Til Stortinget

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 12 Olje og energi og 13 Miljø.

1. RAMMEområde 12 - OLJE OG ENERGI

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000)

(90 poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

1.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 1999 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 2 (1999-2000). Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til -47 115 195 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. nr. I (1999-2000).

1.1.2 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Inga Balstad, Aud Blattmann, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, vil understreke at forbruk og produksjon av energi er viktig for verdiskapningen og sysselsettingen. Samtidig er energi og miljø nært knyttet sammen. Ikke minst klimaproblemene er uløselig knyttet til produksjon og forbruk av energi. Derfor er det viktig at energiressursene forvaltes slik at de sikrer verdiskapning, og at det skjer på en måte som er i overensstemmelse med hensynet til miljøet. Disse medlemmer vil videre vise til at olje- og gassressursene er ikke fornybare ressurser og at de må forvaltes slik at de kommer framtidige generasjoner til gode.

Disse medlemmer vil peke på at norske kraftselskaper i økende grad er utsatt for konkurranse fra store internasjonale selskaper, og at det foretas mange oppkjøp. Dissemedlemmer mener det er viktig å ha et sterkt Statkraft for å møte denne konkurransen, både for å sikre norsk offentlig eierskap, opprettholde vannkraftkompetansen og ivareta forpliktelsene overfor kraftkrevende industri. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått å ta et utbytte fra Statkraft på 600 mill. kroner for 1999. Konsernets resultat etter skatt er anslått til om lag 800 mill. kroner. Det betyr en utbytteprosent på om lag 75 pst. Dette er svært høyt og svekker Statkrafts muligheter til å delta i omstruktureringen i det nordiske og nordeuropeiske kraftmarkedet. Dissemedlemmer viser i den forbindelse til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene der man for å gi selskapet økt finansiell handlefrihet, konverterer hele statens ansvarlige lån tilStatkraft omtil egenkapital.

Disse medlemmer er enige i at innsatsen for alternative energikilder må trappes opp, men vil vise til at også naturgass vil spille en viktig rolle i en mer miljøvennlig energipolitikk. Det finnes i dag en rekke gode prosjekter for introduksjon av naturgass. I en introduksjons- og utviklingsfase vil det også være nødvendig med offentlig støtte. Disse medlemmer vil ha en langt mer offensiv politikk på dette området og gi naturgass en større plass i den framtidige energiforsyningen. Etter disse medlemmers syn, er det riktig å starte opptrappingen til introduksjon av naturgass allerede nå.

Disse medlemmer støtter den betydelige økningen i tilskuddene til introduksjon av fornybare energikilder og enøk. Disse medlemmer har likevel merket seg at det ikke har vært mulig å nyttiggjøre seg det bevilgede beløpet for 1999, og vil bemerke at omgjøringen til tilsagnsfullmakt gjør at vi reelt sett får et lavere aktivitetsnivå enn opprinnelig forutsatt.

Disse medlemmer vil peke på den alvorlige situasjonen i olje- og oljerelatert industri. Mangelen på nye prosjekter på norsk sokkel forårsaker lav aktivitet, permitteringer og fare for økende ledighet. På bakgrunn av behovet for å få fram prosjekter på norsk sokkel, så støtter disse medlemmer tiltak som er foreslått for å øke aktivitetsnivået, som for eksempel reduksjoner i CO2-avgiften og produksjonsavgiften. Disse medlemmer vil videre vise til at Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1999 ba Regjeringen gå feltvis til verks for å få fram prosjekter på norsk sokkel. Disse medlemmer er kjent med at et vanninjeksjonsprosjekt på Valhall er under planlegging, og mener dette er blant prosjektene som bør få særskilt oppfølging. Prosjektet vil kunne gi om lag 9 500 årsverk i utbyggingsfasen og investeringer i størrelselsorden 3 mrd. kroner. Det er foreløpig ikke tatt en beslutning om utbygging. Disse medlemmer har gått inn for å avvikle produksjonsavgiften for dette feltet over ett år, i stedet for en gradvis nedtrapping over tre år, for å bidra til at en investeringsbeslutning kan tas raskt, og viser til Arbeiderpartiets merknader i finansinnstillingen.

Disse medlemmer mener den alvorlige situasjonen i verftsindustrien øker behovet for å skaffe oppdrag internasjonalt. Disse medlemmer støtter derfor økningen i støtten til INTSOK. INTSOK skal styrke eksporten av norsk olje- og gassteknologi og kompetanse, og med en tilleggsbevilgning vil INTSOK settes i stand til å gjøre en betydelig innsats for å støtte norsk bedrifter i deres arbeid med internasjonalisering, og dermed bidra til å bevare norske arbeidsplasser og kompetanse i offshorenæringen.

1.1.3 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Lars Rise og Bror Yngve Rahm, fra Senterpartiet, John Dale og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, er tilfreds med den satsingen det er lagt opp til i Regjeringens budsjett, på tiltak for å øke bruken av fornybare energikilder og for å redusere energibruken. Disse medlemmer merker seg at bevilgningen samlet sett er foreslått økt med 43 pst. og at man dermed følger opp de forutsetninger som er lagt i St.meld. nr. 29 (1998-1999) (Om energipolitikken). Dette viser at Regjeringen fører en energipolitikk som underbygger en ambisiøs miljøpolitikk. For å begrense veksten i forbruket foreslås forbruksavgiften på elektrisk kraft økt med 2,5 øre/kWh. Tilsvarende økes avgiften på fyringsolje for å unngå overgang fra elektrisitet til olje. For å skjerme husholdninger med lave og middels inntekter foreslås minste- og personfradraget økt. Disse medlemmer er positive til at den økte satsingen vil prioriteres til investeringer i produksjon og bruk av fornybare energikilder, mer effektiv energibruk i byggesektoren og forskning på miljøvennlige energiteknologier.

Disse medlemmer vil videre påpeke at det foreslås bevilget 100 mill. kroner til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten. Dette skal bidra til å øke næringens evne til å få frem nye prosjekter og dermed øke aktiviteten ved fremskynding av nye lønnsomme feltutbygninger.

1.1.4 Hovedprioriteringer i Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsberg, har registrert at det er inngått budsjettavtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Med bakgrunn i det inngåtte budsjettforliket vil disse medlemmer, i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000) rammeområde 12, kun ta til orde for Fremskrittspartiets primære syn slik det fremkommer i partiets alternative statsbudsjett for år 2000.

Disse medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom energikilder, og at våre enorme energiressurser skal utnyttes slik at de kommer hele befolkningen til gode. Fremskrittspartiet vil på bakgrunn av dette og at det slår svært uheldig ut for enkelte forbrukere derfor gå imot en økning av elavgiften.

Disse medlemmer mener at Norge som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse av våre gassresurser, og at forholdene må legges til rette for bruk av gass til kraftproduksjon. Dette vil være et viktig supplement for våre vannkraftressurser, og fortrenge import av kraft fra sterkt forurensende kullkraftverk.

Disse medlemmer vil sterkt understreke behovet for at det gjøres vedtak om endringer i rammebetingelsene for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel som reelt kan føre til økt lete- og utbyggingsaktivitet. Norsk sokkel er nå i en helt annen konkurranseposisjon enn tidligere, noe som blant annet skyldes økt konkurranse fra andre oljeproduserende områder med stort ressurspotensial, og at norsk sokkel er blitt moden og mindre attraktiv ut fra et ressursmessig synspunkt. Ressurspotensialet er likevel betydelig og det er derfor grunnlag for et forsvarlig aktivitetsnivå i mange år fremover. Beliggenhet, størrelse og andre egenskaper ved noen av disse ressursene er imidlertid av en annen karakter enn tidligere, og krever derfor andre rammebetingelser for å kunne utbygges og utvinnes lønnsomt. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå å fjerne CO2-avgiften, be regjeringen bruke fullmakten sin hva gjelder produksjonsavgiften mer offensivt, samt arbeide for en endring av særskattesystemet i petroleumssektoren.

Disse medlemmer mener videre at tiden er moden for en delprivatisering og børsnotering av selskapene Statoil og Statkraft, og viser for øvrig til Dokument nr. 8:52 (1998-1999) fra representantene Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg og Siv Jensen, jf. merknad og forslag under kap. 4860.

Tabellen nedenfor viser Fremskrittspartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag.

Fremskrittspartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

1.1.5 Hovedprioriteringer i Høyres primære budsjettalternativ

Komiteens medlemmer fra Høyre, Jan Tore Sanner og Jan Johnsen, viser til at utnyttelsen av energiressursene spiller en viktig rolle i verdiskapningen og dermed utbygging av det norske velstandssamfunn. Høyre ønsker å sikre at Norges energirikdom også i fremtiden blir utnyttet til å sikre verdiskapning og velferd. Disse medlemmer vil understreke at hensynet til senere generasjoner og langsiktig balanse i økonomien må vektlegges ved utnyttelsen av olje- og gassressursene. En viktig forutsetning for at Norge skal kunne utvikle seg som energinasjon er at petroleumsindustrien og kraftsektoren sikres forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår.

Disse medlemmer mener at det er nødvendig med et bredt og mangfoldig oljemiljø med sterkere private innslag. For å øke den samfunnsmessige utnyttelsen av energiressursene, og sikre at de norske energiselskapene kan møte en økende internasjonal konkurranse, vil Høyre åpne for privat kapital i Statoil og Statkraft. Høyre ønsker en modernisering av kraftbransjen og vil påskynde en styrking av norsk sokkels konkurranseevne. Disse medlemmer vil vri energibruken mer i retning av renere fossile brensler som naturgass.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker en utbygging av gasskraftverk for å befeste Norges posisjon som en energinasjon, og sikre Norge avkastning av gassreservene. Dersom det ikke skjer en utbygging av gasskraft i Norge kan det paradoksale resultatet bli at Norge om få år importerer elektrisitet fra gasskraftverk på kontinentet som har fått gassen i rør fra Norge. I tillegg har naturgass store miljømessige fortrinn i forhold til kull når det gjelder utslipp av SO2, CO2, NOx og partikler. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at det kommer på plass et internasjonalt kvotehandelssystem som kan bidra til å sikre utnyttelse av norske gassressurser, samtidig som det reduserer de globale CO2-utslipp. Disse medlemmer viser til at Høyre vil øke støtten til forskning som har som formål å redusere forurensingen fra gasskraftverk.

Disse medlemmer understreker betydningen av at man på sikt vil kunne finne alternative energikilder som kan erstatte en stor del av dagens bruk av fossile brensler. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke forskning og tiltakene for økt bruk av nye energikilder, vannbåren varme, varmepumper og bioenergi. Høyre foreslår en økning på i underkant av 11 pst. for 2000. Dette er likevel mindre enn det Regjeringen legger opp til i sitt forslag. I forhold til Regjeringens forslag ønsket Høyre i sitt alternativ reduserte bevilgninger på til sammen 43 mill. kroner til OED, Oljedirektoratet, og NVE.

Disse medlemmer er glad for at sentrumsregjeringen i forslag til statsbudsjett for 2000 ikke har gjentatt tidligere års forslag til forverring av rammebetingelsene for petroleumssektoren, men snarere tatt noen forsiktige skritt i riktig retning. Disse medlemmer vil peke på at Høyre i sitt alternative budsjett ønsket å redusere CO2-avgiften på norsk kontinentalsokkel med 30 pst. Denne særnorske avgiften gir en klar svekkelse av norsk sokkels konkurransekraft overfor andre investeringsområder, og er betydelig høyre enn for annen industri. Denne avgiften kan føre til at marginale investeringer ikke gjennomføres, og at eksisterende felt stenges for tidlig.

Disse medlemmer viser til at Høyre går imot en økning av elavgiften på 2,5 øre per kWh, som vil øke kostnadene for husholdningene og næringslivet. Resultatet blir dyrere strøm til forbrukerne som rammer tilfeldig uavhengig av inntekt og formue. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ønsket å fjerne tilskuddet til utjevning av overføringstariffer. Likevel ville alle strømforbrukere ha kommet bedre ut med Høyres forslag.

Tabellen nedenfor viser Høyres budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag.

Høyres budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

1.1.6 Hovedprioriteringer i Sosialistisk Venstrepartis primære budsjettalternativ

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, er oppteken av at olje- og energipolitikken skal følgje dei overordna miljølinene i norsk politikk. I realiteten vil dette seia at petroleums- og energipolitikken skal medverke til at Noreg som nasjon kan nå dei internasjonale lovnadene vi har teke på oss ansvaret for. Reint konkret dreier dette seg om å redusere bruken av energi generelt, i tråd med Brundtlandkommisjonen sine tilrådingar, i tillegg til dei pliktene Noreg har gjennom Kyotoprotokollen. I samsvar med denne skal utsleppet av drivhusgassar i Noreg ikkje vere meir enn 1 pst. høgare i perioden 2008-2012 enn det var i 1990. Denne medlemen minner om at utsleppa av drivhusgassar allereie har auka med 7,5 pst. mellom 1990 og 1997, og denne trenden må snuast. Utan at det skjer, kan Noreg ikkje vere noko føregangsland når det gjeld oppfølging av Kyotoprotokollen. Det meiner denne medlemem at Noreg, som ein av verdas rikaste nasjonar, er forplikta til å vere.

I direkte forlenging av det, ser denne medlemen både det naudsynte og det gunstige i ei storstila satsing på fornybare energiformer og energieffektiv teknologi. Dette har ein klar samanheng med dei problemstillingar vi står ovanfor inn i det neste århundret, med krav om redusert utslepp frå m.a. energisektoren, og behov for å redusere den totale energibruken. Denne medlemen er overtydd om at ny alternativ energiteknologi, både for produksjon og forbruk, vil bli eit av dei store vekstområda i åra som kjem. Med Noreg sin bakgrunn som energi- og kompetansenasjon ser ikkje denne medlemen nokon grunn til at Noreg ikkje kan verte ein del av denne energirevolusjonen, når den skjer. Ikkje minst vil dette vere positivt for dei grupper av norsk arbeidsliv som vert skadelidande når aktiviteten i petroleumsverksemda vert redusert.

Av denne årsak er denne medlemen positiv til den satsinga på fornybare energiformer som Regjeringa trass alt går inn for, men ønskjer ei langt sterkare satsing. Bakgrunnen for dette er at trass i ein auke, vil det være store oppgåver som framleis står uløyst. Ikkje minst vil det vere behov for ein auke av forskninga på ny teknologi utover det Regjeringa varslar i budsjettframlegget.

Denne medlemen støttar framlegget om auka investeringsstøtte til m.a. varmeanlegg og vindkraftanlegg, men vil auke denne ytterlegare. Årsaka er at støtta som vert gjeve, framleis er langt under det omsøkte behov, og at fleire rapportar peikar på at potensialet innan andre teknologiområder - m.a. varmepumper - er svært stort. For at målet om redusert energibruk skal verta nådd, er det viktig at dette potensialet vert realisert.

Tabellen under viser Sosialistisk Venstreparti sitt budsjettalternativ samanlikna med Regjeringa sitt framlegg.

Sosialistisk Venstreparti sitt budsjettalternativ samanlikna med Regjeringa sitt framlegg (avvik i parentes).

1.1.7 Oppsummering av partienes prioriteringer innenfor vedtatt ramme

Tabell 1 viser de kap./postene hvor minst en fraksjon har forslag til bevilgning under rammeområde 12 som avviker fra Regjeringens forslag slik det framkommer i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000). Avvikene framgår av tallet i parentes. For de øvrige kap./postene gis det tilslutning til regjeringens forslag til bevilgning. Kapittelsummene inkluderer alle poster unntatt eventuelle 90 poster under det aktuelle kapitlet.

1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000).

Kap. 1800 olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 119,425 mill. kroner på dette kapitlet for 2000 som er en økning på 7,4 pst. i forhold til 1999.

Post 21 ble i Stortinget 9. og 18. juni 1999 vedtatt økt med 17 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen som er inngått og foreslår å øke post 70 Internasjonalisering av petrolumsvirksomheten med 5 mill. kroner, slik at kap. 1800 bevilges med 124 425 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å øke post 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten med 5 mill. kroner, slik at kap. 1800 bevilges med 124 425 000 kroner.

Komiteen viser til at den alvorlige situasjonen i verftsindustrien øker behovet for å skaffe oppdrag internasjonalt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter derfor økningen i støtten til INTSOK. INTSOK skal styrke eksporten av norsk olje- og gassteknologi og kompetanse, og med en tilleggsbevilgning vil INTSOK settes i stand til å gjøre en betydelig innsats for å støtte norske bedrifter i deres arbeid med internasjonalisering, og dermed bidra til å bevare norske arbeidsplasser og kompetanse i offshore-næringen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til den brede enighet som har vært knyttet til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten. Petrad og Intsok er hver på sin måte gode redskaper for å stimulere denne prosessen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Petrad og Intsok med til sammen 1,5 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1999. Dette flertallet viser til at Stortinget ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 1999 bevilget til sammen 2 mill. kroner ekstra til Petrad og Intsok. Forslaget for år 2000 innebærer derfor en reell nedgang i bevilgningen. Dette flertallet mener at det er viktig at bevilgningen til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten trappes opp i kommende budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til partiets budsjettalternativ i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti er positiv til at OD, som medstiftar til Petrad, leverer viktige bidrag til opplærings- og kompetansebyggjande verksemd for statar som ikkje har utvikla dette godt nok sjølve. Denne medlemen meiner dette arbeidet må styrkjast og utviklast. Denne medlemen ber om at det ikkje vert teke omsyn til den amerikanske blokaden av Cuba, men at dette landet også blir invitert til å delta. Det vert i denne samanheng synt til at den norske regjeringa no har offisielle samband med landet.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 282,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2000 som er en reduksjon på 7,2 pst. i forhold til 1999.

Komiteen har merket seg den foreslåtte reduksjonen i bevilgningen på 22 mill. kroner, og at dette i hovedsak skyldes at siste del av tilskuddet til Norsk Oljemuseum ble bevilget i 1999.

Komiteen har videre merket seg departementets etatoppfølging av Oljedirektoratet der en har sett behov for å gjennomgå dagens system for styring og oppfølging for å forbedre samhandlingen mellom departement og direktoratet. Komiteen ser positivt på det prosjekt som er igangsatt med å evaluere direktoratet med fokus på mål, strategier og resultatoppnåelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets budsjettalternativ i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personal- og innkjøpssiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å redusere post 01 Driftsutgifter med 2 mill. kroner, slik at kap. 1810 bevilges med 280 000 000 kroner.

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti er oppteken av at Noreg skal vere eit føregangsland i omsynet til helse, miljø og tryggleik (HMS) i petroleumsverksemda, slik også Oljedirektoratet (OD) sjølv har formulert dette i sine hovud- og resultatmål. Skal OD klare dette, samt styrke ulike kontrollfunksjonar, må driftsmidla på dette området aukast.

Denne medlemen foreslår - med utgangspunkt i vedteke ramme 12 - å auke post 21 Spesielle driftsutgifter med 2 mill. kroner og post 70 Tilskudd til PETRAD med 4 mill. kroner, slik at kap. 1810 vert løyvd med 288 000 000 kroner.

Kap. 1810 Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det budsjetteres med 94,950 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 1,8 pst. i forhold til 1999.

Komiteen mener det er fornuftig at inntektsanslaget med hensyn til post 04 Salg av undersøkelsesmateriale, i likhet med for 1999, er satt betydelig lavere enn tidligere år på grunn av stor usikkerhet.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 279,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 12,1 pst. i forhold til 1999.

Post 21 ble i Stortinget 18. juni 1999 vedtatt økt med 2 mill. kroner, post 71 ble bevilget med 615 mill. kroner og post 72 med 23 mill. kroner.

Komiteen viser til at mange mindre opprustningsprosjekter og andre mindre vannkraftprosjekter ligger til behandling i NVE, og at saksbehandlingstiden i mange tilfeller er svært lang. Komiteen viser videre til de økte midlene under dette kapittel og ber departementet bidra til å få fram flere av disse prosjektene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringens opplegg for økt elavgift henger nøye sammen med satsingen på tilskudd til energieffektivisering og omlegging av energiforbruket. Samtidig er det foreslått økt minste- og personfradrag som kompenserer de med middels og lave inntekter. Økningen i minste- og personfradraget vil for de fleste oppveie den økte elavgiften. I tillegg fører Regjeringens forslag om utjevningen av overføringstariffene til at strømprisene blir jevnere over hele landet. Dermed vil disse medlemmer påpeke at folk flest kommer bedre ut med Regjeringens opplegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner på post 73 for å redusere overføringstariffene for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i områder av landet med høyest overføringskostnader. Ifølge budsjettproposisjonen vil til sammen 23 000 sluttbrukere omfattes av ordningen. Disse vil få en gjennomsnittlig reduksjon i strømregningen på om lag 430 kroner. Samtidig foreslår Regjeringen å øke forbruksavgiften på elektrisk kraft med 2,5 øre/kWh. Denne økningen vil innebære at en vanlig husholdning vil få en økning i strømregningen på ca. 500 kroner. Regjeringens forslag vil derfor samlet sett føre til en forverring, også for sluttbrukere som vil få subsidiert overføringstariffen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Høyre går imot å øke forbruksavgiften på elektrisk kraft. Med disse partienes opplegg er det derfor ikke behov for å innføre en ny subsidieordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til at husholdninger som bor i strøk med høye overføringstariffer vil jevnt over komme bedre ut med Høyres forslag enn med Regjeringens opplegg. Det vises til at Høyre i sitt alternative budsjett hadde samme økning i minste- og personfradrag som Regjeringen hadde i sitt opplegg.

Disse medlemmer foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å redusere post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner, slik at kap. 1820 bevilges med 269 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets budsjettalternativ i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personal- og innkjøpssiden.

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti er positiv til at det er sett av midlar til å jevne ut skilnadene i overføringstariffane. Det er særs urimeleg at det er ca. 2 500 kroner dyrare i året for ein sluttbrukar i Namsskogan enn ein i Oslo. Skal tariffane vere like er avsetnaden til Regjeringa for lita og må aukast. Denne medlemen viser også til at investeringar i leidningsnettet kan betre energieffektiviteten og vil at dette arbeidet skal fortsette og prioriterast.

Denne medlemen foreslår - med utgangspunkt i vedteke ramme 12 - å auke post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner og post 72 Tilskudd til investeringer i ledningsnett med 35 mill. kroner, slik at kap. 1820 vert løyvd med 324 000 000 kroner.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det budsjetteres med 45,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 31,6 pst. i forhold til 1999.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Det foreslås bevilget 355,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 42,9 pst. i forhold til 1999.

Post 21 ble i Stortinget 18. juni 1999 vedtatt økt med 6 mill. kroner, post 72 ble redusert med totalt 76 mill. kroner.

I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000) foreslås det en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner under dette kapittel, post 72.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen som er inngått og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og foreslår i tråd med dette at post 72 Tilskudd reduseres med 15 mill. kroner, slik at kap. 1825 bevilges med 340 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til partiets budsjettalternativ i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), der det fremgår kutt i postene 21, 72 og 73 på bakgrunn av at Fremskrittspartiet ønsker fri konkurranse mellom energikilder, og som følge av dette ikke støtter konkurransevridende tiltak på energisektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter en offensiv satsing på enøk og bruk av nye energikilder. I Høyres alternative statsbudsjett økes bevilgningen til omlegging av energibruk og energiproduksjon sammenlignet med inneværende år. Disse medlemmer legger imidlertid opp til en mindre økning enn Regjeringen.

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er bevilgningsnivå, men resultatene som må være suksesskriteriet både når det gjelder målet om å begrense energibruken og målet om å fremme økt produksjon av ny fornybar energi. Disse medlemmer er i tvil om resultatene i dag står i forhold til bevilgningsnivå. Etter hvert som bevilgningene øker, vokser også behovet for å måle resultatene. Disse medlemmer mener at bevilgningen i større grad må tilgodese prosjekter med størst potensial. Disse medlemmer vil i den forbindelse særlig understreke potensialet knyttet til varmepumper og naturgass.

Disse medlemmer vil gå imot forslag om produksjonsstøtte til vindmøller. Disse medlemmer foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å redusere post 72 Tilskudd med 51 mill. kroner og post 73 Produksjonsstøtte til vindkraft med 2 mill. kroner, slik at kap. 1825 bevilges med 302 000 kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det eksisterer en rekke lovende prosjekter innenfor alternativ fornybar energi, og selv om behovet langt fra dekkes vil flere av disse nå få muligheter til realisering. Tidevannsenergiprosjektet gjennom Hammerfest Strøm AS i Sør-Varanger er et av disse, der ikke minst koblingen til gjenbruk av installasjoner i Nordsjøen gjør dette prosjektet interessant. Statoils engasjement i prosjektet gjør at det bør skje en avklaring i forhold til behovet for tilskudd knyttet til kap. 1825.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at den foreslåtte økningen på dette kapitlet har sammenheng med behovet for omlegging av elektrisitetsproduksjonen i mer miljømessig retning. Videre har dette medlem merket seg at av økningen på 106,5 mill. kroner, går 90 mill. kroner som investeringsstøtte til vindkraft- og varmeanlegg.

Dette medlem er opptatt av å redusere elektrisitetsbruken i tillegg til utslippene av drivhusgasser i Norge og andre land, og ønsker dermed å styrke utviklingen og utplasseringen av fornybare energiformer med det formål å vri energikildene i en mer miljømessig retning. Videre er dette medlem opptatt av det store potensialet som ligger i fornybare energiformer, og nødvendigheten av å legge om energiproduksjonen og energibruken til mer miljøvennlige varianter.

Dette medlem noterer seg også utviklingen i de internasjonale klimaforhandlingene, hvor det arbeides hektisk med å finne frem til ordninger der handel med kvoter vil kunne finne sted mellom partene til klimakonvensjonen, og er av den oppfatning at det kun er et spørsmål om tid før det blir enighet om en slik ordning.

Dette medlem presiserer at de land som har klart å redusere sine utslipp av drivhusgasser mest i forhold til basisåret, vil ha mest å tjene på ordningen når et handelsregime er på plass. Og fordi Norge, i motsetning til sine naboland som i stor grad benytter fossile kilder, produserer sin elektrisitet nesten utelukkende ved hjelp av fornybare energiformer som vannkraft, vil vi også ha mest å tjene på å redusere vår elektrisitetsbruk. Og den billigste måten å redusere det totale elektrisitetsnivået er å redusere forbruket gjennom mer effektiv bruk av det som allerede er produsert. Lavere totalbruk av elektrisitet vil også gjøre Norge mindre sårbar i perioder med lite nedbør.

Dette medlem ønsker økningen på omlegging av energibruk og energiproduksjon velkommen. Dette er en satsing Sosialistisk Venstreparti har ønsket i mange år, og det er positivt at Regjeringen nå tar signalene på alvor. Imidlertid er dette medlem bekymret for forholdet mellom satsingen på energibruk og satsingen på ny og fornybar energiproduksjon - de foreslåtte tallene er henholdsvis 15 og 90 mill. kroner. Videre er dette medlem opptatt av misforholdet mellom behovet for investeringsstøtte til vindmøller og den virkelige satsingen. Dertil ligger det også et potensial for utvikling av arbeidsplasser innen dette feltet om det satses mer.

I lys av de store utfordringene for å legge om produksjon og effektivisere bruk av elektrisitet, foreslår derfor dette medlem å øke post 72 Tilskudd med 180 mill. kroner, slik at kap. 1825 bevilges med 535 000 000 kroner.

St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000)

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Høgre, meiner det er rett at innsatsen for alternative energikjelder vert trappa opp. Etter fleirtalet sitt syn vil naturgass spela ei viktig rolle i ein meir miljøvennleg energipolitikk. Det finst i dag ei rad gode prosjekt for introduksjon av naturgass.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet og Høgre, viser til at det i ein introduksjons- og utviklingsfase også kan vera behov for offentleg stønad. Dette fleirtalet vil ha ein langt meir offensiv politikk på dette området og gi naturgass ein større plass i den framtidige energiforsyninga. Etter dette fleirtalet sitt syn, er det rett å starte opptrappinga av støtte til introduksjon av naturgass alt no.

Dette fleirtalet viser til at St.meld. nr. 29 (1998-1999) Energipolitikken for tida er til handsaming i komiteen. Dette fleirtalet vil kome tilbake med eit meir heilskapleg syn på denne problematikken i samband med den handsaminga. Dette fleirtalet merkar seg at løyvingane på dette kapitel er redusert til kr 0 for inneverande år og at midlane som vert utbetalt i år, er overført frå i fjor. Departementet har med andre ord ikkje greidd å nytta dei midlane som vart løyvd av Stortinget. Sjølv om løyvinga no vert gjort om til ei tilsagnsfullmakt, vil den samla innsatsen på dette området bli lavere enn tidlegare føresett.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at bevilgningene til omlegning av energibruk og energiproduksjon er blitt av en slik størrelse at kravet til presise kriterier for tildeling av støtte og måling av resultater er påkrevet. Disse medlemmer savner tilbakemelding fra departementet på disse to punktene. Disse medlemmer viser til at Høyre i sine budsjetter har lagt opp til en svakere vekst i bevilgningen over dette kapittelet. De problemene departementet åpenbart har med å bruke opp de midlene Stortinget bevilger underbygger forsvarligheten i Høyres opplegg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000), og merker seg argumentet om at mange prosjekter som skal føre til omlegging av energibruk og energiproduksjon er av en størrelse og varighet som vanskeliggjør forvaltning av støtteordningen med dagens bevilgningspraksis. Problemet er stigende, og praksisen med store overføringer av midler fra et år til et annet har allerede frembrakt kritikk fra Riksrevisjonen. Dette medlem merker seg at dette er bakgrunnen for forslaget om en omlegging av ordningen med større bruk av tilsagnsfullmakt.

Dette medlem er opptatt av det store behovet for støtteordninger som trengs for å få til den storstilte omleggingen av energiproduksjon og -bruk som beskrives. Bare som eksempel kan nevnes det faktum at dersom alle vindkraftprosjekter som har søkt om konsesjon ville blitt realisert, ville dette tilsvare investeringer på 1,6-2 mrd. kroner, med et anslått støttebehov på 300-500 mill. kroner.

Dette medlem ser fordelene med en ordning om større bruk av tilsagnsfullmakt og støtter dette, men vil stille spørsmål ved om det ikke heller bør utvikles til en annen modell f.eks. et fondssystem, som kan sikre at flere prosjekter for omlegging av energibruk og energiproduksjon blir realisert, og ber om at dette blir vurdert.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet

Det budsjetteres med 113,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 6,6 pst. i forhold til 1999.

Post 50 ble i Stortinget 18. juni 1999 vedtatt økt med 200 mill. kroner.

Komiteen merker seg at uttaket fra konsesjonsavgiftsfondet de senere år hovedsakelig har gått til forskning, undersøkelser, opplæring, informasjon om vassdragsutbygging og elektrifisering. Komiteen slutter seg til et uttak på totalt 113,5 mill. kroner fra Konsesjonsavgiftsfondet.

Kap. 1830 Energiforskning

Det foreslås bevilget 211 400 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 21,1 pst. i forhold til 1999.

Post 50 ble i Stortinget 18. juni 1999 vedtatt redusert med 5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen som er inngått og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), og foreslår i tråd med dette at post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med 2 mill. kroner og post 50 Norges forskningsråd med 13 mill. kroner, slik at kap. 1830 bevilges med 196 400 000 kroner. Dette innebærer at tilsagnsfullmakten økes til 33 mill. kroner, jf. vedtak II Tilsagnsfullmakter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har åpnet for bygging av gasskraftverk i Norge. Dette flertallet mener at det er behov for å øke forskningsinnsatsen for å bringe frem kommersiell realiserbar renseteknologi for klimagassutslipp. Dette flertallet mener at staten bør prioritere forskning som kan bringe frem ny renseteknologi, og vil henstille til Regjeringen om å legge til rette for dette når bevilgningene skal fordeles.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at majoriteten av midlene bevilget under dette kapitlet går til energi- og vassdragsforskning. Disse medlemmer vil videre påpeke at forskningsprosjektet DEMO 2000 ligger under kap. 2441 Prosjektrettet teknologiutvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til partiets budsjettalternativ i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), som viser bl.a. kutt i post 50 for å få til en kritisk gjennomgang av virksomheten, og prioritering av målrettede oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å øke post 50 Norges forskningsråd med 30 mill. kroner, slik at kap. 1830 bevilges med 241 400 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg økningen på dette kapitlet, og ser denne i sammenheng med anbefalingene i Energimeldingen (jf. St.meld. nr. 29 (1998-1999)), den kraftige satsingen på nye og fornybare energiformer som er beskrevet i kap. 1825, og behovet for forskning på dette området for at norsk industri skal være konkurransedyktig med andre lands industri i fremtiden. Dette medlem har videre merket seg at majoriteten av midlene bevilget under dette kapitlet likevel går til forskningstiltak for petroleumsindustrien, og noterer seg at erfaring viser at denne typen satsing (gjennom forskningsprosjektet DEMO 2000) utløser flere ganger så store midler fra oljeselskapene. Dette medlem vil bemerke at andelen til nye og fornybare energiformer må økes på bekostning av tiltak i petroleumsindustrien, og viser til at denne industrien er ivaretatt i det nye teknologiprogrammet.

Dette medlem er opptatt av at satsingen på forskning innen energisektoren skal føre til kompetanseheving innen fornybare energiformer så vel som bedret teknologi innen petroleumssektoren.

Dette er viktig av to grunner: For det første er det bred politisk enighet om at energiproduksjonen må gjøres mindre avhengig av fossile brennstoffer, og det krever kommersiell tilgang på ny og alternativ energiteknologi. For det andre vil slik teknologi kunne komme til å spille en meget viktig rolle for bedrifter i en fremtid der miljøvennlig og fornybar energi er en etterspurt vare, og flere nasjoner vil konkurrere om å erobre dette markedet.

Dette medlem vil ikke at norsk industri skal stå utenfor når denne kaken skal lages og deles, og ønsker derfor en storstilet satsing på slik forskning allerede nå. Dette vil gi norsk industri både eierskap og kompetanse på produksjonen av fornybar energiteknologi når dette globale markedet tar av på alvor. Dette medlem ønsker derfor å øke kap. 1830 Energiforskning med 150 mill. kroner, og følge opp en slik satsing i årene fremover. Dette medlem foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å øke post 50 Norges forskningsråd med 150 mill. kroner, slik at kap. 1830 bevilges med 361 400 000 kroner.

Kap. 1830 Energiforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 1891 Oljeforsyningsberedskap

Det foreslås bevilget 22,270 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en reduksjon på 2,3 pst. i forhold til 1999.

Kap. 1892 Kraftforsyningsberedskap

Det foreslås bevilget 3,160 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en reduksjon på 1,6 pst. i forhold til 1999.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det foreslås bevilget 20 320,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en reduksjon på 20,3 pst. i forhold til 1999.

Ved Stortingets vedtak av 18. juni 1999 er post 22 økt med 6 mill. kroner, post 30 økt med 3 100 mill. kroner og post 50 er redusert med 14 mill. kroner.

Komiteen viser til at operatørselskapene hver høst på vegne av lisensene på kontinentalsokkelen rapporterer nøkkeltall for petroleumsvirksomheten til myndighetene - til bruk i forbindelse med Regjeringens budsjettarbeid.

Komiteen har merket seg at departementet vil forbedre rapporteringsprosessen ved å gjeninnføre en formalisert halvårsoppdatering. En slik oppdatering ble gjennomført i juni 1999 og rapporteringen er benyttet som grunnlag for analysen av petroleumssektoren i nasjonalbudsjettet 2000.

Komiteen har videre merket seg fortsatt økning i kostnadene i Åsgardkjeden, og at det er tatt høyde for økningene i investeringsanslagene for prosjektene i forslag til bevilgninger på post 30 Investeringer.

Komiteen viser til at den kraftige reduksjonen i investeringene i petroleumssektoren vil medføre en betydelig lavere aktivitet for offshoreverftene og i leverandørindustrien i 2000 og videre inn i 2001.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, peker på behovet for å få fram prosjekter på norsk sokkel for å dempe fallet i investeringsaktiviteten. Flertallet støtter de tiltak som er foreslått for å øke aktivitetsnivået, blant annet reduksjoner i CO2-avgift og produksjonsavgift.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser videre til avtalen mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet om tiltaksplan for oppsagte og permitterte ved offshoreverftene og leverandørindustrien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse partiene i sine respektive alternative budsjetter foreslår en ytterligere reduksjon i CO2-avgiften for å få opp aktiviteten.

Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti på heile 90-talet har forsøkt å få Regjering og Storting med på ei sterkare styring av aktiviteten knytte til petroleumsrelaterte verksemder, nettopp for å sikre ei stabil sysselsetting. Fleirtalet har likevel latt marknaden styre, og difor har me i dag problemer knytte til innskrenkingar og reduksjonar. Denne medlemen viser til dei tiltakspakkane Sosialistisk Venstreparti har lagt fram, og at det nå er behov for å skifte fokus frå den svarte oljeøkonomien og over på ein grøn kunnskapsøkonomi. Det vises i denne samanheng til Sosialistisk Venstreparti sitt budsjettframlegg.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling

Det foreslås bevilget 100,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er et nyopprettet kapittel i 2000.

Ved Stortingets vedtak av 18. juni 1999 ble det bevilget 100 mill. kroner til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen som er inngått og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), og foreslår i tråd med dette at post 50 Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten reduseres med 30 mill. kroner, slik at kap. 2441 bevilges med 70 000 000 kroner. Dette innebærer at tilsagnsfullmakten økes til 30 mill. kroner, jf. vedtak II Tilsagnsfullmakter.

Kap. 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

Det foreslås bevilget 110,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 1122,2 pst. i forhold til 1999.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget på 110 mill. kroner til dekning av rettighetshavernes fjerningsutgifter i 2000. Komiteen merker seg at kapitlet fra og med 2000 også omfatter anslag over utbetalinger i disponeringssaker hvor myndighetene ennå ikke har fattet vedtak. Når det gjelder fjerning ved gjenbruk støtter komiteen at Olje- og energidepartementet under gitte forutsetninger, jf. vedtak IV, kan fatte vedtak uten at saken på forhånd er forelagt Stortinget.

Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med 90,000 mill. kroner på post 80 under dette kapitlet for 2000, som er en økning på 100 pst. i forhold til 1999.

Ved Stortingets vedtak av 18. juni 1999 ble post 80 økt med 6,4 mill. kroner.

I alt budsjetteres det for 2000 med 915,200 mill. kroner under kap. 4860. Post 90 Avdrag Statnett, og post 91 Avdrag Statkraft, behandles imidlertid av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Komiteen viser til St.prp. nr. 52 (1998-1999) og Innst. S. nr. 233 (1998-1999), hvor AS Tyssefaldene tilbys ny leieavtale begrenset til Tysso II i 30 år fra 1. januar 2001. I forbindelse med en slik leieavtale forutsettes det at AS Tyssefaldene innbetaler 10 mill. kroner pr. 1. januar 2001 til et fond, som skal disponeres av Vestnorsk Industristadmuseum (VIM) i samarbeid med de antikvariske myndigheter, for opprustning av kraftanlegget Tysso I til museum. Videre forutsettes det at AS Tyssefaldene årlig innbetaler 0,5 mill. kroner (1999-kroner) i driftstilskudd til Vestnorsk Industristadmuseum (VIM), som skal bidra til å dekke drift og vedlikehold av Tysso I som museum. Driftstilskuddet innbetales årlig pr. 1. januar fra og med 2001 til og med 2030, og prisjusteres årlig i forhold til endringen i konsumprisindeksen, jf. kap. 5.4 i St.prp. nr. 52 (1998-1999). Utover dette har AS Tyssefaldene og Statkraft ingen økonomiske forpliktelser i tilknytning til opprustning og drift av Tysso I som museum.

Komiteen viser til at AS Tyssefaldenes forpliktelser vedrørende årlig driftstilskudd skal komme til fradrag i den pris som selskapet betaler til Statkraft for leie av Tysso II.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til behandlingen i finanskomiteen angående å omgjøre Statkrafts gjenstående ansvarlige lån i sin helhet til innskuddskapital med virkning fra 16. desember 1999, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000)), vedtak II.

Flertallet viser videre til St.prp. nr. 18 (1999-2000) og til komiteens behandling av denne.

Flertallet viser til merknaden i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) der et flertall påpeker at Regjeringen vil legge fram forslag til en langsiktig utbyttepolitikk for etterfølgende år for Statkraft SF på et senere tidspunkt, og man ber om at dette må gjøres i forbindelse med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at Statkraft SF bør få økt finansiell og kommersiell frihet. Dette er nødvendig for å sikre at selskapet skal kunne befeste og styrke sin posisjon i et marked med økende internasjonal konkurranse. Disse medlemmer mener at dette best kan sikres ved at Statkraft omgjøres til et aksjeselskap og at det åpnes for privat kapital.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Statkraft SF kan omgjøres til aksjeselskap og åpnes for privat kapital.»

Disse medlemmer har merket seg den anstrengte effektbalansen som ble avdekket sist vinter og at gjennomsnittsøkningen i forbruket av effekt pr. år i perioden 1990-98 har vært 320 MW. Disse medlemmer registrerer at det samme perioden i liten grad har blitt investert i ny effekt og at begrunnelsen er oppgitt å være kostnader knyttet til fastleddet på innmatingstariffen. Disse medlemmer har fått opplyst at det i eksisterende kraftverk forefinnes muligheter for installasjon av 3500 MW som kan realiseres under forutsetning av at økonomisk grunnlag forefinnes. Disse medlemmer har videre fått opplyst at dersom fastleddet faller bort for innmatingstariffen vil gjennomsnittsøkningen på alminnelig forbruk øke med ca. 1 øre/kWh. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Innst. S. nr. 9 (1998-99) om effektivitet ved bedre regulering av overføringsnettet.

Det er disse medlemmers vurdering at en samordning og effektivisering av nettorganiseringen vil mer enn kompensere for en økning av nettariffen til alminnelig forbruk.

Komiteen vil videre peke på nødvendigheten av å innføre toveiskommunikasjon mellom nettselskaper og sluttbruker. Komiteen ber departementet utrede kostnadene ved og muligheten for innsparing av effekt ved installasjon av toveiskommunikasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil presisere at Statnett er ansvarlig for systemsikkerheten i energiforsyningen og for å legge de fysiske forholdene til rette for at kraftmarkedet skal fungere best mulig. Dette innebærer at foretaket må ha en uavhengig og nøytral stilling i forhold til kraftmarkedets aktører. Leveringskvalitet i nettet i alle deler av landet skal ivaretas, og kravet om leveringsplikt innebærer leveranser med akseptabel leveringskvalitet.

Flertallet mener videre at en hensiktsmessig nettorganisering blant annet skal legge til rette for effektiv drift av investering i nettanlegg, som igjen vil bidra til lavere tariffer for brukerne av nettet.

Flertallet vil peke på at Norge har en anstrengt effektbalanse. Flertallet vil vise til St.meld. nr. 29 (1998-1999) om energipolitikk som ligger til behandling i Stortinget, der disse spørsmålene vil bli behandlet.

Flertallet ser det som viktig at systemet utformes slik at aktørene selv stimuleres til å foreta beslutninger som gir et mest mulig effektivt nett. I den forbindelse kan det være aktuelt med strukturrasjonalisering innen nett- og overføringsvirksomheter, der både fellesnett, fusjoner og ulike samarbeidsordninger blir vurdert, og at flere nettselskap blir stimulert til å samarbeide om tariffering og den daglige driften av nettvirksomheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Statnett eier både sentral- og regionalnettanlegg. Statens regionalnett, som er spredt over store deler av landet er oppført i Statnetts balanse med 110 mill. kroner. Disse medlemmer mener flere forhold tilsier at Statnett bør selge sine regionalnettanlegg og konsentrere seg om å eie og drive sentralnettanlegg. For det første bidrar Statnetts eierandel i de ulike regionalnettene til en fragmentert eierstruktur i regionalnettene, noe som gir dårlig økonomisk effektivitet. Gjennom salg til lokale/regionale nettselskaper kan Statnetts regionalnettanlegg inngå i rasjonelle og effektive regionalnett. For det andre mener disse medlemmer det er prinsipielt betenkelig at staten både er deleier og kontrollør av regionalnettene. Dagens reguleringsregime der den enkelte netteier og ikke sammenhengende regional- og sentralnett reguleres, forsterkes behovet for en opprydding og avklaring av statens roller.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 68 200,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 21,2 pst. i forhold til 1999.

Ved Stortingets vedtak av 18. juni 1999 er post 24 redusert med 4 989 mill. kroner, post 30 redusert med 2 500 mill. kroner og post 80 redusert med 600 mill. kroner.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med 319,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en reduksjon på 14,9 pst. i forhold til 1999, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000).

2. RAMMEOMRÅDE 13 - MILJØ

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i St.prp. nr. 1 (1999-2000)

(90 poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 1999 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. S. nr. 2 (1999-2000). Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til 2 313 986 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. nr. I (1999-2000).

2.1.2 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Inga Balstad, Aud Blattmann, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, vil peke på at miljøvern er et område som viser at politisk handling nytter. Mange av de tradisjonelle miljøproblemene som sur nedbør, utslipp av ozonnedbrytende stoffer og miljøgifter, er kraftig redusert. Likevel gjenstår det fortsatt mange miljøutfordringer. Drivhuseffekten er ett av de alvorligste miljøproblemene verden står overfor. Kyotoprotokollen er et første skritt i det internasjonale arbeidet for å begrense utslippene av klimagasser. Protokollen åpner for at land kan gå sammen om å redusere utslipp, gjennom prinsippene for kvotehandel og felles gjennomføring, slik at klimatiltakene kan gjennomføres der de er billigst. Norge var en pådriver for å få kvotehandel og felles gjennomføring inn i avtalen. Disse medlemmer mener Norge nå må videreføre sitt engasjement og være en pådriver for at disse prinsippene blir gjennomført. Disse medlemmer vil peke på at det allerede er satt i gang et arbeid internasjonalt for å få dette til. Blant annet er Verdensbanken i ferd med å etablere et pionérprosjekt for handel med utslippskvoter av drivhusgasser, der investorer i industrialiserte land gjennom kjøp av utslippstillatelser finansierer konkrete prosjekter for reduksjon av drivhusgasser i den tredje verden. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge deltar i Verdensbankens karbonfond og viser til at det i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene er lagt inn 8 mill. kroner til dette, samt 6 mill. kroner i tilsagnsfullmakt for 2000, over Utenriksdepartementets budsjett.

Disse medlemmer mener videre at det haster med å få et nasjonalt kvotesystem for klimagasser på plass, i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-1998) om Grønne skatter. Disse medlemmer ber også Regjeringen om å arbeide for at et nordisk system for handel med utslippskvoter kan bli etablert. Et felles nordisk marked for utslippskvoter vil gjøre det lettere for de nordiske land å redusere sine utslipp av klimagasser. Dersom Norden går foran i arbeidet med et felles system for kvotehandel vil dette også kunne være et viktig bidrag i arbeidet med å få et internasjonalt system på plass.

Disse medlemmer viser til at kulturminnevernet i Norge er under press og at flere hundre kulturminner går tapt hvert år. Det er derfor et stort behov for økningen i bevilgningene til kulturminnevern som er lagt inn i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Disse medlemmer mener hovedlinjene i rovdyrpolitikken må ligge fast. Imidlertid må myndighetene mer aktivt bidra til å dempe konfliktene. Dissemedlemmer vil påpeke at vi fortsatt mangler kunnskaper om rovdyrbestandenes størrelse og deres adferd. Disse medlemmer er derfor glad for at rovdyrforskningen blir styrket.

Disse medlemmer har merket seg at konkurransen om arealene i strand- og kystsonen øker og at folks muligheter til å benytte seg av disse områdene er under sterkt press. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke arbeidet for å sikre strandområder for fri ferdsel, og vil peke på at det er satt av økte midler til dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til at atomforurensningene og miljøproblemene i Russland og de østeuropeiske landene er blant de største miljømessige og sikkerhetspolitiske utfordringene vi står overfor i dag. Den geografiske nærheten til problemene gjør at Norge har et spesielt ansvar for å bidra til å bedre atomsikkerheten og redusere faren for forurensning. Disse medlemmer ser derfor positivt på at bevilgningene til dette arbeidet nå er trappet opp igjen, etter nedskjæringene som fant sted i budsjettavtalen mellom sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet i budsjettet for 1999.

2.1.3 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Lars Rise og Bror Yngve Rahm, fra Senterpartiet, John Dale og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, viser til Regjeringens prioriteringer for miljøpolitikken, der det fremheves at:

• – den enkelte skal ha muligheten til å velge å leve miljøvennlig

• – miljøvernpolitikken skal forankres i det lokale selvstyre

• – forurenser skal betale

• – miljøvernpolitikken skal integreres i den enkelte sektor og

• – allmennhetens tilgang til naturen sikres.

Disse medlemmer er tilfreds med at Riksantikvarens budsjett i Regjeringens forslag er styrket med nærmere åtte millioner i forhold til årets budsjett. En offensiv kulturminnepolitikk er vesentlig for vern og sikring av fredete og bevaringsverdige bygninger og anlegg. Disse medlemmer er kjent med at store deler av den fredete bygningsmassen og middelalderruinene er i en kritisk forfatning.

Disse medlemmer ser det som positivt at arbeidet med å hindre at kjemikalier forårsaker skader på helse og miljø i budsjettforslaget fra Regjeringen. Det er viktig å styrke arbeidet med kontroll og oppfølging av kjemikalieregelverket og bedre informasjon om den risiko miljøet utsettes for ved bruk av kjemikalier. Dissemedlemmer er tilfreds med at arbeidet med å kartlegge og stimulere til opprydding i områder som er forurenset av tidligere tiders utslipp av miljøgifter vil bli prioritert. Her står PCB- forurensningen sentralt.

Disse medlemmer sier seg tilfreds med at Regjeringen legger opp til en forsvarlig forvaltning av de store rovdyrene, og at innsatsen i år 2000 vil bli knyttet til bestandsregistrering av de fire store rovdyrartene. Disse medlemmer ser det som vesentlig at rovvilterstatning nå er lovfestet, og erstatningsposten styrket. Disse medlemmer vil påpeke at sammen med endringer i viltforvaltningen vil disse tiltakene virke konfliktdempende.

Disse medlemmer ser videre positivt på at Regjeringen gjennom budsjettet legger stor vekt på å følge opp de klimapolitiske målsetningene Norge har påtatt seg i henhold til Kyotoprotokollen. Det nasjonale kvoteutvalget som er nedsatt i denne forbindelse vil avgi sin innstilling ved slutten av 1999. Disse medlemmer er kjent med at denne innstillingen vil danne grunnlag for videre utvikling av virkemiddelbruk overfor klimagasser.

Disse medlemmer viser til at det i 2000 vil bli brukt ca. 80 mill. kroner til miljøovervåking. Pålitelige miljødata er av stor betydning for et effektivt forebyggende arbeid. Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 8 (1999-2000) "Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøverntilstand", og ser denne typen rapportering som nødvendig og framtidsrettet.

Det er positivt at det settes av midler på Miljøverndepartementets budsjett for å styrke det lokale arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser. I den forbindelse ser disse medlemmer det som viktig å utvikle lokale energi- og klimaplaner.

Videre ser disse medlemmer det som viktig at det legges til rette for at regional planlegging skal kunne ivareta sentrale politiske utfordringer slik som sikring av biologisk mangfold og tilgjengelighet til kystsonen.

Disse medlemmer anser Regjeringens arbeid med å vri skatte- og avgiftssystemet i mer miljøvennlig retning som viktig. Dette er en oppfølging av Grønn skattekommisjon og Kyotomeldingen. Disse medlemmer mener dette er svært viktig for å påvirke atferden i mer miljøvennlig retning, uten at det totale skatte- og avgiftsnivået blir øket.

2.1.4 Hoveprioriteringer i Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og ØyvindVaksdal, har registrert at det er inngått budsjettavtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Med bakgrunn i det inngåtte budsjettforliket vil disse medlemmer, i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000) rammeområde 13, kun ta til orde for Fremskrittspartiets primære syn slik det fremkommer i partiets alternative statsbudsjett for år 2000.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

I miljøvernpolitikken skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller eiendom.

Disse medlemmer mener at miljøvernlovgivning må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser, og at det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser.

Disse medlemmer vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressurser, som for eksempel jord, luft og vann.

Disse medlemmer ser det som et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense, stilles også økonomisk ansvarlig for skaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilke forurensingsnivå som er akseptabelt.

Etter disse medlemmers syn er det eierne som best forvalter sine eiendommer og den verdi som eiendommene representerer, og derfor ønsker disse medlemmer å begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv eller båndlegging, og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten. Dersom man i helt spesielle tilfeller båndlegger privat eiendom, skal det etter disse medlemmers syn gjennomføres med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter ikke lider noen tap. Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne innbringes for domstolene til overprøvelse.

Disse medlemmer mener det er viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er et betydelig forurensningsproblem for store deler av Sør-Norge og medfører fiskedød i mange vassdrag og elver. Disse medlemmer viser til at behovet for kalking er stort og at investeringer til dette formålet er en god samfunnsmessig investering både i form av næringsinntekt til eiere og lokalsamfunn og i form av rekreasjon for befolkningen.

Disse medlemmer er kjent med at behovet for midler til kalking er langt større enn det som i dag blir bevilget, og for disse medlemmer vil det være et naturlig mål å prøve å nå den målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking.

Disse medlemmer vil vise til den store dugnadsinnsatsen av frivillige som gjennom mange år bruker store deler av sin fritid til å redde vann og vassdrag for å sikre fiskebestanden, for derved å gi folk muligheter til å utøve sportsfiske samt oppleve levende natur.

Disse medlemmer registrerer at det innenfor forsker- og vitenskapsmiljøet er svært delte oppfatninger om og i eventuelt hvilken grad menneskeskapt aktivitet, da gjennom CO2-utslipp, påvirker vårt globale klima.

Disse medlemmer viser til at kloden har gjennomgått en mengde istider slik at klimaendringer er en naturlig prosess som pågår hele tiden og at forskere har ulike teorier om hva som påvirker klima. Disse medlemmer registrerer videre at forskere viser til at det er slike elementer som påvirker klima som: sol, solflekkene, jordaksens helling, vanndamp, skyer, samt at vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Disse medlemmer vil vise til at menneskenes virksomhet bidrar med om lag 3 pst. av utslippene av de totale globale CO2-utslippene.

Disse medlemmer registrerer at problemene ved klimaspørsmålet er at konkrete miljøproblemer blir oversett. Disse medlemmer viser til at klimapolitikken som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskuterte og hviler i dag på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag og at det også er kommet faglig kritikk mot klimapanelets sammensetning, arbeidsform og konklusjoner. Disse medlemmer registrerer også at FNs klimapanelet er blitt beskyldt for i økende grad å være ledet av byråkrater og politikere der behovet for økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare de betydelige svingninger i klima som har vært i tidligere tider.

Med denne bakgrunn er disse medlemmer svært skeptiske til Regjeringens klimapolitikk og de tiltak som blir foreslått iverksatt.

Tabellen nedenfor viser Fremskrittspartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag.

Fremskrittspartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parantes)

2.1.5 Hovedprioriteringer i Høyres primære budsjettalternativ

Komiteens medlemmer fra Høyre, Jan Tore Sanner og Jan Johnsen, viser til at Høyres miljøpolitikk bygger på en forpliktelse overfor fremtidige generasjoner om å forvalte jordkloden slik at den er i minst like god forfatning som da vi selv overtok den. Naturen er menneskehetens viktigste ressurs og eksistensgrunnlag. På samme måte som samfunnet må være i sosial balanse, må naturen være i økologisk balanse. Den økonomiske og tekniske handlefrihet som er i dag, må benyttes til å møte utfordringene fra miljøproblemene. En viktig utfordring er å finne mest mulig kostnadseffektive løsninger. Disse medlemmer vil understreke at det betyr at det må være et balansert uttak av fornybare ressurser, og at ikke-fornybare ressurser gradvis må erstattes av fornybare. Satsningen på forskning og nye miljøvennlige teknologiske løsninger må styrkes, og skatte- og avgiftssystemet må utformes slik at det også sikrer at det lønner seg å opptre miljøvennlig. Disse medlemmer mener at miljøvern må vokse nedenfra og opp, ikke reguleres ovenfra og ned. Det forutsetter at bedrifter, husholdninger, organisasjoner og offentlige institusjoner har de riktige incentivene og tilstrekkelige kunnskaper. Miljøvern er et spørsmål om å legge nye holdninger og verdier til grunn for vår adferd fra dag til dag.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt at det skal innføres et nasjonalt kvotesystem for klimagasser, som senere kan kobles opp mot et fremtidig internasjonalt kvotehandelsregime. Disse medlemmer er av den oppfatning at kvotehandel er et godt miljøpolitisk virkemiddel som vil gjøre det lettere å oppnå nødvendige reduksjoner i utslipp av klimagasser. Disse medlemmer er opptatt av at dagens virkemiddelbruk tilpasses det fremtidige kvotesystemet. Blant annet bør det innføres en ordning som godskriver frivillige utslippsreduksjoner. Disse medlemmer mener at kvotesystemet må inkludere så mange sektorer som mulig for å skaffe en mest mulig kostnadseffektive løsninger.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker en satsning på miljøtiltak i våre nærområder, og særlig i nordområdene. Miljøproblemene i Nordvest-Russland er omfattende og har direkte konsekvenser ikke bare for Norge, men for hele det nordlige Europa. Det er Norges ansvar å bidra til å styrke det målrettede arbeidet for å sikre miljøet i nordområdene. Det må arbeides aktivt for å sette miljøproblemene på den europeiske dagsorden. Høyre ønsket derfor en økt satsning på nordområdene i sitt alternative budsjett. En satsing på miljøtiltak på Kolahalvøya gir større miljøeffekt enn om de samme midlene skulle brukes i Norge. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det ble foreslått 200 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til atomsikkerhet og samarbeidsprogrammet for Sentral- og Øst-Europa.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker en omlegging av aktiviteten i de ulike natur- og miljøetatene mot mer utadrettet virksomhet. Høyre foreslo derfor i sitt alternativ økt satsning på tiltak i nordområdene, frivillig organisert naturoppsyn og friluftstiltak. Disse medlemmer mener at sikring og bevaring av kulturminner er en viktig oppgave for å bevare vår felles kulturarv. Et bevisst forhold til historie og kultur er nødvendig for å sikre en kontinuitet mellom generasjonene. Disse medlemmer viser til at det er nødvendig å stimulere til at private eiere av kulturminner sikrer disse, samtidig som det offentlige tar aktivt del i vernetiltak, restaurering og annet vedlikehold av kulturminner. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ønsket å øke sikring og vern av kulturminner med 5 pst. (3 mill. kroner). Disse medlemmer vil peke på at Høyre også foreslo å øke støtten til båndlegging av friluftsområder med 39 pst. (5 mill. kroner). Bedre tilgang til naturopplevelser og kulturminner er viktig for folks naturforståelse, miljøengasjement og historiske bevissthet. Sikring av friluftsområder gjennom oppkjøp av eiendommer er et egnet virkemiddel for å redusere konflikter mellom friluftsinteresser og grunneiernes legitime behov for bruk av egen eiendom.

Disse medlemmer viser til at Høyre samtidig foreslår besparelser i byråkrati og administrative utgifter ved Miljøverndepartementet, Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene, Direktoratet for naturforvaltning, Statens naturoppsyn og Statens forurensningstilsyn på til sammen 72 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er potensial for besparelser og effektivisering gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike miljøvernetatene.

Disse medlemmer vil peke på at PCB-forurensing utgjør et av de største miljøproblemene nasjonalt og lokalt. Store mengder PCB er allerede sluppet ut i naturen, og mange produkter som fortsatt er i bruk inneholder PCB. Store deler av den PCB som er spredt finnes i sjøvann. Men det finnes også PCB i grunnen, innsjøer og i organismer. Regjeringen er merkelig passiv i forhold til disse problemene, og det er behov for økt satsning på opprydding. Derfor ønsket Høyre i sitt alternative budsjett å styrke oppryddingstiltakene mot PCB med 10 mill. kroner.

Tabellen nedenfor viser Høyres budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag

Høyres budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

2.1.6 Hovedprioriteringer i Sosialistisk Venstrepartis primære budsjettalternativ

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, er opptatt av betydningen kvaliteten det naturlige miljø har for menneskelig velferd og livskvalitet. Dette medlem er bekymret for den utvikling vi har sett de siste årene hvor miljøtiltak er blitt nedprioritert.

I en tid hvor miljø burde stå mer, ikke mindre, i fokus, ser man en utvikling der de materielle verdiene i økende grad blir prioritert fremfor tiltak som ville redusere presset på miljøet. I dag ser man jevnlig hvordan naturens tålegrenser blir overskredet, med de resultatene dette kan få. Vi ser at isdekket i Arktis reduseres grunnet varmere klima - vi ser stormer og orkaner herjer i områder det tidligere ikke har skjedd - vi ser hvordan miljøgifter finner veien kloden rundt, og ender opp i dyr og planter med de farlige og langsiktige resultatene dette vil få. Vi ser at norske utslipp av drivhusgasser stadig øker, og at Norge - i likhet med de fleste andre industrialiserte land i verden - er ute av stand til å tilby utviklingslandene teknologi eller alternative utviklingsmodeller som vil gjøre dem i stand til å ha vekst uten å få de store utslippene av drivhusgasser. Dersom vi ikke klarer å løse dette grunnleggende problemet, tror dette medlem at vi bare har sett toppen av det problemet drivhuseffekten vil utvikle seg til å bli.

Til tross for mye positivt arbeid de siste 10-15 årene ser vi nå at miljøproblemene langt fra er løst og faktisk øker på mange områder. Dette er alvorlig, og krever en prioritering som verken regjering eller et flertall på Stortinget i dag følger opp. Dette medlem beklager dette og viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjett, samt følgende illustrasjon med noen saker som åpenbart burde vært prioritert.

Opprydding av gamle synder

Dette medlem synes det er svært bekymringsfullt at store deler av den norske befolkning ikke har anledning til å benytte sine nærområder til rekreasjonsformål på grunn av en omfattende forurensing i fortiden, forurensing som er dokumentert av Norges Naturvernforbund gjennom flere år. Store kystområder i Norge er forurenset av farlige miljøgifter som PCB. Å kunne bruke de store kystområdene mange av Norges store byer ligger ved til rekreasjon og fiske, burde være en selvfølgelig rett for alle som bor der, og penger burde bli bevilget til oppryddingen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke tilskuddet til dette formålet med 157 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000).

Biologisk mangfold

Dette medlem er opptatt av betydningen av å opprettholde det naturlige biologiske mangfoldet som utgjør Norges naturlige miljø. Dette er i dag under press fra en rekke kanter, det være seg fysiske utbygginger, uvettig forvaltning eller forurensing. Man vet at blant annet sur nedbør fremdeles er et problem med store konsekvenser for det biologiske mangfoldet, og at kalking reduserer dette problemet. Dette medlem ønsker derfor å bedre kunnskapen om hva som påvirker det biologiske mangfoldet, bedre rammene for miljøet det er en del av samt se nærmere på sentrale deler av forvaltningen. Med bakgrunn i dette øker dette medlem derfor midlene til både forskning og konkrete tiltak for å sikre og bedre rammene for det biologiske mangfoldet.

Miljøfond

Dette medlem vil peke på behovet for å opprettholde miljøfondet. Dette fondet ble etablert i 1998 for å sikre finansiering av prosjekter som ellers ikke ville kunne bli finansiert i kapitalmarkedet ut fra mer vanlige bedriftsøkonomiske kriterier, og som ville bidra til utvikling av miljøvennlig teknologi. Dette medlem ser et fortsatt stort behov for dette fondet, og ønsker derfor å bevilge midler slik at fondet ikke reduseres i størrelse. Ikke minst for å kunne bidra til utvikling av teknologi og tiltak for å redusere utslippene av drivhusgasser er dette fondet viktig.

Tilgang på fri natur

Det er et ubestridelig faktum at nærhet til naturen ikke bare er et gode og en sosial rett, men også en betingelse for at fremtidige generasjoner skal føle forpliktelse til å fortsette arbeidet med å sørge for en fornuftig forvaltning av de naturlige ressursene. Dette medlem finner det derfor ikke akseptabelt at arbeidet med å sørge for statlig erverv av friluftsområder for å sikre allmennhetens tilgang går for tregt, og ønsker samtidig å støtte arbeidet med å lære opp fremtidige generasjoner i omgang med naturen gjennom stimuleringstiltak og holdningsskapende arbeid. Av disse årsaker ønsker dette medlem en styrking av dette området i budsjettet.

Dette medlem registrerer at det ikke finnes flertall for de prioriteringer som er beskrevet over, og som ligger til grunn for dette medlems forslag om øking av bevilgningene til Miljøverndepartementet.

Dette medlem anser dette for meget beklagelig. Det gjør den dugnadsinnsats for en opprydding av gamle miljøsynder langs kysten langt mindre omfattende og effektiv enn det som er tvingende nødvendig ut fra problemets omfang. Det gjør det umulig å gripe inn med de tiltak som er nødvendige og tilstrekkelige for å bevare det biologisk mangfoldet i Norge, både når det gjelder kartlegging, overvåking og bevaring.

Den vedtatte ramme gjør det også umulig å akselerere båndleggingen av friluftsområder og bedre unge menneskers forhold til og forståelse av naturen, en aktivitet alle er enige om er en forutsetning for et godt og naturlig forhold til miljøet i fremtiden.

Dette medlem velger følgende profil innenfor vedtatt ramme: Styrking av arbeidet med opprydding i gamle miljøsynder, informasjon og opplysningsvirksomhet samt kalking og andre lokale fiskeformål. Kuttene som foretas baserer seg på å få til en effektivisering av drift og administrasjon.

Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag, jf. tabellen under som viser Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag.

Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

2.1.7 Oppsummering av partienes standpunkter innenfor vedtatt ramme

Tabell 2 viser de kap./postene hvor minst en fraksjon har forslag til bevilgning under rammeområde 13 som avviker fra Regjeringens forslag slik det framkommer i St.prp. nr. 1. Avvikene framgår av tallet i parentes. For de øvrige kap./postene gis det tilslutning til regjeringens forslag til bevilgning. Kapittelsummene inkluderer alle poster unntatt eventuelle 90 poster under det aktuelle kapitlet.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 13

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Det foreslås bevilget 123,156 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 0,6 pst. i forhold til 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester. Disse medlemmer viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å redusere post 01 Driftsutgifter med 10 mill. kroner, slik at kap. 1400 bevilges med 113 156 000 kroner.

Kap. 1400 Miljøverndepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4400 Miljøverndepartementet

Det foreslås bevilget 1,347 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 2,8 pst. i forhold til 1999.

Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner

Det foreslås bevilget 36,994 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 9,2 pst. i forhold til 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester.

Disse medlemmer viser til hovedprioriteringer i partiets budsjettalternativ vedrørende klimaspørsmål. Disse medlemmer mener ut fra et prinsipielt synspunkt at det ikke bør være en offentlig oppgave å gi frivillige organisasjoner økonomisk støtte. Disse medlemmer vil videre påpeke at økonomien blant befolkningen og næringslivet generelt er god og at organisasjonene bør hente en større del av sine inntekter fra privat sektor og sine medlemmer. Disse medlemmer viser også til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å ha en aktiv, omfattende og dyktig miljøbevegelse som utfordrer politikerne og det etablerte, og at dette er en forutsetning for å få til en vellykket miljøpolitikk. Det er avgjørende at de frivillige organisasjonene bidrar til å skape den helt nødvendige politiske aktivitet gjennom å opplyse og engasjere opinionen.

Dette medlem vil videre påpeke urimeligheten ved at ikke miljøorganisasjonen Bellona finnes på listen over organisasjoner som får tilskudd over post 70. Denne organisasjonen driver et meget bredt og viktig arbeid ikke minst innen klimaproblematikken, og vi vet alle hvor viktig organisasjonen har vært og er i arbeidet med forurensningsproblemene i Nord-Russland. I kjølvannet av dette og som dette medlem påpekte under fjorårets behandling av budsjettet, krever bl.a. Nikitin-saken at organisasjonen bruker store ressurser på arbeidet mot frifinnelse, en avgjørelse som er så viktig for utviklingen av den russiske rettsstat.

Dette medlem ser positivt på den økingen Regjeringen har foreslått i budsjettet, særlig den kraftige økingen til samarbeidsorganet SABIMA, men ser et mye større potensial for å heve det miljøpolitiske engasjementet ved å øke bidragene til organisasjonene. Dette vil også gi en sterk stimulans til arbeidet med LA som det store flertallet av partiene i ord sier er en viktig pilar i arbeidet for å sikre klodens framtid.

Dette medlem foreslår å redusere post 01 Driftsutgifter med 1 mill. kroner og å øke post 70 Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner med 6 mill. kroner, slik at kap. 1401 bevilges med 41 994 000 kroner.

Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene

Det foreslås bevilget 282,890 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 0,8 pst. i forhold til 1999.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at behovet for kalking er stort, spesielt i store deler av Sør-Norge og at investeringer til dette formålet er en god samfunnsmessig investering både i form av næringsinntekter til eiere, og i form av rekreasjon for befolkningen. Bevilgningene til kalking av vassdrag for 2000 vil bli redusert dersom en del av midlene skal gå til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Flertallet mener det er viktig å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris, og at midler til dette burde stå på en egen post, slik at det ikke går på bekostning av kalking av vassdrag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at posten for tilskudd til kalking og lokale fiskerformål opprettholdes på et høyt nivå for år 2000. Disse medlemmer ser dette som et svært viktig bidrag for å lykkes i arbeidet med å begrense og hindre forsuring. Disse medlemmer vil påpeke at midlene under denne posten går til prosjekter i områder der tålegrensen for menneskeskapt forsuring er overskredet. Videre merker disse medlemmer seg at en ny protokoll for å redusere sur nedbør er på plass.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester.

Disse medlemmer viser til hovedprioriteringer i partiets budsjettalternativ vedrørende klimaspørsmål.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt primære budsjettforslag foreslår å øke bevilgningene til kalking av vassdag med 19,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å redusere post 01 Driftsutgifter med 15 mill. kroner, og å øke post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål med 20 mill. kroner, slik at kap. 1406 bevilges med 287 890 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med at det reelle behovet for kalking ligger langt over forslaget i budsjettet fra Regjeringen. Som et eksempel kan nevnes at handlingsplanen for kalkingsvirksomheten mot år 2000 foreslår at det skal brukes 50 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag. Med de svært positive resultat kalkingen har for livet i vann og vassdrag, er det uforståelig at ikke dette, heller ikke i år, i sterkere grad følges opp. Dette medlem finner det frustrerende at dette tilsynelatende må poengteres ved hver eneste budsjettbehandling, og ikke minst at Regjeringen synes å være ute av stand til å se behovet og gjøre noe med det.

Dette medlem minner også om det store behovet for bekjempelse av lakselusen Gyrodactylus salaris, slik det også pekes på i budsjettet. Men da må budsjettposten styrkes. Hvis ikke vil problemet med manglende kalking bli enda større. Det må derfor avsettes en egen flerårig tiltakspakke (minimum 7 år) til Gyrodaktylus salaris-bekjempelse. Dette medlem foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å øke post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål med 10 mill. kroner, slik at kap. 1406 bevilges med 292 289 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:“Stortinget ber Regjeringen avsette midler til flerårige tiltakspakker for bekjempelse av Gyrodactylus salaris.”

Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene

Det budsjetteres med 8,587 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 11,9 pst. i forhold til 1999.

Kap. 1410 Miljøvernforskning

Det foreslås bevilget 219,713 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en reduksjon på 2,7 pst. i forhold til 1999.

Komiteen har merket seg at bevilgningene til forskningsprogrammer m.m. har en økning på 5,7 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett 1999. Dette er i hovedsak bevilgninger til oppfølging av igangværende programmer.

Miljøvernforskning skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for et effektivt miljøvernarbeid og for en bærekraftig ressursforvaltning og samfunnsplanlegging.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil bemerke at Regjeringen heller ikke i budsjettframlegget for 2000 har funnet plass for økninger av basisbevilgningene til miljøinstituttene.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er derfor bekymret for den forskningsflukt som blant annet skjer innenfor NINA. Dette flertallet er kjent med at allerede ved etableringen av NINA i 1988 har det vært en forutsetning at NINA skulle ha rollen som det nasjonale kompetansesenteret for rovvilt.

Dette flertallet er orientert om de satsingsområdene NINA forsker på i forbindelse med store rovdyr. Dette gjelder blant annet forholdet mellom mennesker og rovdyr, med særlig vekt på ulv, forebyggende tiltak, konfliktforståelse med strategier og virkemidler for konfliktdemping, og effekter av kvotejakt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom partiene om omprioritering innenfor ramme 13, og foreslår i tråd med dette å øke post 51 Forskningsprogrammer m.m. med 2 mill. kroner, slik at kap. 1410 bevilges med 221 713 000 kroner.

Flertallet ser rovdyrforskning som et viktig område for å få økt kunnskap om rovdyr og rovdyrforvaltning, og ønsker derfor at økningen på post 51 går uavkortet til forskning av store rovdyr gjennom NINA.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre merker seg at midlene til miljøforskning totalt sett har økt, men at bevilgningen over Miljøverndepartementets budsjett er noe lavere grunnet overføring av post 71 til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester innenfor miljøforskningsinstituttene. Disse medlemmer går imot kjønnsdiskriminerende stipendordninger, slik som rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøforskere. Dissemedlemmer viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å øke post 50 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene med 3,2 mill. kroner, å øke post 51 Forskningsprogrammer med 5 mill. kroner, og å redusere post 52 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere med 3,2 mill. kroner, slik at kap. 1410 bevilges med 224 713 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter miljøforskning av flere årsaker, men vil peke på at grundig kunnskap om miljøets mekanismer og effekten av menneskelig virksomhet som helt grunnleggende for å kunne bestemme en fornuftig forvaltning av de naturlige ressursene. Derved får vi et godt grunnlag til å bestemme en miljøpolitikk som er innenfor de bærekraftige rammene. Miljøforskning er dessuten et område hvor vi må bidra internasjonalt om vi skal holde på en viss troverdighet i miljøpolitikken.

Dette medlem ønsker å minne om den bratte lærekurven Norge har befunnet seg på siden etableringen av oppdrettsnæringen, en næring som fortsatt skaper betydelige problemer, ikke minst i forhold til villlaksen. Dette medlem er opptatt av å få til en statlig andel på et større forskningsprosjekt med oppdrett på land, men vil komme tilbake til dette og andre problemstillinger knyttet til villaksen i egen sak om denne. Det er et faktum at vi allerede har betalt en høy pris for et altfor høyt tempo i utviklingen av oppdrettsnæringen, og at dette må forhindres i kommende næringer som havbruk og oppdrett av skjell.

Dette medlem er opptatt av at vi kommer problemene i forkjøpet, og skaffer oss kunnskapen om hvordan denne potensielt store og viktige næringen skal drives på en bærekraftig måte - og ikke gjennom den samme prøving og feiling, men gjennom en satsing på forskning i hvordan næringen skal utvikles fra det relativt beskjedne omfanget den har i dag, til det nivået den har potensial til å nå - uten at miljøet må betale prisen.

Videre vil dette medlem peke på den rapporten som ble lagt frem tidligere i år om sammenhengen mellom intensivt utmarksbeite og en reduksjon av det biologiske mangfoldet. Dette er svært foruroligende, ettersom dette er en meget viktig næring for store deler av landet, og dessuten en næring som tradisjonelt har vært betraktet som bærekraftig.

Norge har forpliktet seg internasjonalt til å bevare sitt biologiske mangfold, men innehar også en forpliktelse til de mange tusen menneskene i Norge som lever og er avhengige av å ha sau på utmarksbeite. Dette medlem peker på at den omtalte rapporten er kontroversiell, og at det derfor er behov for større kunnskap på dette området.

Kap. 1410 Miljøvernforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4410 Miljøvernforskning

Det budsjetteres med 5,868 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er det samme som for 1998.

Kap. 1422 Biomangfold, friluftsliv og kulturminner

Det foreslås bevilget 12,679 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 45,8 pst. i forhold til 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester. Disse medlemmer viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å redusere post 01 Driftsutgifter med 1 mill. kroner, slik at kap. 1422 bevilges med 11 679 000 kroner.

Kap. 1422 Biomangfold, friluftsliv og kulturminner: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Det foreslås bevilget 90,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til 1999.

Komiteen viser til økningen på postene 70 Tilskudd til fiskeformål og 71 Tilskudd til viltformål, og forutsetter at når fondsmidler benyttes i arbeidet med driftsplanprosessen skal allmennheten og brukersiden ved lokale jeger- og fiskeforeninger være representert.

Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1997-1998) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-1999), hvor komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti uttalte følgende:

«… komiteens flertall viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 for 1997-98, hvor komiteen etterlyser departementets vurderinger og konsekvenser ved å gå over fra forskudds- til etterskuddsinnbetaling av fellingsavgiften. Flertallet har merket seg at man heller ikke i budsjettframlegget for 1999 har konkludert i forbindelse med den prøveordningen som ble gjennomført av Direktoratet for Naturforvaltning i 1995 og 1996. Flertallet ber om at spørsmålet om etterskuddsinnbetaling av fellingsavgiftene vurderes i sammenheng med Regjeringens bebudede forslag om omlegging av kap. 1425 og kap. 4425, og framlegges for Stortinget senest i Revidert nasjonalbudsjett i 1999.»

Komiteen vil understreke at det er av stor betydning at den varslede omlegging under kap. 1425 og kap. 4425, og forslag til endringer i viltloven, framlegges snarest.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at Miljøverndepartementet nå har sendt ut et forslag om endringer i viltloven på en bred høring. Dette forslaget innebærer blant annet etablering av kommunale viltfond der inntekter fra fellingsavgifter for elg og hjort inngår og at det åpnes for etterskuddsvis innbetaling av fellingsavgift. Disse medlemmer er kjent med at forslag om nødvendige endringer i viltloven blir fremmet for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester. Disse medlemmer viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å redusere post 01 Driftsutgifter med 2 mill. kroner, slik at kap. 1425 bevilges med 88 500 000 kroner.

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond

Det budsjetteres med 90,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til 1999.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn

Det foreslås bevilget 64,065 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 5,3 pst. i forhold til 1999.

SNO (Statens naturoppsyn) ble etablert i 1997, og komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, ser seg tilfreds med at SNO allerede nå er i gang med å etablere et samlet grep om statens oppsynsinnsats.

Komiteen har merket seg budsjettøkningen som i hovedsak dreier seg om en forsøksordning med lokal forvaltning i Setesdal Vesthei.

Komiteen ønsker en evalueringsrapport når forsøksordningen er avsluttet.

Komiteen vil spesielt peke på tilskuddsordningen til oppsynsaktiviteter i regi av frivillige organisasjoner. Dette er et viktig supplement til aktiviteter som utføres av Statens naturoppsyn.

Komiteen har også merket seg det overordnede ansvar SNO har for oppfølgingen av skjærgårdstjenesteordningen. Komiteen mener det er viktig å ha en høy standard på drift og skjøtsel av skjærgården og friluftsområdene langs kysten.

Komiteen mener at beløpet under post 32 Skjærgårdsparker m.v. skal deles slik at Vestkystparken blir behandlet på linje med de andre skjærgårdsparkene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at en forutsetning ved etablering av SNO var at det skulle etableres et samarbeid mellom de ulike oppsynsordningene, og at det ble understreket at ordninger som fungerte utmerket skulle fortsette. Flertallet viser imidlertid til at Norges Fjellstyresamband i innspill til komiteen har uttrykt bekymring for at SNO tar ansvar og oppgaver fra fjelloppsynet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener videre at det vil være i strid med Stortingets forutsetninger. På denne bakgrunn vil disse medlemmer be departementet om å foreta en tydeligere avklaring av ansvar og oppgaver mellom SNO og fjelloppsynet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester. Disse medlemmer viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre var kritisk til opprettelsen av SNO fordi man fryktet at SNO ville innebære en byråkratisering og fortrenge eksisterende oppsynsordninger. Disse medlemmer legger vekt på at oppsynet skal ha en lokal forankring bygget på god lokal kunnskap og legitimitet i lokalmiljøene. Disse medlemmer ser derfor positivt på at det foreslås satt av midler til frivillig oppsyn. Det vises til at Høyre i sitt alternative budsjett har foreslått å øke bevilgningen fra 500 000 kroner til 3 mill. kroner. Disse medlemmer erkjenner behovet for en koordinering av oppsynsordningene og mener at SNO kan virke positivt. Disse medlemmer mener imidlertid at SNO ved å prioritere sine oppgaver og samarbeide med private og frivillige vil kunne klare seg med et lavere bevilgningsnivå.

Disse medlemmer foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å redusere post 01 Driftsutgifter med 5 mill. kroner og å øke post 70 Tilskudd til naturoppsyn med 2,5 mill. kroner, slik at kap. 1426 bevilges med 61 565 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til arbeidet med å utvikle Vestkystparken og innspill fra Friluftsrådenes Landsforbund om å bringe denne på nivå med øvrige forvaltningsordninger for kystfriluftsområder. Dette medlem ber om at dette følges opp i samsvar med prinsippet om ansvarsdeling, slik at den statlige andelen utgjør 50 pst. og den lokale finansiering 50 pst., og at dette også gjelder for Vestkystparken f.o.m. budsjettet for år 2000.

Dette medlem foreslår - med bakgrunn i vedtatt ramme 13 - at post 01 Driftsutgifter reduseres med 3 mill. kroner, post 32 Skjærgårdsparker m.v. økes med 1,5 mill. kroner og post 70 Tilskudd til naturoppsyn økes med 0,5 mill. kroner, slik at kap. 1426 bevilges med 63 065 000 kroner.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4426 Statens naturoppsyn

Det budsjetteres med 0,491 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en reduksjon på 20,0 pst. i forhold til 1999.

Komiteen har merket seg at posten er noe redusert, og at det skyldes reduksjoner i forventede inntekter fra oppdragsvirksomheter og salg av nasjonalparkprodukter. Utgiftene under kap. 1426 post 01 er tilsvarende redusert.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Det foreslås bevilget 277,901 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 8,5 pst. i forhold til 1999.

Post 33 ble i Stortinget 18. juni 1999 vedtatt redusert med 7 mill. kroner og post 73 ble økt med 20,4 mill. kroner.

Komiteen viser til at Direktoratet for naturforvaltning (DN) har som overordnet mål å bevare biologisk mangfold og å verne og styrke allemannsretten. Presset øker på den uberørte naturen, og DN er derfor et viktig redskap for å ta vare på vår naturarv.

Komiteen viser til Stortingets intensjoner om å ivareta våre nasjonale forpliktelser med hensyn til rovdyrvern, samtidig som utmarksressursene skal kunne utnyttes i utmarksøyemed. Dette stiller store krav til rovdyrforvaltningen.

Komiteen registrerer at det fortsatt er problemer med forvaltningen av jerv både i Sør- og Nord-Norge. Det er også viktig å finne nye tiltak for å begrense skadeomfanget fra ulv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener hovedlinjene i rovdyrpolitikken skal ligge fast. Imidlertid må myndighetene fortsatt bidra aktivt til å dempe konfliktnivået.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at vi fremdeles mangler kunnskaper om rovdyrbestandenes størrelse, og henstiller til Regjeringen å følge opp handlingsplanen for bestandsregistrering.

Videre mener dette flertallet at mer og bedre informasjon om rovdyrenes adferd gjennom et godt samarbeid med forskningsmiljøene vil gi oss nyttige kunnskaper om rovdyr i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener derfor at staten må ha større ansvar for felling av store rovdyr for å sikre en effektiv regulering av de ulike bestander av ulv, jerv og bjørn i framtiden. Dette vil være konfliktdempende og gi en balansert forvaltning.

Flertallet ser det som nødvendig at Direktoratet for naturforvaltning så snart som mulig etablerer et korps med noen få, men erfarne jegere som kan utgjøre en kjernekompetanse i arbeidet med å sikre en effektiv regulering av de ulike bestander av rovdyr.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har gjennom Innst. O. nr. 88 (1998-1999) bedt Miljøverndepartementet å vurdere alternative organisasjonsmodeller for arbeidet med skadedokumentasjon, og henstiller til departementet at dette arbeidet er fullført i god tid før beitesesongen i 2000.

Dette flertallet ser med bekymring på den klare dokumentasjon på at fjellrevbestanden er svært truet, selv om den har vært fredet siden 1930. NINA skriver i sin Oppdragsmelding (575):

«Basert på det som er tilgjengelig av overvåkingsdata og kunnskap om fjellrevens status, økologi, bestandsdynamikk og levedyktighet, kan vi ikke komme med annen konklusjon enn at de gjenværende fjellrevbestandene er ved en høy og akutt risiko for utdøing.»

Med bakgrunn i dette ber dette flertallet om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett (1999-2000) skisserer tiltak, tidspunkt og finansieringsordning, slik at dette flertallet kan være sikker på at fjellreven fortsatt er en del av vår fauna.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, har merket seg at konkurransen om arealene i strand- og kystsonen øker. Folks muligheter til å bruke disse områdene er under sterkt press. Gjennom den liberale dispensasjonspraksis for 100-metersbeltet langs sjøen er tidligere attraktive friluftsområder gjort utilgjengelig for allmennheten.

Flertallet ser positivt på at Regjeringen vil se nærmere på dispensasjonspraksisen, og flertallet støtter tiltak for å skjerpe praksisen.

Flertallet mener det er viktig å styrke arbeidet med å utvikle skjærgårdsparker og sikre strandområder for fri ferdsel. De viktigste områdene er fra svenskegrensa til og med Telemark.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, presiserer at det er et nasjonalt ansvar å bidra til at de planlagte nasjonalparksentra blir realisert i tråd med St.meld. nr. 62 (1991-1992).

Dette flertallet ser positivt på at Regjeringen har satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe (noe komiteen ba om i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-1999)) for å se hvordan man kan øke og samordne det statlige investeringstilskuddet til etablering av nasjonalparksentra.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen som er inngått og foreslår i tråd med dette å øke post 01 Driftsutgifter med 2,8 mill. kroner, slik at kap. 1427 bevilges med 280 701 000 kroner. De ekstra midlene skal benyttes til juridisk bistand til kommunal sikring av allemannsretten.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at de forebyggende tiltak som er iverksatt fra departementets side for inneværende beitesesong har vist positive resultater. Disse medlemmer ser det derfor som viktig at det også for de kommende år følges opp med forebyggende tiltak for å dempe konfliktnivået i rovdyrforvaltningen. Disse medlemmer anser det videre som viktig at satsingen på bestandsregistrering følges opp. I tillegg er det viktig at det legges til rette for effektivt uttak av skadedyr når fellingstillatelse er gitt. I den forbindelse er det viktig at staten vil bidra til opplæring og trening av jegere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester.

Disse medlemmer ønsker å begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv og båndlegging, og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten, slik som konfiskering og sosialisering. Disse medlemmer mener at de private eierne best forvalter sine eiendommer og den verdi som eiendommene representerer. Dersom man i helt spesielle tilfeller båndlegger privat eiendom, skal dette gjennomføres med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter ikke lider noen tap.

Disse medlemmer viser til at konflikten mellom bufe og rovdyr bare øker, og at situasjonen flere steder i landet nå er svært vanskelig med hensyn til sauehold og reindrift. Disse medlemmer viser til at resultatet av behandling av St.meld. nr. 35 (1996-1997) Om Rovdyrforvaltning, har vært en enorm belastning for enkelte saue- og reineiere i form av enorme tap. Etter disse medlemmers syn bør Regjeringen legge frem en strategi for å få redusert konfliktnivået, samt at man får tatt de kvoter som er satt, spesielt når det gjelder gaupe og jerv. Etter disse medlemmers syn bør uttak av skadedyr skje mest mulig effektivt, gjerne med bruk av helikopter og snøscooter. Disse medlemmer har liten tro på at økte bevilgninger til forebyggende rovviltskader og omstillingstiltak vil hjelpe, men at det må felles flere rovdyr med bakgrunn i at alle de fire rovdyrstammene er i kraftig vekst.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et stort potensiale for besparelser gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike natur- og miljøvernetatene.

Disse medlemmer er meget overrasket over at sentrumsregjeringen foreslår å kutte i bevilgningen til sikring av friluftsområder. Det er særlig overraskende med tanke på det sterke fokus som har vært på behovet for å sikre områder i strandsonen. Sikring av friluftsområder er et effektivt virkemiddel for å sikre almenhetens adgang til naturområder, samtidig som virkemidlet er konfliktdempende. Disse medlemmer viser til at departementet begrunner kuttet med at "utbetalingene på tidligere gitte tilsagn over posten går noe saktere enn forventet". Disse medlemmer viser til at bl.a. Friluftsrådenes Landsforbund i høringer med komiteen har tilbakevist at behovet for statlige midler vil gå ned i år 2000. Disse medlemmer mener det er behov for en økning av tilskuddene for å sikre verdifulle natur- og friluftsområder og for å fremme friluftsliv. I Høyres alternative statsbudsjett foreslår derfor disse medlemmer å øke bevilgningene til båndlegging av friluftsområder med 5 mill. kroner, tilskuddet til interkommunale friluftsråd med 1 mill. kroner og til friluftslivstiltak med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å redusere post 01 Driftsutgifter med 10 mill. kroner, å øke post 30 Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder med 5 mill. kroner, å øke post 62 Tilskudd til interkommunal friluftsråd med 1 mill. kroner, og å øke post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak med 1 mill. kroner, slik at kap. 1427 bevilges med 274 901 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vanlige menneskers tilgang til utmark og naturområder reduseres jevnlig, blant annet grunnet en stadig utbygging av områder til boliger, veier og andre formål. Dette medlem er derfor opptatt av å sikre allemannsretten i flere områder og foreslår bl.a. en styrking av tilskudd til kommunale friluftsråd og tilskudd til friluftstiltak, og en styrking av posten "Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder". Ikke minst er dette viktig idet utbetalingene på tidligere gitte tilsagn over posten går noe saktere enn forventet. Dette krever en akselerasjon i arbeidet og økte, ikke reduserte bevilgninger.

Dette medlem ønsker å vise til merknaden under kap. 1410, som omtalte behovet for å forske nærmere på de økologiske konsekvensene av intensivt utmarksbeite på biologisk mangfold. Den omtalte rapporten, som riktignok er kontroversiell, peker nettopp på fjellreven som et av ofrene for intensivt utmarksbeite.

Dette medlem er videre opptatt av - i forbindelse med den klare erkjennelse av behovet for en styrking av arbeidet med biologisk mangfold - at barskogvern økes. Dette medlem blir bekymret når Regjeringen i budsjettforslaget varsler at arbeidet med barskogvern blir dyrere og tar lenger tid enn beregnet, og ønsker derfor en øket satsing også på dette området for å fremskynde arbeidet. Vern og bruk av skog, utmark og naturområder krever at menneskene føler en nærhet og intimitet til naturen. I erkjennelsen av dette, og at en følelse av tilhørighet ikke kommer automatisk, men krever stimuleringstiltak og holdningsskapende arbeid, ønsker dette medlem å øke bevilgningene til dette formålet. Utfordringene i rovdyrpolitikken er store og økende. Mye tyder på at man vet for lite om hvordan rovdyrbestanden lever og vokser, noe den raske veksten i ulvebestanden har vist, og mer forskning og kunnskap på dette området er nødvendig. Problemene reflekteres også i de sterkt økte utbetalinger til erstatninger. Erstatninger kan imidlertid aldri bli mer enn nettopp det - nemlig en erstatning for en virksomhet storsamfunnet ønsker, som utmarksbeite og bærekraftig drift av bufe. Dette medlem er derfor opptatt av at vi gjør det vi kan for å redusere erstatningene gjennom nye forsøk, basert på erfaringer fra andre steder med tilsvarende problemer, for eksempel i Italia. I Abruzo i Italia har myndighetene satset stort på forebygging. Her har en systematisk over mange år arbeidet for at rovdyr, bufe og mennesker skal kunne fungere sammen. Området, som hadde vært fraflyttingstruet, opplevde en betydelig oppblomstring ved at blant annet ungdom flyttet tilbake. Dette medlem ønsker at en trekker erfaringer fra slike prosjekter, plukker ut ett eller to områder i Norge og tilfører betydelige ressurser for å drive forebyggende og forskningsbasert arbeid. Et slikt prosjekt ville kunne bety ny kunnskap om rovdyrspørsmål, samtidig som det kunne være en spennende distriktssatsing av interesse for blant annet ungdom.

Dette medlem foreslår - med bakgrunn i vedtatt ramme 13 - å redusere post 01 Driftsutgifter med 3 mill. kroner, slik at kap. 1427 bevilges med 274 901 000 kroner.

Dette medlem framsetter følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utvikle et forsøksprosjekt med forebyggende og forskningsbasert arbeid i rovdyrutsatte områder, basert blant annet på erfaringene fra tilsvarende problemområder i andre land.»

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)