Til Stortinget

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 under de kapitler/poster som er fordelt til komiteen under rammeområdene 21 (Eksportgarantier m.v.) og 22 (Finansadministrasjon), samt statsbudsjettets 90-poster og kap. 2800/5800 Statens petroleumsfond som behandles utenfor rammesystemet, jf. Innst. S. nr. 2 (1999-2000).

1. Rammeområde 21 enkelte kapitler under Nærings- og handelsdepartementet

Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under rammeområde 21 fra St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Tabell 1.1

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 21

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

1.1 Eksportfinans ASA (Kap. 971)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

Stortinget besluttet i 1978 å opprette en ordning med fast rente og valutakurssikring ved finansiering av kapitalvareeksport, den såkalte 108-ordningen. Utgangspunktet for rentefastsettelsen er Consensus-avtalen innenfor OECD. Avtalen regulerer konkurransen mellom OECD-landene bl.a. når det gjelder rente- og avdragsvilkår for offentlig støttede lån ved kapitalvareeksport.

Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av kontrakter under 108-ordningen i 2000 foreslår Nærings- og handelsdepartementet at Eksportfinans gis tilsagn om statlig dekning av underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2000, jf. forslag til vedtak II, 2.

Regnskapet for 108-ordningen viste et underskudd på 44 mill. kroner for 1998.

Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner i tilskudd til Eksportfinans ASA på statsbudsjettet for 2000. Bevilgningsforslaget dekker underskuddet for 1998 på 44 mill. kroner med tillegg av rentegodtgjørelse.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til forslaget til bevilgning under kap. 971 post 70 og til forslag til vedtak A. II vedrørende tilsagnsfullmakter under kap. 10 Komiteens tilråding.

1.2 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (Kap. 2460 og kap. 5460)

1.2.1 Utgifter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

Garantirammen for den alminnelige ordning foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 30 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 3 i proposisjonen. GIEK avgjør selv fordelingen av rammen mellom Forretnings- og Samfunnsdelen. Garantiordningen for SUS/Baltikum foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslagene i proposisjonen til garantifullmakter for den alminnelige ordning og ordningen for SUS/Baltikum, jf. forslag til vedtak A. III under kap. 10 Komiteens tilråding.

1.2.1.1 Kap. 2460 post 24 Driftsresultat

Sammendrag

GIEKs fire virksomhetsområder dekker selv sine administrasjonsutgifter. For de ordningene som GIEK administrerer for andre, mottar GIEK refusjon for sine administrasjonsutgifter. Det foreslås en økning i administrasjonsbevilgningen fra 1999 på 3 mill. kroner, fra 31,5 mill. kroner til 34,5 mill. kroner. Dette har sammenheng med generell pris- og lønnsvekst, ny kontrakt for lokalleie og nødvendige investeringer i og økte driftsutgifter for dataprogram og utstyr som følge av krav til økonomisystemer i statens økonomireglement.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å øke GIEKs administrasjonsbevilgning med 3 mill. kroner fra 1999 til 2000.

1.2.1.2 Kap. 2460 post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

SUS/Baltikum-ordningen ble opprettet som et midlertidig virkemiddel i en periode da den politiske usikkerheten i området var svært høy. Den politiske risikoen er fortsatt så høy at ordningen er nødvendig for at eksportørene skal få et tilfredsstillende tilbud. Det foreslås en bevilgning på 35 mill. kroner til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen, dvs. samme beløp som revidert budsjett for 1999. Som det framgår under omtalen av trekkfullmakter i proposisjonen, forutsettes det et regnskapsmessig skille for ordningen pr. 1. januar 1999 da retningslinjene for ordningen ble lagt om.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag VI i proposisjonen til trekkfullmakter, jf. forslag til vedtak A. IV under kap. 10 Komiteens tilråding i denne innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at mange norske eksportbedrifter har behov for nye markeder for å opprettholde eller videreutvikle sine bedrifter. Flertallet ser det som viktig at prosjekter som er vesentlige for norske bedrifter generelt og hjørnesteinsbedrifter spesielt blir vurdert med henblikk på garantistillelse. Det samme gjelder prosjekter som er utviklings- og selvhjelpsfremmende i mottakslandet, eksempelvis de nye markeder som har åpnet seg i Øst- og Sentral-Europa og i det tidligere Sovjetunionen.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen merker seg at departementet mener at det fremdeles er stor politisk risiko forbundet med eksport til SUS/Baltikum. Departementet foreslår ingen økning i bevilgningene til Risikoavsetningsfondet ut over 35 mill. kroner.

Dette medlem vil peke på den store betydningen dette markedet har for fiskeindustrien i Kyst-Norge og synes Risikoavsetningsfondet er for lavt og ber Regjeringen vurdere en økning i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000. Det er viktig at GIEK påtar seg det reelle ansvaret for politisk risiko i dette markedet og ikke overlater det til den enkelte eksportør og dennes bankforbindelse.

1.2.2 Inntekter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

Kap. 5460 post 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Denne inntektsposten benyttes til tilbakeføring av den del av bevilgningen til risikoavsetningsfond under SUS/Baltikum-ordningen som ikke er bundet opp i garantitilsagn ved utgangen av året og tilbakeføring av midler fra tidligere årganger som er knyttet til garantitilsagn som er blitt annullert. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner for tilbakeføring fra bevilgning til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 2000.

Post 71 Tilbakeføring fra gammel portefølje

Det vises til nærmere omtale av Gammel alminnelig ordning under kap. 2460 ovenfor. GIEK hadde pr. 31. desember 1998 en likviditet på 656,5 mill. kroner for gammel alminnelig ordning stående i privat bank. Samtidig var det en saldo på trekkfullmaktskontoen i GIEKs favør på 1 013,8 mill. kroner. Når en tar hensyn til at 275 mill. kroner er besluttet inntektsført i statsbudsjettet 1999, innebærer det at GIEK pr. 31. desember 1998 hadde 1 395,3 mill. kroner i likvider under gammel alminnelig ordning. Da det er forutsatt at GIEK skal beholde en likviditet på 25 mill. kroner under ordningen, foreslås en inntektsbevilgning på 1 370,3 mill. kroner for 2000.

EcoFund

Norge vedtok i 1991 sammen med andre kreditorland i Parisklubben å restrukturere Polens gjeld til utlandet. Den norske fordringen er regulert i en bilateral avtale som er basert på at alle kreditorlandene skal likebehandles. Polens gjeld til hvert kreditorland skulle nedskrives med 50 pst., enten ved reduksjon i hovedstolen eller gjennom subsidiering av renten. De øvrige 50 pst. av gjelden skulle tilbakebetales med halvårlige avdrag over 15 år fra 1992. Polens opprinnelige gjeld til Norge var på 1,831 mrd. kroner.

I avtalen med Polen ble det lagt inn en mulighet for frivillig å konvertere (ved swap) ytterligere 10 pst. av gjelden til fordel for et polsk miljøfond (EcoFund). Fondet skal foreta investeringer i miljøforberedende tiltak, bl.a. i industrien. Norge var en pådriver for en slik bestemmelse i avtalen. Enkelte land har gått inn i fondet, bl.a. USA, Sverige, Sveits og Frankrike.

Spørsmålet om å vurdere forslag om norsk medlemskap i EcoFund ble omtalt i St.prp. nr. 67 for (1998-1999). I den forbindelse ble det bl.a. anført at økonomien i GIEKs gamle portefølje måtte vurderes før Regjeringen kunne ta stilling til eventuell deltakelse i EcoFund.

Etter at denne vurderingen nå er gjennomført, vil Regjeringen foreslå at Norge blir medlem i EcoFund. Dette foreslås gjennomført ved at Norge ettergir fordringer på Polen for inntil 10 pst. av opprinnelig hovedstol, jf. forslag til vedtak VIII i proposisjonen. Polen vil etter dette betale inn et tilsvarende beløp til EcoFund i lokal valuta. Regjeringen vil vurdere nærmere hvor stor andel av Polens gjeld til Norge man vil ettergi i forbindelse med norsk deltakelse i EcoFund.

Norsk medvirkning i EcoFund vil styrke fondets evne til å løse de store miljøutfordringene Polen står overfor. Flere av disse har regionale og globale miljøvirkninger, bl.a. utslipp av klimagasser, forurensning av Østersjøen og sur nedbør med direkte konsekvenser for Norge. Fra norsk side legger en særlig vekt på de regionale og globale miljøproblemene. Medlemskap i fondet vil også gi økte muligheter for å utnytte miljøkompetansen i norsk næringsliv.

Dersom Norge går med i EcoFund, vil dette få virkning for økonomien til GIEKs gamle portefølje allerede fra 2000. Det kan dette året bli et inntektsbortfall tilsvarende de reduserte innbetalingene fra Polen til GIEK. Dette kan medføre reduserte inntekter på statsbudsjettet de etterfølgende år, fra og med 2002 til og med 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap. 5460 postene 50 og 71, samt forslag til vedtak A. V under kap. 10 Komiteens tilråding i denne innstilling.

1.3 Tilråding

Komiteen viser til at netto utgiftsramme for rammeområde 21, ved vedtak i Stortinget 26. november 1999, er endelig satt til kr 1 290 300 000, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Komiteen viser til at komiteens bevilgningsforslag under rammeområde 21 bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

2. Rammeområde 22 finansadministrasjon

Tabell 2.1

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 22

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

2.1 Utgifter

2.1.1 Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet (jf. kap. 4600)

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 01

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 173 655 000 under post 01.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til rammesum for ramme 22, hvor dette kapitlets post 1 er redusert med kr 6 645 000.

Disse medlemmer mener det er rom for å hente ut effektiviseringssgevinster i Finans- og tolldepartementet. Det forslåtte kutt i driftsutgiftene på 3,9 pst. er et moderat forslag som det vil være uproblematisk å gjennomføre.

Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 178 300 000 under post 01.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere en av Finansdepartementets ytre etater, nemlig Skatteetaten. Dette medlem vil derfor gå imot den foreslåtte økningen i Finansdepartementets driftsbudsjett med 10 mill. kroner, og fører i sitt forslag for ramme 22 opp kr 180 300 000 under kap. 1600 post 01. Dette medlem går ut fra at dersom Finansdepartementet ikke makter å løse sine oppgaver tilfredsstillende uten denne budsjettøkningen så vil Regjeringen prioritere å styrke departementets driftsbudsjett i sitt forslag til Revidert budsjett 2000.

Post 21

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 21.

2.1.2 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 01

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01.

Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 93 600 000 under post 01.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.

Post 45

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 45.

2.1.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 01

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01.

Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg som lå til grunn for Høyres forslag til rammevedtak for rammeområde 22 ført opp kr 749 000 000 under post 01.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.

Øvrige poster

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under postene 21, 22 og 45.

Komiteen viser når det gjelder tilsagnsordning vedrørende oppfølging av konkursbo til merknader under avsnitt 5.2 i denne innstilling.

Ny kontrollordning for avløsning av tidligere tolldokument (Carnet)

Komiteen viser til merknad under avsnitt 8.4 i denne innstillingen.

2.1.4 Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 4618)

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 01

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01.

Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 2 587 100 000 under post 01.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere å styrke Skatteetatens evne til å bekjempe svart økonomi. I en rapport fra Skattedirektoratet til Finansdepartementet i fjor ble anslaget for den svarte økonomien oppjustert ut i fra internasjonale studier. Mens den svarte økonomiens omfang for noen år siden ble anslått til 5-6 pst. av BNP, antas den nå å være det dobbelte. Det tilsvarer mellom 115 og 135 mrd. kroner.

Den svarte økonomien undergraver skattemoralen og statens finansieringsevne. Jo flere som unndrar seg skatt desto høyere skattesatser må staten innføres for å kunne opprettholde aktivitetsnivået. Svart økonomi i næringslivet er spesielt urettferdig overfor de mange næringsdrivende som sørger for å ha orden på sine skattemessige forpliktelser. Når noen næringsdrivende vrir seg unna får de et kostnadsmessig konkurransefortrinn framfor sine hederlige konkurrenter. Samfunnet kan ikke baseres på at de hederlige fortsetter å være hederlige dersom de som snylter på fellesskapet vinner fram. Da må kontrollene økes og det prosjektet skatteetaten allerede har igangsatt i samarbeid med LO og NHO styrkes. Regjeringens forslag til driftsbudsjett innebærer at det kan bli vanskelig å opprettholde nivået på kontrollene.

Dette medlem vil også gjøre oppmerksom på at en styrking av skatteetatens kontrollvirksomhet i statsbudsjettet vil være en utgiftsøkning som i neste omgang vil gi inntekter som langt overstiger utgiftsøkningen.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke Skattedirektoratet/skatteetatens driftsbudsjett med 10 mill. kroner, og fører i sitt forslag for ramme 22 opp kr 2 627 100 000 under kap. 1618 post 01. Det forutsettes at beløpet i sin helhet går til å styrke arbeidet mot svart økonomi.

Øvrige poster

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under postene 21, 22 og 45.

Komiteen viser når det gjelder tilsagnsordning vedrørende oppfølging av konkursbo til merknader under avsnitt 5.2 i denne innstilling.

2.1.5 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 01

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01.

Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 301 400 000 under post 01.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.

Øvrige poster

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under postene 21, 22 og 45. Komiteen viser når det gjelder merinntekts/merutgiftsfullmakt under post 21 til merknader under avsnitt 2.2.4, jf. forslag til vedtak B IV under kap. 10 Komiteens tilråding.

2.1.6 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1632.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser for øvrig til at momskompensasjonsordningen ennå ikke er utvidet til å gjelde ethvert kommunalt kjøp fra private tilbydere. Disse medlemmer vil understreke at fraværet av momskompensasjonsordning i sektorer hvor kommunene driver egenproduksjon i konkurranse med private tilbydere er en svært uheldig konkurransevridende situasjon som bør opphøre snarest mulig. Det er ingen mening i å opprettholde regler som i stor grad garanterer innbyggerne uhensiktsmessig og ulønnsom kommunal virksomhet.

2.1.7 Kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist m.v.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Finansdepartementet

I St.prp. nr. 69 Om kommuneøkonomien 2000 m.v. ble det gitt en omtale av en skattesak for Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon a.s for inntektsårene 1966-1992. Saken omhandler tvister mellom ca. 50 kommuner, tvister mellom staten og de to selskapene om fordeling av inntektsgrunnlagene for skatt mellom kommuner og sokkel, samt andre likningsmessige forhold i kommuner og på sokkel.

Skattesaker bør i utgangspunktet avregnes på ordinær måte. Denne saken omfatter ca. 600 likningsmessige endringer og går helt tilbake til 1966. Saken er av ekstraordinær karakter, og er så omfattende og kompleks at det foreslås et samlet og forenklet oppgjør overfor selskapene og de berørte kommunene og fylkeskommunene. På den bakgrunn foreslås det å bevilge et samlet beløp til selskapene tilsvarende beregnet netto skatt tilgode. Staten dekker dermed kommunenes og fylkeskommunenes ansvar, slik at tilbakebetalingskravene mot aktuelle kommuner og fylkeskommuner frafalles, jf. forslag til vedtak IX. Videre foreslås det en bevilgning slik at staten utbetaler til de kommuner og fylkeskommuner som har beløp til gode. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under postene 60 og 70, samt til forslag B V under kap. 10 Komiteens tilråding.

2.1.8 Kap. 1637 EU-opplysning

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1637.

2.1.9 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1650.

2.1.10 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1670.

Komiteen viser for øvrig til merknader til forslag til garantier og fullmakter i forhold til Den nordiske investeringsbank under avsnitt 5.1 i denne innstilling.

2.2 Inntekter

2.2.1 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4602.

2.2.2 Kap. 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 4610.

2.2.3 Kap. 4618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 1616)

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4618.

2.2.4 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (kap. 1620)

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 4620.

Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag til merinntekts-/merutgiftsfullmakt til kap. 1620 post 21 og kap. 4620 post 02, jf. forslag til vedtak B IV under kap. 10 Komiteens tilråding.

2.2.5 Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Bankinvesteringsfond

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5350.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 44 (1999-2000) avsnitt 2.3.2 vedrørende statens eierskap i forretningsbankene.

2.2.6 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5351.

2.2.7 Kap. 5491 Avskriving på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

Post 30 Avskrivninger

Sammendrag

Det samlede avskrivningsbeløpet for de statlige forvaltningsbedriftene føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter (maskiner og utstyr, bygninger og anlegg, transportmidler m.v.) varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt forvaltningsbedrift. Avskrivningen må dermed også inntektsføres i statsbudsjettet for å få samsvar med kontantprinsippet. Avskrivningene i 1999 beløper seg til 2 749 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 30.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 579 986 000 under post 30.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis forslag om å utsette avgjørelsen om å skille ut deler av statsbygg til et eget AS ikke fikk flertall. På bakgrunn av den etterfølgende behandling i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen slutter dette medlem seg til flertallets forslag.

2.2.8 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

Post 80 renter av statens faste kapital

Sammendrag

Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er den delen av bedriftenes investeringer som ikke finansieres ved kontantoverskudd fra driften. Dette regnes som lån fra statskassen, selv om investeringene utgiftsføres brutto i henhold til kontantprinsippet. Rentesatsen for lån til forvaltningsbedriftene skal tilsvare gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i en 12-måneders periode fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet regnes å være gitt for en 5-års periode, og må deretter evt. fornyes.

Renter på statens kapital forventes å utgjøre 16 mill. kroner i 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 164 081 000 kroner under post 80 for 1999.

2.2.9 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5605.

2.3 Forslag til rammevedtak

Komiteen viser til brev fra Stortingets presidentskap 26. november 1999 hvor det framgår at det ved vedtak i Stortinget 26. november 1999 ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-1999) er fastsatt at nettorammen under rammeområde 22 skal være kr 3 029 014 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til sine respektive budsjettopplegg foran, som er i samsvar med den vedtatte rammesum, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

Komiteen viser etter dette til at forslaget nedenfor, jf. tabell 2.2, fra komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, er ført opp under Komiteens tilråding under kap. 10 i denne innstilling, og til at forslaget fra Sosialistisk Venstreparti er ført opp under kap. 9 Forslag fra mindretall.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets helhetlige budsjettforslag slik dette er presentert i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og Budsjett-innst. S. nr. 1(1999-2000), og til merknadene i denne innstilling, og fremmer ikke eget forslag til disponering av den vedtatte ramme 22.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres forslag til ramme ikke fikk flertall under behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1999-2000) den 26. november. Disse medlemmer slutter seg subsidiært til flertallets forslag til fordeling innenfor rammeområde 22.

Tabell 2.2

Sammenligning av budsjettall, kapitler, poster og forslag til vedtak. Rammeområde 22

Tabellen viser forslag fra Regjeringen og forslag til disponering av den vedtatte rammen for rammeområde 22 (finansadministrasjon) fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, representanten Steinar Bastesen og fra Sosialistisk Venstreparti.

3. Statsbudsjettets 90-poster

Tabell 3.1

Oversikt over lånetransaksjoner

3.1 Kap. 101 Utenriksstasjonene

Post 90 Lån til norske borgere som ikke er sjømenn

Sammendrag

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede.

For 2000 foreslås bevilget kr 361 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.2 Kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling

Post 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland

Sammendrag

Målet med låneordningen er å bidra til utvikling av næringslivet i utviklingsland gjennom norske bedrifters investeringer, bidra til overføring av kapital, teknologi og kompetanse, samt til økt utviklingseffekt av etableringen.

Støtten har bidradd til å gi prosjektene en kapitalstruktur som gjør dem mer bærekraftige, samtidig som det har gitt viktige bidrag til sysselsetting, eksport, redusert import og økt bearbeidingsgrad av landets egne råvarer. Prosjektene har dessuten sikret innføring av en miljøvennlig teknologi.

For 2000 foreslås bevilget 75 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1999-2000) fra utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Post 91 Grunnfondskapital (NORFUND)

Sammendrag

Fondet trådte i kraft 1. juni 1997.

NORFUND er en uavhengig institusjon ledet av et eget styre som er ansvarlig for fondets drift.

Som et ledd i arbeidet for å bidra til økonomisk vekst og sysselsetting i utviklingslandene vedtok Stortinget i 1996 Ot.prp. nr. 13 (1996-1997) om NORFUND. Fondet skal ha som sin primære oppgave å medvirke med risikovillig kapital, lån og garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland.

For 2000 foreslås bevilget 150 mill. kroner til NORFUND, fordelt med 37,5 mill. kroner som tapsavsetning (post 71) og 112,5 mill. kroner som grunnfondskapital (post 91).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1998-1999) fra utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 112,5 mill. kroner under post 91.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1999-2999) fra utenrikskomiteen og foreslår å avvikle bevilgningene over kapitlet.

3.3 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Post 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser

Sammendrag

Bevilgning blir disponert til kapitalinnskudd i stiftelser eller til aksjekjøp dersom det er ønskelig med slik medvirkning fra universiteter eller høgskoler i stiftelser og aksjeselskap. Departementet mener det bare unntaksvis er aktuelt å opprette nye institusjoner av denne typen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge kr 208 000 under kap. 281 post 90 for 2000.

3.4 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling

Post 90 SIVA - innskuddskapital

Sammendrag

I henhold til § 12 i lov om statsforetak skal et statsforetak ha en innskuddskapital som står i et forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. SIVAs innskuddskapital ble økt med 5 mill. kroner i 1997, 10 mill. kroner i 1998 og 10 mill. kroner i 1999 etter budsjettvedtak i Stortinget og vedtak i foretaksmøtet. Videre vedtok Stortinget ved behandling av Innst. S. nr. 242 (1997-1998) den 18. juni 1998 at 100 mill. kroner av SIVAs lån i statskassen skulle konverteres til statlig innskuddskapital i foretaket, med virkning fra 1. januar 1998. Etter vedtak i foretaksmøte er innskuddskapitalen dermed 244,5 mill. kroner. På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver SIVA står overfor er det behov for å øke innskuddskapitalen også i 2000. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner for 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1999-2000) fra kommunalkomiteen og foreslår bevilgningen strøket.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til omtalen av Høyres alternative statsbudsjett i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Disse medlemmer viser til at kap. 552 post 90 er foreslått satt til null i Høyres alternative budsjett. Disse medlemmer vil derfor stemme mot forslaget til bevilgning på denne posten.

3.5 Kap. 927 (nytt) Språkteknologisenter

Sammendrag

Området språk og informatikk (språkteknologi) er antatt å ville prege den teknologiske utviklingen i framtiden. Teknikker som talegjenkjenning, syntetisk tale, diktering, maskinoversetting og avanserte søkesystemer vil være grunnleggende elementer i den moderne informasjonsteknologien, og disse hjelpemidlene vil komme til å styre vårt daglige liv på mange områder. Det vil mer enn noen gang før være behov for arbeidstakere som kan kombinere språkkunnskap og kunnskap om informatikk.

En satsing på språkteknologi vil ha flere formål:

• – kulturpolitisk er det et hovedpoeng å sikre at det norske språket, også nynorsk, bevares som et levedyktige språk i den digitale verden

• – språkteknologi har et stort næringsutviklingspotensial, det er forventet sterk vekst i markedet med tilhørende muligheter for industriell verdiskaping

• – det offentlige har mange brukerbehov, f.eks. vil informasjonssøk, oversetting og taleteknologi kunne effektivisere helsevesen, justissektoren og offentlig tjenesteyting

• – også språkteknologiprodukter og -tjenester rettet mot funksjonshemmede har et stort potensial

Språkteknologi er framhevet som satsingsområde i Voksenåsenerklæringen, Næringsrettet IT-plan 1998-2001 Norge - en utkant i forkant, St.meld. nr. 8 (1998-1999) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001, Handlingsplan for IT på kulturområdet (1997) og St.meld. nr. 13 (1997-1998) Målbruksmeldinga.

Selskapet for industrivekst (SIVA) og Voss kommune planlegger i samarbeid med SAIL (Speech, Artifical Intellegence and Language technology) Trust å etablere et skandinavisk språkteknologisenter på Voss under navnet SAIL Port Scandinavia.

Partene tar sikte på å bygge opp et selskap med en grunnkapital på 20 mill. US dollar. SAIL Trust tilbyr å investere halvparten, og det forutsettes at norske interesser stiller tilsvarende beløp. Midlene er tenkt brukt over en 3-5-års periode for å utvikle Voss som Skandinavias toppsenter for tale, kunstig intelligens og språkteknologi.

Regjeringen vurderer planene om et språkteknologisk senter for nærings- og kompetanseutvikling på Voss som svært interessante. Gitt at bestemte forutsetninger kan oppfylles, ønsker Regjeringen å bidra til at planene kan realiseres. Språkteknologisenteret på Voss vil, om enn i en annen skala, ha mange av de samme funksjonene som senteret som er planlagt etablert på Fornebu. Statlig deltakelse i selskapet på Voss vil være i samsvar med prinsippene for det Stortinget har bestemt om statens engasjement på Fornebu, og med de føringer som er lagt både av Stortinget og Regjeringen når det gjelder regional IT-satsing.

Prosjektet er i en tidlig fase, og organisasjonsform, finansiering og eierstruktur er ikke ferdig utredet. Før statlig finansiell medvirkning kan realiseres, forutsettes det bl.a.:

• – en organisasjons- og eierskapsmodell som sikrer nødvendig statlig kontroll og innflytelse

• – at det utarbeides en finansierings- og forretningsplan for selskapet

• – at EØS-avtalens regler om offentlig støtte overholdes

• – at det er gjennomført en nærmere prosjektvurdering

Eventuell statlig medvirkning i form av statlig innskuddskapital vil kunne bli utbetalt etter at disse forholdene er utredet, og det er gjennomført forhandlinger med partene.

Det foreslås avsatt 25 mill. kroner til innskuddskapital til statlig medvirkning ved etablering av språkteknologisenteret på Voss.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning for 2000.

3.6 Kap. 946 (nytt) IT-senter Fornebu

Sammendrag

Det vises til Stortingets tidligere behandling av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. På grunnlag av Innst. S. nr. 99 (1998-1999) vedtok Stortinget at staten skal delta som medeier i det selskapet som får i oppdrag å utvikle og gjennomføre planene om et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Regjeringen vil legge fram en egen stortingsproposisjon som redegjør for valg av privat interessent og etablering av et felles selskap. Det vises til omtale i Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon.

Det foreslås bevilget 260 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett som statlig aksjekapital til et IT-senter på Fornebu. Midlene framskaffes ved avhending av statlige eiendommer på Fornebu, jf. omtale i Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon (kap. 1582).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning for 2000.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000), der kap. 946 post 90 foreslås satt til null i disse partiers alternative budsjett. Disse medlemmer vil derfor stemme mot forslaget til bevilgning på denne posten.

3.7 Kap. 972 Internasjonale investeringstiltak

Post 92 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Sammendrag

EBRDs hovedformål er å framskynde overgangen til markedsorienterte økonomier i de sentral- og østeuropeiske land og fremme utviklingen av en effektiv og konkurransedyktig privat sektor i disse landene.

EBRD kan gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer, gjennomføre samfinansiering med andre institusjoner eller gi garantier til konkrete prosjekter og bedrifter i land som anvender demokratiske og markedsøkonomiske prinsipper.

EBRD har revidert sin strategi for virksomheten på mellomlang sikt. Banken vil fokusere mer på finansiering av den økonomiske utvikling for små og mellomstore bedrifter og vil særlig legge vekt på egenkapitalinvesteringer. Særlige satsingsområder er miljø- og energieffektiviseringstiltak, infrastruktur og utvikling av finansielle sektorer i operasjonslandene.

Det foreslås bevilget 30 mill. kroner til dekning av Norges forpliktelser for 2000 i forbindelse med kapitalutvidelsen i EBRD. Økningen på 1 mill. kroner i forhold til 1999 skyldes at det legges til grunn en noe høyere eurokurs.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.8 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån

Sammendrag

I hovedtariffavtalen for statsansatte er det tatt inn bestemmelser om en låneordning som staten som arbeidsgiver skal ha for sine ansatte. Statens Pensjonskasse (SPK) administrerer ordningen. Ordningen omfatter også lærerne i de kommunale grunnskolene og i de fylkeskommunale videregående skolene, samt andre virksomheter som er medlemmer i SPK. Ordningen finansieres ved hjelp av SPKs fond og ved bevilgninger over statsbudsjettet i den utstrekning fondets midler ikke strekker til. På grunn av den store økningen i etterspørselen etter lån i 1998 og i 1999, er bevilgningen til boliglån økt fra 50 mill. kroner til 1 500 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999) og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).

Lån gis med inntil kr 350 000 til anskaffelse av bolig eller refinansiering av boliglån. Lån gis mot sikkerhet innenfor 80 pst. av boligens lånetakst/omsetningsverdi. Lånet har en maksimal nedbetalingstid på 30 år hvorav 3 år kan gis avdragsfritt.

Renten fastsettes til normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold, med tillegg på et halvt prosentpoeng. Renten for boliglån er for 1999 fastsatt til 5,5 pst. p.a.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 1 500 000 000 kroner under kap. 1544 post 90 for 2000.

3.9 Kap. 1584 Etablering av Statens utleiebygg AS

Sammendrag

I forbindelse med etablering av Statens utleiebygg AS er det i St.prp. nr.1. Tillegg nr. 10 (1999-2000) foreslått å bevilge 1 311 430 000 kroner under post 90 Egenkapital og kr 1 389 420 000 under post 91 Lån.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteen viser for øvrig til de respektive merknader i denne innstilling, avsnitt 4.4 , og til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen når det gjelder den øvrige behandling av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1999-2000) angående etablering av Statens utleiebygg AS.

3.10 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, post 91 Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner og post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld

Sammendrag

Avdragene er knyttet til faste innenlandske lån, dvs. statsobligasjoner og langsiktige kontolån, og til statens grunnkjøpsobligasjoner og utenlandske lån. Tilbakekjøp og førtidig innfrielse av lån regnes som avdrag. Anslått behov for bevilgning for år 2000, justert for tilbakekjøp av obligasjoner per utgangen av august 1999, er på om lag 2 757 mill. kroner. Eventuelle framtidige tilbakekjøp og førtidige innfrielser er ikke anslått da det på forhånd er vanskelig å vite omfanget og da det anses som uhensiktsmessig i forhold til statens forretningsmessige handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle planer om tilbakekjøp.

Post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Under denne posten føres opp avdrag på faste innenlandske statslån, jf. oppstillingen under kap. 1650 post 89.1 samt avdrag på langsiktige kontolån. I år 2000 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte statsobligasjoner, til 2 697 mill. kroner. Eventuelle oppkjøp og førtidige innfrielser av faste lån og langsiktige kontolån vil bli ført under denne posten.

Post 91 Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning

Per 31. desember 1998 var det utestående grunnkjøpsobligasjoner for vel 234 mill. kroner. Det foreslås ført opp 56 mill. kroner til avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner for år 2000. Eventuelle førtidige innløsninger av grunnkjøpsobligasjoner vil bli ført under denne posten.

Post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Den utenlandske statsgjelden pr. 31. desember 1998, bokført etter valutakurser pr. 31. desember 1998, var på om lag 7 239 mill. kroner med hensyn tatt til gjennomførte valutabyttekontrakter (swaps). For oversikt over de enkelte utestående lån pr. 31. desember 1998, vises det til St.meld. nr. 3 (1998-1999).

Under denne posten er det for år 2000 ført opp om lag 4,5 mill. kroner. Beløpet utgjør avdrag i ett lån samt oppgjør av valutabytteavtaler. Eventuelle tilbakekjøp og nedskriving av utenlandske lån vil bli regnet som avdrag og vil bli ført under denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap. 1651 postene 90, 91 og 92.

3.11 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Post 90 Innbetalt grunnkapital

Sammendrag

Ved behandlingen av St. prp. nr. 1 (1998-99) samtykket Stortinget i forhøyelsen av NIBs grunnkapital fra 2 809 mill. euro til 4 000 mill. euro. En andel av forhøyelsen av grunnkapitalen innbetales av medlemslandene. Norge skal etter vedtaket innbetale et beløp på til sammen 8 943 846 euro fordelt over tre år. I samsvar med dette foreslås en bevilgning på 2 981 282 euro i år 2000. Dette svarer til om lag 25 mill. kroner, basert på valutakurser medio september 1999. Innbetalt kapital er en fordring som skal aktiveres som formuesøkning i statens kapitalregnskap.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 25 mill. kroner under kap. 1670 post 90 for 2000.

Komiteen viser når det gjelder garanti for Norges andel av NIBs grunnkapital til merknader under avsnitt 5.1.

3.12 Kap. 1710 Fellesinstitusjoner og storforetak under Forsvarsdepartementet

Post 90 Lån til private

Sammendrag

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner for 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.13 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning

Sammendrag

Posten dekker Lånekassens behov for innlån fra Staten.

Det foreslås bevilget 6 786 mill. kroner under kap. 2410 post 90 for 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.14 Kap. 2411 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Post 90 Lån til landbruksformål

Sammendrag

For 2000 er det foreslått bevilget kr 380 000 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

3.15 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Post 90 Lån til Husbanken

Sammendrag

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov ved utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av nye lån og rentestøtte. Utbetalingsanslaget for nye lån i 2000 er budsjettert til 10 573 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og til kommunalkomiteens Budsjett-innst. S. nr. 5 (1999-2000) og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), og fremmer følgende forslag:

3.16 Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Post 90 Lån til grunnfinansieringsordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det har hittil vært budsjettert med tre poster for utlån fra statskassa til SND over kap. 2420 (en post for hver av SNDs låneordninger), tre poster for avdrag fra SND, tre poster for renteinnbetalinger og tre for provisjoner fra SND. Nærings- og handelsdepartementet mener dagens budsjetteringspraksis er unødvendig tungvint og foreslår at budsjetteringen forenkles noe fra og med 2000 ved at postene som gjelder grunnfinansierings- og lavrisikoordningen innenfor hver posttype, slås sammen til én. Det vises til at det allerede er etablert en felles post for utbytte fra grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen. Omleggingen vil redusere antall poster fra 12 til 8. I og med at det skal avlegges eget regnskap for risikolåneordningen, og finansieringen av denne ordningen skjer etter en annen innlånsstruktur, finner ikke departementet det hensiktsmessig at postene knyttet til denne ordningen slås sammen med de øvrige. Kontrollen med de enkelte ordningene kan opprettholdes som nå uavhengig av poststrukturen. På denne bakgrunn foreslås innlån under post 90 og 94 flyttet til ny post 92 som både omfatter innlån knyttet til lavrisikolån, ordinære grunnfinansieringslån, grunnfinansieringslån til fiskeriformål og miljølån.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) fra næringskomiteen, hvor det fremgår at Fremskrittspartiet primært vil avvikle SND.

Disse medlemmer foreslår av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420 og kap. 5420 er nær null.

Post 91 Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag

Prinsippene for innlån til risikolåneordningen er de samme som for innlån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, jf. nærmere omtale under post 90. SND forvaltet en utlånsportefølje under risikolåneordningen på ca. 2,54 mrd. kroner pr. 1. september 1999, hvorav landsdekkende lån utgjorde i underkant av 1 mrd. kroner.

Utlånsrammen for landsdekkende og distriktsrettede risikolån foreslås satt til henholdsvis 240 og 440 mill. kroner i 2000. På bakgrunn av forslag om økt utlånsramme for landsdekkende risikolån i 2000 og antakelser om uendret fordeling mellom kort- og langsiktige innlån, foreslås bevilgningen til innlån for risikolåneordningen økt med 100 mill. kroner i forhold til 1999. Den tilsvarende avdragsposten under kap. 5320 post 91 foreslås også økt noe i forhold til inneværende år. Anslagene er usikre, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med revidert budsjett våren 2000 eller endring av budsjettet høsten 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 5,6 mrd. kroner under post 91 for 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) fra næringskomiteen, hvor det fremgår at Fremskrittspartiet primært vil avvikle SND.

Disse medlemmer foreslår av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420 og kap. 5420 er nær null.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) der Sosialistisk Venstreparti vil øke risikoeksponeringen i SND ved å øke lånerammene til risikolåneordningen, og redusere lavrisikolånerammen. Dette forslaget fikk ikke flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter dette medlem seg subsidiært til flertallets forslag.

Post 92 (ny) Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det vises til omtale av prinsippene for innlån og forslag om sammenslåing av poster for innlån knyttet til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen under post 90 ovenfor. SND forvalter en brutto utlånsportefølje under grunnfinansieringsordningen som utgjorde ca. 6,55 mrd. kroner pr. 1. september 1999, herav ca. 4,93 mrd. kroner i ordinære grunnfinansieringslån, 1,49 mrd. i grunnfinansieringslån til fiskeriformål og ca. 130 mill. kroner i gamle miljølån. Det gis ikke lenger miljølån, og ordinære grunnfinansieringslån er erstattet med lavrisikolåneordningen. Det vil imidlertid fortsatt være behov for betydelige innlånsmidler i adskillige år framover til å betjene inngåtte utlån fra SND, som hovedsakelig er mellomlange og lange, og til å finansiere løpende og nye grunnfinansieringslån til fiskeriformål og lavrisikolån. Utlånsporteføljen knyttet til lavrisikolåneordningen utgjorde ca. 750 mill. kroner pr. 1. september 1999.

Innvilgningsrammen for lavrisikolån og for grunnfinansieringslån til fiskeriformål foreslås begge satt til 800 mill. kroner for 2000, jf. nærmere omtale av sistnevnte ordning i Fiskeridepartementets budsjettproposisjon. På grunn av usikker rentesituasjon er det vanskelig å gi et godt anslag på SNDs brutto innlånsbehov. Bevilgningen som skal dekke SNDs innlånsbehov for de to ordningene i 2000 og refinansiering knyttet til tidligere innlån, foreslås redusert noe i forhold til 1999. Dette skyldes en antakelse om at en større andel av SNDs innlån fra statskassa vil være langsiktige. De tilhørende avdragene under kap. 5320 post 90 antas også å bli noe redusert. Det foreslås en innlånsbevilgning på 27 mrd. kroner for 2000. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2000 eller endring av budsjettet høsten 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 27 mrd. kroner under post 92 for 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) fra næringskomiteen, hvor det fremgår at Fremskrittspartiet primært vil avvikle SND.

Disse medlemmer foreslår av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420 og kap. 5420 er nær null.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under post 91 foran.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til sitt forslag vedrørende SNDs låne- og tilskuddsordninger til fiskerinæringen (Dokument nr. 8:4 (1999-2000)), og vil bemerke at fiskekvotene for 2000 er redusert kraftig og at den strenge praktiseringen av EØS-reglene vedrørende fiskeindustrien vil stille fiskerinæringen overfor store utfordringer i 2000.

Dette medlem kan dessverre ikke se at Regjeringen har tatt inn over seg de vanskelighetene som reduksjonen i fiskekvoten og implementeringen av EØS-regelverket vil påføre fiskerinæringen.

Dette medlem ber derfor Regjeringen følge utviklingen fremover nøye og komme tilbake med en redegjørelse vedrørende situasjonen i fiskerinæringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.

Post 93 Såkornkapitalfond

Sammendrag

Det vises til omtale under post 53 ovenfor. Det foreslås etablert et regionalt såkornfond for indre Østlandet med en statlig tilførsel på 30 mill. kroner i ansvarlig lån.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) fra næringskomiteen, hvor det fremgår at Fremskrittspartiet primært vil avvikle SND.

Disse medlemmer foreslår av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420 og kap. 5420 er nær null.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), og fremmer følgende forslag:

3.17 Kap. 2422 Statens miljøfond

Post 90 Statens miljøfond, lån

Sammendrag

Utlånskapitalen på 250 mill. kroner ble gitt som en engangsbevilgning i 1998. Den delen av lånerammen som ikke kommer til utbetaling i løpet av et budsjettår, kan gjenbevilges i senere budsjettår. Lånetilsagn som gis i et år, kommer ofte ikke til utbetaling før året etter. Det vil derfor være gitt tilsagn for den bevilgede utlånsrammen noen år før hele utlånsrammen er utbetalt. Per 30. juni 1999 er det gitt lånetilsagn for 114,5 mill. kroner.

Lånene skal gis til prosjekter som bidrar til mer effektiv energibruk, reduserte utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Lånene gis på forretningsmessige vilkår og det skal stilles pant eller annen type sikkerhet for lånene. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) forvalter ordningen. Miljøverndepartementet vil vurdere eventuelle endringer samt videreføring av Statens miljøfond i forbindelse med det ordinære budsjettarbeidet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000) fra energi- og miljøkomiteen, og foreslår bevilgningen strøket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det trengs mer kapital for å få fart på miljøomstillingene i næringslivet. Det er behovet for å opprettholde miljøfondet på et høyere nivå enn det Regjeringen legger opp til. Miljøfondet ble etablert i 1998 for å sikre finansiering av prosjekter som ellers ikke ville kunne bli finansiert i kapitalmarkedet ut fra mer vanlige bedriftsøkonomiske kriterier, og som ville bidra til utvikling av miljøvennlig teknologi. Dette medlem ser et fortsatt stort behov for dette fondet, og ønsker derfor å bevilge midler slik at fondet

ikke reduseres i størrelse. Ikke minst for å kunne bidra til utvikling av teknologi og tiltak for å redusere utslippene av drivhusgasser er dette fondet viktig.

Dette medlem foreslår derfor å bevilge 80 mill. kroner slik at utlånsmidlene neste år blir på 99-nivå. I årene framover bør det være et mål at denne utlånsposten vokser kraftig. Dette medlem mener det kan være behov for å gjøre låneordningen mer attraktiv ved for eksempel å gi en andel av lånet som tilskudd.

3.18 Kap. 2426 SIVA

Post 90 lån til SIVA

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1995-1996) ble det vedtatt at SIVA fra 1. januar 1996 skal foreta all opplåning i statskassen og betale en låneprovisjon til staten på 0,4 pst. SIVA har anledning til å velge løpetid på sine innlån. Foretaksmøtet fastsetter et øvre tak for opplåningen i statskassen, for tiden på 870 mill. kroner Rammen opprettholdes for 2000.

SIVA (konsernet) investerte 265 mill. kroner i bygg og eiendommer i 1998 (hel- eller majoritetseierskap). Tilsvarende sum for 1997 var 220 mill. kroner. Av den totale bygningsmassen ligger 86 pst. innenfor dagens distriktspolitiske virkeområde. Tilsvarende tall for samlede eiendomsinvesteringer er 76 pst.

For 2000 foreslås det å sette rammen for brutto innlån til 340 mill. kroner. Inkludert i dette er 240 mill. kroner til refinansiering av tidligere låneopptak i statskassen.

Det vises ellers til omtale under kap. 552 post 55.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg Regjeringens forslag for 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknadene under kap. 3.4.

4. Inntekter

4.1 Kap. 3101 Utenriksstasjonene

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

Sammendrag

Det er i proposisjonen foreslått bevilget 318 000 kroner under kap. 3101 post 90 for 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 318 000 kroner under kap. 3101 post 90 for 2000.

4.2 Kap. 3157 Tilbakeføringer samarbeid med næringslivet (jf. kap. 157)

Post 91 Innbetaling av avdrag

Sammendrag

Avdragene i forbindelse med lån gitt under låneordningen under kap. 0157 post 90 budsjetteres på denne posten.

For 2000 foreslås det i proposisjonen ført opp 13 mill. kroner under post 91.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 13 mill. kroner under post 91 for 2000.

4.3 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet har i 1999 utbetalt 33,710 mill. kroner i forskudd på rammetilskuddet for 2000. Pengene vil bli tilbakebetalt i løpet av 2000, jf. kap. 3571.

I forslag til vedtak VI nr. 1 bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner i 2000 som forskudd på rammetilskudd til kommuner for 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 33 710 000 kroner under post 90 for 2000.

4.4 Kap. 4584 Endring av Statsbyggs balanse

Sammendrag

I forbindelse med etablering av Statens utleiebygg AS er det i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1999-2000) foreslått å bevilge 3 230 850 000 kroner under post 90 (ny) Overdragelse av eiendeler.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteen viser for øvrig til de respektive merknader i denne innstilling, avsnitt 3.9, og til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen når det gjelder den øvrige behandling av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1999-2000) angående etablering av Statens utleiebygg AS.

4.5 Kap. 4710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710)

Post 90 Lån til boligformål

Sammendrag

Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag i forbindelse med Forsvarets låneordning og tilbakebetaling av forskudd til boligformål. Forskuddsordningen er godkjent på bakgrunn av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 182 (1990-1991), jf. St.prp. nr. 53 (1990-1991).

I proposisjonen foreslås det bevilget 6 618 000 kroner for 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 6 618 000 kroner under kap. 4710 post 90 for 2000.

4.6 Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet

Post 90 Avdrag, Statnett SF

Sammendrag

Staten ved daværende Nærings- og energidepartement inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om et serielån på 4 002 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 2000 budsjetteres det med 400,2 mill. kroner i avdrag på Statnett SFs serielån. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i låneavtalen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 400,2 mill. kroner under post 90 for 2000.

Post 91 Avdrag, Statkraft SF

Sammendrag

Staten ved daværende Nærings- og energidepartement inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF om et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006 og en avtale om et ansvarlig lån på 10 050 mill. kroner. Det ansvarlige lånet har en restsaldo på 3 850 mill. kroner og skal være nedbetalt senest 15. desember 2006.

For 2000 budsjetteres det med 425 mill. kroner i avdrag på Statkrafts serielån. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i låneavtalen.

Når det gjelder det ansvarlige lånet foreslår Regjeringen å konvertere 1,925 mrd. kroner til innskuddskapital med virkning fra 16. desember 1999. Statkraft står etter låneavtalen fritt til å velge tidspunkter for nedbetaling av det ansvarlige lånet. Det budsjetteres ikke med avdragsinnbetalinger på den resterende andelen av det ansvarlige lånet i 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 425 mill. kroner under post 91 for 2000.

Komiteen viser når det gjelder omtale i proposisjonen av forslag om å konvertere lån til innskuddskapital til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000) og til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 30 (1999-2000) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1999.

4.7 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2420)

Post 90 Avdrag og post 91 Tap og avskrivninger

Sammendrag

Post 90 gjelder avdrag til Statens lånekasse for utdanning. Post 91 gjelder tap og avskrivninger i Statens lånekasse for utdanning, jf. kap. 2410 postene 73 og 74, eksklusive renter.

For 2000 foreslås bevilget kr 3 715 000 og under post 91 foreslås bevilget kr 465 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under postene 90 og 91.

4.8 Kap. 5311 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Post 90 Avdrag, lån til landbruksformål

Sammendrag

For 2000 foreslås bevilget kr 300 000 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

4.9 Kap. 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten budsjetteres med 4 240 mill. kroner for 2000. Ordinære innbetalinger er anslått til 1 887 mill. kroner, og bruttotap og rentestøtte til hhv. 80 og 73 mill. kroner. De ekstraordinære innbetalingene er anslått til 2 200 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til proposisjonen om å bevilge 4 240 000 000 kroner under post 90 for 2000.

4.10 Kap. 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Sammendrag

Post 90 Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansieringsordningen,

Post 92 Avdrag på utestående fordringer, lavrisikolåneordningen,

Post 93 (ny) Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen

Postene omfatter avdrag på SNDs innlån fra statskassa. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet og forslag om sammenslåing av innlånspostene knyttet til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen under kap. 2420 post 90 ovenfor. Avdragene knyttet til disse to låneordningene foreslås fra 2000 inntektsført under ny post 93. Tilbakebetaling av innlån knyttet til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen anslås å utgjøre til sammen 27 mrd. kroner i 2000. Dette er en mindre nedgang i forhold til bevilgningsanslaget for 1999. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2000 eller endring av budsjettet høsten 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 5,550 mrd. kroner under post 91 og 27 mrd. kroner under post 93.

4.11 Kap. 5322 Statens miljøfond, avdrag

Post 91 Innbetaling av avdrag

Sammendrag

Posten er nyopprettet, og det foreslås bevilget 5,0 mill. kroner for 2000 forbindelse med innbetalinger av avdrag på gitte lån.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

4.12 Kap. 5326 SIVA

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag

For 2000 har Regjeringen foreslått å bevilge 240 mill. kroner under post 90.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

4.13 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 91 Alminnelige fordringer

Sammendrag

Budsjettforslaget omfatter avdrag på lån til bl.a. næringsvirksomhet på om lag 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge kr 30 223 000 under post 91.

Post 97 Avdrag på lån til Oslo Lufthavn AS

Sammendrag

Utbyggingen av den nye hovedflyplassen på Gardermoen er finansiert ved statlige lån og tilførsel av egenkapital/ansvarlig lånekapital fra Luftfartsverket. For det statlige lånet er en i ferd med å inngå en låneavtale med Oslo Lufthavn AS. I budsjettforslaget for år 2000 er det ført opp 225 mill. kroner som avdrag på statens lån til Oslo Lufthavn AS.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Post 99 Avdrag fra Norges Kommunalbank av grunnkjøpslån

Sammendrag

Per 31. desember 1998 utgjorde Kommunalbankens grunnkjøpslån fra staten 3,4 mill. kroner. De avdragsbeløp på grunnkjøpslån som Kommunalbanken mottar fra kommunene, innbetales til staten til avdrag på lånene som banken har fått i tilknytning til grunnkjøpslån. Kommunene kan også betale ekstraordinære avdrag som skal videreføres til staten. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til avdragsanslaget. I budsjettet for år 2000 foreslås det ført opp 1,4 mill. kroner som avdrag fra Kommunalbanken på grunnkjøpslån.

Det vises til kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer post 85 Renter fra Norges Kommunalbank av grunnkjøpslån vedrørende renteinntektene av statens grunnkjøpslån til Kommunalbanken.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.14 Kap. 5352 Tilbakeføring av midler fra Statens Bankinvesteringsfond

Post 90 Salg av aksjer

Sammendrag

Bankinvesteringsfondet solgte i mars 1999 90 mill. aksjer i Kreditkassen til kr 30,60 pr. aksje for til sammen 2 754 mill. kroner. Netto salgsgevinst etter fradrag av bokført verdi og påløpte kostnader i forbindelse med salget forventes å utgjøre 2 093 mill. kroner. Utbytte i DnB og Kreditkassen for regnskapsåret 1998 utgjør til sammen 597 mill. kroner. Tilbakeføringen fra Bankinvesteringsfondet for år 2000 utgjør i hovedsak inntekt (regnskapsmessig gevinst) ved salg av aksjer i Kreditkassen og utbytte i DnB og Kreditkassen for regnskapsåret 1998.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge kr 2 754 000 000 under kap. 5352 for 2000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 44 (1999-2000) avsnitt 2.3.2 vedrørende statens eierskap i forretningsbankene.

4.15 Overføring av aksjer til Statens Bankinvesteringsfond

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11

Det følger av lov om Statens Bankinvesteringsfond av 29. november 1991 nr. 78 § 2 at Investeringsfondets kapital bevilges av Stortinget. I St.prp. nr. 76 (1998-1999) Om samtykke til godkjenning av fusjonsplan for fusjon mellom Den norske Bank ASA og Postbanken AS, ble det lagt til grunn at statens eierandel i den fusjonerte banken vil bli samlet i Statens Bankinvesteringsfond. Ved ikrafttredelse av fusjonen mellom Den norske Bank ASA og Postbanken AS, vil Postbanken AS bli oppløst og staten ved Finansdepartementet vil motta 138 157 895 aksjer, pålydende kr 10, i Den norske Bank ASA, jf. St.prp. nr. 76 (1998-1999) og Innst. S. nr. 216 (1998-1999). Finansdepartementet godkjente søknaden om fusjon 14. oktober 1999.

Etter ikrafttredelsen av fusjonen vil statens totale eierandel i Den norske Bank ASA være 60,6 pst.

Regjeringen foreslår at 138 157 895 aksjer i Den norske Bank ASA, som staten skal motta ved ikrafttredelsen av fusjonen mellom Den norske Bank ASA og Postbanken AS, overføres til Statens Bankinvesteringsfond, og at grunnkapitalen i Bankinvesteringsfondet forhøyes tilsvarende markedsverdien av aksjene på transaksjonstidspunktet. De budsjettmessige konsekvensene vil en komme tilbake til i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (1999-2000), jf. forslag C III.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 44 (1999-2000) avsnitt 2.3.2 vedrørende statens eierskap i forretningsbankene.

4.16 Kap. 5999 Statslånemidler

Komiteen viser til at statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter netto overføring til Statens petroleumsfond og at bevilgningen under kap. 5999, som er lik statsbudsjettets finansieringsbehov for 2000, kun vil være avhengig av bevilgningene på de øvrige 90-postene. I tråd med dette foreslås ført opp kr 9 941 570 000 under kap. 5999 post 90. Dette er kr 309 430 000 mindre enn Regjeringens forslag under kap. 5999 post 90 for 2000.

5. Garantier og fullmakter under Finansdepartementet

5.1 Garantiordninger under Finansdepartementet

Sammendrag

Nedenfor behandles følgende garantiordninger under Finansdepartementet:

1) Dekkes av tapsavsetninger

2) Ekskl. garantier for Norges råfisklag

3) Omregnet fra euro 4. januar 1999 (kurs 8,5550)

4) Omregnet fra euro medio september 1999 (kurs 8,1715)

5) Omregnet fra US dollar 31. desember 1998 (kurs 7,6000)

6) Omregnet fra US dollar medio september 1999 (kurs 7,9013)

Lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge

Sammendrag

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti i 2000 for lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk innen en samlet ramme på 50 mill. kroner, jf. forslag til vedtak II, pkt. 4 i proposisjonen.

Ordningen med statsgaranterte fiskerilån skal være en beredskapsordning, og Finansdepartementet foreslår derfor ikke at garantirammen reduseres ytterligere i år 2000. Finansdepartementet vil imidlertid gjennomgå det faktiske behovet for ordningen med sikte på en mulig avvikling fra år 2001, jf. forutsetning i St.prp. nr. 1 (1995-1996).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag II, pkt. 4 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak C IV under kap. 10 Komiteens tilråding.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til Regjeringens forslag til fullmaktsvedtak vedrørende lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge. Dette medlem viser til fiskeriavtalen med Russland angående torskekvoten for 2000, og vil peke på at størrelsen på torskekvoten er en av de viktigste faktorene for videre ekspansjon i fiskerinæringen i Nord-Norge. Siden torskekvoten for 2000 er redusert kraftig i forhold til årets kvote, vil dette kunne medføre betydelige problemer for fiskerinæringen i Nord-Norge.

Dette medlem vil på denne bakgrunn be Regjeringen følge utviklingen i fiskernæringen i Nord-Norge, og vurdere en økning av fullmaktsbeløpet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.

Forhøyelse av Den nordiske investeringsbanks grunnkapital

Sammendrag

Den nordiske investeringsbanks oppgave er å yte lån og stille garantier til bankmessige vilkår til finansiering av prosjekter i og utenfor Norden. Bankens ordinære utlån omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter mellom to eller flere nordiske land og finansiering av miljø- og infrastrukturinvesteringer i Norden. Banken kan yte ordinære investeringslån utenfor Norden til prosjekter i industriland som kan ha positive virkninger for Norden. I tillegg yter banken lån til prosjektinvesteringer utenfor Norden (PIL) og miljølån til Nordens nærområder (MIL), jf. omtale nedenfor.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i år 2000 for Norges andel av NIBs grunnkapital fratrukket innbetalt kapital innen en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715 959 651 euro, jf. forslag til vedtak II, pkt. 3 i proposisjonen.

Det vises for øvrig til omtale av kap. 1670 post 90 i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B II pkt. 3 under kap. 10 Komiteens tilråding.

Komiteen viser for øvrig til merknader til kap. 1670 post 90 under avsnitt 3. 11 foran.

Den nordiske investeringsbanks prosjektinvesteringslån (PIL)

Sammendrag

Formålet er å støtte nordiske prosjektinvesteringer, dvs. å gi lån til å finansiere eksport av kapitalvarer fra nordiske land til land med relativt god kredittverdighet, først og fremst i Asia, Midtøsten, Sentral- og Øst-Europa, Latin-Amerika og Afrika. Det kan også gis støtte til lokale prosjektkostnader og import fra ikke-nordiske land m.v.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i år 2000 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro, jf. forslag til vedtak II, pkt. 1 i proposisjonen. Det vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for prosjektinvesteringen under kap. 1670 post 51 og til omtale i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

Forholdet til økonomireglementet er omtalt under miljølåneordningen nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag II pkt. 1 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B II pkt. 1 under kap. 10 Komiteens tilråding.

Komiteen viser for øvrig til merknader til kap. 1670 post 51 under avsnitt 2.1.10 foran.

Den nordiske investeringsbankens miljølåneordning (MIL)

Sammendrag

Lånene kan etter beslutning fra NIBs styre bevilges til miljøprosjekter av nordisk interesse i Nordens nærområder. Nordens nærområder utgjør under ordningen følgende land og regioner: Polen, Kaliningrad-området, Estland, Latvia, Litauen, Nordvest-Russland inkludert St. Petersburg og Den karelske republikk samt Barentsregionen. Miljøprosjekter er av nordisk interesse når de minsker miljøbelastningen til Norden fra nærområdene.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i år 2000 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 19 500 000 euro, jf. forslag til vedtak II, pkt. 2 i proposisjonen.

Den nordiske investeringsbank er et fellesnordisk foretagende. Regler for økonomiforvaltningen i den norske statsforvaltningen kan derfor ikke uten videre gjøres gjeldende. Forvaltningen av Norges garantiforpliktelser under MIL-ordningen og PIL-ordningen oppfyller ikke økonomireglementets bestemmelser om forvaltning av statlige garantier. Dette omfatter reglene om at garantiordningen skal være selvfinansierende, at staten skal stille som simpel kausjonist, kravet om lineær nedtrapping av garantiansvaret, pro rata risikofordeling og valutaslag. Departementet vil også peke på at en endring av garantiavtalene fra selvskyldnerkausjon til simpel kausjon vil kunne medføre at NIBs kredittverdighet svekkes. Det legges opp til at dagens ordning videreføres.

Det vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for miljølåneordningen under kap. 1670 post 50 og til omtale i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag II pkt. 2 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B II pkt. 2 under kap. 10 Komiteens tilråding.

Komiteen viser for øvrig til merknader til kap. 1670 post 50 under avsnitt 2.1.10 foran.

Statsgaranti for Norges Banks garanti overfor Den internasjonale oppgjørsbanken for lån til Brasil

Sammendrag

Høsten 1998 inngikk Det internasjonale valutafondet (IMF) avtale om et økonomisk tilpasningsprogram for Brasil for å rette opp ubalansene som hadde oppstått i landets økonomi, særlig det store og økende budsjettunderskuddet. Det samlede finansielle støtteprogrammet på 41,5 mrd. amerikanske dollar ble satt sammen gjennom ulike finansieringskilder, blant annet ved lån fra Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS). Finansieringen fra BIS forutsatte at sentralbankene i 20 industriland, herunder Norges Bank, stilte garanti for beløpet. Norges Bank måtte ha en korresponderende statsgaranti for sin del av garantiansvaret. Stortinget vedtok 3. desember 1998 å gi Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti med inntil 50 mill. dollar for Norges Banks garanti overfor BIS for lån til Brasil, jf. Innst. S. nr. 42 (1998-1999) og St.prp. nr. 28 (1998-1999).

Garantirammen var basert på en foreløpig avtale mellom BIS og Norges Bank og svarer til lånebeløpet i garantiavtalen. Norges Bank er imidlertid også ansvarlig for sin forholdsmessige del av eventuelle ubetalte renter. Dette svarer til et tilleggsansvar på 2 mill. dollar. Stortinget vedtok på dette grunnlaget å øke statsgarantirammen til 52 mill. amerikanske dollar, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) og St.prp. nr. 67 (1998-1999).

Lånet som garantiavtalen dekker er gitt under tilsvarende betingelser som benyttes under IMFs såkalte "Supplemental Reserve Facility". Denne låneordningen ble etablert under den finansielle krisen i Sørøst-Asia, og lån har normalt en løpetid på tre til fem år. På dette grunnlag bes det om en videreføring av garantirammen på 52 mill. amerikanske dollar for år 2000, jf. forslag til vedtak II, pkt. 5 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag til vedtak II pkt. 5 i proposisjonen, jf. forslag C V under kap. 10 Komiteens tilråding.

5.2 Tilsagnsordninger

Tilsagnsordning vedrørende oppfølging av konkursbo

Sammendrag

For å sikre og følge opp krav i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det for 1999 gitt fullmakt til å stille nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 7 mill. kroner. Ved utgangen av 1998 forelå betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for i alt 5,2 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er knyttet til kap. 1618 Skattedirektoratet og kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter.

Av så vel innfordringsmessige som allmennpreventive grunner, anser Finansdepartementet ordningen som viktig. Ansvaret for å treffe avgjørelser om nye tilsagn er fra og med 1998 delegert til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet. Denne ordningen videreføres ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet i år 2000 gis fullmakt til å stille nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 7 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 19,2 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III. Finansdepartementet vil foreta en nærmere fordeling mellom de to direktoratene ut fra forventet behov.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag III i proposisjonen, jf. forslag B III under kap. 10 Komiteens tilråding.

5.3 Forskuttering av bidrag til EU-Kommisjonen

Sammendrag

Norge deltar gjennom EØS-avtalen i en rekke av EUs programmer i henhold til avtalens del VI om samarbeid utenfor de fire friheter. Norges bidrag til finansieringen av programmene følger av art. 82 og nærmere bestemmelser i protokoll 32, jf. St.prp. nr. 100 (1991-1992) Om samtykke til ratifikasjon av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Midler til dekning av Norges bidrag for det enkelte program bevilges over budsjettet til det ansvarlige fagdepartement, men innbetales som et felles bidrag til EU på en konto i Kommisjonens navn to ganger i året. Av hensyn til koordineringen av innbetalingen anses det som hensiktsmessig at Finansdepartementet forskutterer innbetalingen til Kommisjonens konto mot etterfølgende belastning av de berørte departementer, jf. forslag til vedtak IV i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag IV i proposisjonen, jf. forslag C VI under kap. 10 Komiteens tilråding.

5.4 Uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførerne og/eller i statsregnskapet

Sammendrag

Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats i å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil pga. ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at det skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og etter at det i) er gjort det som er mulig for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998) å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett-/regnskapsåret 1999. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett-/regnskapsåret 2000, jf. forslag til vedtak VII.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag til vedtak C VII under kap. 10 Komiteens tilråding.

5.5 Folketrygdfondet

Sammendrag

Det foreslås en mindre endring i Folketrygdfondets regelverk § 6, der det heter:

«Styret skal sørge for at det ved utgangen av hvert kalenderår blir utarbeidet årsberetning og for at det blir satt opp regnskap og balanse i samsvar med grunnsetningene om ordentlig regnskapsføring og med forsiktig og god forretningsskikk. Årsregnskapet skal være underskrevet og ferdig til revisjon innen utgangen av februar måned".

Folketrygdfondet finner at fristen som er angitt i siste setning i denne bestemmelsen ofte kan være vanskelig å overholde. Riksrevisjonen følger en praksis der regnskapet er ferdig revidert forut for styrets godkjenning. Bestemmelsen bør beholdes ifølge Riksrevisjonen, men fristen kan utsettes til medio mars.

Siste setning i Folketrygdfondets regelverk § 6 foreslås på denne bakgrunn endret til følgende: "Årsregnskapet skal være ferdig revidert og underskrevet senest 15. mars.", jf. forslag til vedtak VIII i proposisjonen. Denne formuleringen vil også stemme bedre overens med gjeldende praksis for revisjon av regnskapet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag til vedtak C VIII under kap. 10 Komiteens tilråding.

6. Folketrygdens finansiering

Komiteen foreslår med henvisning til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000), Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000), Budsjett-innst. S. nr. 5 (1999-2000) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000) vedrørende folketrygdens finansiering, jf. forslag E VI under kap. 10 Komiteens tilråding, at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23-10, gis med kr 49 287 830 000, hvorav kr 13 750 000 000 gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.

7. Statens petroleumsfond

7.1 Kap. 2800 Statens petroleumsfond

Tabell 7.1.

Tabellen viser de inntekts- og utgiftskapitlene på statsbudsjettet som motsvarer bevilgningen under kap. 2800 Statens petroleumsfond post 50 overføring til fondet

Komiteen viser til de respektive fraksjonenes merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000) og tar til etterretning at det bevilges kr 85 120 000 000 på kap. 2800 post 50 for 2000. Dette er det samme som Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), der det foreslås en omlegging fra oljeøkonomi til kunnskapsøkonomi. Et høyt investeringsnivå i oljesektoren har gitt mindre rom for investeringer i andre sektorer og gitt en dårligere økonomisk kontroll med investeringene. Investeringsnivået neste år ser ut til å bli redusert til 1990-nivå. Innenfor denne reduksjonen vil det være rom for å redusere statens andel av investeringene. Dette medlem legger i sitt forslag opp til å redusere SDØE-investeringene med 400 mill. kroner og lete- og feltutviklingsutgifter med 600 mill. kroner. Dette medlem støtter Regjeringens forslag om lettelser i produksjonsavgiften, men går imot lettelser i CO2-avgiften. På den annen side foreslår Sosialistisk Venstreparti økt aktivitet i andre samfunnssektorer blant annet i form av økte investeringer i utdanning, alternativ energi, boligbygging og lavere arbeidsgiveravgift. I forhold til Regjeringens forslag gir dette en økt brutto overføring til Statens Petroleumsfond med 170 mill. kroner, og en økt brutto overføring fra Statens Petroleumsfond på 2 338 mill. kroner, dvs. en økt netto overføring fra fondet til budsjettet på 2 168 mill. kroner.

7.2 Kap. 5800 Statens petroleumsfond

Tabell 7.2

Beregning av bevilgning under kap. 5800 Statens petroleumsfond post 50 overføring fra fondet.

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 ovenfor og viser videre til at ved Stortingets vedtak 26. november 1999 ble det fattet rammevedtak for 24 rammeområder, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Summen av de vedtatte rammesummene innebar at statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens petroleumsfond ble satt til kr 71 838 000 000. Sammenholdt med bevilgningsforslaget under kap. 2800 gir dette et underskudd på statsbudsjettet før lånetransaksjoner og overføring fra Statens petroleumsfond på kr 13 282 000 000. Kap. 5800 post 50 overføring fra fondet foreslås følgelig bevilget med kr 13 282 000 000 slik at statsbudsjettet før lånetransaksjoner gjøres opp i balanse. Bevilgningsforslaget tilsvarer Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under 7.1.

8. Andre forslag og merknader

8.1 Statens rolle som eier - nasjonalt eierskap

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak for å sikre hovedkontorfunksjoner og industriell kompetanse i Norge. Statens rolle som eier, og som sikkerhet for nasjonalt eierskap, eventuelt gjennom investeringsselskap der staten går sammen med private, skal i denne sammenheng utredes.»

8.2 Utredning om aksjerabattene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere verdsetting av aksjer i ikke børsnoterte utenlandske selskaper i forhold til EØS-reglene, og verdsetting av ikke børsnoterte aksjer i selskaper som er opprettet for å drive investeringsvirksomhet i børsnoterte aksjer eller i fast eiendom.»

8.3 Tiltak overfor petroleumsnæringen for raskt å få fram flere utbyggingsklare byggeprosjekter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen umiddelbart vurdere en raskere nedtrapping av produksjonsavgiften, også for felt i andre grupper, dersom dette reelt vil framskynde investeringer i utbyggingsklare prosjekter. Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å innrette nedtrappingen av produksjonsavgiften på en slik måte at en treffer de felt som har utbyggingsklare prosjekter.»

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) avsnitt 3.2.12.2.1

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1999 og slutter seg på denne bakgrunn til forslaget om å gi Regjeringen fullmakt til en raskere nedtrapping av produksjonsavgiften.

8.4 Ny kontrollordning for avløsning av tidligere tolldokument (Carnet)

Komiteen viser til at kjøretøyer brukt i internasjonal motorsport har behov for identifikasjonspapirer knyttet til grensepasseringer. Tidligere ble dette løst ved bruk av et tolldokument (carnet), dette er i dag ugyldig.

Komiteen registrerer at bilsporten har etablert seg med sitt system. Dette er ifølge Norges Motorsykkelforbund ikke en ordning som kan overføres til konkurransemotorsykler.

Komiteen forutsetter at det bør kunne etableres et kjøretøyidentifikasjonssystem også for konkurransemotorsykler slik at disse enkelt kan tolldeklareres ved inn- og utreise.

Komiteen ber derfor om en vurdering av et særskilt vognkort for slike konkurransemotorsykler. Komiteen antar at et slikt vognkort kan registreres under en egen kode i et kjøretøyregister. Komiteen forutsetter at en slik ordning kan administreres av den organisasjon som ivaretar interessene til motorsykkelsporten, dvs. Norges Motorsykkelforbund og at kostnader knyttet til ordningen dekkes av disse.

9. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre:

Forslag 1

Forslag utenfor rammeområdene

Statsbudsjettets 90-poster

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 2

Rammeområde 22

(Finansadministrasjon)

I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

II

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Finansdepartementet kan i 2000 gi garanti for lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.

• 2. Finansdepartementet kan i 2000 gi garantier for miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar av 19 500 000 euro.

• 3. Finansdepartementet kan i 2000 stille garantier for grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbanken innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.

III

Betinget tilsagn

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2000 kan gi nye tilsagn for inntil 7 mill. kroner under ordningen med oppfølgning av statens krav i konkursbo, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger kr 19 243 000. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under henholdsvis kap. 1610 post 21 og kap. 1618 post 21.

IV

Merinntekts-/merutgiftsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2000 gis fullmakt til å overskride vedtatt bevilgning under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 4620 Statistisk sentralbyrå post 02 Spesialoppdrag.

V

Oppgjør av skattefordelingstvist m.v.

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet frafaller tilbakebetalingskravene som følge av utbetaling på vegne av kommuner og fylkeskommuner til Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon a.s., jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Finansdepartementet av kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist m.v.

Forslag 3

Statsbudsjettets 90-poster

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

10. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonene og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A. Rammeområde 21

(Eksportgarantier m.v.)

I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for den eksportkredittordningen som Stortinget vedtok 27. april 1978, den såkalte 108-ordningen, jf. Innst. S. nr. 228 (1977-1978). Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2000. Fullmakten har som forutsetning at:

• – Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2000 kan gi tilsagn om lån ved eksport av andre kapitalvarer, dvs. kapitalvarer eksklusiv skip på minst 1 000 bruttotonn eller ombygginger av skip på minst 1 000 bruttotonn, til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Consensus-reglene) tillater.

• – de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

III

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan gi:

• 1. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på inntil 30 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor den alminnelige ordning (Forretningsdelen og Samfunnsdelen). Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som Consensusavtalen setter. Forretningsdelen skal drives i balanse på kort sikt, mens Samfunnsdelen skal drives i balanse på lang sikt. Dette garantivedtaket erstatter tidligere stortingsvedtak knyttet til denne ordningen. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtak.

• 2. GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i SUS-landene og de baltiske land. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som Consensusavtalen setter. Virksomheten skal drives i balanse, gitt bevilgninger til risikoavsetningsfond. Dette garantivedtaket erstatter tidligere stortingsvedtak knyttet til denne ordningen. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtak.

IV

Fullmakt til utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan foreta utbetalinger til Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under den enkelte ordning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen innenfor følgende rammer:

• 1. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen tilknyttet gammel særordning skal ikke overstige 150 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 post 95 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gammel særordning.

• 2. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen for SUS/Baltikum-ordningen (gammel ordning) skal ikke overstige 75 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 post 96 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gammel SUS/Baltikum-ordning.

• 3. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen for SUS/Baltikum-ordningen (ny ordning) skal ikke overstige 10 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 post 97 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - ny SUS/Baltikum-ordning.

V

Fullmakt til ettergivelse av gjeld

Stortinget samtykker i at Kongen kan ettergi fordringer på Polen for inntil 10 pst. av den opprinnelige hovedstolen for gjeldende moriatorieavtale med Polen under Garanti-Instituttet for Eksportkreditts gamle portefølje. Det forutsettes at Polen betaler inn et tilsvarende beløp i lokal valuta som innskudd i det polske Ecofund.

B. Rammeområde 22

(Finansadministrasjon)

I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

II

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Finansdepartementet kan i 2000 gi garanti for lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.

• 2. Finansdepartementet kan i 2000 gi garantier for miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar av 19 500 000 euro.

• 3. Finansdepartementet kan i 2000 stille garantier for grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbanken innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.

III

Betinget tilsagn

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2000 kan gi nye tilsagn for inntil 7 mill. kroner under ordningen med oppfølgning av statens krav i konkursbo, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger kr 19 243 000. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under henholdsvis kap. 1610 post 21 og kap. 1618 post 21.

IV

Merinntekts-/merutgiftsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2000 gis fullmakt til å overskride vedtatt bevilgning under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 4620 Statistisk sentralbyrå post 02 Spesialoppdrag.

V

Oppgjør av skattefordelingstvist m.v.

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet frafaller tilbakebetalingskravene som følge av utbetaling på vegne av kommuner og fylkeskommuner til Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon a.s., jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Finansdepartementet av kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist m.v.

C. Vedtak utenfor rammeområdene(Statsbudsjettets 90-poster)

I

Lånetransaksjoner m.v.

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: