilling er til oppfølging i departementet. Komiteen imøteser en snarlig oppfølging av saken.

Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmanns­etaten

Forslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer en økning i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg med kr 54 000 000. Samtidig foreslås 1,8 mill. kroner overført fra post 1 Driftsutgifter til post 70 Tilskudd.

Innledning

Komiteen vil vise til at økningen i budsjettet for 2002 skyldes en økning i bevilgningene til terrorberedskap, full årsvirkning av 90 nye politistillinger og oppfølging av et særskilt prosjekt for bekjempelse av bakmenn innen organisert kriminalitet.

Komiteen er opptatt av at økte bevilgninger til politiet resulterer i et tryggere samfunn og at forbrytelser avsløres og forhindres. Så langt synes det som politi- og lensmannsetatens innsats de senere år har gitt målbare resultater. Oppklaringsprosenten har økt og saksbehandlingstiden er på vei ned. Likevel tar saksbehandlingen for lang tid ved de fleste politidistrikter. Komiteen vil vise til at Justisdepartementet er i gang med et omfattende arbeid for å redusere saksbehandlingstiden og mener det er mulig å redusere denne uten at det går ut over kvaliteten på etterforskningen og oppklaringsprosenten.

Komiteen mener det er mulig å bruke ressursene til politiet mer effektivt. Gjennomføringen av politireformen muliggjør en mer effektiv ressursbruk ved forenkling av administrative og forvaltningsmessige gjøremål. Dette frigjør midler til mer operativ politi­tjeneste.

Komiteen har merket seg at økte kostnader til IKT i forbindelse med politireformen er lagt inn i budsjettet. Imidlertid er beregningene av de øvrige kostnader knyttet til reformen enda ikke ferdig. Komiteen mener det er viktig at identifiseringen av kostnader både til tekniske installasjoner, prosjektkostnader og utgifter i forbindelse med omstilling blir lagt inn i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

Komiteen vil vise til at politi- og lensmannsetatens biler ikke har avgiftsfritak slik andre utrykningskjøretøy har. Dessuten er mange av bilene på leasing. Komiteen ber departementet vurdere avgiftsfritak samt ressursbruken ved bruk av leasing i stedet for innkjøp av biler.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001) hvor departementet ble bedt om å vurdere ulike alternativer for å dekke politiets behov for bruk av helikopter. St.meld. nr. 51 (2000-2001) Helikopter i politiet ligger nå til behandling i komiteen.

Terror- og beredskapstiltak

Komiteen viser til St.prp. nr.1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) fra regjeringen Bondevik II hvor det foreslås en økning i bevilgningen til beredskapstiltak på 140 mill. kroner som en følge av de tiltakene som var nødvendig å sette i verk etter terroraksjonen mot USA 11. september 2001. Komiteen peker på at 110 mill. kroner er en oppfølging av de forslag som ble fremmet i St.prp. nr. 7 (2001-2002), og som Stortinget enstemmig ga sin tilslutning til. I tillegg foreslås det en ytterligere økning på 30 mill. kroner. Komiteen har forståelse for at det er et omfattende arbeid å få en samlet oversikt over ressursbehovet til sivilt beredskap og politiets nødvendige beredskapstiltak. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en ny vurdering av det samlede ressursbehovet i 2002, eventuelt i tilknytning til stortingsproposisjonen som Forsvarsdepartementet vil legge fram våren 2002. Komiteen merker seg også at på bakgrunn av den nye terrorsituasjonen foreslår Regjeringen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) å innkalle 600 mannskaper fra politireserven i 2002 til nødvendig kurs og opplæring, og at det for kommende år legges opp til å øve om lag 15 000 mannskaper i Sivilforsvarets innsatsgrupper (IG).

Komiteen har også forståelse for at ressurssituasjonen i Politiets overvåkningstjeneste fremdeles er uavklart med bakgrunn i hendelsen i USA 11. september 2001, og at det i denne omgang kun fremmes tiltak for å løse de mest prekære behov.

Varetekt

Komiteen mener at gjennomsnittstiden for varetektsopphold i politiarrestene i hhv. Bergen og Oslo politidistrikter er for lang. Dette kan være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Komiteen ber om at det settes inn tiltak for å redusere varetektsoppholdet i politiarresten.

Tiltak mot vold mot kvinner

Komiteen mener det er svært positivt at man nå har startet oppfølgingen av den vedtatte handlingsplanen "Vold mot kvinner II 2000-2003". Handlingsplanen forplikter politi og rettsvesen til å prioritere arbeidet for å styrke kvinners rettssikkerhet gjennom ulike tiltak. Komiteen forventer at kompetansen på dette området økes bl.a. når de nye politidistriktene får ansatte med spisskompetanse på familievold. Komiteen vil med dette uttrykke et spesielt ønske om at det så snart som mulig opprettes familievoldskoordinatorer ved alle de nye politidistriktene, samt at bl.a. Riksadvokatens publikasjoner nr. 2 for 2001 om etterforsk­ning og iretteføring av seksuallovbrudd følges opp.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er glad for arbeidet som gjøres for å utrede en hjemmel for politiet til å fjerne voldsutøvere fra eget hjem, slik at ofrene kan bli boende hjemme.

Skjenkebevillinger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at politiet er hørings­instans i lokale skjenkespørsmål. I de fleste kommuner velger politiet kun å uttale seg om formelle spørsmål blant annet vedrørende partenes vandel. Imidlertid har politiet også hjemmel for å uttale seg om realiteten i saken. Flertallet vil vise til at det er en nær sammenheng mellom skjenking og kriminalitet, og mener politiet i større grad bør bruke det handlingsrom det har til også å uttale seg om realiteten i den enkelte sak.

Forslag fra de enkelte fraksjoner

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at man vil komme tilbake til en oversikt over det samlede ressursbehovet for sivil beredskap og politiet, inkludert POT, når det gjelder beredskapstiltak.

Disse medlemmer er tilfreds med budsjettforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. I (2001-2002), der det foreslås bevilget ytterligere 20 mill. kroner til øket bemanning ved politikamrene. Det økte antall stillinger bør sikre at alle politistudenter som går ut fra Politihøgskolen i 2002 får tilbud om arbeid i politiet.

Disse medlemmer forutsetter at departementet gjennomgår kostnadene ved uttransportering av asylsøkere, og ber om at departementet kommer tilbake til Stortinget med forslag om nødvendig tilleggsbevilgning dersom både antall og kostnader ved uttrans­portering av asylanter øker ut over det som er beskrevet i St.prp nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen til uttransportering av asylsøkere på kap. 440 med 15 mill. kroner, fordelt med 10 mill. kroner på post 1 Driftsutgifter og 5 mill. kroner på post 21 Spesielle driftsutgifter.

Disse medlemmer foreslår etter dette totalt å øke bevilgningen til driftsmidler på kap. 440 innenfor den vedtatte rammen med kr 10 000 000 ut over forslaget fra regjeringen Bondevik II.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår innenfor den vedtatte ramme på rammeområde 5 Justis å bevilge 1,8 mill. kroner til Alternativ til Vold i Oslo ved en økning på kap. 440 post 70 Tilskudd. Disse medlemmer foreslår videre å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 Driftsutgifter med 3,2 mill. kroner til familievoldskoordinatorer ved de fem største politidistriktene. Samtidig foreslås det å redusere posten med 10 mill. kroner, dvs. en netto reduksjon med 6,8 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår videre å redusere post 21 Spesielle driftsutgifter med 5 mill. kroner.

Det vises i denne forbindelse til komiteens generelle merknader, under pkt. 3.4 om tiltak mot voldskriminalitet og disse medlemmers merknad under pkt. 3.6.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at tross økning i bevilgningen til politi- og lensmannsetaten de senere år sliter mange politidistrikter med stramme driftsbudsjetter; blant annet som en følge av veksten i straffesaksutgifter (obduksjon, DNA og narkotikaanalyser).

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslo en styrking av politiet med 300 mill. kroner. Den vedtatte rammen for justissektoren gir ikke rom for en slik økning. Uansett ser disse medlemmer behovet for å øke politiets driftsbudsjett, og vil derfor foreslå en økning også innenfor den vedtatte rammen på kap. 440 post 1 Driftsutgifter med 25 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag.

Disse medlemmer støtter subsidiært forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Fangetransport

Komiteen er oppmerksom på at politiet har store utgifter til fangetransport, men vil også peke på at både fengselsansatte og politiansatte foretar fangetransporter slik at disse utgiftene dekkes over begge budsjettene. Fengselsvesenet har hjemmel for å be politiet om bistand i tilfeller hvor det er fengselsvesenet som i utgangspunktet har ansvaret for fangetransporten. Komiteen vil vise til brev til komiteen fra departementet av 15. november 2001 hvor det bl.a. sies:

"Hovedbegrunnelsen for ikke å overføre alle fangetransporter til fengselsvesenet er at utgiftene totalt på området antas å kunne øke, fordi de politiansatte som i dag nyttes til transporter utgjør en stor og fleksibel styrke, som det ville koste mye for fengselsvesenet å erstatte."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det bør gjennomføres en prøveordning hvor fangetransport settes ut på anbud. En slik prøveordning må være under politiets ledelse og kontroll. Flertallet mener det også bør igangsettes andre tiltak for å redusere politiets ressursbruk til fangetransport, som for eksempel økt bruk av sivilt ansatte i politiet. Flertallet fremmer forslag i samsvar med dette.

På bakgrunn av den redegjørelse som gis i departementets brev til komiteen av 15. november 2001 mener komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti at det er naturlig å beholde dagens arbeidsdeling mellom politi og fengselsvesen når det gjelder fangetransport. Disse medlemmerber imidlertid departementet vurdere å omgjøre utgiftene til framstilling og transport til en overslagsbevilgning.

Disse medlemmer mener fangetransport er en myndighetsoppgave. Disse medlemmer er av den oppfatning at behandlinger av personer i politiets varetekt, herunder fangetransport, er en offentlig oppgave hvor det må stilles strenge krav til opplæring, erfaring og vandel for de personer som skal utføre denne tjenesten. Disse medlemmer mener likevel at det ikke er nødvendig at det til enhver tid er politiutdannet personell som utfører denne oppgaven, og viser til ordningen med ansatte arrestforvarere som utfører fangetrans­port. Disse medlemmermener dette er en god løsning som frigjør utdannet politi til andre oppgaver. Disse medlemmer mener dette er en ordning som bør brukes i større grad enn i dag.

Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmanns­etaten

Forslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer en økning i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg med kr 15 000 000, idet det foreslås en økning av passgebyrene fra 3/4 R til 5/6 R.

Komiteen går imot den foreslåtte økningen av passgebyret, og foreslår å redusere kap. 3440 Politi-direktoratet politi- og lensmannsetaten post 1 Gebyrer med 15 mill. kroner.

Kap. 441 Oslo politidistrikt

Forslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer en økning i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg med kr 39 000 000.

Komiteen viser til de særlige sikkerhetsoppgaver Oslo politidistrikt har som følge av Oslos funksjon som hovedstad. Terroraksjonene i USA har gitt Oslo politidistrikt økte utgifter til blant annet vakthold og sikringstiltak. Komiteen støtter forslaget i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) om å øke bevilgningene under kap. 441 post 1 med 39 mill. kroner. Dette skal dekke merutgiftene det økte vaktholdet og de øvrige sikkerhetstiltakene påfører politidistriktet første halvår 2002.

Kap. 442 Politihøgskolen

Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteen har merket seg at grunnutdanningen ved Politihøgskolen gir et bredt og solid grunnlag for generalisten i politiet, mens etter- og videreutdannelsen gir muligheter for å ajourføre, videreutvikle og utvide kompetansen innen forskjellige fagområder og ledelse.

Komiteen merker seg videre at studenttallet ved Politihøgskolen må revurderes som følge av organisasjonsendringene i politi- og lensmannsetaten, og at kapasiteten i utdanningen må tilpasses den aktuelle bemanningssituasjonen. Komiteen vil understreke at kapasiteten må opprettholdes på et nivå som både sikrer nødvendig rekruttering og den faglige kvaliteten.

Komiteen er enig i at en etablering av et masterstudium bør være en viktig oppgave for høgskolen i årene som kommer.

Komiteen vil understreke at arbeidet med å rekruttere studenter med flerkulturell bakgrunn er svært viktig.

Kap. 443 Oppfølging av innsynsloven

Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Bevilgningen er delvis overslag og er ment å dekke driftsutgifter til oppfølging av innsynsloven og krav om erstatning. Komiteen legger til grunn at bevilgningen er tilstrekkelig til å dekke administrasjon av ordningen, og også til å dekke erstatninger i henhold til loven.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteen har merket seg og tiltrer målsettingen også for den høyere påtalemyndighet. Ved blant annet å sikre en hurtig og effektiv straffesaksavvikling vil man kunne oppnå reduksjon i kriminaliteten. Komiteen vil understreke at raskere straffesaksavvikling ikke må gå på bekostning av kvaliteten på arbeidet. Hurtigheten kan tvert imot avstedkomme en heving av kvaliteten da bl.a. bevis kan innsamles umiddelbart og vurderingene om påtale foretas raskt.

Komiteen har merket seg den vekst som foreligger i budsjettkapitlet, og mener dette er nødvendig for å sikre at den høyere påtalemyndighet får iverksatt og gjennomført arbeidet med å omgjøre sikringsdommer til forvaringsdommer hvor dette er nødvendig i henhold til særreaksjonsreformen. Komiteen understreker behovet for å gi dette arbeidet prioritet, da dette i høy grad angår samfunnets beskyttelsesbehov.

Kap. 446 Kontrollen med den militære påtale- og disiplinærmyndighet

Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteen er enig i at for å oppnå en effektiv håndhevelse av disiplinærsaker, er det viktig at klager på refselser ikke medfører unødvendige forsinkelser.

I straffesaker går det fortsatt vel ett år fra den straffbare handling er begått til pådømmelse og soning. Denne tiden bør reduseres, og komiteen merker seg at departementet vurderer ytterligere lovendringer med tanke på videre effektivisering.

Komiteen merker seg videre at de målene som er satt for behandlingstid for disiplinære klagesaker ikke ble nådd i 2000.

Komiteen merker seg også at saker som springer ut av norsk militær deltagelse i fredsoperasjoner utenlands medfører spesielle behov. Slik den internasjonale situasjonen er, er dette et forhold vi må regne med vil bestå og muligens bli ytterligere aktualisert i årene som kommer. Det er derfor viktig at dette vies spesiell oppmerksomhet.

Kap. 448 Grensekommissæren

Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteen viser til at stillingen som grensekommissær er en åremålstilling over tre år med anledning til tre års forlengelse. Grensekommissæren har som hovedoppgave å overholde grenseavtalen med Russland i samarbeid med garnisonen i Sør-Varanger, og å forebygge eller avgrense mulige brudd på grenseavtalen. Garnisonen i Sør-Varanger utfører og støtter grensekommissæren i hans oppgaver, og det er dermed i praksis militært personell som har kontinuerlig oppsyn med hele grensestrekningen mellom Norge og Russland, mens eventuelle grensekrenkelser skal rapporteres gjennom grensekommissæren eller politiet. Komiteen viser til at grensekommissæren er bindeleddet til landets øvrige myndigheter når det gjelder forholdene langs grensen, også i forhold hvor politiet er involvert, og støtter forslaget til bevilgning.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 241 (2000-2001), der justiskomiteen gikk imot departementets forslag om å overføre grensekommissærens oppgaver til det lokale politidistrikt i forbindelse med Politireform 2000. Et flertall i komiteen uttalte bl.a. at

"… dagens ordning bør videreføres inntil videre og at eventuelle endringer må gis en grundigere vurdering etter at ordningen er evaluert på et senere tidspunkt."

Komiteen forutsetter at departementet følger opp saken på egnet måte.

Kap. 450 Sivile vernepliktige

Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteenmener at hvis sivil verneplikt skal fylle sin hovedfunksjon, er det viktig at flest mulig av mannskapene gjør sin sivile verneplikt uten unødvendig ventetid, og noenlunde samtidig med sine jevnaldrende vernepliktige i Forsvaret.

Komiteen vil vise til at et undervisningsopplegg for den voldsforebyggende tjenesten VOKT fortsatt skal tilbys i form av korte kurs og seminarer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, registrerer at selv med en overgang til egenerklæringssystemet har antallet som velger sivil verneplikt sunket med over 30 pst. siden innføringen for to år siden. Imidlertid er søkermassen fortsatt høyere enn hva mottaksapparatet kan håndtere. Det er derfor etter flertalletsmening en hovedutfordring å gjennomføre effektiviseringstiltak som innenfor de gjeldende budsjettmessige rammer kan bidra til å redusere køen av sivile vernepliktige som venter på å få avtjene siviltjeneste. Flertalletslutter seg derfor til regjeringen Stoltenbergs og regjeringen Bondeviks standpunkt vedrørende avviklingen av Forskolen for sivile vernepliktige.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår å redusere bevilgningen på kap. 450 Sivile vernepliktige post 1 Driftsutgifter med 0,5 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietønsker ikke å lette adgangen til å velge sivil verneplikt fremfor militærtjeneste, særlig med de følger det vil ha for utgiftene til sivil verneplikt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er særlig viktig å se sivile hjelperessurser i internasjonale konflikter i sammenheng med militære ressurser, og at internasjonalt hjelpearbeid utover militære operasjoner er en relevant type tjeneste å vurdere som del av verneplikten. En slik utredning må også sees i sammenheng med siviltjenesten, og vurdere grenseoppgang mellom siviltjeneste og en ny tredje tjeneste som nevnt i Innst. S. nr. 342 (2001-2002).

Dette medlem er noe i tvil om hvilke vurderinger departementet har lagt til grunn for beslutningen om å nedlegge Forskolen for sivile vernepliktige på Hustad. Dette medlem mener denne skolen har en nødvendig plass som opplæringstilbud til de sivile vernepliktige - ikke minst knyttet til VOKT-opplæringen, og også spiller en viktig rolle som samlingspunkt hvor tjenesteinnhold diskuteres og utvikles. Dette medlem ser imidlertid at det kan være behov for en prosess der skolens innhold og pedagogiske struktur revideres, og hvor de berørte parter tar aktivt del.

Dette medlem er skeptisk til om man i praksis vil klare å gjennomføre kontinuerlig opplæring ved kursing og seminarer for vernepliktige fra et så vidt vidstrakt område som Hustad dekker hvis forskolen nedlegges. Dette medlem frykter at dette enten vil bli noe haltende eller at det vil bli svært dyrt dersom det gjennomføres. Dette medlem forutsetter for øvrig at departementet så langt som mulig tilstreber å ha en god dialog med etater og parter som direkte berøres i forkant av et forslag om organisatoriske endringer som følge av budsjettkutt.

Dette medlem vil henstille til departementet om å se på muligheten for å redusere de sivile vernepliktiges tjenestetid til 12 måneder fra dagens 14. Med dette kan man oppnå en effektivisering og produksjonsøkning, samtidig som man fjerner det urimelige element som ligger i dagens forskjellsbehandling mellom de sivile vernepliktige og de militære vernepliktige.

Kap. 455 Redningstjenesten

Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteen er tilfreds med at departementet vil satse videre på en utvikling av redningstjenesten som gir den mulighet til å møte stadig nye utfordringer på en tilfredsstillende måte.

Komiteen viser til St.meld. nr. 44 (2001–2002) Om redningshelikoptertjenesten i framtiden som ligger til behandling i komiteen. Sentralt i meldingen er forslaget om å etablere kortere reaksjonstid på redningshelikopterbasene, samt å etablere en redningshelikopterbase på Nordvestlandet.

Komiteen ser fram til ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap hvor Justisdepartementet vil se dette arbeidet i sammenheng med rapporten fra Sårbarhetsutvalget og Regjeringens handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten. Etter terroraksjonene i USA 11. september 2001 er det nødvendig å se på organiseringen av alt rednings- og beredskapsarbeid i forhold til definisjonene fred, krise og krig.

Komiteen viser også til Redningsberedskapsutvalgets innstilling som ble overlevert justisministeren tidligere i høst. Blant de forhold som påpekes er at beredskapen mot terroranslag med ABC-stridsmidler hittil har vært lite tilfredsstillende.

Komiteen ser positivt på at Hovedredningssentralen i Sør-Norge og Rogaland radio skal samlokaliseres. Det antas å være store operative og økonomiske gevinster å hente i en nærmere samordning og samlokalisering av nød- og sikkerhetstjenesten og hovedredningssentralene. Et ledd i dette er etablering av medlytt på hovedredningssentralene slik at de kan lytte på nødkommunikasjonen mellom fartøyer og kystradiostasjonene ved behov.

Komiteen er tilfreds med at Justisdepartementet har tatt initiativ til å starte opp en interdepartemental utredning for å vurdere dagens organisering av nød­meldetjenesten, reduksjon i antall nødmeldesentraler samt eventuelt overgang til ett nødnummer. Utredningen vil foreligge primo 2002.

Komiteen er videre tilfreds med at den norske redningstjeneste deltar i et omfattende internasjonalt samarbeid. Norge er blant annet part i en rekke internasjonale overenskomster og bi- og multilaterale avtaler, herunder det nordiske redningstjenestesamarbeidet, NORDRED. NORDRED bygger på en rammeavtale fra 1989 mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om samarbeid over territorialgrensene for å hindre eller begrense skader på mennesker, eiendom eller miljøet ved ulykkeshendelser.

Komiteen ser positivt på at det, basert på en sjøredningsavtale mellom Norge og Russland, årlig blir gjennomført redningsøvelser med Russland. Russland har tatt initiativ til å utvikle samarbeidet til også å gjelde redning og andre katastrofelignende hendelser på fastlandet, bl.a. med bruk av ressurser fra Sivilforsvaret. Norske myndigheter har stilt seg positive til å inngå en slik avtale.

Komiteen konstaterer at COSPAS-SARSAT, et internasjonalt satellittsystem som benytter polare lavbanesatellitter, gir hovedredningssentralen mulighet til å oppfatte signaler fra nødpeilesendere umiddelbart. Komiteen ser positivt på at det planlegges anskaffelse av denne teknologien i 2001-2002.

Kap. 456 TETRA - felles radiosamband for nødetatene

Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteen er kjent med at dagens analoge radiosamband som brukes av nødetatene og andre etater med beredskapsansvar, må skiftes ut med ny digital teknologi i løpet av 5-10 år.

Komiteen er tilfreds med at det er innledet et formelt samarbeid mellom de tre nødetatene og startet opp et prosjekt for å utrede nærmere teknologiske, organisatoriske og økonomiske konsekvenser ved mulig innføring av et felles radiosamband for nød- og beredskapsetatene basert på TETRA-standarden. Det vil også være samfunnsmessig gunstig at de tre etatene samarbeider om å realisere utbyggingen. TETRA (TErresterial Trunked RAdio) er en leverandøruavhengig internasjonal standard for digitalt gruppeorientert radiosamband, spesielt utviklet for offentlige nød- og beredskapstjenester i et tett samarbeid mellom Schengenlandenes brukere og utstyrsprodusenter.

Komiteen viser til utredningsprosjektet og et forsøk med TETRA-samband som startet opp i Trondheimsområdet i november 2000. Her brukes TETRA-radioer som erstatning for de gamle analoge sambandssystemene. Nærmere 600 brukere fra brann, politi og helse skal benytte systemet. Så langt er aktiviteter for 100 mill. kroner igangsatt.

Komiteen vil vektlegge betydningen av bredest mulige erfaringer fra forsøksperioden ved utarbeidelse av kravspesifikasjonen for en nasjonal utbygging. Komiteen vil i denne sammenhengen vise til arbeidet med ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap hvor Justisdepartementet vil se dette arbeidet i sammenheng med rapport fra Sårbarhetsutvalget og Regjeringens handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten.

Kap. 460 De særskilte etterforskningsorganene

Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteen har merket seg at antallet anmeldelser til SEFO har vært relativt stabilt, men at det er en tendens at ressurskrevende saker øker.

Komiteen er opptatt av at kvaliteten på SEFOs arbeid skal være best mulig, og er derfor fornøyd med at Riksadvokaten og departementet vil følge opp arbeidet fra arbeidsgruppen som skal undersøke kvaliteten på SEFOs etterforskning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at SEFOs legitimitet svekkes ved at dagens ordning i for stor grad fremstår som om politiet etterforsker seg selv. Dette medlem peker i den forbindelse også på at en svært liten andel av de sakene som anmeldes til SEFO leder til domfellelse.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteen viser til at økningen i budsjettet for 2002 i det vesentlige kommer av at helårsvirkningen av moms på advokattjenester og økningen av salærsatsene i sin helhet er tatt inn i budsjettet. Saksutgiftene blir for øvrig bestemt av regler og saksmengde.

Komiteen viser videre til at NOU 2001:12 om Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker er lagt fram og nå er ute på høring. Komiteen mener det er viktig at Regjeringen følger opp tiltakene som er foreslått på en egnet måte.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteen viser til Lovdatas funksjon som informasjonskilde og har merket seg at det er inngått avtale med Lovdata som utgir og administrerer abonnementsordningen for Norsk Lovtidend. Komiteen finner det naturlig at driftsinntektene ved salg av Norsk Lovtidend tilsvarer driftskostnadene, jf. justiskomiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001).

Komiteen vil derfor avvise at abonnementsordningen skal ha et driftsmessig overskudd.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteen ser fram til forslagene som vil komme fra Justisdepartementet om forenklinger av egenandelsordningen knyttet til lov om fri rettshjelp.

Komiteen er svært tilfreds med at inntektsgrensen for å få fri rettshjelp er økt fra kr 150 000-170 000 til kr 200 000-210 000 slik at ca. 370 000 flere personer kommer inn under den nye inntektsgrensen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,mener at fri rettshjelp skal omfatte den del av befolkningen som har minst mulighet til å betale for juridisk bistand.

Flertallet merker seg hovedpunktene i St.meld. nr. 25 (1999-2000), som vil føre til utvidelse av rettshjelpslovens saklige dekningsområde, endring av egenandelsordningen, forenkling av regelverket og bedre informasjon om fri rettshjelp. Flertallet understreker det viktige arbeidet med oppfølgingen av denne stortingsmeldingen, der det er forslag til betydelige forenklinger i lov om fri rettshjelp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil med dette sende et signal om at inntektsgrensen for å få fri rettshjelp bør heves ytterligere, da den heller ikke etter hevingen må sies å kunne samsvare med de reelle behov i befolkningen.

Disse medlemmer vil også understreke at det ved en omlegging av egenandelsordningen bør legges vekt på en finansiering etter velferdsmessige prinsipper, i motsetning til en brukerfinansiert ordning. Disse medlemmer mener det ikke skal være slik at det er de økonomisk svakeste i samfunnet som skal være med på å finansiere en velferdsordning som har som målsetting nettopp å hjelpe målgrupper med svak økonomi.

Disse medlemmer mener at et godt rettshjelpstilbud er et viktig redskap i kampen mot fattigdom. Jusstudentenes rettshjelpstiltak når fram til grupper med et udekket rettshjelpsbehov, som i liten grad har eller kan benytte seg av det ordinære rettshjelpstilbudet. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 470 post 72 med 1 mill. kroner innenfor den vedtatte ramme på rammeområde 5 Justis til studentrettshjelpstiltak.

Disse medlemmer viser til følgende merknad i Innst. S. nr. 181 (1999-2000) om fri rettshjelp:

"Komiteen understreker at det er mye som kan gjøres innen et bredt spekter for å forebygge at folk får juridiske problemer, og for å avklare saker før de når rettsapparatet. Det er til gunst for folk, og det er også samfunnsøkonomisk lønnsomt."

Ofte består folks rettshjelpsbehov i å få en kort juridisk rådgivning for å få klarlagt sin rettslige posisjon. I nevnte innstilling slutter justiskomiteen seg til forslaget om å innføre en ordning med gratis førstegangskonsultasjon. Disse medlemmer mener det bør gis gratis førstegangskonsultasjon for alle, uavhengig av inntekt og sakstype.

Disse medlemmer viser videre til at komiteens flertall, unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ved behandlingen av rettshjelpsmeldingen gikk inn for at det eksisterende rettshjelpstilbudet skal suppleres med juridisk bistand fra offentlige rettshjelpskontorer. Disse medlemmer er glade for at Regjeringen vil vurdere i hvilken grad fri juridisk rådgivning kan knyttes til offentlige servicekontorer i alle kommuner, at andre løsninger i nært samarbeid med kommunene skal vurderes og at det i tillegg skal vurderes om jusstudenter i større utstrekning kan trekkes inn i lokal rettshjelp.

Videre gikk komiteen inn for utvidet dekning i barnevernssaker, saker overfor forvaltningen, særlig i sosial-, trygde- og skattesaker, og saker om tvunget psykisk helsevern. Disse medlemmer mener en ytterligere utvidelse av rettshjelpslovens saklige dekningsområde må vurderes.

På denne bakgrunn ber disse medlemmer Regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om fri rettshjelp der gratis førstegangskonsultasjon, fri juridisk rådgivning knyttet til offentlige servicekontor, jusstudenters rolle og utvidelse av rettshjelpslovens saklige dekningsområde behandles. Disse medlemmer fremmer forslag i tråd med dette.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar

Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteen har merket seg overslagsbevilgningene hva angår erstatning til voldsofre og statens øvrige ansvar. Komiteen er enig i anslagene, og har med tilfredshet merket seg den økningen i anslaget som er et resultat av at maksimalgrensen for voldsofferstatning økes fra 200 000 kroner til 1 mill. kroner. Det forhold at ordningen nå innebærer at offeret får et rettskrav på erstatning fra det offentlige, sammenholdt med økningen i maksimalgrensen, bør resultere i en styrking av offerets situasjon.

Kap. 474 Konfliktråd

Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteen merker seg at departementets målsetting om kortere saksbehandlingstid for konfliktråd med lang saksbehandlingstid ikke er oppnådd. Komiteen ber departementet vurdere mulige tiltak for å få ned saksbehandlingstiden.

Komiteen merker seg videre departementets tilrettelegging for erfaringsutveksling for konfliktrådsledere slik at man skal ha mulighet til å finne frem til mer standardiserte og tidsbesparende saksbehandlingsrutiner.

Komiteen er tilfreds med utarbeidelsen av "Håndbok for meglere" samt forslag til ny opplæringsplan for konfliktrådsmeglere. Komiteen har videre merket seg at Norge blir ansett som et foregangsland i meglingssammenheng.

Komiteen er opptatt av den positive funksjonen konfliktrådene fyller. Komiteen ser fordelen ved at ungdom som begår sin første kriminelle handling i mange tilfeller får avgjort sine saker uten at domstolene må bringes inn. På denne måten unngår en også at domstolene påføres ytterligere arbeidsbelastning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår å styrke bevilgningene til konfliktråd på kap. 474, fordelt med 0,3 mill. kroner på post 1 Driftsutgifter og 2,7 mill. kroner på post 60 Overføring til kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at mekling i konfliktråd må komme inn som et vesentlig tiltak når mindreårige har begått straffbare handlinger, og foreslår derfor innenfor den vedtatte ramme på rammeområde 5 Justis å styrke kap. 474 med 4 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag, fordelt med 0,4 mill. kroner på post 1 Driftsutgifter og 3,6 mill. kroner på post 60 Overføring til kommunene.

Kap. 475 Bobehandling

Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteen viser til den foreslåtte økning på post 1 Driftsutgifter og ber departementet følge utviklingen nøye. Videre er komiteen positiv til at det gis en bevilgning som gjør det mulig å granske konkursbo der det mangler midler og hvor det foreligger mistanke om økonomisk kriminalitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er inngått forlik i Jahre-saken, jf. St.prp. nr. 17 (2001-2002). Ut fra dette finner flertallet det forsvarlig å redusere bevilgningen til boet med 6,5 mill. kroner. Flertallet vil advare mot å svekke boet ut over dette da det fort kan oppfattes som svekket statlig interesse for å inndrive mer av betydelige utestående fordringer.

Flertallet foreslår etter dette å redusere bevilgningen under kap. 475 post 21 Spesielle driftsutgifter med 6,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er avsatt 28,52 mill. kroner på post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av utgifter i forbindelse med behandlingen av Anders Jahres dødsbo. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet også de fire foregående år har sagt nei til å benytte offentlige midler til dette formålet.

Disse medlemmer foreslår at post 21 reduseres med 25 mill. kroner, noe som vil føre til at posten for øvrig vil styrkes med 3,52 mill. kroner.

Disse medlemmer støtter subsidiært forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Kap. 477 Erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig

Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteen er tilfreds med at det foreslås bevilget midler som gjør det mulig for ektefeller og barn av nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig å søke erstatning i tråd med Stortingets tidligere vedtak, jf. Innst. S. nr. 255 (2000-2001).

Kap. 1507 Datatilsynet

Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Komiteen viser til at Datatilsynets oppgave er å drive kontroll og tilsyn med offentlige og private virksomheters behandling av personopplysninger. Komiteen viser til at dette kan være en stor utfordring i en tid hvor den teknologiske utviklingen går svært raskt. Komiteen mener det er viktig at Datatilsynet fortsatt følger utviklingen og deltar aktivt i debatten på dette feltet.

Komiteen har merket seg at Datatilsynet har arbeidet med bruk av personvernombud i ulike sektorer, og at det også er innledet et samarbeid med en inter­esseorganisasjon om utvikling av bransjevise adferdsnormer.

Komiteen er tilfreds med at Datatilsynet søker å overholde saksbehandlingstiden på seks uker, og at tilsynsvirksomheten vil bli tilført flere ressurser i tiden fremover.

Komiteen vil understreke viktigheten av at Datatilsynet har et godt samarbeid med offentlige etater, og at tilsynet også deltar i internasjonalt samarbeid.

Komiteen vil fremheve at de reduserte rammene til Datatilsynet kun er et resultat av at midler til Personvernnemnda er overført til kap. 1500. Komiteen forutsetter da at Datatilsynet som sådant sitter igjen med de økonomiske rammene som skal til for å kunne videreføre sitt nåværende viktige arbeid, herunder den omlegging som iverksettelsen av den nye personopplysningsloven har ført med seg.

5. Sammenligning av budsjettall, rammeområde 5

Tabellen nedenfor viser de kapitlene/postene der fraksjonene i komiteen har avvikende forslag til bevilgning innenfor vedtatt budsjettramme sammenlignet med forslaget fra regjeringen Bondevik II, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (første kolonne i tabellen). I tillegg er forslaget fra regjeringen Stoltenberg, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) angitt i andre kolonne. Endringer i forhold til regjeringen Bondeviks forslag i parentes.

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Rammeområde 5

(Justis)

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan:

III

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan bestille varer ut over den gitte bevilgning, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp:

IV

Videreføring av bobehandling

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan bestemme at:

• 1. det under ordningen med utgifter til fortsatt bobehandling pådras forpliktelser utover gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 7 mill. kroner, men slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 25 mill. kroner.

• 2. det i forbindelse med fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo pådras forpliktelser utover gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 50 mill. kroner.

V

Nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan:

• 1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobehandling post 1 Driftsutgifter, inntektene ved avholdelse av kurs og konferanser i regi av Konkursrådet, samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet.

• 2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebetalte inntekter under ordningen med utgifter til bobehandling.

VI

Førtidsdimittering i siviltjenesten

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan bestemme førtidsdimittering av mannskaper slik det fremgår i omtalen under kap. 450 Sivile vernepliktige.

VII

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak for Stortinget om fri rettshjelp, der gratis førstegangskonsultasjon, fri juridisk rådgivning knyttet til offentlige servicekontor, jusstudenters rolle og utvidelse av rettshjelpslovens saklige dekningsområde behandles.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 3

Rammeområde 5

(Justis)

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan:

III

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan bestille varer ut over den gitte bevilgning, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp:

IV

Videreføring av bobehandling

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan bestemme at det under ordningen med utgifter til fortsatt bobehandling pådras forpliktelser utover gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 7 mill. kroner, men slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 25 mill. kroner.

V

Nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan:

• 1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobehandling post 1 Driftsutgifter, inntektene ved avholdelse av kurs og konferanser i regi av Konkursrådet, samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet.

• 2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebetalte inntekter under ordningen med utgifter til bobehandling.

VI

Førtidsdimittering i siviltjenesten

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan bestemme førtidsdimittering av mannskaper slik det fremgår i omtalen under kap. 450 Sivile vernepliktige.

VII

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan:

7. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonene og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

A. Rammeområde 5

(Justis)

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under: