Til Stortinget.

1. Rammeområde 13 - Olje- og energidepartementet

1.1 Generelle merknader, komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 13 Olje- og energidepartementet

1.1.1 Innledning

       Komiteen har ved Stortingets vedtak 23. oktober 1997 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Olje- og energidepartementet, jf. Innst.S.nr.5(1997-1998). Ved Stortingets vedtak 27. november 1997 er netto ramme for ramme 13 fastsatt til kr  -40.682.350.000, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998).

1.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, viser til regjeringen Jaglands forslag til budsjett for 1998, St.prp. nr. 1(1997-1998), til St.meld. nr. 4(1996-1997) om Langtidsprogrammet 1998-2001 og Arbeiderpartiets merknader i Innst.S.nr.211(1996-1997) om Langtidsprogrammet 1998-2001. Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets generelle merknader under ramme 14 Miljøverndepartementet.

       Disse medlemmer viser til at en bærekraftig utvikling krever at produksjons- og forbruksmønsteret legges om. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at alle samfunnssektorer blir berørt av kravet om en bærekraftig utvikling. Det gjelder ikke minst innenfor energi. Det er Arbeiderpartiets mål at vårt innenlandske forbruk av elektrisitet i et normalår baserer seg på fornybare energikilder. Samtidig er vårt mål arbeid til alle og fortsatt velferdsbygging, noe som vil kreve energi.

       For å nå disse målene i en situasjon hvor det er om lag balanse mellom hvor mye kraft vi produserer og hvor mye vi forbruker, må vi satse på vannkraft, enøk og alternative energikilder. Regjeringen Jaglands forslag til budsjett for 1998 er et betydelig løft for introduksjon av ny energiteknologi og fornybare energikilder. Denne økningen kommer på toppen av den økte innsatsen på alternative energikilder og enøk i inneværende år. Disse medlemmer vil peke på at vårt mål om at industrien fortsatt skal ha elektrisk kraft til konkurransedyktige vilkår, styrker behovet for å trygge kraftbalansen.

       Disse medlemmer har merket seg i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) at enkelte petroleumsinvesteringer som var planlagt for 1998 utsettes av tekniske årsaker og som følge av anslagsendringer uten følge for våre leveringsforpliktelser av naturgass. Forskyvningene av prosjektene er derfor ikke et uttrykk for brudd med hovedlinjene i norsk petroleumspolitikk.

       Disse medlemmer viser til at den økte produksjonen vi har sett de seneste årene i stor grad skyldes at vi nå får mer olje ut av reservoarene i felt som et bredt flertall i Stortinget har besluttet utbygd for lang tid tilbake. Produksjonsøkningen er i hovedsak ikke et resultat av at det bygges ut flere felt enn planlagt, men et resultat av at allerede utbygde felt produserer mer som følge av en rivende teknologisk utvikling.

       Disse medlemmer viser til at olje- og gassressursene skal gi høyest mulig verdiskapning og bidra til å sikre velferd og sysselsetting. Det er derfor nødvendig med fortsatt trygge rammebetingelser for petroleumsindustrien. Aktivitetsnivået i denne næringen kan best styres gjennom konsesjonstildelinger. Regjeringen Jagland valgte derfor å utsette 16. konsesjonsrunde i to år for å jevne ut aktiviteten på norsk sokkel. Regulering av aktiviteten på denne måten gir normalt en bedre utnyttelse av ressursene enn direkte regulering av produksjonen fra allerede utbygde felt.

       Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998) for ramme 13, Arbeiderpartiets merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og regjeringen Bondeviks forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) med enkelte endringer som følge av reduserte anslag for petrolumsinvesteringene for 1998 og enkelte mindre påplusninger på til sammen 45,6 mill. kroner. I det videre legger disse medlemmer den utvidede rammen og de omtalte endringene i ramme 13 til grunn.

1.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Bror Yngve Rahm og Lars Rise, fra Senterpartiet, John Dale og fra Venstre, Gunnar Kvassheim viser til at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) tas viktige skritt for å følge opp regjeringen Bondeviks hovedprioriteringer innen området miljø/energi. Klimaspørsmålet er en av vår tids største utfordringer. Utslippene av drivhusgasser skal begrenses og på sikt reduseres. Disse medlemmer mener derfor at bygging av gasskraftverk i Norge får en uheldig virkning, og viser til at Regjeringen etter at klimaforhandlingene i Japan er sluttført, vil legge fram en stortingsmelding om konsekvenser og oppfølgning for Norge. Disse medlemmer mener det allerede nå vil være aktuelt å øke bevilgningene til ENØK og fornybare energikilder. Regjeringens forslag på dette punkt er et viktig signal, og det må oppfattes som et første steg i Regjeringens politikk for å begrense forbruket og fremme produksjon av fornybar energi. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen også har satt fokus på behovet for tiltak for å sikre at flomskader holdes på et samfunnsmessig akseptabelt nivå. Den foreslåtte budsjettøkning på dette punkt innebærer at NVE kan følge opp arealplanleggingen og gjennomføringen av sikkerhets- og sårbarhetsanalyser i kommunene.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har funnet det riktig å foreta en nærmere vurdering av anslaget over investeringer i nye prosjekter på norsk sokkel, planlagt behandlet i 1998. En slik vurdering har gitt som resultat at enkelte investeringer ikke realiseres i 1998. Disse medlemmer mener denne beslutning også er i samsvar med Voksenåsenerklæringen, der Regjeringen går inn for å realisere et investerings- og utvinningsnivå som ivaretar hensynet til miljøet og kommende generasjoner.

       Disse medlemmer har merket seg at investeringsanslaget for SDØE nå er korrigert i forhold til nye kostnadsanslag for Kårstø-anleggene. Dermed er netto investeringer redusert med i alt 915 mill. kroner.

1.1.4 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsberg mener at oljevirksomheten skal underlegges de samme rammebetingelser som annen industrivirksomhet, og at all leting, utvinning, transport, foredling og distribusjon av olje og gass bør utføres av private firmaer.

       Disse medlemmer mener også at konsesjon for leting og utvinning av olje og gass bør tildeles etter auksjonsprinsippet, og at offentlig engasjement innskrenkes til utarbeidelse av lover og regler for sikkerhet, og kontroll av at regelverket blir fulgt, og at oljevernberedskapen holdes på et forsvarlig nivå med sikte på å unngå miljøkatastrofer ved uhell.

       Disse medlemmer hadde sett det som en fordel at statens eierinteresser i Statoil og andre oljeselskaper ble avviklet.

       Disse medlemmer mener at dagens utvinningstempo på sokkelen bør videreføres, og viser til at ny teknologi gjør at vi i dag kan utvinne en større del av ressursene enn tidligere. Oppbyggingen av petroleumsfondet vil være et viktig bidrag til å sikre nasjonalformuen.

       Disse medlemmer mener det bør være fri konkurranse mellom energikilder, og vil oppheve styringen av elektrisitetsforbruket ved hjelp av avgifter.

       Disse medlemmer mener at produksjon, transport, omsetning, eksport og import av energi overlates til de enkelte produsenter basert på markedspris og forbrukerstyrt produksjon, og mener videre at offentlige eierinteresser i alle typer energiproduksjon avhendes.

       Disse medlemmer mener videre at statens oppgaver med å lage sikkerhetsbestemmelser opprettholdes, men at statens eierinteresser i Statkraft avvikles.

       Disse medlemmer viser for øvrig til tabellen under, som angir Fremskrittspartiets primærstandpunkter under kapitler og poster på rammeområde 13, hvor dette avviker fra Fremskrittspartiets standpunkter i denne innstilling.

Tabellen viser Fremskrittspartiets forslag i komiteen og partiets primære budsjettforslag for rammeområde 13. I tabellen er det bare med kapitler og poster der det er avvik mellom de to forslagene og det primære forslaget er presentert som økningen eller reduksjonen i forhold til Fremskrittspartiets forslag i komiteen. Alle tall i tusen kroner.

1.1.5 Hovedprioriteringer fra Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Jan Tore Sanner og Jan Johnsen, viser til at rike energiressurser er en viktig årsak til dagens velstand i Norge. Disse medlemmer understreker at hensynet til et generasjonsregnskap i balanse må ivaretas ved plassering og bruk av oljeinntektene. Disse medlemmer understreker at det er nødvendig med et bredt og mangfoldig oljemiljø med et sterkt privat innslag, hvor utenlandske og norske selskaper konkurrerer. Disse medlemmer mener at energiressurser i størst mulig grad skal omsettes i frie markeder der statens oppgaver begrenser seg til å fremme tjenlig reell konkurranse.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen på bakgrunn av den sterke økningen i oljeproduksjonen ønsker at Norge skal redusere utvinningstempoet. Bedre kunnskap og ny teknologi har gjort det mulig å utvinne en betydelig større andel av ressursene enn tidligere. Dette er hovedårsaken til det høye produksjonsnivået. Disse medlemmer viser til at en del av nasjonalformuen gjennom oppbygging av Petroleumsfondet omplasseres fra olje til finansielle fordringer. Dette bidrar til en mer balansert risikoprofil for nasjonalformuen, som dermed er mindre avhengig av prisen på en enkelt råvare.

       Disse medlemmer viser til at direkte inngrep i løpende produksjon er samfunnsøkonomisk meget kostbart og i strid med en forsvarlig forvaltning av petroleumsformuen.

       Disse medlemmer viser til at Høyre har lagt opp til et strammere finanspolitisk opplegg enn både regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik.

       På Olje- og energidepartementets budsjett innebærer dette reduksjoner på 25 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Dette er kutt i bevilgningene til administrasjon i Norges vassdrags- og energiverk og Oljedirektoratet. Høyres budsjettforslag fikk ikke flertall under behandlingen av B.innst.S.nr.1(1997-1998). Forslagene blir derfor ikke fremmet på nytt i denne innstillingen.

       Disse medlemmer mener at eksport av naturgass er en viktig del av norsk energipolitikk. Med de store miljømessige fortrinn gassen har i forhold til kull når det gjelder utslipp av SO2, CO₂, NO_x og partikler, kan denne eksporten bidra til et renere miljø i Europa.

       Disse medlemmer viser til at dagens energilov trådte i kraft 1. januar 1991. Disse medlemmer mener det markedsbaserte systemet som her er gjennomført har lagt grunnlaget for en bedre utnyttelse av de norske vannkraftressursene enn det tidligere gjennomregulerte og politisk styrte monopolsystemet. Disse medlemmer mener samtidig at erfaringene så langt har vist at dersom man skal få til et bedre fungerende marked, er det nødvendig med en rekke endringer av organisatorisk karakter i kraftmarkedet.

       Disse medlemmer mener det er av avgjørende betydning for den kraftkrevende industri at den får rammebetingelser som gir rimelig forutsigbarhet og som bidrar til å sikre leveranser av kraft på konkurransedyktige betingelser. Disse medlemmer mener det er behov for nytenkning på dette området, og viser til en rekke forslag som Høyre tidligere har pekt på og fremsatt:

       Disse medlemmer viser til de store mulighetene som ligger i utvikling og bruk av alternative energikilder og fornybar energi. På sikt vil alternative energikilder kunne erstatte en stor del av dagens fossile brensler. I mellomtiden må forskning og utvikling av alternativ energi kombineres med en vridning av den fossile energibruken i retning av forholdsvis rene fossile brensler som naturgass.

       Disse medlemmer mener et sterkt undervurdert virkemiddel i enøk-kampen er bruk av varmepumper. Disse medlemmer viser til at Norge fra naturens side er godt egnet for bruk av varmepumper. En varmepumpe er svært energieffektiv og vil ofte hente mer enn 2/3 av sin avleverte varme fra omgivelsene. Økt bruk av varmepumper vil bidra til store reduksjoner i CO₂-utslippene og i forbruket av energi. Disse medlemmer mener en sterk satsing på varmepumper i en introduksjonsfase vil være en god miljømessig og energimessig investering.

       Disse medlemmer viser videre til at biomasse på kort sikt synes å være en meget lovende alternativ energikilde, både med hensyn til kostnader, energipotensial og teknologi.

1.1.6 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland, viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjettforslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Denne medlemen meiner det er galt og ei feil prioritering å halde det høge tempoet på olje- og gassutvinninga som me har i dag, for så å drive med spekulasjon for pengane i utlandet. Det rette, så vel økonomisk som miljøpolitisk, ville vere å skru ned tempoet, og la større delar av ressursane ligge under havbotnen. Ved å halde lågare tempo ville me sikre at større delar av energien i den einskilde brønn vart utnytta, ikkje minst om me ser på den teknologiske utviklinga som har vore på dette feltet. Miljøpolitisk er det heilt naudsynt å tilpasse oss eit lågare utvinningstempo.

       Denne medlemen vil peike på at det høge tempoet også går ut over tryggleiken til dei som arbeider offshore. Rapporten frå Norneulukka gir oss eit tydeleg bilete på ei verksemd som presser og til tider går ut over forsvarlege grenser. Dette gjeld ikkje minst om me ser på transport til og frå land, men også pendlinga mellom installasjonane. Denne medlemen meiner komiteen også må vurdere om NORSOK-prosessen har gått for langt, og at krava om auka kostnadseffektivitet fører til at helse, miljø og tryggleik blir gløymt. Denne medlemen stiller seg også uforståande til at helikoptertransporten ikkje er under regelverket for allmenn luftfart.

       Denne medlemen vil skru ned investeringstempoet og går inn for å spare større delar av formua under havbotnen. Dette betyr at me kan flytte nokre av dei store ressursane me bruker på petroleumssektoren til område kor det virkeleg trengs, t.d. i helse- og utdanningsektoren, og til å utvikle eit meir miljøvennleg energiforbruk. Ikkje minst må det satsast på enøk og på forsking og utvikling av alternative og fornybare energikjelder.

       Denne medlemen vil likevel ikkje tilrå å etablere landbaserte forskingsprosjekt på bruk av generatorteknologi basert på gass til produksjon av strøm.

       Denne medlemen viser til at FNs klimapanel konkluderte med at det globale utsleppet av CO₂ må reduserast med 40-60 % i dei komande tiåra, dersom me skal vere sikre på at utslepp ikkje skal skape alvorlege klimatiske ubalansar. Norge må difor sette i verk tiltak for å redusere sine utslepp. Me må bli eit føregongsland i arbeidet med enøk og satsing på bio- og solenergi, vind- og bølgekraft, varmepumper m.m. Me får ikkje ned CO₂-utsleppa ved å bruke « knappar og glansbilete » på enøk og forsking og utvikling av alternativ fornybar energi. Det kan sjå ut som om fleirtalet trur det.

       Denne medlemen meiner det er viktig å sikre at det er folkemakta som styrer og har kontroll over vannkraftressursene, ikkje marknadsmakta aleine. Dette har vore og vil vere avgjerande for å sikre ei forvalting av ressursane til fellesskapet sitt beste. Det må likevel rettast søkelys på dei krav som fleirtalet har sett til drift av verksemdene. Denne medlemen støttar forslaget om ein ny runde på energilova med sikte på betre samfunnsmessig kontroll med ressursane.

       Denne medlemen viser til at fleire partier ønsker å flytte verksemder ut av Oslo, og vil difor gjerne ha ei melding om kostnader m.m. ved å flytte NVE ut.

       Denne medlemen viser til Sosialitisk Venstreparti sitt budsjett og til dei enkelte kapitla under ramme 13, der denne medlemen gjer framlegg om endringar.

       Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstreparti sitt budsjett , og dei primærforslaga me har på ramme 13, kor me kuttar på Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda, med 4,5 mrd kroner på investeringar og 1,5 mrd. kroner på leite og feltutvikling. Dette fordi me vil ha lågare tempo i olje- og gassutvinninga.

       Denne medlemen legg på ramme 13 fram eit budsjett i samsvar med tildelt ramme frå fleirtalet på Stortinget.

1.1.7 Oppsummering av partienes prioriteringer

Tabell 1 angir partienes standpunkter som det framgår av denne innstilling under kapitler som inngår i Rammeområde 13 Olje- og energidepartementet. 90-postene inngår ikke i kapitlene. (Tall i hele tusen)

1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under ramme 13

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998), med de endringene som er foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

       Det foreslås bevilget 105,750 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personell og innkjøpssiden og viser også til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

       Det foreslås 1,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

Kap. 1810 Oljedirektoratet

       Det foreslås bevilget 293,650 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Det foreslås i tillegg 4,600 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen har merket seg den målsetting at olje og gassressursene skal gi høyest mulig verdiskapning og bidra til å skape velferd og sysselsetting, samt bidra til en samfunnsøkonomisk lønnsom internasjonalisering, basert på næringens egen konkurransedyktighet. Komiteen har også merket seg det mål at petroleumsvirksomheten skal foregå innenfor en ramme som gjør det mulig å forene rollen som en stor energiprodusent med å være et foregangsland i miljøspørsmål. Oljedirektoratets tilsynsvirksomhet er et viktig bidrag til at disse mål blir nådd.

       Komiteen har videre merket seg at det gjennomføres effektiviseringstiltak med hensyn på plan og prosjektkoordinering, samt at det innenfor regelverksutvikling fortsatt arbeides med effektivisering og utvikling av forskrifter og veiledninger innen ressursforvaltningens ansvarsområde. Komiteen er oppmerksom på at direktoratets undersøkelsesvirksomhet og innhenting av sokkelrelaterte data, er viktig med hensyn til våre nasjonale interesser, og tilrettelegging for næringen, men at salgsinntektene fra undersøkelsesmateriale er svært usikre.

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), og støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre ressursutnyttelse på personell og innkjøpssiden.

       Disse medlemmer gjør videre oppmerksom på at reduksjonen i refusjon av dokumentavgifter post 71, er en direkte konsekvens av Fremskrittspartiets primærstandpunkt om en generell reduksjon på 15 % på disse avgifter, og viser for øvrig til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til dei arbeidsgruppene som er nedsett i samband med regelverket for sokkelen. Denne medlemen ber om at det blir lagd fram ei sak om konklusjonane frå dette arbeidet.

       Denne medlemen meiner det må bli ei betre samordning mellom departementa som har ansvar for tryggleiken ved transport til og frå sokkelen. Dette vart sist illustrert ved Norne-ulukka. Denne medlemen viser til krav om at helikoptertrafikken må leggjast inn under regelverket for allmenn luftfart, samstundes må det arbeidast for at reiserutene går over frå å vere ukontrollert til kontrollert luftrom. Dette er ikkje minst viktig, om Ørlandet i endå sterkare grad skal nyttast til NATO-øvingar. Denne medlemen ber om at det blir lagt fram ei melding om kva slags samordning departementa har gjort for å betre tryggleiken.

       Denne medlemen er positiv til at Oljedirektoratet, som medstiftar til Petrad, leverer viktige bidrag til opplærings- og kompetansebyggande verksemd. Denne medlemen vil be om at også Cuba i 1998 får invitasjon til å delta, og kan ikkje sjå at det lengre skulle vera nokon politiske hindringar for dette.

       Denne medlemen gjer framlegg om:

       « Stortinget ber Regjeringa legge fram ei sak om tryggleiken til helikoptertrafikken i Nordsjøen kor departementa klargjer samordna tiltak for å betre denne. »

Kap. 4810 Oljedirektoratet

       Det foreslås 91,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteen har merket seg den reduksjon som ligger i post 04 Salg av undersøkelsesmateriale, og den betydelige usikkerhet som er knyttet til det oppførte anslaget for salgsinntektene på 25 mill. kroner for 1998.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energiverk

       Det foreslås bevilget 515,800 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Det foreslås i tillegg 20,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen viser til at Regjeringen har satt ned et utvalg som vurderer kraftbalansen frem til år 2020. Komiteen ser positivt på at dette arbeidet er igangsatt. Utviklingen i kraftbalansen vil legge viktige premisser for energipolitikken. Komiteen legger til grunn at Regjeringen legger dette spørsmålet frem som egen sak når arbeidet i det regjeringsnedsatte utvalget er sluttført.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at disse medlemmer ved ulike anledninger har pekt på, og fremmet forslag om, en rekke tiltak for å få til et bedre fungerende kraftmarked:

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti stør forslaget frå regjeringa Bondevik om å vurdere energilova på ny, med sikte på å betre den samfunnsmessige kontrollen med ressursane, og ber om at det kjem ei sak til Stortinget om dette.

       Denne medlemen viser vidare til merknad dette partiet hadde saman med Senterpartiet ved budsjetthandsaminga for 1997, og gjer framlegg om å heve støttenivået til investeringar i ledningsnettet med 60 mill. kroner, slik at det blir i samsvar med det St.prp. nr. 51 (1994-1995) meiner må til, for at overføringstariffane skal bli tilnærma like over heile landet.

       Denne medlemen foreslår å auke kap. 1820 Norges vassdrags- og energiverk, post 72 Tilskudd til investeringer i ledningsnettet, med 60 mill. kroner i høve til Regjeringa sitt forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), slik at post 72 vert løyvd med 80.000.000 kroner.

       Denne medlemen gjer framlegg om:

       « Stortinget ber Regjeringa legge fram ei melding om lokalisering av NVE, der det vert vurdert å flytte NVE ut av Oslo. »

Flomtiltak

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) hvor det foreslås økte bevilgninger til tiltak mot flom. Dette er i tråd med St.meld. nr. 42 (1996-1997) og Innst.S.nr.244(1996-1997).

       Komiteen ser positivt på en sterkere prioritering av flomsikring og slutter seg til bevilgningsforslaget.

Haldenkanalen

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.9(1996-1997) hvor komiteens flertall fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmet forslag om en bevilgning på 2 mill. kroner for 1997 som et tilskudd til infrastrukturelle tiltak/opprustningsbehov knyttet til selve kanalanlegget. Det ble understreket at det videre statlige engasjementet bør reguleres gjennom en fremforhandlet avtale.

       Komiteen viser videre til at Stortinget ved behandling av revidert nasjonalbudsjett for 1997 vedtok følgende forslag:

       Komiteen forutsetter at departementet følger dette opp slik at fremdriften kan sikres.

       På denne bakgrunn vil komiteen fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremforhandle en avtale med Haldenvassdragets Kanalselskap om det videre statlige engasjementet innenfor en ramme på 5 mill. kroner i tråd med Stortingets forutsetninger. Regjeringen bes komme tilbake med en orientering om den videre fremdrift og avtalens hovedinnhold i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 1998. »

Kapittel 1820. Norges vassdrags- og energiverk: oversikt over partienes forslag til bevilginger på postene på dette kapitlet. Alle tall i tusen kroner.

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energiverk

       Det foreslås 28,300 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

Kap. 1825 Energiøkonomisering

       Det foreslås bevilget 173,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Det foreslås i tillegg 20,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter målet om at forbruk av elektrisitet i Norge skal dekkes av fornybar energi i et normalår, og ser at dette krever introduksjon av nye energikilder og bruk av ny teknologi.

       Flertallet mener det ligger et stort potensiale i en satsing på energisparing og ny fornybar alternativ energi. I denne sammenheng vil flertallet peke på at enøk-politikken er sentral i klimasammenheng, både når det gjelder utslipp av CO₂ NO_x og SO2. Satsing på energisparing og ny fornybar energi vil gi redusert utslipp. Flertallet vil også peke på viktigheten av mer effektiv bruk av fossile brensler.

       Flertallet vil også peke på at opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftsystemer, utbedringer i overføringsnettet og energisparetiltak hos sluttbruker, kan skape mange arbeidsplasser. Nye fornybare energikilder er en lokal energiressurs, og en økt satsing på dette området vil gi varige arbeidsplasser i distriktene.

       En satsing på nye fornybare energikilder, vil gjøre Norge mindre sårbart f.eks. i år med lite nedbør. Flertallet mener at norsk energiforsyning er for sterkt knyttet opp til vannkraft og olje i dag.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, ser at en opptrapping av arbeidet med enøk og fornybare energikilder, krever en økning i de statlige bevilgningene. Det foreslås en økning på 20 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998). Dette flertallet vil at økningen i hovedsak skal rettes mot prosjekter som bidrar til økt bruk av bioenergi, vindkraft og bruk av varmepumper. Omleggingen til vannbåren varme i eksisterende bebyggelse vil være en viktig forutsetning for installasjon av varmepumper og omlegging fra elektrisitet eller olje til bruk av biobrensel.

       Dette flertallet mener økningen også vil gi mulighet til å støtte sterkere opp under andre ulike typer tiltak for elproduksjon fra fornybare energikilder.

       Dette flertallet støtter forslaget om at bevilgningene skal økes fra 137 til 157 mill. kroner i 1998.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ønsker at prosjekter som støttes skal ha karakter av pilotprosjekter med formål å bidra til at denne type investeringer kan gjennomføres til en så lav kostnad som mulig. Disse medlemmer vil at arbeidet skal bli koordinert med biosatsingen og vil være et viktig element i enøk-arbeidet rettet mot offentlig sektor.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre utnyttelse av ressursene på personell og innkjøpssiden.

       Disse medlemmer mener at introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi ikke bare fordrer økte økonomiske bidrag fra det offentlige, men en bedre tilrettelegging av regelverk og avgiftsstruktur som stimulerer både private og bedrifter til økt satsing på dette området, og viser for øvrig til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 1830 om energiforsking, kor denne medlemen foreslår ei løyving på 1 mrd. kroner til forsking, men delvis knytta opp til konkrete prosjekt i m.a. enøk.

       Denne medlemen vil vise til at det er eit betydeleg enøk-potensiale i Norge. Å ta ut dette er fornuftig ut ifrå omsynet til drivhuseffekten, men det er også mange enøk-tiltak som er lønsame, såvel utfrå marknadsøkonomiske som samfunnsøkonomiske vurderingar. Denne medlemen meiner Norge må vere eit føregangongsland i arbeidet med enøk og utvikling av alternative fornybare energikjelder. Dette vil redusere presset på å bygge ut fleire vassdrag, samt sørge for at anlegg som vil auke CO₂-utsleppa i store mengder ikkje blir bygde.

       Denne medlemen viser til handsaminga av klimameldinga, kor fleirtalet på Stortinget slutta seg til forslag om å innføre ei tilskotsordning for å stimulere til auka satsing på bioenergi, solenergi, vindkraft og varmepumper m.m. Denne medlemen står ved dette vedtaket, men vil peike på at det ikkje er sett av midler i samsvar med dette vedtaket. Heller ikkje i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), sjølv om denne kjem betre ut, med å plusse på 20 mill. kroner til enøk og fornybare energikjelder. Denne medlemen viser til at det berre på bioenergi ligg inne søknader om tilskot på ca 250 mill. kroner.

       Denne medlemen viser til at det trengs ein innsats på brei basis, m.a. ved endringar i tariffsystemet. Dette for å sikre og stimulere til energisparing. Regelverket må bli strengare t.d. for bygg med krav om energirekneskap/energiattestar, for å sikre at det blir investert i enøk. Det må bli enklare å få stønad til enøk-tiltak og informasjonen må betrast, for å sikre at den økonomiske fornuft i dette, kjem fram. Det må også påleggast ei sterkare satsing på opprusting av vannkraftverk og linjenett, samstundes med at tilskota til dette må aukast.

       Denne medlemen meiner at det er naudsynt å auke satsinga på såvel enøk-tiltak, som på innføring av energi som er fornybar. Dette må skje ved tilskot frå m.a staten, samt ved ein meir konsekvent politikk i spørsmålet om miljøavgifter. Dette må vise igjen på avgiftene i til industrien, t.d. ved avgifter som bedrifta får tilbake ved årsoppgjeret om utsleppa er reduserte. Denne medlemen meiner også at enøk-arbeidet kan styrkast ved å innføre ei eigen fyringsoljeavgift, som sikrar at olje ikkje konkurrerer ut fornybar energi og meir miljøvennlege løysingar, jf. Sverige og Danmark.

       Denne medlemene meiner det må etablerast enøk-tilskots- og låneordningar for enøk, såvel til det offentlege som til private hushaldningar og til bedrifter. Det er i denne samanheng naudsynt å gjeninnføre tilskotsordninga til slike tiltak i bustader og offentlege bygg.

       Denne medlemen vil streke under at kraftselskap, regionale enøk-sentra og andre som arbeider med å utforme konkrete enøk-tiltak, må oppmuntrast til å tilby løysingar som gjer at folk kan dekke investeringskostnadene over strømrekninga, på same måte som telefonselskapa dekker utgiftene til mobiltelfonar over telefonrekninga. Ei slik løysing vil også kunne skaffe kraftselskapa stabile kunder.

       Denne medlemen foreslår å auke kap. 1825 Energiøkonomisering, ny post 73 enøk-investeringer i bygg, med 200 mill. kroner i forhold til Regjeringas forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), slik at ny post 73 bevilges med kr  200.000.000.

       Tabellen under viser partienes standpunkter til kap. 1825 Energiøkonomisering, hvor de avvikende forslag fremkommer.

Kapittel 1825. Energiøkonomisering: oversikt over partienes forslag til bevilginger på postene på dette kapitlet. Alle tall i tusen kroner.

Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet

       Det foreslås 134,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

Kap. 1830 Energiforskning

       Det foreslås bevilget 186,800 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteen er nøgd med at det går føre seg ein del forsking- og utviklingsarbeid med klare mål om større energieffektivitet, bruk av fornybare energikjelder og reduksjon av utslepp av miljøskadelege gifter. Dessutan vil komiteen spesielt peike på drøftingane i Nordisk Råd om eit sterkare nordisk samarbeid på området.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil understreke betydningen av forskning på utvikling av mer effektiv og miljøvennlig energiteknologi, og viser til at regjeringen Jagland i St.prp. nr. 1(1997-1998) foreslo å øke satsingen på energiteknologi noe i forhold til 1997.

       Flertallet viser også til at den økte innsatsen til introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi som ligger i regjeringen Jagland og senere regjeringen Bondevik sitt forslag for statsbudsjett for neste år. Flertallet slutter seg til disse forslag.

       Flertallet har merket seg at petroleumsindustrien selv besitter en betydelig forskningskompetanse og står for det aller meste av forskningsinnsatsen. Flertallet vil peke på at myndighetene derfor må rette sin oppmerksomhet mot problemstillinger av samfunnsmessig betydning som industrien selv ikke prioriterer tilstrekkelig. Dette i motsetning til energi- og vassdragssektoren hvor den teknologiske utviklingen skjer i mindre og mellomstore bedrifter som har begrensede ressurser å avsette til forskning og utvikling. Etter flertallets mening kreves det derfor at de offentlige myndigheter viser ekstra oppmerksomhet i oppbyggingen av kompetanse innenfor denne sektoren. Vårt mål om at vi normalt skal dekke vårt innenlandske forbruk av elektrisitet med fornybare energikilder forsterker behovet for økt fokusering på forskning innen energi- og vassdragssektoren. Flertallet forventer at energiforskningen rettes inn mot å styrke kraftbalansen i Norge fram mot år 2020.

       Det ligger i forskningens natur at etterspørselen etter forskningsmidler som regel vil være større enn tilgangen. For å få mest mulig verdiskapning og størst mulig miljøgevinst ut av de midler som stilles til disposisjon, bør forskningen i så stor grad som mulig være brukerorientert og rette seg mot praktisk anvendelse.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, og som under post 50 Norges forskningsråd viser en reduksjon som vi mener er nødvendig for å få en kritisk gjennomgang av virksomheten, samt prioritering av målrettede oppgaver. Viser for øvrig til tabell i partiets hovedprioriteringer.

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til at dette ville ikkje minst Noreg tene på, om me vurderer vår innsats i høve til satsinga i våre naboland.

       Denne medlemen har merka seg at FNs klimapanel konkluderte med at det globala utsleppet av CO₂ må reduserast med 60 %, dersom me skal vera sikre på at utslepp som stammar frå menneske, ikkje skal skape alvorlege klimatiske ubalansar. Det er difor på sin plass å få til endringar i det globale forbruket av energi.

       Denne medlemen meiner det trengs store avsetnader til forsking og utvikling innan feltet fornybare energikjelder. I Sverige er det avsett 9 mrd. kroner til FoU innan fornybare energikjelder over ein periode på 4 år. Den norske satsinga på dette har vore og er minimal, og denne medlemen meiner at dette må endrast, og foreslår ei satsing på eit nasjonalt forskingsprogram med konkrete avsetningar i samband med revisjon av budsjett for 1998. Denne medlemen viser til side 78 i St.meld. nr. 58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, for å grunngje ei slik satsing.

       Denne medlemen viser til at det eksisterer miljøer i Noreg innan bioenergi, solenergi, vindenergi, bølgeenergi, samt nokre andre områder. Med eit nasjonalt program ville verksemdene kunne samordnast, samstundes som me kunne auke og målrette satsinga til t.d. forsking på bioenergi. I tillegg ville ei slik satsing, kombinert med praktiske enøk-forsøk, gjere Norge til ein internasjonal pådrivar for utvikling av fornybare energikjelder. Denne medlemen er difor oppteken av å sørge for at deler av forskingsarbeidet er direkte knytta opp til konkrete prosjekt, i offentleg og privat regi, slik at me får konkrete røynsler i korleis me kan utnytte energien betre og til beste for jorda si framtid.

       Denne medlemen foreslår å auke kap. 1830 Energiforskning, post 51 Forskningsprogram for fornybar energi, med 1 mrd. kroner i forhold til Regjeringa sitt forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), slik at post 51 bevilges med 1.000.000.000 kroner.

       Denne medlemen gjer framlegg om:

       « Stortinget ber Regjeringa utgreie og utarbeide eit forskingsprogram for fornybar energi. »

       Tabellen under viser partienes standpunkter til kap. 1830 Energiforskning, hvor de avvikende forslag fremkommer. (Tall i hele tusen kroner)

Kapittel 1830. Energiforskning: oversikt over partienes forslag til bevilginger på postene på dette kapitlet. Alle tall i tusen kroner

Kap. 1891 Oljeforsyningsberedskap

       Det foreslås bevilget 21,250 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Det foreslås i tillegg 1,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen viser til at St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og støtter Regjeringens forslag.

Kap. 1892 Kraftforsyningsberedskap

       Det foreslås bevilget 3,100 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

       Det foreslås 26.000,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Det foreslås en reduksjon på i alt 915 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og to brev fra Finansdepartementet v/statsråden til Arbeiderpartiets stortingsgruppe datert 13. november og 20. november 1997. Det er i brevene fra regjeringen Bondevik redegjort for merutgifter knyttet til gassbehandlingsanleggene på Kårstø, som i alt beløper seg til 900 mill. kroner og senere nedjustert med 165 mill. kroner til totalt 735 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at fra 1998 nettobudsjetteres driftsresultatet på statsbudsjettets inntektsside i stedet for utgiftssiden. Dette medfører isolert sett at utgifts- og inntektsrammen for programområde 18 øker med 41,4 mrd. kroner, noe som kompliserer en sammenligning av utgifts- og inntektsrammen for 1997 og 1998 under OED.

       Flertallet har videre merket seg at SDØEs forventede oljereserver økte i 1996 mens forventede gassreserver ble noe redusert. Basert på SDØEs produksjon i 1996 tilsvarer oljereservene pr. 31. desember 1996 produksjon i tilnærmet 13 år. SDØEs produksjon av så vel olje og gass vil øke de neste årene som følge av at stadig flere felt kommer i drift.

       Flertallet viser til at regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), under kap. 2440 post 30 Investeringer og i brev av 13. november og 20  november 1997, har redusert investeringsanslaget med et nettobeløp på 915 mill. kroner. Flertallet har merket seg at begrunnelsen for dette er at enkelte petroleumsinvesteringer som var planlagt for 1998, utsettes av tekniske årsaker og som følge av anslagsendringer. Dette får ikke følge for våre leveringsforpliktelser av naturgass. Flertallet ser ingen grunn til å gå mot disse endringene i anslagene for petroleumsinvesteringene for 1998. Flertallet konstaterer derfor at regjeringen Bondevik i sitt budsjettforslag ikke har lagt opp til noen endring i norsk petroleumspolitikk.

       Flertallet viser til flertallsmerknader i B.innst.S.nr.9(1996-1997) og foreslår at fullmakter videreføres i budsjettet for 1998.

       Flertallet har merket seg den betydelige forsinkelsen som er oppstått i forbindelse med produksjonsoppstart på Balder-feltet. De samlede kostnadene vil bli betydelig høyere enn det investeringsanslaget på 4,7 mrd. kroner som ble godkjent i februar 1996.

       Flertallet har også merket seg den betydelige og uforutsatte veksten i kostnadene for gassbehandlingsanleggene på Kårstø som var omtalt i St.prp. nr. 1(1997-1998). Flertallet vil vise til den store usikkerheten det er forbundet med anslaget for virkningen på SDØEs utgifter som følge av kostnadsoverskridelsene. Flertallet vil vise til Finansdepartementets brev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe datert den 13. november 1997 og den 20. november 1997. I det første brevet anslås SDØEs økte kostnader som følge av kostnadsøkningen til 900 mill. kroner. I det siste brevet justeres dette ned med 165 mill. kroner. Flertallet merker seg at Regjeringa på nåværende tidpsunkt mener å ha grunnlag for så nøyaktige anslag for merutgiftene knyttet til gassbehandlingsanleggene på Kårstø. Flertallet forutsetter likevel at departementet gir Stortinget en redegjørelse så snart de nye investeringsanslagene er godkjent av selskapsgruppene.

       Flertallet viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og at enkelte petroleumsinvesteringer som var planlagt for 1998 utsettes av tekniske årsaker og som følge av anslagsendringer uten følge for våre leveringsforpliktelser av naturgass. Flertallet vil understreke at forskyvningene av disse prosjektene derfor ikke kan anses som et uttrykk for brudd med hovedlinjene i norsk petroleumspolitikk.

       Flertallet viser imidlertid til at Regjeringen bl.a. i regjeringserklæringen har varslet at en ny kurs i petroleumspolitikken. Dette gjelder bl.a spørsmål som utvinningstempo og om å vurdere gjeninnføring av et « køordningsprinsipp » for utbygging av nye felt. Flertallet mener det avtegner seg et uklart og motsetningsfylt inntrykk av den nye Regjeringens petroleumspolitikk. Flertallet understreker behovet for at petroleumspolitikken må legge vekt på langsiktighet og forutsigbarhet.

       Flertallet vil derfor be Regjeringen legge frem en stortingsmelding i løpet av våren 1998 om retningslinjer for lete- og konsesjonspolitikken.

       På denne bakgrunn vil flertallet fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding i løpet av våren 1998 om retningslinjer for lete- og konsesjonspolitikken. »

       Flertallet viser til at olje- og gassressursene skal gi høyest mulig verdiskapning og bidra til å sikre velferd og sysselsetting. Det er derfor nødvendig med fortsatt trygge og forutsigbare rammebetingelser for petroleumsindustrien. Aktivitetsnivået i denne næringen kan best styres gjennom konsesjonsrunder og tildeling av utvinningstillatelser. Regulering av aktiviteten på denne måten gir en bedre utnyttelse av ressursene enn direkte regulering av produksjonen fra allerede utbygde felt. Flertallet mener derfor at det normalt ikke må iverksettes begrensninger på den løpende produksjon. Flertallet vil også vise til at en utsettelse av felt som er under vurdering gjennom f.eks en « utbyggingskø » kan føre til lite effektiv utnyttelse av investeringer i letevirksomhet og prosjektutvikling. Slike ordninger kan dessuten bidra til at prosjekter forseres for å komme lengre fram i « utbyggingskøen ». I tillegg kan utsettelse av investeringer få betydelige konsekvenser for utnyttelse av kompetanse og ressurser i oljeselskapene samt for sysselsettingen i leverandørindustrien. Store deler av leverandørindustrien har verft og fabrikasjonssteder i de deler av landet som har en relativt ensidig industristruktur. Et fall som følge av reduserte investeringer vil særlig ramme slike steder.

       Flertallet viser til at Regjeringen har fullmakt til selv å godkjenne utbyggingssøknader med et investeringsomfang på under 5 mrd. kroner uten behandling i Stortinget. Flertallet forutsetter at Regjeringen i håndteringen slike utbyggingssøknader viderefører praksisen fra senere år og ikke legger seg på en linje som bryter med stortingsflertallets holdning.

       På denne bakgrunn vil flertallet fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber om at Regjeringen i håndteringen av søknader om utbygging og drift av innretninger for transport og utnyttelse av petroleum viderefører praksisen fra senere år. »

       Flertallet viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og de ulike opp- og nedjusteringene av anslaget for SDØEs kostnader som følge av kostnadsøkningen på Kårstøutbyggingen.

       Flertallet foreslår at kap. 2440 post 30 Investeringer, reduseres med 915 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), til 24.185 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Jaglands budsjettforslag redegjorde for merkostnadene for Kårstø-anleggene, men at tallanslaget var for usikre og foreløpige til at det på det tidspunkt var riktig å legge fram slike tall. Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringen Bondevik på nytt har vurdert de totale investeringsanslagene i petroleumsvirksomheten og på Kårstø-anleggene. Disse medlemmer tar også til etterretning at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) på det grunnlag valgte å tallfeste merkostnadene på Kårstø til 900 mill. kroner. Dette tallet ble senere endret til 735 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Bondevik samtidig reduserer anslagene for andre investeringer. Samlet gir disse endringene reduserte utgifter på 915 mill. kroner i regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett sammenlignet med regjeringen Jaglands budsjettforslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) under kap. 2440 post 30 Investeringer og brev av 13. november og 20. november 1997, har redusert investeringsanslaget med netto 915 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands budsjettforslag, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Disse medlemmer slutter seg til de begrunnelser som er anført i regjeringen Bondeviks tilleggsproposisjon, men vil også gi støtte til Regjeringens uttalte vilje til å se investeringstakten i sammenheng med utvinningstempoet på sokkelen, jf. Regjeringens Voksenåsenerklæring. Disse medlemmer har også merket seg de betydelige kostnadsoverskridelser på Kårstø. Disse medlemmer viser til at disse overskridelsene ikke var innarbeidet i regjeringen Jaglands budsjettforslag. Disse medlemmer ser det som viktig at overskridelsene nå er innarbeidet i tilleggsproposisjonen, og mener det vil være naturlig at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med utfyllende informasjon når de nye kostnadsanslagene er endelig godkjent av selskapsgruppene.

       Disse medlemmer sier seg tilfreds med at Regjeringen allerede har bebudet en egen stortingsmelding i løpet av vårsesjonen om norsk olje- og petroleumsvirksomhet, herunder retningslinjer for lete- og konsesjonspolitikken.

       Disse medlemmer sier seg også tilfreds med at Regjeringen, bl.a. gjennom Stortingets spørretime har bebudet at den vil komme tilbake til Stortinget med en egen melding om fremtidig håndtering av søknader om utbygging og drift av innretninger for transport og utnyttelse av petroleum.

       Disse medlemmer har registrert at Regjeringen ikke har foreslått gjeninnføring av « køordningsprinsippet » for utbygging av nye felt. Disse medlemmer sier seg tilfreds med at Regjeringen vil vurdere konsekvensene av en slik praksis.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til tidligere forslag om lavere direkte statlig deltagelse i nye lisenser bl.a. av hensyn til statens risikoeksponering på sokkelen. Disse medlemmer viser til tidligere merknader og forslag om salg av SDØE-andeler, senest i B.innst.S.nr.I (1996-1997).

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti meiner det er galt og ei feil prioritering, å bruke så store ressursar på å halde det høge tempoet på olje- og gassutvinninga, for så å drive spekulasjon for pengane i utlandet. Det rette så vel økonomisk som miljøpolitisk, ville vere å skru ned tempoet, og la større delar ligge under havbotn.

       Denne medlemen gjer framlegg om reduksjon på kap. 2440 SDØE post 30 Investeringer på 1,26 mrd. kroner i høve til Regjeringa sitt framlegg i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), slik at kapitlet blir på i alt 23.825.000.000 kroner.

       Tabellen under viser partienes standpunkter til kap. 2440 SDØE, hvor de avvikende forslag framkommer. (Tall i hele tusen)

Kapittel 2440. Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: oversikt over partienes forslag til bevilginger på postene på dette kapitlet. Alle tall i tusen kroner.

Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

       Det foreslås bevilget 4,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Det ble i 1997 bevilget 9,000 mill. kroner på kap. 2442 Fjerning av innretninger på norsk kontinentalsokkel.

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1(1997-1998), og støtter Regjeringens forslag.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

       Det foreslås 66.400,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1(1997-1998) og støtter Regjeringens forslag.

Kap. 4860 Statnett SF

       Det foreslås 60,000 mill. kroner på post 80 Inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Det foreslås 400,20 mill. kroner på post 90 Avdrag, som imidlertid inngår i Innst.S.nr.6(1997-1998), og som behandles i finanskomiteen.

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1(1997-1998), og støtter Regjeringens forslag.

Kap. 4861 Statkraft SF

       Det foreslås 425,000 mill. kroner på post 90 Avdrag under dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998). Post 90 inngår imidlertid i Innst.S.nr.6, som behandles av finanskomiteen.

Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

       Det foreslås 402,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998).

2. Rammeområde 14 - Miljøverndepartementet

2.1 Generelle merknader, komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 14 Miljøverndepartementet

2.1.1 Innledning

       Komiteen har ved Stortingets vedtak 23. oktober 1997 fått tildelt kapitler under ramme 14 Miljøverndepartementet, jf. Innst.S.nr.5(1997-1998). Ved Stortingets vedtak 27. november 1997 er netto utgiftsramme for ramme 14 fastsatt til kr  2.183.606.000, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998).

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, viser til regjeringen Jaglands forslag til budsjett for 1998, St.prp. nr. 1(1997-1998), til St.meld. nr. 4(1997-1998) om Langtidsprogrammet 1998-2001 og Arbeiderpartiets merknader i Innst.S.nr.211(1997-1998) om Langtidsprogrammet 1998-2001.

       Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets generelle merknader under ramme 13 Olje- og energidepartementet.

       Disse medlemmer mener at den største utfordring i vår tid er å bekjempe fattigdom og bringe utviklingen på jorda i økologisk balanse. Dette kan bare skje ved at politikken bygger på internasjonal samråderett og solidaritet. Både nasjonalt og internasjonalt må det være et hovedmål å fremme en bærekraftig utvikling, og globale miljøutfordringer må løses i fellesskap med andre land.

       Disse medlemmer mener at noen av de mest sentrale utfordringene for å sikre en utvikling jorda kan tåle knytter seg til bevaring og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet, tiltak for å begrense utslipp av klimagasser og miljøfarlige kjemikalier som spesielt viktige i et langsiktig perspektiv. Her vil opprettelsen av Statens miljøfond være et nyttig virkemiddel for å stimulere virksomheter til å ta i bruk og videreutvikle ny miljøteknologi. Disse medlemmene vil også peke på nødvendigheten av en forvaltning av naturarven og styrking av allemannsretten som bidrar til et aktivt friluftsliv og øker forståelsen for de rammer naturen setter. Arbeidet med lokal Agenda 21 vil bli et viktig virkemiddel for å skape deltagelse og engasjement fra hele befolkningen.

       Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998) for ramme 14, Arbeiderpartiets merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og regjeringen Bondeviks St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) med enkelte omprioriteringer og en liten justering av rammen med 11,3 mill. kroner. I det videre legger disse medlemmer den mindre utvidelse av rammen og, med noen viktige unntak, de omtalte endringene i ramme 13 til grunn.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, John Dale, Gunnar Kvassheim, Bror Yngve Rahm og Lars Rise, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), og vil i tråd med erklæringen fra regjeringen Bondevik gå inn for at et føre var-prinsipp legges til grunn for miljø- og ressursforvaltningen. Det miljøpolitiske perspektivet må være sektorovergripende, og det må legges opp til en forpliktende lokal oppfølgning av Brundtland-kommisjonens rapport gjennom lokale oppfølgingsplaner.

       For å følge opp slike hovedprioriteringer, har disse medlemmer funnet rom for å forsterke den miljøpolitiske innsatsen på flere områder, sammenlignet med forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998). Således økes bevilgningene til kalking og lokale fiskeformål, og sammenlignet med regjeringen Jaglands budsjettforslag i St.prp. nr. 1(1997-1998) foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til kalking av vassdrag med 19,3 mill. kroner. Arbeidet med å bygge opp tilstrekkelig kapasitet for behandling av spesialavfall føres videre. Disse medlemmer vil understreke at det er særdeles viktig å bidra til at Lokal Agenda 21 settes på dagsorden i flest mulig fylker og kommuner, og at tiltakene helt fra begynnelsen av utløser lokalt engasjement. Samspillet med de frivillige organisasjonene kan spille en stor rolle i en slik sammenheng. Disse medlemmer forsterker også denne prioriteringen i forhold til regjeringen Jaglands opplegg.

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Disse medlemmer ønsker et samfunn som bygger på mest mulig frivillighet og færrest mulig reguleringer, og vil gjøre dette syn gjeldende også i miljøpolitikken.

       Disse medlemmer mener at forurensning er i hovedsak utslipp av stoffer i jord, luft, vann og sjø, som skader helse eller eiendom. Nesten all menneskelig aktivitet medfører større eller mindre grad av forurensning.

       Disse medlemmer mener at økt byråkrati og administrasjon nødvendigvis ikke medfører miljømessig gevinst og at miljøavgifter øremerkes til miljøformål, og ikke være en fiskal avgift for inntekt til staten.

       Disse medlemmer mener at gasskraftverk er et miljøriktig bidrag for oppdekning av et økt samlet behov for elektrisk kraft i Europa og Norden som den av det mest aktuelle alternativet er olje og gasskraft.

       Disse medlemmer mener at den sikreste garanti for at naturressurser blir riktig forvaltet, er den private eiendomsretten. Dersom man i helt spesielle tilfeller båndlegger privat eiendom, må full erstatning gis i henhold til markedspris.

       Disse medlemmer viser for øvrig til tabellen under, som angir Fremskrittspartiets primærstandpunkter under kapitler og poster på rammeområde 14, hvor dette avviker fra Fremskrittspartiets standpunkter i denne innstilling.

Tabellen viser FrPs forslag i komiteen og partiets primære budsjettforslag for rammeområde 14. I tabellen er det bare med kapitler og poster der det er avvik mellom de to forslagene og det primære forslaget er presentert som økningen eller reduksjonen i forhold til FrPs forslag i komiteen. Alle tall i tusen kroner.

2.1.5 Hovedprioriteringer fra Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Jan Tore Sanner og Jan Johnsen, viser til Høyres alternative statsbudsjett gjengitt i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Dette budsjettopplegget bygger på målet om et samfunn der personlig ansvar, maktspredning, verdiforankring, sosial sikkerhet, muligheter til å skape verdier og ansvar for kommende generasjoner står sentralt.

       Disse medlemmer mener norsk økonomi står i fare for å forandres fra en blandingsøkonomi til en sammenblandingsøkonomi. Denne utviklingen er på kollisjonskurs med Høyres hovedsyn. Når staten på samme tid blir lovgiver, eier og konsesjonsmyndighet undergraver staten selv sin integritet. Høyre ønsker maktspredning, valgfrihet for familier og privat norsk, langsiktig eierskap.

       Disse medlemmer viser til Høyres budsjettforslag i B.innst.S.nr.1(1997-1998) hvor Høyre har foreslått en lavere vekst i offentlige utgifter enn både regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik. For ramme 14, budsjettet til Miljøverndepartementet, betyr det en reduksjon på 105,2 millioner kroner, eller et netto kutt på 55,2 millioner kroner. Høyre foreslår å redusere bevilgningene til administrasjon i Miljøverndepartementet, Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene, Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for naturforvaltning og Statens naturoppsyn. Høyre foreslår også kutt i bevilgningene til miljøvernforskning. Høyres forslag fikk ikke flertall ved behandlingen av B.innst.S.nr.1(1997-1998). Forslagene gjentas derfor ikke i denne innstillingen. Selv med en trangere ramme fikk Høyre til viktige omprioriteringer. Høyre økte i sitt budsjettopplegg bevilgningene til friluftstiltak og kalking med 25 mill. kroner hver i forhold til regjeringen Jaglands budsjett.

       Disse medlemmer ser miljøvern i et generasjonsperspektiv. Naturen er menneskehetens viktigste ressurs og eksistensgrunnlag. Dagens generasjoner har overtatt naturmiljøet og jordkloden av tidligere slektsledd. Det er de nålevende generasjoners ansvar å overlevere jordkloden til de ennå ufødte i minst like god forfatning som den var da vi selv overtok den. Det betyr at miljøvern må bli en selvfølgelig del av enkeltmenneskets hverdag. Disse medlemmer mener derfor at miljøvern må vokse nedenfra og opp, ikke reguleres ovenfra og ned. Det forutsetter at bedrifter, husholdninger, organisasjoner og offentlige institusjoner har de riktige incentivene og tilstrekkelige kunnskaper. Disse medlemmer peker på at miljøvern ikke er noen dugnad. En dugnad er et krafttak her og nå, og ferdig med det. Miljøvern er derimot et spørsmål om å legge nye holdninger og verdier til grunn for vår adferd fra dag til dag.

       Disse medlemmer mener at økonomiske incentiver må gjenspeile miljøkostnadene ved de valgene vi som enkeltmennesker, bedrifter, organisasjoner og offentlige institusjoner foretar. Så langt som mulig må miljøkostnadene inngå i prisen ved kjøp av en vare eller tjeneste. Dette må gjelde såvel lokale som globale miljøkostnader.

       Disse medlemmer viser til at forhandlingene om en klimaavtale som pågår i Japan er omtalt i proposisjonen. Disse medlemmer peker på at Norge som produsent og eksportør av forholdsvis « ren » energi i denne sammenheng er i en spesielt vanskelig situasjon. Store innenlandske utslippsreduksjoner kan bli svært kostbare og samtidig frarøve våre naboland muligheten til å importere relativt ren energi til erstatning for mer forurensende energikilder. Disse medlemmer vil derfor peke på « felles gjennomføring » - at et land kan få godskrevet klimaprosjekter det finansierer i andre stater i sitt eget klimaregnskap - som et særlig velegnet middel til å gjennomføre klimaavtalen. Disse medlemmer viser til at proposisjonen ikke nevner muligheten for et norsk klimasamarbeid med EU. Disse medlemmer mener at denne muligheten må vurderes nærmere.

       Disse medlemmer legger stor vekt på at folks kunnskap om naturen, naturens behov, og miljøkonsekvensene av de valg vi foretar øker. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt budsjettopplegg fremmet forslag om en betydelig satsing på friluftsliv. Bedret tilgang til naturopplevelser og flere turer i kystområder, skog og mark kan bidra til å øke folks naturforståelse og miljøengasjement. Sikring av friluftsområder gjennom oppkjøp av eiendommer er samtidig et egnet virkemiddel til å redusere konflikter mellom friluftsliv og grunneiere. I mange tilfeller vil allemannsretten skape konflikter mellom friluftsinteressene og grunneiernes legitime behov for bruk av egen eiendom. Sikring av friluftsområder er ofte veien å gå. Disse medlemmer viser til den store frivillige innsats som gjøres for å fremme lokale miljøtiltak og sunne interesser blant barn, unge og voksne. Høyre mener dette er prisverdig arbeid enten det gjelder oppfølging av Lokal Agenda 21, eller innsats for å fremme natur og friluftsliv blant folk flest.

       Disse medlemmer viser til at storparten av Norges befolkning bor i byer og tettbygde strøk. Luftforurensning og støy fører for mange mennesker til store helseproblemer. Trafikkproblemer, forurensede vann og elver fører til dårlig livskvalitet og mistrivsel. Disse medlemmer mener at denne delen av miljøarbeidet i stor grad har blitt oversett, og ønsker å satse på forbedring av by- og tettstedsmiljøer. Byer og tettsteder er i dag flaskehalser i veinettet noe som øker miljøproblemene. Det kreves betydelige investeringer i veinettet dersom disse problemene skal løses. Det vises i den sammenheng til Høyres forslag i B.innst.S.nr.14(1997-1998). Disse medlemmer peker på at det i økende grad finnes miljøvennlige alternativer til bensin- og dieseldrevne biler. Hybridbilen er et eksempel på en bil som vil ha stor miljøeffekt i byene. Disse medlemmer mener at miljøvennlige biler i økende grad må favoriseres gjennom avgiftssystemet.

       Disse medlemmer viser til gode resultater av kalking i vassdrag, ved at elver som har vært tilnærmet fiskefrie igjen får bestander av laks og annen fisk. Her er innsatsen så vel fra enkeltpersoner som fra kommune, fylkeskommune og staten av stor betydning. Disse medlemmer ønsker derfor å opprettholde kalkingen på omlag samme nivå som for 1997.

2.1.6 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland, mener at vi alle har et ansvar for å sikre et framtidig godt miljø for våre barn og barnebarn. Dette medlem er bekymret for den utvikling vi har sett de siste årene hvor miljøtiltak er blitt nedprioritert.

       Dette medlem er imot bygging av gasskraftverk og vil i stedet utnytte det potensialet Norge har når det gjelder enøk og fornybar energi. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis økte bevilgninger på disse områdene. Dersom vi skal forhindre store globale klimaendringer som følge av verdens energiforbruk, er det nødt til å skje en overgang fra ikke-fornybar energi og over til fornybare energikilder. I et klimaperspektiv er det mest interessant hvor rakst en slik overgang til fornybar energi må komme for å unngå uopprettelige skader på klimaet og i hvilken grad vi klarer å framskynde en slik overgang. En bærekraftig utvikling er avhengig av et bærekraftig energisystem, og Norge har en unik mulighet til å « vise vei ». Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om at det opprettes et nasjonalt forskningsprogram for fornybar energi som samler alle aktivitetene på området i et felles organ. Forslaget innebærer at det i første omgang bevilges 1  mrd. kroner til over statsbudsjettet i 1998, med påfølgende årlige bevilgninger.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom flere år har foreslått å øke tilskudd til konkrete enøk-investeringer. Slike investeringer er lønnsomme, og kostnadene er spart inn etter ganske få år. Tiltakene innebærer likevel en enkeltinvestering som både privatpersoner og andre kvier seg for å ta. Derfor mener dette medlem at det er nødvendig med offentlig innsats for at enøk-tiltak faktisk skal bli gjennomført. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om at det settes av 200  mill. kroner til finansiering av konkrete enøk-tiltak i husholdninger, næringsliv og offentlige bygg.

Miljøfond

       Dette medlem viser til Arbeiderpartiets budsjettforslag hvor det er foreslått å bevilge 600  mill. kroner til Statens miljøfond. Dette er ment som et lånefond. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har foreslått et liknende fond, men med en annen organisering. Dette medlem vil opprettholde bevilgningen på 600  mill. kroner til et miljøfond, men vil understreke at bevilgningene fra dette fondet i utgangspunktet skal være tilskudd. En praktisk organisering av fondet vil etter dette medlems oppfatning være at det utarbeides klare retningslinjer for tildeling med avtalefestet tilbakeføring om tiltaket blir bærekraftig økonomisk. Søknader til klimagassreduserende tiltak og andre miljøskadelige utslipp gis prioritet. Tiltak bør i enkeltsaker vurderes overført til forskningsprogrammet.

Miljøvern i kommunene

       Dette medlem vil understreke at miljøpolitikk skapes lokalt. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å gjenopprette tilskuddet til miljøvernledere i kommunene. Det er etter dette medlems oppfatning et feil signal å gi et slikt tilskudd i rammeoverføringer. Det vil bety at miljøvernarbeidet må konkurrere med andre prioriterte sektorer i kommunebudsjettene.

       Dette medlem er bekymret for de små tilskudd til avløps- og avfallstiltak i kommunene som det er lagt opp til i budsjettet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke tilskuddet til dette formålet med 200 mill. kroner, og en økt bevilgningen på 100 mill. kroner til oppryddingstiltak på avfallssiden og avfallsreduksjonstiltak.

Internasjonalt arbeid

       Dette medlem vil understreke betydning av internasjonalt samarbeid på miljøsiden. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om et investeringsfond på 100  mill. kroner. Et slikt fond må knyttes opp til internasjonale energi og transporttiltak, spesielt miljøverntiltak i nordområdene.

Avsluttende merknad

       Dette medlem vil for øvrig gjøre oppmerksom på at den vedtatte rammen på dette budsjettet umuliggjør Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor miljø er et prioritert område. Tabellen under viser Sosialistisk Venstrepartis primære budsjettforslag for rammeområde 14.

Tabellen viser SV's primære budsjettforslag som avvik fra regjeringen Bondevik sitt forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 . Bare de kapitlene og postene der SV har andre forslag enn Regjeringen er tatt med. Alle tall i hele tusen kroner

2.1.7 Oppsummering av partienes standpunkter

Tabell 2 angir partienes standpunkter som det framgår av denne innstilling under kapitler som inngår i Rammeområde 14 Miljøverndepartementet. 90-postene inngår ikke i kapitlene.

(Tall i hele tusen kroner)

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under ramme 14

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998), med de endringene som er foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

       Det foreslås bevilget 111,610 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre ressursutnyttelse.

Kap. 4400 Miljøverndepartementet

       Det foreslås 0,103 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner

       Det foreslås bevilget 31,186 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Det foreslås i tillegg 2,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), og støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre ressursutnyttelse.

       Disse medlemmer vil bemerke at flere av organisasjonene får økonomisk støtte fra staten, på flere områder og mener at det ikke er en oppgave for staten å gi driftstilskudd til frivillige organisasjoner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på det svært viktige arbeidet som natur- og miljøvernorganisasjonene driver. På bakgrunn av det er dette medlem skuffet over at ikke Regjeringen finner rom for større økning på denne posten.

       Dette medlem vil påpeke urimeligheten ved at ikke Miljøorganisasjonen Bellona finnes på listen over organisasjoner som får tilskudd over post 70. Bellona driver bl.a. et aktivt opplysningsarbeid og er med å sette miljøspørsmål opp på den politiske dagsorden. Spesielt er Bellonas engasjement i Nordområdene viktig.

       Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på post 70 med 16 mill. kroner.

Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene

       Det foreslås bevilget 248,723 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998), som er en reduksjon på 16,1 % i forhold til 1997. Reduksjonen skyldes det foreslåtte kuttet på post 70 Kalking og lokale fiskeformål, samt tekniske overføringer av budsjettmidler fra kap. 1406, der tidligere post 32 nå budsjetteres på kap. 1426 og tidligere post 71 nå budsjetteres på kap. 1425.

       Det foreslås i tillegg 7,300 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen viser til gode resultater av kalking i vassdrag. Fisketomme elver har fått igjen bestander av laks og annen fisk. Komiteen mener de gode resultatene også har sin årsak i at kommuner og fylkeskommuner bevilger midler til dette arbeidet. I tillegg til dette kommer et stort dugnadsarbeid fra frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Komiteen mener det er viktig å opprettholde mest mulig av kalkingsprogrammet, da dette har stor betydning for allmennheten.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og foreslår økt satsing på kalking av vassdrag.

       Flertallet foreslår å øke kap. 1406, post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, med 12 mill. kroner, slik at post 70 bevilges med 105.101.000 kroner.

       Flertallet foreslår videre å redusere post 01 Driftsutgifter med 1,5 mill. kroner, slik at post 01 bevilges med 161.422.000 kroner.

       Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at bevilgningen til kalking av vassdrag i 1998 imidlertid blir liggende under bevilgningen til samme formål i 1997. Dette flertallet legger til grunn at det i 1999 må tas sikte på å øke bevilgningene til kalking til 1997-nivå.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre ressursutnyttelse, og reduksjon på kjøp av varer og tjenester.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt budsjettforslag foreslo å øke bevilgningen til kalking med 25 mill. kroner. Disse medlemmer registrerer at heller ikke regjeringen Bondevik ønsker å opprettholde det kalkingsnivået som etter hvert er nådd, men foreslår en nedskjæring i forhold til budsjettvedtaket for 1997.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til de gode resultater av kalking i vassdragene. Dette medlem finner det derfor skuffende at bevilgningene i forhold til fjorårets er foreslått senket med over 25 mill. kroner. Dette medlem vil foreslå at Regjeringen utarbeider en tilstandsrapport omkring vassdragene og det reelle behovet for kalking. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på post 70 med 42,7 mill. kroner.

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.9(1996-1997), hvor en samlet komité uttalte:

       Komiteen slutter seg til dette.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 1999 gi en oppdatert tilstandsrapport omkring vassdragene og behovet for kalking. »

Kap. 4406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene

       Det foreslås 6,817 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

Kap. 1410 Miljøvernforskning

       Det foreslås bevilget 231,835 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at bevilgningene til miljøvernforskning får en reell økning i 1998 i forhold til budsjettet for 1997. Økningen går i sin helhet til post 51 Forskningsprogrammer m.m. Flertallet har videre merket seg at disse forskningsprogrammene legger hovedvekten på forskning innen klimaendringer, luftforurensning og støy.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser også til at rekrutteringsstipendier til kvinnelige miljøvernforskere har bidratt til å øke kvinneandelen i miljøvernforskning, men at evaluering av stipendprogrammet viser fortsatt behov for særskilte tiltak for å øke rekrutteringen av kvinner til dette feltet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre ressursutnyttelse.

       Disse medlemmer merker seg en stor økning på post 51 Forskningsprogrammer m.m. uten at behovet er påvist eller forklart.

       Disse medlemmer går imot spesielle rekrutteringsstipend til kvinnelige forskere, da dette er kjønnsdiskriminering.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på post 50 med 30 mill. kroner som gir en bevilgningssum på 141.438.000 mill. kroner.

Kap. 4410 Miljøvernforskning

       Det foreslås 5,868 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

Kap. 1422 Naturvern og kulturminnevern

       Det foreslås bevilget 10,384 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til St.prp. nr. 1(1997-1998), og støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre ressursutnyttelse.

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

       Det foreslås bevilget 88,933 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Det foreslås i tillegg 3,568 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) har overført 3,6 mill. kroner fra kap. 1427 post 01 til kap. 1425, postene 01 og 70 med hhv. 1,9 mill. kroner til post 01 og 1,7 mill. kroner til post 70.

       Komiteen er kjent med at Direktoratet for naturforvaltning i årene 1995 og 1996 gjennomførte en forsøksordning i noen kommuner for å kartlegge fordeler og ulemper med en etterskuddsvis innbetaling. Dette med tanke på overgang til etterskuddsvis innbetaling i hele landet.

       Komiteen er videre kjent med at det alt i alt er overveiende positive reaksjoner fra både kommuner og jaktrettshavere på ordningen. Det går igjen i flere av uttalelsene som er kommet inn i forbindelse med forsøket at en legger til grunn at det er mer rettferdig at det betales fellingsavgifter for de dyr man faktisk skyter, i forhold til å betale for de som tillates felt. Samtidig er det uttrykt en viss skepsis til en økning i fellingsavgiftene ved eventuell hel omlegging fra forskuddsvis til etterskuddsvis innbetaling.

       Komiteen forutsetter at saken etter at den er ferdigbehandlet i DN, vil bli oversendt Miljøverndepartementet for behandling.

       Komiteen vil understreke at midler fra vilt og fiskefondet ikke bør gå til å dekke ordinære driftsutgifter for offentlig forvaltning, men i det vesentlige tilbakeføres til lokale formål, dvs. til forvaltning av vilt og fiske, særlig til praktiske tiltak.

       Komiteen vil peke på at for å fremme den nasjonale målsettingen om lokal driftsbalansert hjorteforvaltning skal det i 1998 gjennomføres forsøk med tilbakeføring av fellingsavgiftene til lokalt nivå i minst ett fylke. Fellingsavgiftene forutsettes forvaltet av Fylkesmannen etter retningslinjer utarbeidet i samarbeid med regionale rettighetshaver- og brukerorganisasjoner. Forsøket forutsettes evaluert og lagt til grunn for vurdering av mer permanente endringer av fondsforvaltningen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre ressursutnyttelse.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på kap. 1425 med 2,432 mill. kroner.

Kap. 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond

       Det foreslås 94,782 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

Kap. 1426 Statens naturoppsyn, SNO

       Det foreslås bevilget 61,058 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteen vil vise til at etableringen av SNO var begrunnet i behovet for å få effektivisert og samordnet naturoppsynet. Dessuten var det nødvendig få et mer profesjonelt oppsynskorps for å kunne håndtere det økende problemet med faunakriminalitet, samt forbedre informasjons- og veiledningstjenesten overfor publikum.

       Komiteen har merket seg at det ikke er lagt inn noen økning i budsjettet ut over vedtaket fra revidert nasjonalbudsjett. Komiteen vil vise til Innst.O.nr.64(1995-1996), hvor komiteens flertall understreket at der det eksisterende oppsynet fungerer godt er det ingen grunn til å legge det ned eller at det blir erstattet. Komiteen forutsetter på grunnlag av dette at en ytterligere økning i stillingshjemler ikke skjer på bekostning av kjøp av tjenester fra andre godt fungerende oppsynsordninger.

       Komiteen legger vekt på at oppsynet skal ha en lokal forankring bygget på god lokalkunnskap og legitimitet i lokalmiljøet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til St.prp. nr. 1(1997-1998) og foreslår å redusere kap. 1426 SNO post 01 Driftsutgifter med 2 mill. kroner, slik at post 01 bevilges med 38.110.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er oppmerksom på at de foreslåtte bevilgningene til SNO for 1998 ikke gir rom for ansettelse av nytt personell med virkning for hele året. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å opprettholde bevilgningene fra regjeringen Jaglands budsjettforslag, slik at SNO-etableringen blir endelig fullført og de siste stillingene er på plass i 4. kvartal 1998.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre var kritisk til opprettelsen av SNO fordi man fryktet at SNO ville innebære en byråkratisering og fortrenge eksisterende oppsynsordninger. Disse medlemmer legger vekt på at oppsynet skal har en lokal forankring bygget på god lokalkunnskap og legitimitet i lokalmiljøene. Disse medlemmer ser imidlertid behovet for en koordinering av oppsynsordningene og mener at SNO kan virke positivt, men at det fortsatt virker uklart hvilken rolle SNO skal ha. Disse medlemmer viser derfor til at Høyre primært ville ha foreslått en større reduksjon i bevilgningene til SNO.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på post 30 og 31 med 10  mill. kroner som gir en bevilgningssum på 71.058.000 kroner.

Kapittel 1426. Statens naturoppsyn: oversikt over partienes forslag til bevilginger på postene på dette kapitlet. Alle tall i tusen kroner

Kap. 4426 Statens naturoppsyn SNO

       Det foreslås 0,600 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

       Det foreslås bevilget 213,847 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Det foreslås en reduksjon på 3,568 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen viser til at Direktoratet for naturforvaltning er et viktig redskap for å sikre vår nasjonale naturarv og legge til rette for friluftsliv.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) har overført til sammen 3,6 mill. kroner fra Direktoratet for naturforvaltning til kap. 1425 Vilt- og fisketiltak. Flertallet har ingen innvendinger til dette.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er behov å styrke arbeidet med å sikre arealer for friluftsformål og er tilfreds med at det foreslås en økning i budsjettet. Dette flertallet vil understreke at den liberale dispensasjonspraksis fra 100-metersbeltet langs sjøen har ført til at tidligere attraktive friluftsområder er gjort utilgjengelig for allmennheten. Dette flertallet mener det er helt avgjørende for å sikre allemannsretten at innsatsen på dette området trappes ytterligere opp.

       Komiteen vil vise til Innst.S.nr.301(1996-1997) hvor Stortinget vedtok å lovfeste retten til erstatning for rovviltskader. Komiteen mener dette er et viktig tiltak for å dempe konfliktene, og ber Regjeringen så raskt som mulig framlegge forslaget til lovtekst for Stortinget.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og foreslår å øke kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder med 5,5 mill. kroner, slik at post 30 bevilges med 15.385.000 kroner.

       Flertallet foreslår videre å redusere post 67 Lokal Agenda 21, tilskudd til Aksjon vannmiljø med 2,5 mill. kroner, slik at post 67 bevilges med 5.500.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til betydningen av de interkommunale friluftsrådenes arbeid for å sikre og ta vare på friluftslivsområder på vegne av oss alle. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kap. 1427 Tilskudd til interkommunale friluftsråd underpost 62.1 med 4 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig at vederlagsordningen (leie) i forbindelse med verneplanene for barskog videreføres.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre ressursutnyttelse.

       Disse medlemmer ønsker å begrense staten muligheten til å overta privat eiendom ved erverv og båndlegging og mener eierne vil ha en egeninteresse av å sikre at man forvalter disse verdiene på en hensiktsmessig måte. Dersom man i helt spesielle tilfeller båndlegger privat eiendom, må full erstatning gis i henhold til markedspris.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det har vært en sterk nedgang i tilskuddene til friluftsformål de senere år. Disse medlemmer mener det er behov for en økning av tilskuddene for å sikre verdifulle natur- og friluftsområder og for å fremme friluftsliv.

       Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt budsjettopplegg foreslo en økning av tilskuddene til friluftsformål med 25 mill. kroner. Disse medlemmer mener at sikring av friluftsområder er særlig viktig i områder hvor utbyggingspresset er stort og at sikring bidrar til å dempe konflikten mellom allemannsretten og privat eiendomsrett. Videre legger disse medlemmer vekt på at friluftsliv fremmer positive holdninger til natur og miljøvern.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på kap. 1427 med 61.568.000 kroner.

Kapittel 1427. Direktoratet for naturforvaltning: oversikt over partienes forslag til bevilginger på postene på dette kapitlet. Alle tall i tusen kroner

Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning

       Det foreslås 5,235 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

Kap. 1429 Riksantikvaren

       Det foreslås bevilget 163,812 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at 1997 var kulturminneåret, og at dette var et år med særlig høy aktivtet for Riksantikvaren. En viss reduksjon i driftsutgiftene er rimelig på bakgrunn av dette. Flertallet konstaterer at økningen under post 21 Spesielle driftsutgifter er en konsekvens av at Riksantikvaren i større grad er ment å stå som tiltakshaver fremfor at en tilskuddsmottaker gjennomfører tiltaket.

       Flertallet viser til post 21 hvor det understrekes at det vil være mer hensiktsmessig at Riksantikvaren selv står som tiltakshaver, fremfor at en tilskuddsmottaker gjennomfører tiltak knyttet til en og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer. Flertallet ber Regjeringen vurdere om Riksantikvarens behov for kvalitetssikring av arbeidet kan sikres på andre måter enn at Riksantikvaren skal utføre tiltakene. Flertallet mener at direkte tilskudd til eiere av verneverdige anlegg og fartøyer i mange tilfeller vil være en mer effektiv måte å utnytte tiltaksmidler på.

       Flertallet har merket seg at vernebygget over Domkirkeruinene på Hamar blir ferdigstilt i løpet av 1998, og at ferdiggjøringen av dette prosjektet alene innebærer en utgiftsreduksjon på 12, 9 mill. kroner, sammenlignet med budsjettet for 1997. Flertallet har merket seg at med disse budsjettendringene videreføres Riksantikvarens aktiviteter omlag på samme nivå i 1998.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at Stortinget for 1997 bevilget 4 mill. kroner til restaurering og vedlikehold av Stavanger Domkirke. Flertallet vil understreke betydningen av at restaureringsarbeidet videreføres.

       På denne bakgrunn vil flertallet foreslå at det bevilges 1 mill. kroner til restaurering og vedlikehold av Stavanger Domkirke, og at midlene øremerkes til dette formålet.

       Flertallet viser til at det er stort behov for å tilføre ekstra midler til industrimuseene. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen til industrimuseene med 2 mill. kroner, og at midlene øremerkes for dette formålet.

       Flertallet foreslår videre å bevilge 1  mill. kroner til Lyngheisenteret, og at midlene øremerkes for formålet. Flertallet viser her til Innst.S.nr.295(1996-1997). Lyngheissenteret er et nasjonalt prosjekt for vern om kystkulturen, hvor samspillet mellom miljøforvaltning, ressursforvaltning og næringsutvikling står sentralt. Prosjektet går inn som en del av det regionale europeiske samarbeidet.

       Flertallet foreslår altså at kap. 1429 Riksantikvaren post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, i alt økes med 4  mill. kroner, slik at post 72 bevilges med 54.758.000  kroner.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet sluttar seg ikkje til fleirtalet si øyremerking av løyvingane til Lyngheisenteret eller Stavanger Domkyrkje, men vil understreka at dette ikkje inneber at desse medlemene går imot desse prosjekta som såleis. Derimot meiner desse medlemene det er uheldig at Stortinget detaljregulerer Riksantikvaren si prioritering av arbeidsoppgåvene. I motsetnad til fleirtalet har desse medlemene tiltru til at Miljøverndepartementet og Riksantikvaren er i stand til, på ein fagleg forsvarleg måte, å gjere nødvendige prioriteringar av dei mange prosjekta Riksantikvaren må handsama.

       Desse medlemene viser til at mange norske kulturminne er sikra for framtidige generasjonar, takk vera innsats frå einskilde personar og eldsjeler. Det er etter Arbeidarpartiet sitt syn viktig å ta vare på og stimulera det engasjement mange frivillige legg for dagen. Erfaring har og synt at statleg stønad til stiftingar og andre organisasjonar som driv kulturminnevern har frigjort lokale midlar i tillegg. Ein har m.a.o. fått meir att for løyvingane.

       Noreg er ein gamal industrinasjon. Mykje av historia knytt til industriverksemd er i ferd med å gå i gløymeboka. Det er etter desse medlemene sitt syn riktig å ta vare på denne viktige delen av historia vår.

       Stortinget har gjennom handsaming av nasjonal verneplan for museum, jf. St.meld. nr. 39 (1986-1987) og Innst.S.nr.135 (1987-1988) Om bygnings- og fornminnevernet, (jf. også vedlegg til St.meld. nr. 39 (1986-1987), NOU 1982:36 Om kulturminnevernet,) gitt sin tilslutning til å ta vare på i alt 8 indsutrimuseum. Desse medlemene ynskjer å stimulera til vidare drift av desse, samt ta vare på den kunnskapen som er bygd opp omkring drifta av desse institusjonane.

       Desse medlemene er kjent med at nokre av desse museea treng å føreta enkelte grunninvesteringar før dei kan ta imot publikum i stor stil. Når desse investeringane er gjort, vil høve til større eigeninntening vera til stades.

       Desse medlemene foreslår å auka midlane til industrimuseea med 5 mill. kroner.

       Utnytting av kysten og havet har vært av avgjerande betydning for utviklinga av det moderne Noreg. For liten del av kulturen knytta til kysten og levemåten til dei som henta utkomme sitt på sjøen er sikra. På grunn av dei klimatiske tilhøva ved kysten går nedbrytinga av kulturminne her raskare enn andre stader i landet. Det hastar difor å få tatt vare på det som er, før det vert for sent. Desse medlemene føreslår ei auke på 4 mill. kroner ti fartøyvern.

       Desse medlemene foreslår at kap. 1429 Riksantikvaren, post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, vert auka med i alt 9 mill. kroner, slik at post 72 bevilges med 59.758.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre utnyttelse.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på kap. 1429 med 50 mill. kroner som gir en bevilgningssum på 231.812.000 kroner. Herunder en økning på 5 mill. kroner til industrimuseene og 4 mill. kroner til fartøyvern.

Kapittel 1429. Riksantikvaren: oversikt over partienes forslag til bevilginger på postene på dette kapitlet. Alle tall i tusen kroner

Kap. 4429 Riksantikvaren

       Det foreslås 3,066 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn, SFT

       Det foreslås bevilget 317,222 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Det foreslås en samlet reduksjon på 6,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), og foreslår å redusere kap. 1441 SFT, post 01 Driftsutgifter, med 1 mill. kroner, slik at post 01 bevilges med 202.834.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å redusere kap. 1441, SFT, post 01 Driftsutgifter med 4 mill. kroner, slik at post 01 bevilges med 199.834.000 kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, foreslår å redusere post 63 Tilskudd til kommunale avløpstiltak, med 16,5 mill. kroner, slik at post 63 bevilges med 66.613.000 kroner. Tilsagnsfullmakten økes tilsvarende.

       Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, mener Aksjon Jærvassdrag har et omfang og en betydning som gjør at prosjektet bør ha egen post på budsjettet. Dette flertallet foreslår å bevilge 5,0 mill. kroner til Aksjon Jærvassdrag, og av disse midlene er 2,5 mill. kroner inkludert i midlene som er overført fra Aksjon Vannmiljø, jf. kap. 1427 post 67.

       Dette flertallet foreslår å opprette ny post 64 Aksjon Jærvassdrag under kap. 1441 SFT, og at ny post 64 bevilges med 5.000.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet setter seg ikke mot økte bevilgninger til Aksjon Jærvassdrag, men vil at det skal være opp til Miljøverndepartementet å avgjøre hvilke prosjekter som skal få statlig støtte. Disse medlemmer kan ikke se at komiteen har tilstrekkelig kunnskap til å velge mellom ulike vassdragsprosjekt.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at dersom det skal bil større framdrift i avløps- og rensetiltak rundt om i landet må staten ta en større del av ansvaret for å finansiere disse tiltakene. Fordi det er staten og ikke kommunene som har forhandlet fram internasjonale miljøavtaler og utslipp til Nordsjøen, må også staten ta en stor del av ansvaret for å sørge for at de nødvendige rensetiltakene settes igang.

       Dette medlem vil be Regjeringen komme tilbake til økte bevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett.

       Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på kap. 1441 med til sammen 256 mill. kroner, herunder 6 mill. kroner til Aksjon Jærvasdraget.

Kapittel 1441. Statens forurensningstilsyn: oversikt over partienes forslag til bevilginger på postene på dette kapitlet. Alle tall i tusen kroner

Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn

       Det foreslås 21,907 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

Kap. 1442 Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak

       Det foreslås bevilget 55,572 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Det foreslås en ny post 90 Økt aksjepost i selskapet Norsk avfallsbehandling AS, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), hvor det foreslås bevilget 66 mill. kroner. Post 90 inngår imidlertid i Innst.S.nr.6(1997-1998), som behandles av finanskomiteen.

       Komiteen viser til at avfallsproblemene skal løses slik at avfallet blir til minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø, samtidig som avfallet og håndtering av dette legger minst mulig beslag på samfunnets resurser. Dette innebærer at i valget mellom avfallsminimerende tiltak og en miljømessig forsvarlig sluttbehandling, skal samfunnsøkonomiske vurderinger legges til grunn.

       Regjeringen Bondevik har i sitt budsjettforslag for 1998 opprettet en ny post 90, Økt aksjekapital i selskapet Norsk avfallsbehandling AS, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Post 90 behandles av finanskomiteen, jf. Innst.S.nr.6(1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er uheldig at statens eierandel i NOAH øker. Disse medlemmer mener at det ikke er noen avgjørende argumenter som tilsier at staten på permanent basis skal være inne på eiersiden i Norsk avfallshåndtering AS. Disse medlemmer aksepterer imidlertid at det er nødvendig for staten å dekke deler av egenkapitalbehovet i NOAH for å få realisert behandlingsanlegget for spesialavfall i Brevik. Disse medlemmer mener at staten gradvis bør selge seg ned i Norsk Avfallshåndtering AS.

       Disse medlemmer mener det hverken er nødvendig eller ønskelig at NOAH skal sitte i en monopolrolle. At det finnes alternativer til NOAH vil være konkurransemessig sunt og bidra til kostnadseffektive behandlingsløsninger og fremme utviklingen av fremtidsrettet miljøteknologi. Disse medlemmer viser til at dette vil være i tråd med Innst.S.nr.24 (1991-1992).

       Disse medlemmer mener også at det er uheldig at staten gjennom Miljøverndepartementet er dominerende eier i NOAH samtidig som Miljøverndepartementet gjennom SFT er konsesjonsbehandler for potensielle konkurrenter.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en plan for gradvis salg av statens eierandeler i Norsk Avfallshåndtering AS. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre utnyttelse.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på kap. 1442 post 70 med 50 mill. kroner som gir en bevilgningssum på 81 mill. kroner.

Kap. 1443 Miljøovervåking

       Det foreslås bevilget 56,793 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til St.prp. nr. 1(1997-1998), og støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre ressursutnyttelse.

       Disse medlemmer ønsker en begrenset takt i oppstart av nye miljøovervåkningsprogram og andre tiltak som krever økonomiforpliktelser over lang tid.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å gi en bevilgning 20  mill. kroner på post 60 Akutt forurensning.

Kap. 1449 Refusjonsordninger for spesialavfall - bilvrak og spillolje

       Det foreslås bevilget 174,514 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteen viser til ordningen med en midlertidig forhøyet vrakpant for biler i 1996. Ordningen førte til en rekordartet innlevering. Komiteen viser til at departementet har varslet at en evaluering av ordningen vil bli presentert i Statsbudsjettet for 1999.

       Komiteen mener det er viktig å stimulere til en raskere fornyelse av bilparken for å få til en større reduksjon av NO_x-utslippene.

Kap. 1463 Regional og lokal planlegging

       Det er foreslått å bevilge 64,889 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Det foreslås i tillegg 8,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen har merket seg at SAM-prosjektet, et 4-årig prøveprosjekt, ble avsluttet 1. januar 1997. Prosjektet tok utgangspunkt i et samspill mellom kommunene, fylkeskommunene og frivillige lag og organisasjoner, på å få til en ordning på å utvikle nærmiljøtiltak (altså der de frivillige lag og organisasjonene stod for utførelsen). Prosjektet er under evaluering.

       Komiteen har videre merket seg at nærmiljøarbeidet blir videreført som en del av lokal Agenda 21.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og foreslår å redusere kap. 1463 Regional og lokal planlegging post 63 Lokal Agenda 21, utvikling av miljøbyer med 2 mill. kroner, slik at post 63 bevilges med 19.682.000 kroner.

       Videre foreslår flertallet å redusere post 74 Lokal Agenda 21, tilskudd til tiltak i organisasjoners regi med 1 mill. kroner, slik at post 74 bevilges med 10.000.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i finansinnstillingen, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998), og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre utnyttelse.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på kap. 1463 med 122  mill. kroner.

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

       Det foreslås bevilget 296,154 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteen mener at kart utgjør en del av nasjonens infrastruktur. Komiteen har merket seg at det gjenstår betydelige oppgaver for Statens kartverk. Komiteen vil særlig peke på behovet for elektroniske sjøkart. Det vises bl.a. til at en stor del av kartene er basert på gamle oppmålinger og at disse utgjør en miljø- og sikkerhetsrisiko. Komiteen vil derfor be departementet om å trappe opp bevilgningene slik at behovet kan dekkes tidligere enn det som vil være tilfelle med dagens bevilgningsnivå.

       Komiteen viser til at den norske kysten først vil være dekket av moderne kart i år 2015 dersom dagens bevilgningsnivå videreføres. Komiteen mener at bevilgningene bør trappes opp slik at arbeidet kan ferdigstilles senest i år 2006.

       På denne bakgrunn vil komiteen fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen trappe opp bevilgningene til elektroniske sjøkart slik at behovet kan dekkes senest innen år 2006. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Statens kartverk er en statlig forvaltningsbedrift som delvis er i konkurranse med private firmaer. Disse medlemmer vil understreke at konkurransen må foregå på like vilkår. Disse medlemmer ber departementet legge til rette for dette. Disse medlemmer mener at den forretningsmessige virksomheten til Statens kartverk bør skilles ut som en egen virksomhet i et statlig aksjeselskap. På lengre sikt mener disse medlemmer det må åpnes for privat kapital samtidig som statens eierandeler reduseres.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at den forretningsmessige virksomheten til Statens kartverk skilles ut som egen virksomhet i et statlig aksjeselskap og at det åpnes for privat kapital. »

Kap. 2465 Statens Kartverk

       Det foreslås 14,143 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for klima, luftmiljø og polarforvaltning

       Det foreslås bevilget 73,110 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1(1997-1998), og støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets standpunkter i finansinnstillingen jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998) og i Fremskrittspartiets hovedprioriteringer, med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak samt bedre ressursutnyttelse.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de største miljøproblemene bare kan løses gjennom internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer mener at Norge som naboland har et særlig ansvar for og interesse av å bidra til å løse de store miljøproblemene i Nordvest-Russland. Det vises i denne sammenheng til det nybrottsarbeidet som ble utført av regjeringen Syse fra 1989 til 1990. Disse medlemmer beklager at de påfølgende Arbeiderpartiregjeringene ikke har fulgt opp dette engasjementet. Det vises til at Høyre gjentatte ganger har bedt de påfølgende Arbeiderpartiregjeringene om å prioritere oppgavene i Norges nærområder sterkere.

       Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår en omfattende satsing på miljøtiltak i Øst-Europa og Nordvest-Russland over Utenriksdepartementets budsjett, jf. B.innst.S.nr.14(1997-1998). Høyre foreslår å bevilge 16 mill. kroner til atomsikkerhetstiltak i Nordvest-Russland. I tillegg ønsker Høyre en dobling av bevilgningene til internasjonale miljøtiltak. Disse medlemmer viser til at Høyre også går inn for en økning av prosjektstøtten til Øst-Europa fra 95 til 122 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydning av internasjonalt samarbeid på miljøsiden. Dette medlem er spesielt bekymret for situasjonen i nordområdene. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å øke bevilgningen på kap. 1470 med 100 mill. kroner.

Kap. 4470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for klima, luftmiljø og polarforvaltning

       Det foreslås 3,101 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

Kap. 2422 Statens miljøfond

       Det foreslås 100,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteens flertall alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støttar opprettinga av Statens miljøfond. Flertallet merkar seg at formålet med fondet er å sikra finansiering av prosjekt som ut frå reint bedriftsøkonomiske kriteria ikkje ville bli finansiert og som har positiv miljøeffekt. Flertallet vil understreke at miljøfondet skal hjelpe industrien slik at den blir betre i stand til å bruke den nye og meir miljøvenlege teknologien som forskinga utviklar, slik at industrien blir i betre stand til å innfri framtidas miljøkrav.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har elles ikkje merknader til dei kriteria som er nemnt for støtte. Dette flertallet har heller ikkje merknader til at SND forvaltar fondet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner ikke grunn til å på det nåværende tidspunkt sette av midler til et miljøfond, selv om et miljøfond vil være av positiv betydning for et mer målrettet miljøarbeid.

       Disse medlemmer avventer resultatene fra grønn skattekommisjon og vil i den forbindelse komme nærmere tilbake til dette.

       Disse medlemmer mener det må være en forutsetning at et miljøfond sees i sammenheng med såkalte miljøavgifter samt en ytterligere klargjøring av hva et miljøfond skal benyttes til.

       Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.9 (19..-. ) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre stiller seg positive til opprettelsen av et miljøfond. Et slikt fond kan være et nyttig bidrag til å utvikle og implantere miljøteknologi. Disse medlemmer mener likevel at departementets saksframlegg gir et for spinkelt grunnlag til å gå inn for opprettelsen av et slikt fond nå.

       Disse medlemmer vil derfor be om at forslaget om opprettelse av Statens miljøfond legges fram for Stortinget i en egen melding, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen melding om opprettelse av Statens miljøfond. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er uenig i at Statens miljøfond skal være et lånefond. Dette medlem viser Sosialistisk Venstrepartis i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om at bevilgningene fra Statens miljøfond i utgangspunktet skal være tilskudd. En praktisk organisering av fondet vil etter dette medlems oppfatning være at det utarbeides klare retningslinjer for tildeling med avtalefestet tilbakeføring om tiltaket blir bærekraftig økonomisk. Søknader til klima-gassreduserende tiltak og andre miljøskadelige utslipp gis prioritet.

3. Forslag fra mindretall

3.1 Forslag under rammeområde 13

3.1.1 Forslag fra Sosialistisk Venstreparti

Forslag 1

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

II.

       Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 1998 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning for inntil følgende beløp:

III.

       Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 1998 kan samtykke i overskridelse av bevilgningen under kap. 1820 Norges vassdrags- og energiverk, post 71 Refusjon av dokumentavgift mot tilsvarende inntektsføring under kap. 5655 Dokumentavgift, post 70 Avgift.

IV.

       Stortinget samtykker i at Kongen i 1998 kan godkjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

V.

       Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 1998 kan godkjenne vederlagsfri overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

VI.

       Stortinget samtykker i at Kongen i 1998 kan godkjenne salg av SDØE-andeler i utvinningstillatelser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 5 mill. tonn oljeekvivalenter.

3.2 Andre mindretallsforslag under rammeområde 13

3.2.1 Forslag fra Sosialistisk Venstreparti

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringa legge fram ei melding om lokalisering av NVE, hvor det vurderes å flytte NVE ut av Oslo.

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringa legge fram ei sak om tryggleiken til helikoptertrafikken i Nordsjøen kor departementa klargjer samordna tiltak for å betre denne.

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen utgreie og utarbeide eit forskningsprogram for fornybar energi.

3.3 Forslag under rammeområde 14

3.3.1 Forslag fra Arbeiderpartiet

Forslag 5

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

II.

       Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 1998 kan gi tilsagn utover bevilgning for inntil følgende beløp:

III.

       Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 1998 kan foreta bestillinger for inntil kr  6.927.000 utover bevilgning på kap. 1441 post 39.

IV.

       Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 1998 kan:

V.

       Stortinget samtykker i at det under kap. 1442 post 73 kan utgiftsføres uten bevilgning fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomiseringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke.

VI.

       Stortinget samtykker i at Statens kartverk i 1998, uten framlegg for Stortinget og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet, kan avvike sitt driftsbudsjett.

3.4 Andre mindretallsforslag under rammeområde 14

3.4.1 Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre

Forslag 6

       Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en plan for gradvis salg av statens eierandeler i Norsk Avfallshåndtering AS.

Forslag 7

       Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at den forretningsmessige virksomheten til Statens kartverk skilles ut som egen virksomhet i et statlig aksjeselskap og at det åpnes for privat kapital.

3.4.2 Forslag fra Høyre

Forslag 8

       Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen melding om opprettelse av Statens miljøfond.

4. Komiteens tilråding

Komiteen viser til det som er sagt foran og rår Stortinget til å gjøre følgende

A. Rammeområde 13

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

II.

       Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 1998 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning for inntil følgende beløp:

III.

       Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 1998 kan samtykke i overskridelse av bevilgningen under kap. 1820 Norges vassdrags- og energiverk post 71 Refusjon av dokumentavgift mot tilsvarende inntektsføring under kap. 5655 Dokumentavgift post 70 Avgift.

IV.

       Stortinget samtykker i at Kongen i 1998 kan godkjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

V.

       Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 1998 kan godkjenne vederlagsfri overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

VI.

       Stortinget samtykker i at Kongen i 1998 kan godkjenne salg av SDØE-andeler i utvinningstillatelser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.

VII.

       Stortinget samtykker i at prosjektene Osensjøen - Østra Æra/Vesleflisa, Storsjøen i Rendalen, Raudalsvatn/Øvre Otta, Bygdin og Vinsteren/Heimdalsvatn (Bygdin) kan plasseres administrativt i Samlet Plan.

VIII.

       Stortinget ber Regjeringen fremforhandle en avtale med Haldenvassdragets Kanalselskap om det videre statlige engasjementet innenfor en ramme på 5 mill. kroner i tråd med Stortingets forutsetninger. Regjeringen bes komme tilbake med en orientering om den videre fremdrift og avtalens hovedinnhold i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 1998.

IX.

       Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding i løpet av våren 1998 om retningslinjer for lete- og konsesjonspolitikken.

X.

       Stortinget ber om at Regjeringen i håndteringen av søknader om utbygging og drift av innretninger for transport og utnyttelse av petroleum viderefører praksisen fra senere år.

B. Rammeområde 14

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under: