Til Stortinget.

       Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 1998 under de kapitler som er fordelt til komiteen på rammeområde 8.

I. Oversikt over budsjettkapitlene

Rammeområde 8

Utgifter:

Inntekter:

II. Økonomiske rammer og hovedmål for prioriteringer

1. Økonomiske rammer

a. St.prp. nr. 1 (1997-1998) fra regjeringen Jagland

       Budsjettforslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998) er på 23.841,468 mill. kroner. Nominelt reduseres brutto utgiftsbudsjett med totalt 303,253 mill. kroner eller 1,3 %. Når B.innst.S.nr.III 1997 korrigeres for en reduksjon på 94,8 mill. kroner ved salderingen av 1997-budsjettet, blir det en økning på 0,4 %.

       Den nominelle brutto endringen fremkommer som i følgende tabell:

       Departementet gir utrykk for at ved siden av reduserte inntekter er hovedforklaringen på brutto reduksjon at ekstrabevilgningene som er tilført forsvarsbudsjettet over flere år i forbindelse med Forsvarets relokalisering Gardermoen (FrG) utgår i 1998. Forslaget til forsvarsbudsjett følger opp de langsiktige mål for utviklingen av Forsvaret.

b. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Regjeringen Bondevik foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) ingen endringer i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) fra Forsvarsdepartementet.

       Det er i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998) fra Justis- og politidepartementet fremmet endringer under kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap og kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando. Endringene under kap. 481 og kap. 1725 skyldes kompensasjon til Telenor i forbindelse med merkostnader forbundet med å videreføre de samfunnspålagte oppgaver.

       I tillegg er det under kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap foreslått å øke bevilgningsforslaget under post 01 med 1,0 mill. kroner for å bedre kommunenes evne til å forebygge og håndtere krisesituasjoner. Det foreslås også å øke forslaget under post 45 med 3,0 mill. kroner for å foreta nødvendige materiellinvesteringer i Sivilforsvaret.

c. Stortingets behandling av B.innst.S.nr.I (1997-1998)

       Ved Stortingets vedtak 27. november 1997 er netto utgiftsramme for ramme 8 fastsatt til 23.265.606.000 kroner.

       Komiteen har et avvikende forslag til fordeling av ramme 8. Dette fremgår av tabell 1 under hovedprioriteringer.

2. HOVEDMÅL OG PRIORITERINGER

2.1 Generelt

       Budsjettåret 1998 er femte og siste i planperioden 1994-1998. Styrende hovedprioriteringer i 1998-budsjettet er i hovedsak de retningslinjer og hovedmål for Forsvarets fremtidige utvikling og omstilling som Stortinget har sluttet seg til ved behandlingen av St.meld. nr. 16 (1992-1993) (langtidsmeldingen). Budsjettforslaget har en profil som viser en moderert utvikling når det gjelder fordelingen mellom drift og investering i forhold til sentrale mål i langtidsmeldingen. Enkelte omstillingstiltak som så langt er blitt iverksatt, har blitt forsinket, mens enkelte andre ikke har gitt forventede innsparinger, dessuten bidrar endrede kompensasjonsordninger for utenlandspersonell og drift av komplisert nytt materiell til et økt press på driftssiden.

       Det er et mål å opprettholde tempoet i omstillingsprosessen på et nivå som tillater økte materiellinvesteringer samtidig som behovet for forsvarlig drift og vedlikehold ivaretas. Mål, virkemidler og strategier ligger fast i den omstillingsprosess Forsvaret gjennomfører.

2.2 Drift

       Det er et sentralt element i omstillingsprosessen å kunne foreta nødvendige driftsinnsparinger. Nivået på driftsbudsjettet øker totalt sett med 0,3 % i forhold til endelig vedtatt 1997-budsjett, det vil si driftsbudsjettet i 1998 sammenlignet med endelig driftsbudsjett i 1997 etter salderingen av budsjettet.

       Omstillingen av Forsvaret tar noe lengre tid enn planlagt samtidig som det på enkelte områder kreves mer ressurser. Enkelte omstillingstiltak som så langt er iverksatt har blitt forsinket, mens enkelte andre ikke har gitt forventede innsparinger. I tillegg bidrar endrede kompensasjonsordninger for utenlandspersonell og drift av komplisert nytt materiell til økt press på driftssiden. Et sterkt press på driftsbudsjettet i en tidlig fase av omstillingen av Forsvaret har i 1997 og 1998 gjort det nødvendig med en fornyet vurdering og en oppfølgende tilpasning av balansen mellom drift og investeringer.

2.3 Investeringer

       Veksten i materiellinvesteringene opprettholdes ikke i samme takt som langtidsmeldingen la opp til. Selv om materiellinvesteringsbudsjettet har en vekst på 6 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1997 , er volumet på materiellinvesteringene lavere enn hva som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1(1996-1997). Bevilgningene for 1997 og forslaget for 1998 innebærer at Forsvaret mangler 1,7 mrd. kroner for å holde tritt med langtidsmeldingens finansieringsmål for perioden 1994-1998 som er på 30 mrd. 1992-kroner, eller ca 33,1 mrd. 1998-kroner.

       Det er i første rekke Hæren som planlegger å inngå de fleste og største kontraktene i 1998. For fem av de store hærprosjektene planlegges kontraktsinngåelser på til sammen 1,9 mrd. kroner i 1998. Luftforsvaret planlegger å inngå kontrakter for i underkant av 1 mrd. kroner i 1998.

       To nye materiellinvesteringsprosjekter legges frem for særskilt vedtak. Hærens prosjekt « Taktisk treningssystem » omfatter anskaffelse av materiell til et treningssenter med kapasitet til gjennomføring av tosidige øvinger med normale støttefunksjoner.

       Luftforsvarets prosjekt « F-16 EK » omfatter anskaffelse av elektonisk egenbeskyttelsesutstyr for F-16 kampflyene. Dette vil øke overlevelsesevnen til flyene.

       Foreslått bevilgning til nasjonale bygg og anlegg, eksklusiv FrG, er i proposisjonen satt til 1.087,4 mill. kroner. Hovedprioriteringene er knyttet til omstilling av Forsvaret og den fremtidige struktur med en konsentrasjon av flere funksjoner i større etablissementer. Den største delen av bevilgningen i 1998 går til å videreføre eller avslutte tidligere igangsatte prosjekter.

       Det er en relativt stor reduksjon i NATO-finansierte bygge- og anleggsinvesteringer. Denne virksomheten vil i 1998 i vesentlig grad bestå av videreføring av varslingsradarene SINDRE II, ferdigstillelse av operasjonsbunker i Sørreisa og datakommunikasjonssystemet for utveksling av luftkontroll- og varslingsdata mellom land og sjøbaserte stridskrefter.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen, Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen, Hans J Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Dagrun Pedersen, fra Høyre, Ingvald Godal og fra Senterpartiet, Tron Erik Hovind, viser til merknader under de påfølgende hovedpunkter.

a. St.prp. nr. 1 (1997-1998) fra regjeringen Jagland

       Komiteen har merket seg at det foreslås et budsjett der brutto utgiftsbudsjett reduseres nominelt med totalt 303,253 mill. kroner eller 1,3 %, men at hovedforklaringen på brutto reduksjon ligger i at ekstrabevilgningene som er tilført forsvarsbudsjettet over flere år i forbindelse med Forsvarets relokalisering Gardermoen (FrG) utgår i 1998.

       Komiteen har merket seg at budsjettforslaget øker med 0,4 % når B.innst.S.nr.III 1997 korrigeres for en reduksjon på 94,8 mill. kroner ved salderingen av 1997-budsjettet.

       Komiteen har merket seg at det i budsjettforslaget kun er avsatt midler til den norske SFOR-styrken frem til juni 1998, og for UNIFIL-styrken kun for første halvår 1998.

       Komiteen forutsetter at en eventuell deltagelse i internasjonale fredsoperasjoner etter utløpet av denne perioden i sin helhet vil bli finansiert utenfor det foreslåtte forsvarsbudsjettet for 1998.

       Komiteen har merket seg at budsjettforslaget i hovedtrekk følger opp de overordnede mål som Stortinget har sluttet seg til for utviklingen av Forsvaret, men at prosjekter og strukturopbygging skyves ut i tid, noe som bl.a. skyldes kostnadsutviklingen på materiell og utstyr.

       Komiteen har merket seg at det i 1998-budsjettet, som for 1997, ikke er funnet grunnlag for å gjennomføre ytterligere driftsreduksjoner totalt sett, og at nivået på driftsbudsjettet øker totalt sett med 0,3 %.

       Komiteen har merket seg at veksten i materiellinvesteringene ikke opprettholdes i samme takt som langtidsmeldingen la opp til, og at budsjettforslaget har en profil som viser en moderert utvikling når det gjelder fordelingen mellom drift og investeringer i forhold til sentrale mål i langtidsmeldingen.

       Komiteen har også merket seg at bevilgningene for 1997 og forslaget for 1998 innebærer at Forsvaret mangler 1,7 mrd. kroner for å holde tritt med langtidsmeldingens finaniseringsmål for perioden. Komiteen viser til merknader fra B.innst.S.nr.7(1995-1996) og B.innst.S.nr.7(1996-1997) og den betydning det har at prisutvikling på forsvarsmateriell er høyere enn den generelle prisutvikling.

       Komiteen har merket seg at et viktig innsatsområde er å legge forholdene best mulig til rette for befal og befalsfamiliene gjennom en god familiepolitikk. Komiteen vil peke på viktigheten av at denne innsatsen også rettes inn mot de sivilansatte og deres familier på relevante områder.

       Komiteen har merket seg at vernepliktige mannskaper ikke skal benyttes til funksjoner og oppgaver som i dag ivaretas av lønnet personell.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at investeringsbevilgningene ligger noe etter langtidsmeldingens finansieringsmål for perioden. Men på grunn av forskyvninger fra drift til investering er likevel de godkjente investeringsprosjektene til Forsvaret i rute. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at det, som følge av noe mindre bevilgninger, økte innkjøpskostnader og endringer i investeringsplaner på grunn av den sikkerhetspolitiske og teknologiske utvikling, er behov for justeringer. Slike justeringer vil bli foretatt i tilknytning til den nye langtidsmeldingen, og økonomiske konsekvenser vil bli vurdert i tilknytning til 1999-budsjettet.

       Komiteen har videre merket seg at Hæren og Heimevernet i 1998 vil gjennomføre repetisjonstjeneste på samme nivå som i 1997, mens Sjøforsvaret øker noe. Videre har komiteen merket seg at Luftforsvaret vil ligge under 1997-nivået på grunn av overgang til ny basetruktur og nytt operasjonsmønster.

       Komitteen viser til at den relative utvikling i aktivitetsnivået for forsvarsgrenene og Heimevernet under repetisjonstjeneste i perioden fra 1993 gjennomgående har vist en nedadgående tendens. Komiteen ser frem til at departementet i forbindelse med 1999-budsjettet vil presentere andre indikatorer for repetisjonstjenesten.

       Komiteen har merket seg at det i 1998 legges opptil en justering av tjenestemønsteret ved at Luftforsvaret innfører 12 måneders tjeneste for alle mannskapskategorier. Komiteen er enig i dette.

       Komiteen har merket seg at omorganisering i Sjøforsvaret og Luftforsvaret vil komme til politisk behandling i løpet av 1998. Komiteen vil be om at departementet legger vekt på de distriktspolitiske hensyn i tillegg til de militærfaglige i de vurderinger som skal gjøres.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at det med det foreslåtte forsvarsbudsjettets rammer innebærer et videre gap mellom de kostnadene som lå til grunn for Stortingets beslutning om gjeldende forsvarsstruktur og de midlene som er blitt tildelt gjennom de årlige budsjettene inkludert budsjettforslaget for 1998. Disse medlemmer viser videre til at svikten i de økonomiske forutsetningene og de økte oppgavene som Forsvaret har fått samt ukompensert teknologisk fordyring i sum bidrar til å undergrave den vedtatte forsvarstruktur.

       Disse medlemmer viser til at de sikkerhetspolitiske forutsetninger som strukturen er bygget på, er felles for alle i komiteen. Disse medlemmer slår fast at flertallet over tid og gjennom årets budsjettforslag ikke stiller de nødvendige bevilgninger til disposisjon slik Fremskrittspartiet gjør.

b. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Komiteen har ingen merknader.

c. Stortingets behandling av B.innst.S.nr.I (1997-1998)

       Komiteen viser til at Stortinget gjennom behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998) har fastsatt ramme 8 til kr 23.265.606.000.

III. Sikkerhetspolitiske rammebetingelser

1. Generelt

       Europeisk sikkerhetspolitikk er preget av et stadig mer omfattende og institusjonalisert samarbeid. Faren for en europeisk storkrig synes nå svært liten, og Norge står ikke overfor noen militær trussel.

       Samtidig har den internasjonale utviklingen også fjernet noen av de tidligere sperrene mot lokale væpnede konflikter som det har vært flere av i Europa de senere år. Mest alvorlig er konflikten i det tidligere Jugoslavia, der situasjonen fremdeles er ustabil.

       Utforming og prioritering av det norske Forsvaret er nært knyttet til de nasjonale sikkerhetspolitiske mål og interesser. Forsvaret er vårt viktigste sikkerhetspolitiske virkemiddel, og må være i stand til å løse en rekke oppgaver, såvel i fred som i krise og krig.

       Gjennom fremleggelsen av neste langtidsmelding for Forsvaret (LTM) vil Regjeringen gi Stortinget en utfyllende og mer langsiktig vurdering av sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer og problemstillinger.

2. Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk

NATO og utviklingen i det vestlige sikkerhetspolitiske samarbeidet

       NATO har i de seneste år gjennomgått en nærmest kontinuerlig endringsprosess. Strategisk konsept, styrkestruktur, kommandostruktur og forsvarsplanlegging er reformert. Forholdet til NATOs nærområde i Europa er blitt videreutviklet gjennom etableringen av Det euro-atlantiske partnerskapsråd (EAPC), et utvidet og formalisert samarbeid med Russland og Ukraina, samt forberedelse til utvidelse av alliansen.

       Utviklingen av NATO viser at organisasjonen vil forbli det sentrale forum for sikkerhets- og forsvarspolitiske konsultasjoner, og den sentrale sikkerhetspolitiske aktør i Europa. Andre organisasjoner som OSSE, EU og VEU kan utfylle denne rollen, men ikke erstatte den.

       Under NATO-toppmøtet i Madrid i juli 1997 ble det besluttet at Polen, Den tsjekkiske republikk og Ungarn skulle inviteres til å innlede forhandlinger om medlemskap i alliansen. Utvidelsen vil høyst sannsynlig føre til økte utgifter for alle land gjennom økning av både de sivile og militære fellesbudsjettene og ved direkte støtte fra de nåværende NATO-land. Samtidig vil det bli en diskusjon om fordelingen av utgiftene mellom de allierte.

       Undertegnelsen av samarbeidsdokumentet mellom NATO og Russland danner grunnlaget for en omfattende kvalitativ og kvantitativ styrking av samarbeidet mellom de to partene. Kjernen i det nye samarbeidet er opprettelsen av et permanent felles råd. Gjennom det permanente felles rådet er Russland gitt mulighet for samvirke med alliansen på en helt ny måte.

       Man er innen alliansen langt på vei enig om de overordnede prinsipper for kommandostrukturen, men det har ikke vært mulig å samles om en konkret struktur. Frankrike har besluttet foreløpig ikke å gjeninntre i det militære samarbeidet, noe som vil forsinke arbeidet med å utforme den nye strukturen. Beslutningen om ikke å gjeninntre i NATOs integrerte militære struktur har også skapt usikkerhet rundt det videre samarbeidet for å tilrettelegge for økt europeisk ansvar i alliansen (ESDI) og for å videreutvikle samarbeidet mellom NATO og VEU.

       Norge støtter en gjennomgang av NATOs strategiske konsept. Konseptet må fortsatt ha sitt utgangspunkt i alliansens viktige kjernefunksjoner, og NATO må holde fast på evnen til kollektivt forsvar som en dimensjonerende oppgave for den militære struktur. De transatlantiske forbindelser har her en helt sentral betydning.

Utviklingen i Russland

       Den politiske utvikling er fortsatt usikker, og demokratiseringsprosessen er på ingen måte avklart eller avsluttet. På det utenriks- og sikkerhetspolitiske område vil Russland trolig fortsatt gi høy prioritet til økt samarbeid og tettere forbindelser med land innenfor Samveldet av uavhengige stater (SUS), samtidig som forholdet til NATO vil stå sentralt.

       Grunnleggende reformer må iverksettes, men full gjennomføring av dette kan ikke skje før landets økonomi er forbedret. I dag prioriteres mobile styrker, samtidig som det fortsatt er en sterk vektlegging av de strategiske kjernefysiske styrker.

       Det har de senere år funnet sted en betydelig reduksjon i den militære kapasitet i Leningrad militærdistrikt, samtidig som de strategiske kjernefysiske våpen på Kola vil få økt betydning. Den vanskelige økonomiske situasjon favoriserer kjernefysiske våpen, i tillegg til at START-avtalene innebærer en større vektlegging av sjøbaserte våpen. Russland prioriterer her Nordflåten.

Nordisk sikkerhetspolitisk samarbeid

       Norges forhold til de øvrige nordiske land på det sikkerhetspolitiske området har endret karakter. Den nordiske dimensjonen tillegges økt betydning i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

       Det nordiske samarbeidet i IFOR/SFOR har bidratt til å utvikle forholdet mellom landene på området internasjonale fredsoperasjoner.

       Et viktig element i det nordiske samarbeidet er engasjementet overfor de baltiske land der alle de nordiske land er involvert i samtlige av de større multilaterale forsvarsrelaterte prosjektene.

Konvensjonell rustningskontroll

       På tilsynskonferansen for CFE-avtalen i Wien i 1996 ble det enighet om å gjennomgå og tilpasse avtalen til den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. De videre tilpasningsforhandlingene skal være avsluttet innen 1999. Et sentralt mål for Norge i de pågående forhandlinger er bl.a. å sikre Norge adgang til å motta allierte forsterkninger, samt å sikre økt forutsigbarhet med hensyn til russiske styrkeutplasseringer i våre nærområder.

       Under konferansen om anti-personellminer i Oslo i september ble det enighet om utkast til en internasjonal konvensjon om totalforbud mot bruk, lagring, produksjon og eksport av anti-personellminer.

       Den siste anti-personellminen i Forsvaret ble destruert i oktober 1996. Forsvaret har også iverksatt fjerning av snubletråder fra fragmenterende ladninger av typen M19, og dette arbeidet vil bli fullført i løpet av 1998.

3. Forsvarets rolle i sikerhetspolitikken

       Usikkerheten er fortsatt et dominerende trekk i den sikkerhetspolitiske utviklingen. Dette setter store krav til planlegging. Et tidsmessig og effektivt forsvar kan ikke bygges opp i løpet av få år. Et troverdig forsvar vil være vårt viktigste virkemiddel for å sikre stabilitet i vårt område.

       Utgangspunktet for norsk forsvarsplanlegging er at hele landet skal kunne forsvares. Dette vil også i fremtiden være avhengig av alliert støtte. Samtidig må Forsvaret kunne møte mer begrensede militære anslag. Dette krever fleksibilitet i forsvarsstrukturen.

       Økt alliert fokus mot andre geografiske områder enn vårt vil trolig kreve økt innsats fra norsk side for bl.a. å tilrettelegge for felles alliert øvings- og treningsvirksomhet i og rundt Norge.

       Forsvaret må også kunne planlegge for å kunne møte utfordringer knyttet til nasjonal krisehåndtering. Blant annet vil dette inkludere beskyttelse av våre petroleumsinstallasjoner.

       Overvåking, suverenitetshevdelse samt bidrag til ressursforvaltning og ressurskontroll vil være sentrale oppgaver for Forsvaret i fredstid.

       Deltakelse i internasjonale militære operasjoner er en utfyllende komponent til det nasjonale forsvar som i størst mulig grad bør innrettes på å skape en bonuseffekt i forhold til Norges egen sikkerhet.

Komiteens merknader

       Når det gjelder internasjonale hovedtrekk vil komiteen peke på det positive i at stadig flere land trekkes med i et omfattende og institusjonalisert samarbeid i Europa.

       Komiteen er enig i at faren for en europeisk storkrig nå er sterkt redusert og at Norge ikke står overfor noen umiddelbar militær trussel.

       Komiteen vil likevel peke på at utviklingen også har fjernet sperrer mot lokale konflikter i Europa og at flere av disse innebærer en fare for spredning som raskt kan endre det sikkerhetspolitiske bildet. Politisk ustabilitet i en rekke nye demokratier understreker det usikre i situasjonen.

       Komiteen er enig i at Forsvaret er vårt viktigste sikkerhetspolitiske virkemiddel og at det er viktig å ivareta våre nasjonale interesser innenfor rammen av de eksisterende sikkerhetspolitiske samarbeidsstrukturer.

       Komiteen er også enig i at de overordnede sikkerhetspolitiske mål ligger fast.

       Komiteen vil peke på at NATO vil forbli det sentrale forum for sikkerhets- og forsvarspolitiske konsultasjoner, og den sentrale sikkerhetspolitiske aktør i Europa.

       Komiteen vil peke på at anslagene over mulige merkostnader knyttet til utvidelsen av NATO er usikre, men at dette vil påføre alliansen ekstra kostnader. Komiteen henviser til merknader i B.innst.S.nr.7(1996-1997) og peker på at det må et felles løft til for at en utvidet NATO-allianse fortsatt skal fremstå som en troverdig og pålitelig sikkerhetspolitisk aktør.

       Komiteen er kjent med at arbeidet med å gjennomgå kommandostrukturen innen NATO ikke er avsluttet, og henviser til B.innst.S.nr.7(1996-1997) der et flertall understreket at det er et ufravikelig krav at det også i fremtiden må være et alliert hovedkvarter på norsk jord.

       Komiteen ser med tilfredshet på at alliansen har formalisert samarbeidet med Ukraina og Russland, og at Russland gjennom det permanente felles rådet er gitt en nulighet for å kunne delta i et forpliktende sikkerhetssamarbeid med NATO.

       Komiteen viser til at NATO-Russlandavtalen gir prioritet til bl.a. miljøvernsamarbeidet. Dette bidrar til å styrke arbeidet med gjennomføringen av det trilaterale forsvarsrelaterte miljøvernsamarbeidet (AMEC) mellom Norge, USA og Russland, med basis i den avtale som ble inngått i Bergen i 1996 mellom de tre lands forsvarsministre.

       Komiteen observerer at det fortsatt er knyttet stor usikkerhet til den politiske og militære utvikling i Russland. Vår rolle som nabo til Russland medfører at denne usikkerheten påvirker våre sikkerhetspolitiske rammefaktorer. Komiteen har merket seg at på den militære side har det de senere år skjedd en betydelig reduksjon i den militære kapasitet i Leningrad militærdistrikt, samtidig som den relative betydning av de sjøbaserte kjernefysiske våpen på Kola får økt betydning. Forholdene i Russlands økonomi skaper ytterligere usikkerhet knyttet til situasjonen i de væpnede styrker, noe som bekymrer.

       Komiteen har merket seg de norske hovedprioriteringene under tilpasningsforhandlingene for CFE-avtalen, og henviser til merknader i B.innst.S.nr.7(1996-1997). Komiteen har videre merket seg at Norge har fått en kvote på 24 kamphelikoptre etter at en er blitt enig om justeringer i CFE-avtalen. Komiteen forventer at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med redegjørelse for hvordan disse kvoteendringene vil påvirke norske forsvarsstrukturer.

       Komiteen viser til at Norges posisjon som en viktig nettoeksportør av olje og gass stiller krav til hvordan vi utformer sikringen av våre olje- og gassinstallasjoner. Komiteen forventer at slike problemstillinger blir et viktig element i den nye langtidsmeldingen for Forsvaret.

IV. Hovedmål og prioriteringer

1. Mål og virkemidler for 1998

       Styrende for hovedprioriteringene i 1998-budsjettet er i hovedsak de retningslinjer og hovedmål for Forsvarets fremtidige utvikling og omstilling som Stortinget har sluttet seg til ved behandlingen av St.meld. nr. 16 (1992-1993). I arbeidet med neste langtidsmelding, som vil ha gyldighet for de beslutninger som skal tas om Forsvarets utvikling i perioden 1999-2002, gjøres det med utgangspunkt i Forsvarets mål og oppgaver vurderinger om det eventuelt må foretas justeringer av gjeldende politiske retningslinjer.

       Det er et sentralt element i omstillingsprosessen å kunne foreta nødvendige driftsinnsparinger. Det vil imidlertid i 1998 ikke være grunnlag for en generell reduksjon av driftsbudsjettet, til tross for at det også i 1998 gjennomføres driftsreduksjoner på enkelte områder innenfor budsjettet.

       Omstillingen av Forsvaret tar noe lengre tid enn tidligere planlagt, samtidig som det på enkelte områder kreves mer ressurser. Et sterkt press på driftsbudsjettet i en tidlig fase av omstillingen av Forsvaret har i 1997 og 1998 gjort det nødvendig med en fornyet vurdering og en oppfølgende tilpasning av balansen mellom drift og investeringer. St.prp. nr. 1(1997-1998) har en profil som viser en moderert utvikling når det gjelder fordelingen mellom drift og investering i forhold til sentrale mål i langtidsmeldingen.

2. Resultatområder

       For å foreta en tilpasning til strukturmål for Forsvarets oppbygging i krig foreslås det i St.prp. nr. 1(1997-1998) at følgende KA-fort/-batterier blir utfaset av krigsstrukturen i løpet av 1999-2000:

       Aktiviteten for Kystvakten videreføres på samme nivå som for 1997. Det foreslås å styrke redningshelikopterberedskapen i Oslofjordregionen ved å leie to helikoptre, som vil få base på Rygge hovedflystasjon.

       Det er i budsjettet avsatt midler til SFOR frem til juni 1998, mens det for UNIFIL og UNPREDEP er avsatt midler for deltagelse første halvår 1998. Forlengelse av norsk deltagelse i UNIFIL vil bli vurdert.

3. Styringsområder

       Det vil fra 1998 bli iverksatt tiltak for å samle delelementer som allerede finnes i Forsvaret av systemer for personellplanlegging til samlet å utgjøre en strategisk plan for Forsvarets sivile og militære personell. Den tilfeldige avgang av personell fra Forsvaret er imidlertid økende, og personellmangelen er merkbar innen mange bransjer. Det vil bli fremlagt en egen stortingsmelding om personellsituasjonen.

       De største og viktigste prosjektene innen materiellinvesteringer som skal legges frem for Stortinget for eget vedtak utgjør ca 65 % av budsjettforslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Til investeringer i nasjonale bygg og anlegg utenom Forsvarets relokalisering Gardermoen er det avsatt kr 1.087.400.000. På grunn av reduksjoner i NATO-finansierte bygge- og anleggsinvesteringer reduseres investeringen reelt med 6,8 %.

       Utdanning vil bli gitt høy prioritet i 1998 for å kompensere for tilfeldig avgang av enkelte personellgrupper. Det legges opp til en videreføring av den generelle kvalitetsforbedringen av den militære utdanningen med vektlegging på overordnet styring og koordinering.

       Kompetanseutvikling av sivilt ansatte vil bli rettet mot utvikling av overordnede planer hvor det arbeides for en optimalisering av sammenhengen mellom individuelle og organisatoriske behov.

       Hæren og Heimevernet vil i 1998 gjennomføre repetisjonstjeneste på samme nivå som i 1997, mens Sjøforsvaret øker noe. Luftforsvaret vil på grunn av overgang til ny basestruktur og nytt operasjonsmønster ligge noe under 1997-nivå.

       Det legges opp til en justering av tjenestetidsmønsteret ved at Luftforsvaret går bort fra 9 måneders tjeneste, og innfører 12 måneders tjeneste for alle mannskapskategorier. Mannskapsstyrken pr. 1. utdanningsdag vil bli noe redusert på grunn av mindre årskull. Alle tjenestedyktige skal innkalles.

       Det overordnede mål for øvingsvirksomheten er å sette Forsvarets organisasjon i stand til å løse pålagte oppgaver i fred, krise og krig. Mottak, ledelse og etterforsyning av allierte forsterkninger skal prioriteres og øves regelmessig. NATO-øvelsen « Strong Resolve » vil bli gjennomført i Nord-Norge i 1998.

       Det er et mål å bringe utgiftene til drift og vedlikehold av eiendommer, bygg og anlegg ned til et nivå som i år 2002 ligger vesentlig lavere enn i 1992, samtidig som Forsvaret også i 1998 vil fokusere på arbeidet med å redusere kostnadene knyttet til materielldrift.

       For å bedre måloppnåelsen og ressursutnyttelsen i Forsvaret er det gjennom et nytt styringskonsept innført mål- og resultatstyring i Forsvaret. Arbeidet med å nå disse målsetningene skal videreføres i 1998 gjennom oppfølging av eksisterende prosjekter og prosesser.

       Den overordnede miljøpolitikk for Forsvaret ligger fast. Budsjett og andre virkemidler søkes utformet slik at eksisterende miljøproblemer kan reduseres og nye miljøproblemer forebygges.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til informasjon gitt av departementet vedrørende Forsvarets kostnader knyttet til brøyting og vedlikehold av flyplasser der sivile selskaper og Luftfartsverket har brukerfellesskap. Komiteen peker på behovet for å avklare de økonomiske forhold knyttet til en brukerrelatert kostnadsdeling. Komiteen vil bemerke at det gjennom flere år har foregått forhandlinger om denne kostnadsdeling. Komiteen forventer at denne prosessen snarlig sluttføres i tråd med intensjonene i svar fra departementet og komiteens merknader.

       Komiteen har merket seg at det foreslås å utfase 4 kystartillerifort/-batterier av krigsstrukturen i løpet av 1999-2000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter forslaget om å utfase disse kystartillerifort/-batterier fra krigsstrukturen og viser til Forsvarets overkommandos redegjørelse i Forsvarsstudien som er lagt frem etter at Stortinget behandlet saken.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til behandlingen av St.prp. nr. 56 (1996-1997), jf. Innst.S.nr.302(1996-1997) der Stortinget besluttet at de fire fort/batterier inntil videre skal beholdes i strukturen, og at utfasingen av disse stridsanleggene skal vurderes på nytt i forbindelse med behandlingen av den kommende langtidsmelding.

V. Rapport om virksomheten i 1996

På sidene 45-62 i St.prp. nr. 1(1997-1998) gis en rapport over gjennomføringen av forsvarsbudsjettet for 1996. Ved Stortingets sluttsaldering (B.innst.S.nr.III) var budsjettets utgiftsramme på 24.255 mill. kroner. Endringer gjennom budsjettåret gjorde at ved årets utgang var budsjettet 37 mill. kroner mindre enn B.innst.S.nr.III, noe som skyldes stortingsproposisjoner og vedtak i tilknytning til saldering av 1996-budsjettet, og enkelte faste påslag.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

VI. Merknader til de enkelte kapitler

A. Innledning

       Ved Stortingets vedtak 27. november 1997 er netto utgiftsramme for ramme 8 fastsatt til kr 23.265.606.000.

       Komiteen har ett avvikende forslag til fordeling av ramme 8. Dette fremgår av tabell 1 under hovedprioriteringer.

       Angående de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998) med de endringer som er foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiets, Kristelig Folkepartis og Senterpartiets fraksjon

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet tar utgangspunkt i at de overordnede sikkerhetspolitiske mål ligger fast. De forsvars- og sikkerhetspolitiske prioriteringer må ha som siktemål å bidra til en stabil og fredelig utvikling, som samtidig trygger norsk suverenitet og ivaretar norske interesser. I europeisk sammenheng opplever vi en dynamisk utvikling mot et stadig mer omfattende og institusjonalisert samarbeid. Disse medlemmer vil trygge norsk sikkerhet gjennom det transatlantiske samarbeidet i NATO, Det euroatlantiske partnerskapsrådet (EAPC), Partnerskap for Fred (PfP), det særlige samarbeidet NATO- Russland og OSSE. Samtidig må kontakten med landene i Sentral- og Øst-Europa styrkes. Etter Arbeiderpartiets og sentrumspartienes mening vil en gradvis utvidelse av NATO ytterligere bidra til en stabil og demokratisk utvikling i Europa. Disse medlemmer vil understreke at dette må skje parallelt med utviklingen av NATO-Russland-samarbeidet for å unngå at det oppstår nye spenninger mellom NATO og Russland.

       Parallelt med en positiv og fredsbyggende utvikling på tvers av gamle skillelinjer, har vi opplevd en rekke lokale konflikter, som den i det tidligere Jugoslavia. Det bør, etter Arbeiderpartiets og sentrumspartienes mening, være en integrert del av den norske forsvars- og sikkerhetspolitikken å bidra til å forebygge slike konflikter, og delta i fredsbevarende og fredsskapende operasjoner når slike konflikter oppstår. Norges deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner er i dag konsentrert om Bosnia-Hercegovina (SFOR) og Sør-Libanon (UNIFIL). I tillegg deltar Norge på ulikt nivå ved en rekke andre internasjonale fredsoperasjoner.

       Disse medlemmer er videre tilfreds med at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) vil komme tilbake til Stortinget med forslag om bevilgningsøkninger hvis Norges tilstedeværelse i Libanon og Bosnia skal forlenges utover sommeren 1998.

       Arbeiderpartiet og sentrumspartiene mener det er viktig å forsterke det forsvarspolitiske samarbeidet med Russland og de baltiske landene. Dette sammen med et utdypet nordisk forsvarssamarbeid, har vært et viktig bidrag til økt kontakt og tillitsskapende innsats på tvers av gamle skillelinjer. I samarbeidet med Russland er ikke minst det forsvarsrelaterte miljøsamarbeidet i nordområdene viktig.

       Etter disse medlemmers mening vil det fremlagte budsjettforslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) være et godt utgangspunkt for den omorganiseringsprosess som det norske forsvaret er inne i. En økning av driftsbudsjettet, slik Arbeiderpartiet og sentrumspartiene foreslår, vil bidra til å lette omorganiseringsprosessen. Målet om at hele landet skal kunne forsvares, ligger fast. Evnen til invasjonsforsvar er imidlertid begrenset til én landsdel. I tillegg skal Forsvaret ha evne til suverenitetshevdelse og krisehåndtering i fredstid. Disse målsettingene sikres gjennom det foreliggende budsjettforslaget.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å styrke kommunenes evne til å forebygge og håndtere krisesituasjoner gjennom økte bevilgninger til Direktoratet for sivilt beredskap. Dette vil etter disse medlemmers styrke sikkerheten til den sivile befolkningen i en eventuell krisesituasjon, samtidig som Sivilforsvaret kan brukes mer effektivt i en katastrofesituasjon ved ulykker og naturkatastrofer.

       Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen vil følge opp arbeidet med ny langtidsmelding for Forsvaret som vil ha gyldighet for de beslutninger som skal tas for Forsvarets virksomhet og utvikling i årene 1999 til 2002.

Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiets fraksjon

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget til budsjett såvel fra regjeringen Jagland som regjeringen Bondevik som nettobudsjett ikke viser noen reell endring fra 1997 til 1998. Disse medlemmer viser til at budsjettet nominelt reduseres med ca 303 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at Forsvarets overkommando uttaler at budsjettet gir grunn til sterk bekymring for muligheten til å oppnå krigsorganisasjonen som Stortinget har anbefalt for Forsvaret. Disse medlemmer vil peke på at det i 1997 ble foretatt reduksjoner i materiellinvesteringer med ca 800 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget ved inngangen til inneværende planperiode gjennom Innst.S.nr.150(1992-1993) forutsatte at Forsvaret i planperioden skulle oppnå den samme kjøpekraft som i 1992. Dette har ikke skjedd. Forsvarets kjøpekraft er redusert med ca 8,6 mrd. kroner i perioden 1992-1998.

       Disse medlemmer vil peke på at manglende bevilgninger over tid og teknologisk fordyring kombinert med økende utgifter for å holde på kvalifisert personell har ført til at det er illusorisk å tro at det mål Stortinget har satt vedrørende forsvarsstrukturen kan nås, ikke engang i et forlenget tidsperspektiv. Disse medlemmer vil derfor peke på at utviklingen av landets forsvarsstruktur ikke står i forhold til den sikkerhetspolitiske beskrivelse som er lagt til grunn.

       Disse medlemmer vil videre peke på at det over tid er tilført for lite driftsmidler slik at omstillingen hemmes og øvings- og treningshyppigheten for de enkelte avdelinger fortsatt befinner seg på et uforsvarlig lavt nivå.

       Disse medlemmer vil peke på de betydelige investeringsbehov som vedtatt struktur krever i de nærmeste år og vil i den sammenheng peke på at målene ikke kan nås ved en videreføring av dagens lave bevilgninger.

       Disse medlemmer har med beklagelse registrert at regjeringen Bondevik i sitt budsjettforslag ikke bidro med en økning av budsjettet som gjenspeilet den budsjettpåplusning som de partier som nå danner regjering har bidratt med ved tidligere års budsjettforslag.

       Disse medlemmer viser til at dette ytterligere understreker den uheldige utvikling av mulighetene for å nå den målsetting som Stortinget har vedtatt og vil komme tilbake til konsekvensen av dette forløp i forbindelse med behandlingen av neste langtidsmelding våren 1998.

       På denne bakgrunn har Fremskrittspartiet i finansinnstillingen foreslått en netto økning av budsjettet på i alt 509 mill. kroner.

       Fremskrittspartiets primære budsjettforslag under ramme 8 innebærer at kap. 1700 Forsvarsdepartementets disposisjonsmidler reduseres med 4 mill. kroner og at kap. 1710 Forsvarets Tele- og datatjeneste reduseres med 5 mill. kroner. Videre foreslås det reduksjoner på kap. 1715 Statens kantiner med 2 mill. kroner og på kap. 1719 Fellesinstitusjoner med 10 mill. kroner. Videre foreslås det reduksjoner på kap. 1795 Kulturelle og allmennyttige formål med i alt 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser til den kraftige driftsøkning kapitlet har fått på i alt 24 mill. kroner og vil hevde at dette ikke kan forsvares i en situasjon der forsvarets operative deler er kraftig underbudsjettert.

       Fremskrittspartiets budsjett innebar en økning på kap. 1731 Hæren med 110 mill. kroner, kap. 1732 Sjøforsvaret med 85 mill kroner, videre kap. 1733 Luftforsvaret med en økning på 85 mill. kroner og kap. 1734 Heimevernet med en økning på 25 mill. kroner. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til mottatt informasjon i komiteen der det bl.a. fremkommer at HV har vesentlige mangler når det gjelder personlig utrustning til soldatene, bl.a. når det gjelder Feltuniformer M/75 og Marsjstøvler M/77. Disse medlemmer viser til at investeringbehovet for støvler (ca 54 mill. kroner) utgjør omtrent det samme som HVs investeringsbudsjett for ett år. Disse medlemmer peker videre på at det i tillegg til nevnte prosjekter fremkommer at det er et kritisk materiellbehov i LHV på i alt 642 mill. kroner som ikke kan forventes dekket gjennom tilskudd fra andre forsvarsgrener. Disse medlemmer understreker at et videre engasjement i Libanon og Bosnia-Hercegovina må finansieres i tillegg til vedtatt budsjettramme for 1998.

Hovedprioriteringer fra Høyres fraksjon

       Komiteens medlem fra Høyre viser til at Høyre i B.innst.S.nr.I (1997-1998), som i foregående år, vil legge en konsekvent gjennomføring av de av Stortinget vedtatte langtidsmål til grunn for sitt budsjettopplegg.

       Dette medlem har i denne forbindelse merket seg at Forsvarssjefen i Forsvarsstudien 1996 opplyser at dette vil kreve en årlig budsjettvekst på 1,5 %, derav 0,5 % til drift og 1 % til anskaffelse av materiell.

       Dette medlem har merket seg at presset på driftssiden fortsatt er langt hardere enn forutsatt i Langtidsmeldingen, at øvingsnivået fortsatt er for lavt og at man nå heller ikke er i rute på materiellsiden, og at dette gir uheldige utslag på en rekke områder.

       Dette medlem beklager at Stortingets flertall ikke har fulgt opp de forutsetningene for den vedtatte strukturen og at det akkumulerte etterslepet nå er på 8,6 mrd. kroner. Dette medlem peker på at dersom denne trenden fortsetter vil det få alvorlige konsekvenser for den vedtatte krigsstrukturen og føre til at det ikke lenger vil være noe rimelig forhold mellom denne strukturen og den sikkerhetspolitiske situasjon. Dette medlem understreker nødvendigheten av å ha et forsvar som både er skikkelig utstyrt og øvet.

       Som en konsekvens av ovenstående har Høyre i finansinnstillingen foreslått en brutto påplussing på budsjettet på 380 mill. kroner, som fordeles slik på de enkelte kapitler:

       Dette medlem viser videre til at Høyre forlengst har foreslått å trekke den norske kontingenten i UNIFIL hjem fra Libanon og at kap. 1792 Norske styrker i utlandet derfor reduseres med 143 mill. kroner.

       For øvrig er det foreslått følgende reduksjoner:

       I alt blir dette en reduksjon på 210 mill. kroner. Høyres netto påplussingsforslag blir dermed på 170 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at Stortingets behandling av finansinnstillingen gav den angitte nettorammen for ramme 8. Dette medlem viser til tabell 1 for Høyres fordeling innenfor den vedtatte ramme.

Oppsummering av fraksjonenes standpunkter

       Tabell 1 angir partienes standpunkter under kapitler som inngår i ramme 8.

Tabell 1: Forslag til fordeling av ramme 8 fra Regjeringen og fra komiteens fraksjoner. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet henviser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), og stiller seg bak denne. Alle tall i tusen kroner. 90-postene inngår ikke i kapitlene.

De enkelte kapitler

Kap. 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 481-3481 Direktoratet for sivilt beredskap

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) der driftsutgiftene økes med 1 mill. kroner. Disse midlene skal brukes til å bedre kommunenes evne til å forebygge og håndtere krisesituasjoner. I tillegg økes posten for større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med 3 mill. kroner. Dette er tiltak som klart går i riktig retning, og komiteen er opptatt av at ytterligere ressurser på dette området vurderes i den kommende langtidsplan for sivilt beredskap.

       Komiteen viser også til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998) der det som følge av opphevelse av eneretten i telesektoren foreslås å øke driftsutgiftsposten med 5,2 mill. kroner til dekning av kostnader for de oppgaver Televerket utfører for Sivilforsvaret.

       Komiteen er enig med Justisdepartementet i at arbeidet med å sikre at beredskapsmessige hensyn innarbeides i den ordinære samfunnsplanleggingen fortsatt bør gis høy prioritet, og at det i dette arbeidet er viktig å få etablert et godt utdanningsopplegg for samfunnsplanleggere gjennom et eget høgskolefag. Komiteen viser til at Høgskolen i Stavanger har sendt søknad til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om etablering av et studium i samfunnssikkerhet, og at høgskolen også har satt i gang tiltak for å bygge opp et fagmiljø på området, blant annet gjennom deltakelse i forskningsprosjektet « Sårbarhetsreduserende tiltak innen telekommunikasjon » som gjennomføres i regi av Forsvarets Forskningsinstitutt. Komiteen vil be Justisdepartementet kontakte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med sikte på å få etablert et høyskolefag i samfunnssikkerhet ved Høgskolen i Stavanger så raskt som mulig.

       Komiteen er fornøyd med den totale oversikt over beredskapstiltak som er listet opp i proposisjonen. Oversikten viser at i alt 5 departementer er involvert i dette arbeidet, og de totale bevilgninger beløper seg til 316,271 mill. kroner med tillegg av de 9,2 mill. kronene som er nevnt ovenfor i merknadene.

       Komiteen er fornøyd med de målsettinger som er satt opp innenfor dette området. Komiteen avventer en ytterligere vurdering av disse målsettinger i den bebudede langtidsplan for sivilt beredskap.

Kap. 993 Handels- og skipsfartsberedskap m.m.

       Komiteen viser til at kapitlet omfatter de deler av den sivile beredskap som ligger under nærings- og handelsministerens ansvarsområde. En vesentlig del av midlene går til Skipsfartens beredskapssekretariat, som er et sentralt organ for å oppnå de mål og strategier som ligger under dette kapitlet.

       Komiteen har ellers ingen merknader.

Kap. 1700-4700 Forsvarsdepartementet

       Komiteen har merket seg at forslaget innebærer mindre økning knyttet til NATOs utvidelse og bilateralisering av det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg den betydelige økning som er foreslått i departementets driftsutgifter med en økning på i alt 11 mill. kroner. Disse medlemmer har forståelse for økningen som er rettet mot alliansens virksomhet, og tiltak for å sikre personell med ettertraktet kompetanse. Disse medlemmer viser imidlertid til det sterke press som er på operativ side i Forsvaret og vil foreslå en reduksjon på 4 mill. kroner for å styrke materiellanskaffelser.

Kap. 1710-4710 Forsvarets tele- og datatjeneste

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ser positivt på økningen på 23,4 mill. kroner til innføring og vedlikehold av nye informasjonssystemer, samt rekrutteringsfremmende tiltak for IT-personell.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den betydelige økning som er foreslått i budsjettet med ca 23,4 mill. kroner. Disse medlemmer har forståelse for at ny teknologi stiller krav til økt satsing ikke minst når det gjelder rekrutteringsfremmende tiltak.

       Disse medlemmer viser til det betydelige press det er på andre områder innenfor budsjettrammen og vil foreslå en reduksjon på 10 mill. kroner på Post 1.

Kap. 1713 Tilskudd til organisasjoner

       Komiteen ser positivt på de ekstraordinære tilskuddene og at posten er øket med 2 mill. kroner til diverse prosjektstøtte for organisasjonene.

Kap. 1715 Statens kantiner SF

       Komiteen merker seg at Statens Kantiner SF fra 1. januar 1997 er blitt et statsforetak som skal drives etter forretningsmessige prinsipper innen de rammer som myndighetene setter.

       Samtidig viser komiteen til St.prp. nr. 61 (1995-1996) og stiftelsesdokumentet til Statens Kantiner SF der det presiseres at divisjon forsvar er et sektorpolitisk virkemiddel for velferdspolitikken i Forsvaret. Komiteen understreker at det fortsatt er denne delen av Statens Kantiner SFs virksomhet som utgjør grunnlaget for statsforetakets berettigelse. Komiteen legger vekt på at også denne delen av Statens Kantiner SFs virksomhet tillegges vekt.

       Komiteen viser til at det i år bevilges 22 mill. kroner til omstillingstiltak for å kunne ruste seg for den konkurranse en vil stå overfor etterhvert som monopolsituasjonen i Forsvaret gradvis bygges ned. Komiteen merker seg at Statens Kantiner SF skal redegjøre for hvordan disse midlene er brukt innen gitte tidsfrister og regner med å bli orientert om dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på nødvendigheten av en streng prioritering av Forsvarets « spisse ende » og foreslår en reduksjon i Post 77 Tilskudd til omstilling med 4 mill. kroner.

Kap. 1719-4719 Fellesinstitusjoner og utgifter/inntekter under Forsvarsdepartementet

       Komiteen viser til at økningen i hovedsak skyldes budsjettekniske endringer ved at kapitlet nå også omfatter Norges bidrag til NATOs militærbudsjett og Norges del av utgiftene til materiellsamarbeidet i Den vesteuropeiske union. Økningen inkluderer også midler avsatt til STYFOR og budsjetteknisk overføring av midler til samarbeid med NATOs partnerland og mindre tiltak rettet mot de baltiske land.

       Komiteen viser også til at kapitlet omfatter driftsutgifter og tilskudd knyttet til Forsvarets boligtjeneste, Forsvarets bygningstjeneste, Forsvarets Forskningsinstitutt m.v. der det er foretatt mindre justeringer. En viser til at Forsvarets Forskningsinstitutt i l998 forventer en samlet omsetning på 345,3 mill. kroner, som etter tilskuddet fra departementet gir en egenandel på 55 % mot en beregnet andel på 55,6 % i 1997.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den betydelige vekst som er foreslått under kapitlet. Disse medlemmer vil derfor redusere Post 43 Til disp. for departementet med 10 mill. kroner og viser i denne sammenheng til at Regjeringen i St.prp. nr. 8(1997-1998) foreslår å bruke penger fra denne post for overføringer til kommuner på 1997-budsjettet. I dagens budsjettsituasjon for Forsvaret er ikke dette en akseptabel bruk av penger. For å forebygge en slik bruk av midlene på post 43 i 1998 velger disse medlemmer derfor å redusere bevilgningene med 10 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å redusere post 51 med 7 mill. kroner, hvilket betyr redusert tilførsel av midler til FFI over forsvarsbudsjettet. Post 52 foreslås redusert med 6 mill. kroner.

Kap. 1720-4720 Felles ledelse og kommandoapparat

       Komiteen har merket seg at forsvarskommandoene innenfor sine respektive ansvarsområder skal lede NATO-øvingene Strong Resolve og Affirmative Alert, samt de nasjonale øvelsene Flotex, Elg, Blindebukk og Hvitmink.

       Komiteen har merket seg at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa gjør et bredt internasjonalt samarbeid nødvendig. Dette nødvendiggjør et aktivt engasjement.

       Komiteen mener at forsvarsplanleggingen må ta hensyn til de betydelige russiske militære styrkene i våre nærområder.

       Komiteen har merket seg at Norge skal delta i samarbeidsprosjekter med de baltiske land.

Kap. 1725-4725 Fellesinstitusjoner og utgifter/inntekter under Forsvarets overkommando

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998) fra Justis- og politidepartementet, jf. også St.prp. nr. 1(1997-1998) fra Forsvarsdepartementet, der det redegjøres for Telenors nye stilling knyttet til spesielle samfunnspålagte oppgaver.

       Justis- og politidepartementet foreslår å øke bevilgningene under kapitlet ved at post 01 Driftsutgifter økes med 10,826 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at Forsvarets overkommando løpende vil vurdere kostnader og tilbud i forbindelse med utdanning gitt ved Forsvarets studiesenter, og at det også skal tas hensyn til reise- og oppholdsutgifter.

       Komiteen har merket seg at det har vært mangelfull økonomisk styring. Komiteen forutsetter at dette følges opp i den videre evaluering som departementet legger opp til, og at det treffes tiltak som gjør at Forsvarets studiesenter drives på en økonomisk og forsvarlig måte.

Kap. 1731-4731 Hæren

       Komiteen har merket seg at driftsbudsjettet for Hæren er redusert med 46,7 mill. kroner eller 1 % i forhold til 1997-budsjettet, og at denne reduksjonen i hovedsak skyldes en reduksjon av årsverk.

       Komiteen har videre merket seg at halvparten av denne reduksjonen skyldes færre tjenestegjørende dager i førstegangstjenesten. Komiteen understreker at en streng praktisering av likhetsprinsippet er en helt nødvendig forutsetning for å opprettholde verneplikten. Komiteen er derfor tilfreds med at Forsvaret vil se nærmere på praktiseringen av regelverket med sikte på at en større del av mannskapene gjennomfører førstegangstjenesten.

       Komiteen har også merket seg at ungdomskullenes allmenne fysiske standard er blitt dårligere med årene. Dette understreker betydningen av den fysiske fostring under førstegangstjenesten.

       Komiteen har merket seg at arbeidet med å etablere den vedtatte krigsstruktur fortsetter også i 1998 og er tilfreds med at omorganiseringen av 6.divisjon har førsteprioritet. Komiteen understreker den betydningen dette har for norsk kompetanse til å lede allierte styrker på norsk jord.

       Komiteen har også merket seg at etableringen av to lette veimobile bataljoner på Vestlandet er i rute.

       Komiteen viser til at treningsnivået for mobiliseringshæren skal gjennomføres relativt i forhold til 1993-nivået og at det blir lagt vekt på at avdelingene skal testes i samsvar med NATO- og nasjonale krav.

       Komiteen vil be departementet vurdere behovet for en oppgradering av instrumentbeholdningen ved Hans Majestet Kongens Gardes musikktropp.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til det behov fagmyndighetene har gitt til kjenne for økt tilgang på midler til trening og øving av Hærens oppsetninger. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i Hærens driftsbudsjett med 23. mill. kroner.

Kap. 1732-4732 Sjøforsvaret

       Komiteen er enig i de operative mål som er nedfelt i proposisjonen for Sjøforsvaret.

       Komiteen har merket seg at øvingsvirksomheten har som formål å sette krigsorganisasjonen i stand til å løse sine oppgaver, og at man i 1998 både skal delta i NATO-øvelsen Strong-Resolve 98 og i PfP-øvelser.

       Komiteen er tilfreds med at det arbeides videre med resultatorientert økonomistyring ved at brukerne av materiellet bli tildelt midler til vedlikehold.

       Komiteen har merket seg at arbeidet med å tilpasse driften av verksteder til krigsorganisasjonen fortsetter.

       Komiteen ser positivt på at Sjøforsvaret vil starte implementeringen av Lokal Forvaltningsmyndighet (LFM).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til budsjettproposisjonens side 11 der det fremkommer at bedriften Kværner Kimek skal tilføres 30 mill. kroner. Disse medlemmer vil motsette seg at bedrifter subsidieres over forsvarsbudsjettet og vil peke på at det må være Forsvarets behov og prioriteringer som må legges til grunn når reparasjoner og opprettinger skal finne sted. Disse medlemmer vil derfor omdisponere disse midlene slik at de flyttes fra driftsposten under Sjøforsvaret til Kap. 1760 Post 45 øremerket for materiell i Sjøforsvaret. Samtidig tilføres Sjøforsvaret 18 mill. kroner på driftssiden, noe som totalt innebærer en reduksjon i Kap. 1732 Post 1 med 12 mill. kroner.

Kap. 1733-4733 Luftforsvaret

       Komiteen er fornøyd med at økt satsing på mobilitet og fleksibilitet er et hovedmål, men er bekymret for at en altfor rask mannskapsreduksjon vil skape problemer for målsettingen.

       Komiteen er bekymret over flygeravgangen og avgang av teknisk personell, og mener langsiktige og kortsiktige tiltak må settes i verk for å forhindre dette.

       Komiteen er fornøyd med at det gjeninnføres 12 måneders førstegangstjeneste for vernepliktige mannskaper i Luftvernartilleriet.

       Komiteen er opptatt av at det inngås kontrakter på systemer og elektronisk egenbeskyttelsesutstyr til F-16 kampflyene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at driftsbudsjettet for Luftforsvaret er redusert med 7,2 mill. kroner i forhold til 1997-budsjettet, og at dette i hovedsak skyldes innsparinger og dels at lønnsmidler er frigjort på grunn av vakanser som skyldes personellavgang. Disse medlemmer kan ikke se at reduksjonen i driftsbudsjettet vil føre til reduksjon av øvelser. Det vises i den forbindelse til at det i St.prp. nr. 1(1997-1998) sies at Luftforsvaret har som mål at stasjonene/avdelingene skal øves sammen med andre forsvarsgrener og allierte styrker i inn- og utland i henhold til Forsvarssjefens øvingsprogram.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Luftforsvaret også prioriterer gjennomføringen av den nye LFM-strukturen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at driftsbudsjettet for Luftforsvaret er redusert med 7 mill. kroner eller 0,2  % i forhold til 1997 budsjettet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til St.prp. nr. 8, om endringer i løyvinger m.v. i forsvarsbudsjettet for 1997, hvor det er pekt på et merbehov for driftsmidler på ca 135 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at videre reduksjoner i driftsbudsjettet vil medføre reduksjon av øvelser. Reduksjon av mannskapskapasiteten vil også innvirke på dette. Disse medlemmer er bekymret over utviklingen når det gjelder personellsiden i Luftforsvaret, særlig på flygersiden, med tanke på hva dette betyr i beredskapssammenheng.

Kap. 1734-4734 Heimevernet

       Komiteen har merket seg at innenfor et stramt driftsbudsjett er treningsvirksomheten prioritert og virksomheten blir opprettholdt på 1997-nivå. Totalt innebærer det framlagte budsjettforslag en økning på 18,5 mill. kroner i forhold til 1997. Komiteen viser til budsjettproposisjonen, og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 1735 Forsvarets etterretningstjeneste

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 1760-4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

       Komiteen har merket seg at Forsvaret skal gjennomføre materiellinvesteringsprosjekt i 1998 for i underkant av 6 mrd kroner.

       Komiteen er oppmerksom på at nivået ligger noe lavere enn det nivået gjeldende langtidsmelding tilrår, men påpeker samtidig at dette er en økning på nær 350 mill. kroner i forhold til foregående års budsjett.

       Komiteen vil komme tilbake til politiske justeringer og eventuelle endringer i neste langtidsmelding som vil ha gyldighet for beslutninger som skal tas i perioden 1999-2002.

       Komiteen forutsetter at det ved eventuell overføring av oppgaver fra Forsvaret til sivil sektor tas tilbørlig hensyn til beredskapen og slik at overføring bare skjer når det er dokumenterbare økonomiske innsparinger.

       Komiteen har merket seg at erfaringene med nåværende presentasjonsform for materiellinvesteringer og investeringsvedlegget tilsier at ordningen bør revideres. Komiteen anmoder Forsvarsdepartementet om å foreta en gjennomgang av ordningen og eventuelt legge frem forslag for Stortinget om endringer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet viser til Innst.S.nr.71(1996-1997) der Stortinget vedtok fritak for engangsavgift ved kjøp av beltevogner og for avgift på båtmotorer ved kjøp av marinefartøy. Flertallet viser til St.prp. nr. 1(1997-1998) der det fremgår at mangel av videreføring av Stortingets vedtak ikke vil få konsekvenser for budsjettåret 1998. Flertallet viser videre til B.innst.S.nr.I (1997-1998). Flertallet viser til at det under behandlingen av årets budsjettinnstilling for ramme 8 fremkommer opplysninger fra Forsvarsdepartementet der det fremgår at fravær av avgiftsvedtak likevel vil få konsekvenser for 1998. Det vises til vedlegg til denne innstilling.

       På denne bakgrunn vil derfor flertallet ta opp forslag om fritak for engangsavgift ved kjøp av beltevogner og båtmotorsavgifter for marinefartøy i tråd med tidligere vedtak, og viser i denne sammenheng til romertallsvedtak XI og XII, som komiteens innstilling.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Bondevik i sitt budsjettforslag gjentar at manglende videreføring av Stortingets vedtak i tilknytning til Innst.S.nr.71(1996-1997) ikke vil få konsekvenser for budsjettåret 1998. Under komiteens budsjettbehandling, etter at finansinnstillingen er avgitt, er det fremkommet gjennom brev fra departementet at dette ikke medfører riktighet. Under henvisning til budsjettreformen der avgiftsspørsmål er finanskomiteens rammeområde, finner disse medlemmer det riktig å be Regjeringen fremme de nødvendige forslag så snart som mulig.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknader under Kap.1732 og vil totalt foreslå en økning av Kap. 1760 post 45 med ialt 40 mill. kroner hvorav 30 mill. kroner er øremerket Sjøforsvaret og 10 mill. kroner er øremerket materiell til Heimevernet.

Kap. 1761-4761 Forsvarets relokalisering Gardermoen

       Komiteen har merket seg at prosjektet i all hovedsak vil ferdigstilles i 1998, og at dette er årsaken til den store reduksjonen på kapitlet.

       Komiteen har videre merket seg at prosjektorganisasjonen ved FBT/FrG skal være tilpasset sine oppdrag og nedbemannes i takt med prosjektets fremdrift.

       Komiteen er tilfreds med at en i denne fasen av FrG-prosjektet vil vektlegge kompetanseoverføring fra prosjektorganisasjonen til Forsvarets basisorganisasjon.

Kap. 1790-4790 Kystvakten

       Komiteen konstaterer at driftsutgiftene totalt øker med 2,2 mill. kroner som en følge av økte lønnsutgifter i forbindelse med endringer av seilingskonseptet.

       Komiteen har merket seg at det vil være økt aktivitet for den indre kystvakt som følge av at samtlige sju innleide fartøyer som skal utføre tjenesten nå er på plass, og at det fra 1998 vil seile fartøyer med to rullerende besetninger, da dette er en mer kostnadseffektiv utnyttelse av fartøyene.

       Komiteen merker seg også at det vil være økt flyovervåkningsaktivitet ved Svalbard.

       Komiteen er fornøyd med at redningsinnsats er første prioritet når det oppstår en situasjon der menneskers liv eller helse er truet.

       Komiteen er enig i at det arbeides videre med å effektivisere tjenesten og utnyttelsen av fartøyene.

       Komiteen har merket seg at Kystvakten gjennomfører jevnlige øvinger både for å kunne løse fredstidsoppgaver og oppgavene i beredskap og krig.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at spørsmålet om kostnadsdeling for bruk av Kystvaktens tjenester for andre departementer som trekker på Kystvaktens tjenester, særlig innenfor det som er omfattet av tilleggsoppgaver innenfor det Indre Kystoppsyn, fortsatt ikke er avklart. Disse medlemmer viser i denne sammenhengen til budsjettproposisjonen for 1996-1997 og Innst.S.nr.7(1996-1997). Disse medlemmer vil peke på at disse forhold nå må avklares.

Kap. 1791-4791 Redningstjenesten

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 1792-4792 Norske styrker i utlandet

       Komiteen viser til at Norge har forpliktet seg til å opprettholde en FN-beredskapsstyrke på totalt inntil 2022 befal og mannskaper for deltakelse i FNs fredsoperasjoner og tilsvarende en beredskapsstyrke på 1335 befal og mannskaper for deltakelse i NATO-oppdrag utenfor Norge.

       Komiteen har merket seg at Forsvarets opplegg og struktur for internasjonal deltakelse er under vurdering. Komiteen forutsetter at det i den sammenheng blir lagt spesiell vekt på de erfaringene som er gjort under operasjonene i tidligere Jugoslavia i regi av henholdsvis FN og NATO.

       Komiteen forutsetter at Stortinget blir gjort kjent med resultatet på en hensiktsmessig måte.

       Komiteen viser til at det i utgangspunktet tas sikte på en videreføring av Norges engasjement i UNIFIL i 1998, men at en eventuell fortsettelse utover sommeren 1998 vil bli nærmere vurdert i nær fremtid.

       Komiteen viser videre til at det bare er budsjettert for et halvt års deltakelse i UNIFIL i 1998, og understreker at dersom engasjementet blir forlenget utover dette, så må kostnadene dekkes gjennom en tilleggsbevilgning.

       Komiteen understreker at de samme forhold og betraktninger gjelder for UNPREDEP.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til tidligere års budsjettmerknader knyttet til deltakelse i UNIFIL i Libanon. Også i forbindelse med behandlingen av dette budsjettet vil disse medlemmer foreslå at styrken i Libanon trekkes hjem, begrunnet med styrkens meningsløse mandat og det forhold at Norge nå i over 19 år har bidratt med styrker i UNIFIL, og henviser til alternativ fordeling av rammen.

       Komiteen har merket seg at Forsvarets bidrag til Stabilization Force (SFOR) i Bosnia-Hercegovina nå er på i alt 769 personell og at dette vil øke til noe i overkant av 800 utover i 1998.

       Komiteen viser til at SFORs mandat løper ut i juni 1998, men at det etter all sannsynlighet vil bli nødvendig med et internasjonalt militært nærvær også etter dette. Komiteen støtter Regjeringens ambisjon om fortsatt norsk deltakelse i en « Post-SFOR » operasjon sammen med de øvrige nordiske land og forutsetter at saken blir forelagt Stortinget på en egnet måte.

       Komiteen understreker at utgiftene til en slik « Post-SFOR » operasjon må dekkes ved en tilleggsbevilgning.

       Komiteen har merket seg at styrkene skal ha en minimumsutdanning med 2 ukers befalskurs og 4 ukers avdelingsperiode og at denne nå rettes mot NATO-konseptet og de endringer dette medfører i forhold til tidligere hvor konseptet har vært rettet mot FN.

       For redusere problemene med vanskelige ettervirkninger av deltakelse i internasjonale militære operasjoner understreker komiteen betydningen av en grundig vurdering av kandidatene til slik tjeneste samt oppfølging av eventuelle fysiske og psykiske ettervirkninger av slik tjeneste.

Kap. 1793-4793 Voksenopplæringen

       Komiteen ser positivt på at bevilgningene til voksenopplæringen blir øket noe i forhold til foregående år. Komiteen er tilfreds med den målrettede bruk av midlene det er lagt opp til ved at voksenopplæringen skal gjøre den enkelte vernepliktige bedre rustet for tiden etter dimisjon. Det gjelder enten den vernepliktige tar sikte på videre utdannelse, tar lønnet arbeid eller starter egen virksomhet. Komiteen legger vekt på at tilbudene gjøres kjent for den enkelte vernepliktige, og at den enkelte motiveres til å ta del i voksenopplæringens ulike tilbud.

       Komiteen merker seg at det for tiden foregår en effektivitetsstudie av voksenopplæringens tilbud, og at målet med studien er å kunne målrette bruken av midlene på en slik måte at de vernepliktige står bedre rustet for studier eller arbeidsmarked etter dimisjon. Komiteen er positiv til det arbeidet som er igangsatt, og er fornøyd med de målsettinger en har med arbeidet.

Kap. 1795-4795 Kulturelle og allmennyttige formål

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet ser positivt på at Forsvarets musikk tilføres 8 nye musikerstillinger.

       Komiteen er kjent med at det til Forsvarsdepartementet er sendt søknader fra museer om støtte til etablering av utstillinger som vedrører historiske hendelser fra de to verdenskrigene samt historiske hendelser fra Forsvarets historie, og at disse søknadene er avslått med henvisning til at dette er Kulturdepartementets område.

       Komiteen er kjent med at det i Kulturdepartementet nå arbeides med en stortingsmelding om museumsstrukturen i Norge, med bakgrunn i NOU 1996:7 Museum, mangfald, minne og møtestad. Komiteen ber om at det i forbindelse med dette arbeidet vil bli gjort en gjennomgang av behovene for forsvarsområdet og kriterier for eventuell støtte til museer utenfor Forsvarsmuseet og dets ansvarsområde.

       Komiteen viser til den betydning det er å ta vare på dokumentasjon om den historiske Tungtvannsaksjonen under den 2. verdenskrig, noe den store interessen for denne delen av utstillingen på Norsk Industriarbeidermuseum er et bevis på. Komiteen viser til at det i en søknad fra Norsk Industriarbeidermuseum er dokumentert stor interesse for at en skal få på plass en mer tidsmessig utstilling om Tungtvannsaksjonen, og at kommunen, fylket, museet selv og andre har gitt sine bidrag. Komiteen viser til at Norsk Industriarbeidermuseum er et nasjonalt museum og at Kulturdepartementet har foreslått i sitt budsjett at det gis en ekstrabevilgning til å ferdigstille utstillingen. Det beløp som er bevilget fra Kulturdepartementet fullfinansierer ikke utstillingen, og komiteen er av den oppfatning at Forsvarsdepartementet har et ansvar for å bidra til å dokumentere den del av vår historie som omfatter forsvaret og viktige hendelser under den 1. og 2. verdenskrig. Komiteen ser imidlertid at det er behov for en gjennomgang av ansvarsområder og skillelinjer i denne og tilsvarende saker. Komiteen forutsetter imidlertid de økonomiske forhold vedrørende utstillingen om Tungtvannsaksjonen i Norsk Industriarbeidermuseum løses.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at nye beregningsmåter for støtte til festningsanlegg medfører en betydelig økning av Post 1 på kapitlet. Disse medlemmer viser til de økonomiske forhold som reduserer mulighetene til å realisere den vedtatte forsvarsstrukturen. Disse medlemmer foreslår derfor at Kap. 1795 Post 1 reduseres med 10 mill. kroner som overføres til andre prioriterte områder.

Kap. 1798-4798 Forsvarets ressursorganisasjon

       Komiteen har merket seg at Ressursorganisasjonen har lykkes i sin veiledning overfor forventet overtallig personale i linjeorganisasjonen slik at antall overtallige som er overført organisasjonen har blitt lavere enn forutsatt. Komiteen ser positivt på at denne innsatsen skal videreføres i kommende organisasjonsendringer.

Kap. 4799 Militære bøter

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 2463 Forsvarets bygningstjeneste

       Komiteen har merket seg at FBT i løpet av 1998 skal videreutvikles som Forsvarets kompetansesenter innenfor fagområdene eiendom, bygg og anlegg.

       Komiteen legger vekt på at en ved nyanlegg samarbeider nært med lokal plan- og bygningsmyndighet. Ved avhending av eiendom eller anlegg forutsetter også komiteen et nært samarbeid med lokal sivil forvaltningsmyndighet.

VII. Informasjonssaker

1. Styrking av det nordiske samarbeid ved internasjonale fredsoperasjoner

       Den generelle sikkerhetspolitiske utvikling og utviklingen i de internasjonale fredsoperasjonene har skapt et behov for å videreutvikle og forbedre dette elementet innenfor nordisk samarbeid. Et arbeid er igangsatt for å styrke dette nordiske samarbeidet gjennom NORDCAPS-prosjektet (Nordic Coordinated arrangement for military Peace Support). Hensikten er å forbedre de nordiske lands evne til felles innsats i internasjonale fredsoperasjoner.

       Innenfor NORDCAPS skal det også arbeides for å utvikle en mindre kapasitet fra Danmark, Sverige og Norge for hurtig innsetting. Denne kapasiteten skal kunne tilknyttes det danske initiativet om opprettelsen av en internasjonal brigade (SHIRBRIG - UN Stand-By Forces High Readiness Brigade).

       Det vil bli utarbeidet et felles avtaleverk som det enkelte deltakerland må slutte seg til. SHIRBRIG rokker ikke ved prinsippet om selvstendig nasjonal beslutning ved avgivelse av styrkebidrag til internasjonale fredsoperasjoner.

2. Forsvarsrelatert samarbeid med de baltiske land

       I løpet av de siste år har Norge økt sin innsats overfor de baltiske land på det sikkerhetspolitiske området, primært gjennom deltakelse i større multilaterale prosjekter. Norge har fra 1994 deltatt i arbeidet med etableringen av en fellesbaltisk fredsbevarende bataljon (BALTBAT), og det er igangsatt et prosjekt for å etablere en fellesbaltisk marineskvadron (BALTRON).

       For å sikre best mulig utnyttelse av støtten til de baltiske land er det foreslått at det etableres rutiner og prosedyrer for å sikre koordinering av støtten.

3. Omstilling i forsvarskommuner

       Det ble ved behandlingen av budsjettet for 1994 satt av til sammen 60 mrd. kroner over en treårsperiode til omstillingsarbeid i de kommuner som ble sterkest rammet av omstillingen i Forsvaret.

       Målet med omstillingsbevilgningen var å medvirke til å etablere varige og lønnsomme arbeidsplasser i disse kommunene. For å sikre oppfølging av potensielle verdiskapingsprosjekter vil det bli fremmet forslag om å bevilge ytterligere 10 mill. kroner over Forsvarsdepartementets budsjett i 1997. Forsvarsdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet planlegger en uavhengig evaluering av det aktuelle omstillingsarbeidet med oppstart i løpet av 1998.

4. Ny struktur for forsvarets øverste militære ledelse

       Videreutvikling av Forsvarets øverste militære ledelse er et viktig element i arbeidet med å tilpasse styrings- og ledelsesfunksjonen til den nye krigsstruktur og fredsorganisasjon som er i ferd med å bli etablert i Forsvaret.

       For å oppnå driftsinnsparinger vil den videre prosessen både i Forsvarets Overkommando, Forsvarskommando Sør-Norge og Forsvarskommando Nord-Norge primært konsentrere seg om oppgaver og arbeidsrutiner. Når organisasjonen er mer etablert vil det skje en fornyet evaluering basert på praktisk erfaring og mulig endrede arbeidsoppgaver.

5. Gjenkjøp

       Det er et mål å kople Forsvarets betydelige materiellanskaffelser opp mot ønsket om og behovet for en konkurransedyktig og høyteknologisk norsk forsvarsindustri. På sikt vil dette kunne gi positive ringvirkninger også for sivil industri. Det primære er likevel å imøtekomme Forsvarets behov for tidsriktig materiell.

       En interdepartemental styringsgruppe har vurdert ordningen med gjenkjøp. Gruppen har tilrådd at Norge bør fortsette å bruke de virkemidler som finnes, deriblant gjenkjøp, til å posisjonere norsk forsvarsindustri overfor utenlandske bedrifter slik at forsvarsindustrien er forberedt når gjenkjøpsordningen en gang må avvikles.

6. Fremtidig virksomhet og styrings- og organisasjonsformer for materiellforvaltningen i Forsvaret (Prosjekt STYFOR)

       Et utvalg skal vurdere fremtidig virksomhet og styrings- og organisasjonsformer for de tre forsvarsgrenvise forsyningskommandoene, Forsvarets tele- og datatjeneste og materiellforvaltningen i Forsvarets overkommando/Sanitetsstaben. Prosjektet har fått navnet STYFOR. Etter planen skal prosjektets sluttrapport leveres til departementet i mai 1998.

7. Utvalget som har vurdert ulike tiltak til fordel for dem som avtjener militær verneplikt og sivil tjenesteplikt

       Utvalget har blant annet foreslått å innføre flere frie hjemreiser og økning av tjenestetillegget. Utvalget har lagt stor vekt på at tjenesten skal oppfattes som meningsfull og effektiv, og at kun standardøkninger av økonomiske ytelser er nok.

       Utvalgsinnstillingen vi bli nærmere omtalt i Langtidsmeldingen for Forsvaret (1999-2002).

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til nødvendigheten av at Forsvarets øverste ledelses organisasjon tilpasses den forsvarsstruktur som er vedtatt under forutsetninger som angitt. Disse medlemmer vil peke på at en i denne prosessen tilpasser organisasjonen slik at den operative ledelse og dens funksjoner ikke svekkes i forhold til de tildelte oppgaver. Disse medlemmer har videre merket seg at det vil skje en fornyet evaluering når organisasjonen er etablert.

       Disse medlemmer viser forøvrig til sine merknader i innstillingen til St.prp. nr. 8(1997-1998), og vil bemerke at i en tid med begrensede bevilgninger til Forsvaret, kan en fortsatt bruk av midler fra forsvarsbudsjettet til kommunal støtte ikke aksepteres.

VIII. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre

Rammeområde 8

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Utgifter:

Inntekter:

II.

       Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for 1998 gis en generell merinntektsfullmakt som gjelder alle inntekter under Forsvarsdepartementet unntatt militære bøter. Inntekter ved salg av eiendom, bygg og anlegg og større materiell kan nyttes med inntil 75 % under kap. 1760 og 1795 postene 45 og 47.

III.

       Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for 1998 kan trekke salgsomkostninger ved salg av fast eiendom fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres kap. 4760. IV.Stortinget samtykker de i at Forsvarsdepartementet for 1998 kan:

       Fastsette Forsvarets organisasjon slik det går fram av redegjørelsen under hovedpunktene og under de enkelte kapitler.

       Fastsette bestemmelser om verneplikten slik det går fram av proposisjonen, herunder:

       Verve personell innenfor rammen av de foreslåtte bevilgninger.

       Verve det nødvendige antall mannskaper til den del av vår FN-beredskapsstyrke som ikke er satt inn i pågående fredsoperasjoner.

V.

       Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for 1998 kan:

VI.

       Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for 1998 kan inngå avtaler av inntil 5 års varighet om vedlikehold, modernisering og hovedreparasjon av Forsvarets bygg, anlegg og boliger begrenset oppad til et samlet beløp på 115 mill. kroner.

VII.

       Stortinget samtykker i at Kongen for 1998 kan overdra eiendommer, bygg og anlegg som Forsvaret ikke lenger har behov for, til kommuner eller til overtallig personell i Forsvaret i forbindelse med utnyttelse av etablissementer til næringsutvikling. Overdragelsen kan skje vederlagsfritt eller med redusert vederlag der dette ansees hensiktsmessig.

       Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for 1998 kan:

       Avhende fast eiendom uansett verdi til markedspris.

       Avhende fast eiendom til en verdi av inntil kr 100.000 vederlagsfritt eller til underpris når særlige grunner foreligger.

       Gi forskudd til befal og sivile som må flytte grunnet organisasjonsendringer ved nyetablering av egen bolig, jf. Innst.S.nr.182 (1990-1991). Forskudd belastes kap. 1719 post 90 og tilbakeføres kap. 4719 post 90.

       Nytte renteinntekter fra Forsvarets låneordning og tilbakebetaling av forskudd til boligformål på kap. 4719 6-postene 70 og 90, under kap. 1760 post 47.

       Benytte inntekter ved salg av eiendommen Nedre Vollgate 18 i sin helhet til dekning av investeringskostnader i ny « Perminalen » i eiendommen Øvre Slottsgate 2.

VIII.

       Stortinget samtykker i at:

IX.

       Stortinget samtykker i at Forsvarets forskningsinstitutt gis fullmakt til pr. 31. desember 1998 å ha økonomiske forpliktelser på inntil 50.000.000 kroner utover det som dekkes av egne avsettinger.

X.

       Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for 1998 kan foreta bestillinger utover gitt bevilgning for inntil følgende beløp:

Justisdepartementet

IX.

       Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1998 kan:

XII.

       Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1998 kan trekke salgsomkostninger ved salg av faste eiendommer fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres under kap. 3481 post 40.

IX. Komiteens tilråding

Komiteen viser til det som er sagt foran og rår Stortinget til å gjøre følgende

Rammeområde 8

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Utgifter:

Inntekter:

II.

       Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for 1998 gis en generell merinntektsfullmakt som gjelder alle inntekter under Forsvarsdepartementet unntatt militære bøter. Inntekter ved salg av eiendom, bygg og anlegg og større materiell kan nyttes med inntil 75 % under kap. 1760 og 1795 postene 45 og 47.

III.

       Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for 1998 kan trekke salgsomkostninger ved salg av fast eiendom fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres kap. 4760.

IV.

       Stortinget samtykker videre i at Forsvarsdepartementet for 1998 kan:

V.

       Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for 1998 kan:

VI.

       Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for 1998 kan inngå avtaler av inntil 5 års varighet om vedlikehold, modernisering og hovedreparasjon av Forsvarets bygg, anlegg og boliger begrenset oppad til et samlet beløp på 115 mill. kroner.

VII.

       Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for 1998 kan:

VIII.

       Stortinget samtykker i at:

IX.

       Stortinget samtykker i at Forsvarets forskningsinstitutt gis fullmakt til pr. 31. desember 1998 å ha økonomiske forpliktelser på inntil 50.000.000 kroner utover det som dekkes av egne avsettinger.

X.

       Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for 1998 kan foreta bestillinger utover gitt bevilgning for inntil følgende beløp:

Justisdepartementet

XI.

       Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1998 kan:

XII.

       Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1998 kan trekke salgsomkostninger ved salg av faste eiendommer fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres under kap. 3481 post 40.

Forsvarsdepartementet - Avgiftsvedtak

XIII.

       Stortinget samtykker i at ordningen med avgiftsfritak for beltevogner til Forsvaret blir gjort permanent.

XIV.

       Stortinget samtykker i at båtmotoravgift for Sjøforsvarets marinefartøy ikke blir innkrevd.