1. Sammendrag

       Ved behandlingen 21. mars 1996 av Innst.S.nr.148 (1995-1996) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen gjorde Stortinget følgende vedtak mot to stemmer: « Stortingets presidentskap bes utrede og eventuelt fremlegge sak om etablering av et norsk teknologiråd. » Følgende mindretallsforslag ble med 61 mot 39 stemmer ikke bifalt: « Stortingets presidentskap bes legge til rette for etablering av et norsk teknologiråd. » Under samme sak ble følgende vedtak gjort enstemmig: « Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning med redegjørelser for Stortinget om teknologiske og informasjonsteknologiske problemstillinger og utfordringer. » Fra komiteens premisser gjengis følgende:

       Under Stortingets behandling 30. mai 1996 av en interpellasjon fra Inger Lise Husøy ble følgende forslag fra Svein Ludvigsen på vegne av Høyre oversendt Regjeringen uten realitetsvotering:

2. Det danske teknologirådet

       I 1985 opprettet Folketinget en Teknologinevnd. I loven om nevnden ble det fastsatt at den skulle være uavhengig. Nevndens formål var å følge og iverksette helhetsvurderinger av den teknologiske utviklings muligheter og konsekvenser for samfunnet og den enkelte borger, dessuten å støtte og fremme en folkelig teknologidebatt. Undervisningsministeren sørget for å nedsette nevden, som besto av 15 medlemmer. Fire av medlemmene ble utpekt av et utvalg i Folketinget. (Folketingets utvalg består av folketingsmedlemmer.) De øvrige elleve medlemmer ble utpekt av forskjellige forskningsråd og andre organisasjoner. Formannen ble utnevnt av undervisningsministeren etter innstilling fra folketingsutvalget blant de fire medlemmene som dette hadde utpekt. Medlemmene ble utnevnt for tre år. Medlemmer av bl.a. Folketinget kunne ikke være medlem av nevnden. Til nevnden ble knyttet et fast sekretariat, som ble ansatt av undervisningsministeren etter innstilling fra nevndens formann. Minst en gang i året skulle nevnden avlegge en beretning til Folketinget om de problemer den arbeidet med. Det omtalte folketingsutvalget kunne ifølge loven anmode nevnden om å utarbeide redegjørelser og foreta undersøkelser vedrørende mer overordnede teknologiske emner.

       En evaluering i 1993 av nevnden og dens arbeid konkluderte med at det er behov for et uavhengig organ som kan være et permanent forum for debatt om teknologivurdering, og at dette forum burde ha en dobbelt funksjon, som den daværende Teknologinevnd: Dels ansvaret for de utredninger som er nødvendige for en konstruktiv, samfunnsnyttig debatt om teknologi, dels ansvaret for formidling av resultatet av disse utredninger til befolkningen og til regjering og Folketing.

       Til avløsning av Teknologinevnden opprettet Folketinget i 1995 et Teknologiråd som en selveiende institusjon. Folketingets forskningsutvalg uttalte i sin betenkning om saken bl.a. at Teknologinevnden har gjort et godt arbeid og har en stor del av æren for at viten om teknologiske spørsmål er økt i befolkningen, og at diskusjoner om teknologiske utviklinger derfor kan foregå på et kvalifisert grunnlag. Utvalget ser frem til at Teknologirådet vil fortsette dette arbeidet. Spesielt ser utvalget frem til at Teknologirådet vil benytte mulighetene for et bredere samarbeid med Folketinget og dets utvalg. Utvalget ser dessuten frem til at Teknologirådet vil arbeide for å styrke den folkeopplysende innsats i et samarbeid med andre folkeopplysende organer. Et mindretall i utvalget (Sosialistisk Folkepartis medlem) bemerket at det hadde foretrukket at organet hadde beholdt sin status som et organ som i praksis var under Folketinget. Under utvalgsarbeidet var det imidlertid skjedd en tydeliggjøring av det kommende rådets muligheter, herunder mulighetene for å samarbeide med Folketingets utvalg. På denne bakgrunn foretrakk mindretallet å bevare den brede tilslutning om Teknologirådet. Fremskrittspartiets medlemmer stemte mot lovforslaget.

       Bestemmelser om Teknologirådet er gitt ved lov av 14. juni 1995, som trådte i kraft 1. august 1995. Reglene om rådets formål er gjengitt i sitatet fra Innst.S.nr.148 ovenfor. Rådet skal følge den teknologiske utvikling nasjonalt såvel som internasjonalt og formidle opplysninger om andre lands aktiviteter om teknologivurdering og teknologivurderingsmetoder. Loven fastslår at rådet skal ha et styre, et representantskap og et sekretariat. Styret består av en formann og ti medlemmer som beskikkes av forskningsministeren. Ministeren utpeker formannen og tre medlemmer. De øvrige medlemmene beskikkes etter innstilling fra henholdsvis Dansk Folkeopplysnings Samråd, Funksjonærenes og Tjenestemennenes Fellesråd, Landsorganisasjonen i Danmark, Dansk Arbeidsgiverforening, Ervervsutviklingsrådet, Kommunenes Landsforening og Amtsrådsforeningen i fellesskap, og de statlige forskningsrådene i fellesskap. Medlemmer av Folketinget kan ikke være medlem av rådets styre. Formannen og medlemmene beskikkes for tre år. Ny beskikkelse kan finne sted en gang.

       Styret fastlegger selv Teknologirådets arbeidsoppgaver. Rådet er rådgivende både for Folketinget og for regjeringen. Regjeringen kan foreslå at rådet tar konkrete emner opp til vurdering og debatt.

       Forskningsministeriet nedsetter i tilknytning til styret et representantskap på høyst 50 medlemmer. Følgende organisasjoner m.v. utpeker et eller flere medlemmer: De statlige forskningsrådene, Ervervsutviklingsrådet, Dansk Folkeopplysnings Samråd, Forbrukerrådet, Likestillingsrådet, Danmarks Naturfredningsforening, Friluftsrådet, Mellomfolkelig Samvirke, Høyskoleforeningen, Landsorganisasjonen, Arbeidsgiverforeningen, Funksjonærenes og Tjenestemennenes Fellesråd, Akademikernes Sentralorganisasjon, Dansk Industri, Landbruksrådet, Akademiet for de Tekniske Videnskaper, Det godkjente Teknologiske Servicesystem, Kreftens Bekjempelse, De Samvirkende Invalideorganisasjoner, Økologisk Råd, Dansk Ungdoms Fellesråd, København kommune, Frederiksberg kommune, Amtsrådsforeningen, Kommunenes Landsforening og Finansrådet. Ut over disse medlemmer utpeker Forskningsministeriet høyst ni medlemmer. Medlemmene beskikkes for tre år med mulighet for ny beskikkelse.

       Representantskapet innkalles til to årlige møter. Styret kan delta i møtene, som ledes av styrets formann, som også er formann for representantskapet. Forskningsministeren og medlemmene av et utvalg som Folketinget har nedsatt, kan delta i representantskapets møter. Representantskapets oppgave er å tjene som forum for en åpen debatt om aktuelle emner med relasjon til teknologivurdering, herunder fremsette ideer og forslag til nye initiativ samt drøfte rådets gjennomførte initiativ.

       Rådets formann ansetter en sekretariatsleder til å forestå et sekretariat som skal ivareta sekretariatsoppgavene for styret og representantskapet.

       Teknologirådet avlegger en gang i året en beretning til Folketinget og offentligheten om rådets aktiviteter. Beretningen sendes via regjeringen til Folketinget. Rådets rammebevilgning fastsettes i de årlige statsbudsjett. Styret prioriterer rådets oppgaver og administrerer bevilgningen. Rådet følger statens alminnelige regler om regnskap og revisjon.

       Forskningsministeren fører tilsyn med rådet, herunder med rådets administrasjon og anbringelse av midler. Regnskapet skal revideres av Riksrevisjonen.

3. Presidentskapets merknader

       Presidentskapet går ut fra at det er et ønske om bl.a. å få vurdert om et norsk teknologiråd bør være uavhengig av regjeringen, som er bakgrunnen for vedtaket om å be Presidentskapet - og ikke Regjeringen - utrede spørsmålet om etablering av et slikt råd.

       Presidentskapets flertall, Kolle Grøndahl, Syse, Skaug og Fjærvoll, vil i det følgende bare vurdere spørsmålet om et eventuelt teknologiråd i tilfelle bør underlegges Stortinget. Det ligger utenfor Presidentskapets oppgaver å vurdere om det er ønskelig å opprette et teknologiråd med oppgaver som omtalt i innstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, og hvordan et slikt råd i tilfelle bør organiseres.

       Som det fremgår av opplysningene ovenfor om forholdene i Danmark, er det ifølge loven betydelige forskjeller mellom den tidligere teknologinevnden og det nåværende Teknologirådet når det gjelder forholdet til Folketinget. Mens et folketingsutvalg utpekte fire av femten medlemmer i nevnden og innstilte på nevndens formann, har Folketinget ingen tilsvarende innflytelse på sammensetningen av styret eller representantskapet i Teknologirådet. Mens folketingsutvalget kunne anmode nevnden om å utarbeide redegjørelser og foreta undersøkelser, har Folketinget ikke tilsvarende innflytelse på rådets arbeid. Ut fra regelverket kan man ikke si at Teknologirådet er underlagt Folketinget.

       Teknologirådet er « en selveiende institusjon ». Likevel kan rådet ikke sies å være helt uavhengig av regjeringen. Formannen og tre medlemmer av styret blir utpekt av forskningsministeren, uten innstilling fra andre, og inntil ni medlemmer av representantskapet blir utpekt av ministeren. Ministeren fører tilsyn med rådet. Regjeringen er i loven gitt rett til å foreslå for rådet å ta konkrete emner opp til vurdering og debatt.

       Det følger av ovenstående at det ikke ville tilsvare de nåværende forhold i Danmark om et eventuelt norsk teknologiråd skulle bli underlagt Stortinget.

       I mindretallets merknader i innstillingen er det konkret tatt til orde for at Stortinget skal oppnevne medlemmene av rådet. Andre funksjoner som kan tenkes tillagt Stortinget, er rett til å be rådet - eller foreslå for det - å ta bestemte emner opp til vurdering, og formelle oppgaver i forbindelse med rådets virksomhet som f.eks. ansvaret for å oppnevne rådet, utpeke medlemmer, tildele sekretariatmessig bistand og føre tilsyn med rådets administrasjon og bruk av økonomiske midler.

       I Norge er statlige organer underlagt regjeringen - og ikke Stortinget, hvis ikke helt spesielle grunner tilsier det motsatte. Slik bør det etter flertallets mening fortsatt være. Noe annet, som ikke berører dette prinsippet, er at en del statlige organer som i utgangspunktet hører under regjeringen, er gitt en større eller mindre grad av selvstendighet. Følgende institusjoner ligger nå under Stortinget: Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Forsvarets ombudsmannsnemnd og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Det er helt spesielle grunner til at disse institusjoner er underlagt Stortinget, for de to førstnevntes vedkommende følger det av Grunnloven. Flertallet kan ikke se noen spesiell grunn til at et eventuelt teknologiråd, med formål som omtalt innledningsvis, blir underlagt Stortinget. Hvorvidt formålet tilsier at et teknologiråd får en selvstendig stilling i forhold til regjeringen, og av den grunn bør organiseres på en spesiell måte, kan Presidentskapet - etter flertallets mening - som nevnt ikke ta stilling til. Selvsagt bør regjeringen gi uttrykk for sin mening om disse spørsmål før Stortinget tar en avgjørelse.

       Når en institusjon ikke er underlagt Stortinget, bør Stortinget heller ikke velge alle medlemmer av institusjonens styrende organ. Om en større eller mindre del av medlemmene bør velges av Stortinget, tar flertallet ikke stilling til.

       På bakgrunn av ovenstående tilrår flertallet at Stortinget gjør vedtak om å rette en anmodning til Regjeringen om videre oppfølging av saken.

       Presidentskapets medlemmer, Grimstad og Sortåsløkken, viser til Innst.S.nr.148 (1995-1996) der Stortinget gjorde følgende vedtak mot to stemmer: « Stortingets presidentskap bes utrede og eventuelt fremlegge sak om etablering av et norsk teknologiråd ». I innstillingen vises det til den danske ordningen med Teknologirådet, og de oppgaver dette rådet har. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens mindretall går i innstillingen inn for at presidentskapet skal legge til rette for en etablering av et norsk teknologiråd. Flertallet i komiteen er også interessert i eksemplet fra Danmark, men ønsker i første omgang en vurdering av hvorvidt det er ønskelig med et tilsvarende organ i Norge, og en utredning av ulike modeller for et slikt råd. Disse medlemmer mener derfor at flertallet i Presidentskapet ikke følger opp Stortingets vedtak om å utrede spørsmålet om et teknologiråd, i tråd med de signaler som er gitt i Innst.S.nr.148 (1995-1996).

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av å få utredet ulike modeller for et teknologiråd, for å finne det som best vil tjene Stortingets behov for utredning og informasjon om utviklingen innen informasjonsteknologien. Det er også et viktig poeng i den forbindelse at dette skal være et råd som bør ha en selvstendig stilling i forhold til regjeringen. Derfor er denne saken også sendt over til Presidentskapet og ikke til regjeringen. Disse medlemmer anser dermed at forslaget til vedtak fra Presidentskapets flertall ikke er i tråd med Stortingets vedtak fra 21. mars 1996.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer ta opp igjen forslaget fra mindretallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, bestående av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, og foreslå følgende vedtak:

       « Presidentskapet bes legge til rette for etablering av et norsk teknologiråd. »

4. Forslag fra mindretall

Forslag fra Presidentskapets medlemmer Grimstad og Sortåsløkken:

       Presidentskapet bes legge til rette for etablering av et norsk teknologiråd.

5. Presidentskapets tilrådning

       Presidentskapet viser til ovenstående og tilrår at Stortinget gjør følgende

       Stortinget ber Regjeringen fremlegge sak om etablering av et norsk teknologiråd.