Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
5. Praksis i andre land
5.1 Innledning
Arbeidsgruppen mener det er en målsetting at Stortinget får mer utfyllende informasjon og kan diskutere saker på et tidspunkt hvor det er mulig for Norge å påvirke EUs regelverksutforming. Dette innebærer at Stortinget bør gis innblikk i prosessene på et tidligere stadium enn det som er tilfellet i dag.
Eldring-utvalget uttalte blant annet følgende om dette (NOU 2024:7 på s. 116):
«Som konsultasjonsorgan skal ikke Europautvalget gjøre vedtak, men det er rom for politisk diskusjon. Referater fra møtene er åpent tilgjengelige, og viser at representantene ofte har spørsmål til regjeringen om aktuelle saker og ber om avklaringer knyttet til EØS-relevans eller statusoppdateringer på framdrift. Med andre ord kan Europautvalget være en anledning for Stortinget til også å drøfte innholdet i nytt regelverk. En utfordring er at regjeringen ofte er sent ute med å med dele Norges posisjon, noe som vanskeliggjør konkrete diskusjoner. Dette skyldes delvis den norske tilknytningen. Siden Norge ikke møter i Rådet, er det ikke krav som i mange medlemsstater, som for eksempel Danmark og Sverige, til å innhente mandat fra nasjonalforsamlingen i forkant av forhandlinger. Likevel har det hendt at enkelte opposisjonspartier har være tidlig ute med å markere sitt ståsted, for å signalisere til regjeringen hva som vil være politisk akseptabelt og ikke. På samme måte som for forvaltningen, er både omfang og tempo på regelverksproduksjonen en utfordring for Stortinget (se kapittel 5). For eksempel vil Europautvalget ha problemer med å følge opp et forslag før Europaparlamentet og Rådet har fastsatt sine posisjoner og begynt forhandlinger. Denne delen av beslutningsprosessen har Norge ikke tilgang til.»
Arbeidsgruppen nevner videre at utviklingen i omfang og tempo i regelverksutformingen i EU også innebærer en (økende) utfordring, fordi EFTA/EØS-delegasjonen kun har møter med EU-parlamentarikere innenfor rammen av Parlamentarikerkomiteen for EØS to ganger i året. Det er i tillegg varierende hvem som møter fra EU-siden, noe som gir lite kontinuitet i denne møtestrukturen.
Arbeidsgruppen har, med dette som bakteppe, sett nærmere på om det kan hentes inspirasjon fra prosessene blant annet i Folketinget i Danmark og Riksdagen i Sverige når det gjelder dialog mellom regjering og parlament om viktige EU-saker som er under behandling.
I Danmark gir Folketingets Europautvalg forhandlingsmandat til den danske regjeringen i EUs ministerråd (Rådet). I Sverige foregår regjeringens konsultasjon av Riksdagen primært gjennom EU-nämnden. Regjeringen «samråder» (konsulterer) EU-nämnden før hvert nye møte i Rådet om hvordan Sverige skal stille seg i saker der Rådet skal ta beslutning. Selv om både Sverige og Danmark er EU-medlemmer, og deres arbeidsformer dermed ikke nødvendigvis er helt overførbare til norske forhold, er det relevant å sen hen til hvordan dialogen mellom regjeringen og parlamentet er organisert i disse landene. Det er i tillegg hensiktsmessig å se hen til særlig hvordan vår EØS/EFTA-partner Island håndterer tilsvarende problemstillinger i sitt parlament, Althingi. Nedenfor følger en overordet oversikt over prosessene i de tre landene.
5.2 Folketinget i Danmark
5.2.1 Europaudvalget
Den danske regjeringen fører Danmarks EU-politikk i Ministerrådet (Rådet). Folketinget kontrollerer regjeringens EU-politikk for å sikre at den har politisk flertall bak seg. Europaudvalget er én av Folketingets 30 komiteer, og har ukentlige møter. Komiteens ansvar og oppgaver er nedfelt i vedlegg til forretningsorden25 på følgende måte:
«5) Europaudvalget (EUU)
Behandling af regeringens forhandlingsoplæg til EU-politik og koordinering af Folketingets arbejde med EU-sager.
Udvalget arbejder med EU-politik generelt og behandler de forhandlingsoplæg, som regeringens ministre forelægger for udvalget i sager "af større rækkevidde" forud for forhandlinger i EU.
Udvalget beskæftiger sig også med det multilaterale handelssamarbejde under World Trade Organization og koordinerer arbejdet, når Folketinget behandler EU-sager.»
De nærmere bestemmelsene om hvordan arbeidet i Europaudvalget foregår, er ikke regulert i forretningsordenen for Folketinget, men fremgår av avtaler inngått mellom regjeringen og Europaudvalget i såkalte prosedyreberetninger (det er inngått en rekke slike avtaler siden 1973). Prosedyreberetningene finnes i sammenskrevet utgave og er omtalt på Folketingets nettsider.26
25. Forretningsordenens bilag, Om de stående udvalgs navne og sagsområder. Kan finnes på Folketingets nettsider: https://www.ft.dk/dokumenter/bestil-publikationer/publikationer/forretningsorden/forretningsorden-for-folketinget
26. Se nærmere om Europaudvalgets arbeid på Folketingets nettsider: https://www.ft.dk/udvalg/udvalgene/euu/arbejde
5.2.2 Forhandlingsmandat i saker av større rekkevidde
Det følger av de nevnte prosedyreberetningene at regjeringen i EU-saker som vurderes å være av «større rækkevidde» for Danmark, forelegger et forhandlingsopplegg for Europaudvalget. Dette skal normalt forelegges Europaudvalget senest åtte uker før saken skal besluttes i Rådet. I saker av større rekkevidde skal regjeringen løpende og så tidlig som mulig orientere Folketinget muntlig, og som en klar hovedregel gjelder at Europaudvalget skal orienteres minst en gang om saken før forhandlingsopplegg blir fremlagt. Generelt gjelder at regjeringens orientering til Europaudvalget skal skje på en slik måte og på et tidspunkt som sikrer både Folketingets innflytelse og regjeringens forhandlingsfrihet.
Hva som ligger i begrepet «større rækkevidde,» er ikke nærmere definert i prosedyreberetningene, men ifølge regjeringens egne, interne retningslinjer skal vurderingen i fagdepartementet foretas på bakgrunn av et faglig skjønn hvor vurdering av sakens politiske, økonomiske og juridiske betydning spiller inn. Det er ikke fastsatt ytterligere kriterier. Hvis etterfølgende nasjonal gjennomføring av den aktuelle EU-rettsakten vil kreve behandling i Folketinget (som lovvedtak eller at rettsakten har budsjettmessige konsekvenser), er saken normalt ansett å være av «større rækkevidde» og innbærer at Folketinget får seg forelagt et mandat.
Behandlingen av en slik sak foregår muntlig på et møte i Europaudvalget. Det foretas ikke votering i Europaudvalget, men partiene gir uttrykk for sine holdninger muntlig i møtet, og representantene gir eventuelt, på vegne av sitt parti, uttrykk for om de ikke støtter regjeringens posisjon. Lederen for Europaudvalget (som vanligvis er fra et parti som ikke sitter i regjering) konkluderer i møtet om det er flertall eller ikke for regjeringens presenterte forhandlingsopplegg. Når det tas stilling til om det er flertall eller ikke for regjeringens linje, konkluderes det på bakgrunn av partienes representasjon i Folketingssalen (plenum) – og dermed ikke basert på hvor mange representanter partiene har i Europaudvalget.
Dersom det ved behandlingen i Rådet viser seg at et forslag til rettsakt blir grunnleggende endret eller det ligger an til en løsning som avviker vesentlig fra det opprinnelige forslaget, kan det være nødvendig at regjeringen kommer tilbake til Europaudvalget med et revidert forhandlingsopplegg.
5.2.3 Nivå 2-rettsakter
De samme retningslinjene gjelder for nivå 2-rettsakter (delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter) fastsatt av Kommisjonen. I og med at det her ofte er korte tidsfrister, skjer fremleggelse av forhandlingsopplegg eller orienteringen i all hovedsak skriftlig i form av et notat. Notatet skal sendes Europaudvalget og berørt fagkomité innen åtte dager før beslutning treffes i Kommisjonen. Europaudvalget kan beslutte å innkalle ansvarlig statsråd for nærmere orientering.
I orienteringssaker skal regjeringen orientere Europaudvalget senest når regjeringen begynner å binde seg til en posisjon, og senest fire uker etter at Kommisjonen har fremsatt forslag. Det er videre et krav av regjeringen på forsiden av notatet angir sin vurdering av hvilke konsekvenser forslaget vil få for rettstilstanden i Danmark, samt regjeringens holdning til forslaget. Europaudvalget og relevant fagkomite har anledning til å protestere opptil åtte dager etter å ha mottatt den skriftlige orienteringen fra regjeringen.
5.2.4 Saker av vesentlig betydning
Saker som blir vurdert å være av «væsentlig» betydning, forelegges Europaudvalget til orientering, vanligvis ved muntlig orientering, men det kan også gjøres skriftlig.
5.2.5 Fagkomiteens rolle i arbeidet med EU-saker
Fagkomiteenes behandling av EU-relaterte saker tar utgangspunkt i en prioritert liste på 10–15 saker, fastsatt av Folketinget. Regjeringen er forpliktet til å legge frem forslag til de rettsaktene som står på den prioriterte listen for den relevante fagkomité, innen åtte uker etter at forslaget er fremsatt av Kommisjonen.
Europaudvalget kan anmode en fagkomité om å komme med uttalelse til et forslag til EU-rettsakt. En slik uttalelse fra en fagkomité danner grunnlag for at Europaudvalget i samarbeid med fagkomiteen kan avgi høringssvar til Kommisjonen på vegne av Folketinget
Folketingets fagkomiteer (udvalg) har i tillegg mulighet til å innkalle den relevante statsråd i forkant av møter i Rådet, stille spørsmål til regjeringen eller avholde møter med de danske medlemmer av Europaparlamentet. Fagkomiteene har også mulighet til å avgi en uttalelse om de enkelte forslagene som Europaudvalget har til behandling, som innspill i forbindelse med Europaudvalgets senere behandling av regjeringens forhandlingsopplegg.
Fagkomiteene kan også avgi uttalelse til Europaudvalget vedrørende Kommisjonens høringsdokumenter. Til generell støtte for både Europaudvalget og fagkomiteene ved behandlingen av Kommisjonens lovforslag og andre vesentlige initiativer utarbeider regjeringen et grunnlagsnotat (samt en vurdering av om nærhetsprinsippet27 er ivaretatt) om hvert enkelt initiativ. Dette skal oversendes de relevante fagkomiteene og Europaudvalget senest fire uker etter at forslaget er fremsatt i dansk språkversjon.
27. Subsidiaritetsprinsippet eller «nærhetsprinsippet» gjelder der EU-statene har gitt EU myndighet, og innebærer en begrensning på EUs lovgivningskompetanse. Prinsippet innebærer at beslutninger skal tas på et så lavt nivå som mulig, og at EU – bortsett fra der EU har enekompetanse – utelukkende handler når det vil være mer effektivt enn å handle på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå. TEU artikkel 5(3) lyder: «I henhold til nærhetsprinsippet skal Unionen på områder som ikke hører under dens enekompetanse, treffe tiltak bare dersom og så langt målene for det foreslåtte tiltak ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene på sentralt, regionalt eller lokalt plan, og derfor, på grunn av det foreslåtte tiltaks omfang eller virkninger, bedre kan nås på unionsplan.» Tilsvarende vurdering er ikke aktuell i EØS, da EØS/EFTA-statene ikke har overført formell lovgivningsmyndighet til EU.
5.2.6 Orientering om saker for EU-domstolen og traktatbruddssaker i Kommisjonen
Regjeringen skal muntlig orientere Europaudvalget om vesentlige saker for EU-domstolen hvor det er besluttet å inngi innlegg på vegne av Danmark. Det er opp til regjeringens skjønn å avgjøre hva som anses som en «vesentlig» sak, men utgangspunktet er at den ansvarlige statsråd skal orientere om større, prinsipielle saker som kan få vesentlige lovmessige eller økonomiske konsekvenser for Danmark. Det er opp til regjeringens skjønn å avgjøre på hvilket stadium dette gjøres, men Folketinget skal gis orientering før EU-domstolen avsier dom i saken.
Regjeringen skal alltid (skriftlig) orientere Europaudvalget når den beslutter å gi innlegg i en sak for EU-domstolen, i både prejudisielle saker og direkte søksmål.
Regjeringen sender i tillegg Europaudvalget og relevant fagkomité en kort meddelse om mottatt åpningsbrev fra Kommisjonen i mulige traktatbruddssaker mot Danmark. Oversendelsen er offentlig tilgjengelig, men Europaudvalget mottar i tillegg selve åpningsbrevet og regjeringens svar, som er unntatt offentlighet. Europaudvalget holdes deretter løpende orientert om utviklingen i saken, til fortrolig orientering.
Regjeringen sender en gang i måneden en oppdatert liste over pågående traktatbruddssaker mot Danmark. Listen opplyser blant annet om eventuell ny korrespondanse i de enkelte sakene, og regjeringen kan velge at informasjonen gis fortrolig.
Regjeringen sender i tillegg en gang hver tredje uke en oppdatert liste til Europaudvalget over EU-domstolens aktiviteter de kommende tre ukene. Listen omfatter saker som Danmark deltar i, og saker som den danske regjering ellers følger med på.
5.2.7 Behandling av Kommisjonens høringsdokumenter
Til støtte for Europaudvalgets behandling av Kommisjonens høringsdokumenter sender regjeringen bakgrunnsnotater om vesentlige høringsdokumenter (meddelelser mv.) hvor Kommisjonen anmoder om høringssvar.
Europaudvalget tar stilling til om dokumentet skal behandles i Europaudvalget, eller om det skal sendes videre til relevant fagkomité med anmodning om at den eller de behandler saken. Når fagkomiteens uttalelse foreligger, inngår det som et ledd i Europaudvalgets videre vurdering av om det skal avgis et høringssvar, og om det eventuelt er behov for nærmere saksbehandling i form av en høring, spørsmål til fagstatsråden, debatt eller annet.
Når regjeringen avgir høringssvar til Kommisjonen som ledd i arbeidet med et lovforslag, sendes disse alltid i kopi til Europaudvalget.
5.2.8 Offentlighet
Europaudvalgets møter er som utgangspunkt åpne. Dersom hensynet til viktige forhandlingsinteresser tilsier det, kan likevel utvalgets møter eller enkelte punkter på dagsordenen være lukkede. Utvalget og regjeringen beslutter i fellesskap hvilke saker som eventuelt skal behandles bak lukkede dører.
De fleste dokumenter som regjeringen oversender til Europaudvalget, er offentlig tilgjengelige og blir i forbindelse med registreringen i Eurpaudvalgets sekretariat lagt ut på EU-Oplysningens og Folketingets hjemmesider. Enkelte dokumenter inneholder fortrolige opplysninger og blir dermed stemplet «Fortroligt». Disse dokumentene blir ikke offentliggjort. Denne typen dokumenter kan eksempelvis omfatte dokumenter til møter i Det europeiske råd (stats- eller regjeringssjefene i medlemslandene samt presidenten i Europakommisjonen) eller åpningsbrev fra Kommisjonen, begrunnede uttalelser eller stevninger i traktatbruddssaker.
Dersom Europaudvalgets møte holdes for lukkede dører, gjelder Folketingets alminnelige regler om taushetsplikt om forhandlinger i et utvalg (tilsvarende Stortingets fagkomiteer), jf. Folketingets forretningsorden28.
28. Forretningsorden for Folketinget, finnes på Folketingets nettsider (under Alle publikationer).
5.3 Sveriges riksdag
5.3.1 EU-nämnden
Det er den svenske regjeringen som representerer Sverige i EU, men regjeringen må ha støtte i Riksdagen for sitt standpunkt i ulike EU-spørsmål. Slik samråd med riksdagen skjer i EU-nämnden. EU-nämndens arbeid er beskrevet på Riksdagens hjemmesider.29 Arbeidsgruppen har også innhentet informasjon fra Rikdagens utredningstjänst (RUT).30
EU-nämnden er sammensatt på samme måte som Riksdagens komiteer (utskott) med 17 representanter fra alle riksdagspartiene. EU-nämndens medlemmer sitter samtidig i andre komiteer. EU-nämnden har mange vararepresentanter og endrer i en viss utstrekning sammensetning avhengig av hvilket fagområde rådsmøtet gjelder.
RUT opplyser følgende om bakgrunnen for opprettelsen av EU-nämnden og systemet med samråd før møter i Rådet og Det europeiske råd:
«Att EU-nämnden inrättades i samband med Sveriges EU-inträde motiverades bland annat med att det inte ansågs tillräckligt att riksdagens inflytande över Sveriges intressen inom EU endast utövades genom kontroll i efterhand. Avsikten var att ge riksdagen ett aktivt och reellt inflytande, med möjlighet att i förväg påverka Sveriges ståndpunkter inför EU-förhandlingar och beslut. Konstitutionsutskottet har återkommande framhållit att dessa samråd är riksdagens mest effektiva sätt att påverka EU-frågor.»31
29. Se artikkelen «Så arbetar EU-nämnden», https://www.riksdagen.se/sv/sa-fungerar-riksdagen/utskotten-och-eu-namnden/sa-arbetar-eu-namnden/. Fremstillingen her er i betydelig grad basert på denne beskrivelsen. EU-nämnden forutsettes i Regeringsformen, se kapittel 10 § 10. Dens sammensetning og virksomhet er nærmere regulert i Riksdagsordningen (RO), særlig kapittel 7, se . Her fremgår det blant annet at EU-nämnden skal velges for hver valgperiode (§ 1), hvor mange representanter som skal sitte i den (§ 4), hvilke møteformer den skal ha (§§ 15 -20). Ytterligere rutiner er fastlagt i Arbetsrutiner för EU-information och överläggningar i utskotten och samråd i EU-nämnden. Dnr 24-2022/23. Uppdaterad av Utskottsavdelningen och verifierad av ordförandekonferensen 2022-10-20. Disse synes ikke å være publisert på nettet.
30. Vi gjør oppmerksom på at enkelte kilder vist til i fotnotene kommer fra RUTs innspill, og at der disse kildene ikke foreligger digitalt, har arbeidsgruppen ikke selv undersøkt disse nærmere.
31. Isberg & Hegeland (2025) kommentaren till 7 kap. 3 §; bet. 1994/95:KU22; förslag 1994/95:TK1; framst. 2013/14:RS3, s. 165 f; bet. 2013/14:KU10, s. 136–152.
5.3.2 «Samråd» i EU-nämnden – underlagsmateriale og møteform
Regjeringen «samråder» (konsulterer) EU-nämnden før hvert nye møte i Rådet om hvordan Sverige skal stille seg i saker der Rådet skal ta beslutning. Normalt finner samråd i EU-nämnden sted på fredager og gjelder ministerrådets møte den kommende uken. Hvilken statsråd som møter, avhenger av hvilke spørsmål som skal tas opp, og hvilken statsråd som da skal representere Sverige i Rådet.
Informasjon fra regjeringen til EU-nämnden før samråd skal gis på et så tidlig stadium som mulig,32 det vil si at regjeringen skal gi foreløpig informasjon om de sakene som skal opp i et rådsmøte, i så god tid som mulig før EU-nämndens møte. EU-nämnden skal i sin tur sende informasjonen videre til berørte komiteer. Nærmere datoen for EU-nämndens møte oversender regjeringen endelig dagsorden for rådsmøtet til EU-nämnden, sammen med en skriftlig redegjørelse («rådspromemorior») for de forslagene som skal behandles. Det skriftlige underlaget gir en kort beskrivelse av spørsmålet, hva Rådet ventes å gjøre, og et forslag til svensk standpunkt.33
I EU-nämndens møte er det foreløpige standpunktet regjeringen har redegjort for, utgangspunkt for diskusjonene. Regjeringens standpunkt kan revideres under møtet, og representanter som er uenige i regjeringens syn, kan melde «avvikande ståndpunkt». I møtet kan det skriftlige underlaget suppleres av en muntlig redegjørelse.
Regjeringen skal ikke bare samråde med Riksdagen om endelige beslutninger, men også i spørsmål som regjeringen må ta fortløpende stilling til underveis i forhandlingene. I krevende forhandlinger hender det at regjeringen trenger nytt mandat fra Riksdagen underveis i forhandlingene. I slike tilfeller skjer samrådet med EU-nämnden digitalt eller på telefon. Samtlige punkter på Rådets dagsorden skal behandles i samrådet, både diskusjonspunkter og beslutningspunkter.
Samråd skal også finne sted før møter i Det europeiske råd. Det europeiske råd34 består av stats- og regjeringssjefer i EU-landene og fastsetter overordnede politiske retningslinjer og prioriteter, men har ikke noen formell rolle i EUs lovgivningsprosess. I disse møtene er det statsministeren som representerer Sverige, og som møter i EU-nämnden før møtet.
I hastesaker kan skriftlig samråd benyttes. Også ved såkalte A-punkter, det vil si punkter som er ferdigforhandlet og som ikke vil bli gjenstand for diskusjon i Rådet, benyttes skriftlig prosedyre. Det er langvarig praksis at skriftlige samråd skal ha en tidsfrist på minst to timer.
32. Isberg & Hegeland (2025) kommentaren till 7 kap. 3 §; bet. 1994/95:KU22; förslag 1994/95:TK1; framst. 2013/14:RS3, s. 165 f.
33. Disse redegjørelsene kommer normalt så kort tid før møtet i EU-nämnden at det ikke har vært ansett formålstjenlig at de også sendes til berørte komiteer. Foreløpig dagsorden for rådsmøter publiseres i begynnelsen av hver formannskapsperiode i EU (dvs. hvert halvår), og den endelige dagsordenen før et møte blir normalt klar to til tre uker før rådsmøtet.
34. Se TEU artikkel 15.
5.3.3 Riksdagens mandat til regjeringen gjennom EU-nämnden
Etter samrådet har regjeringen fått mandat fra Riksdagen om hvilket standpunkt den skal innta i forhandlingene, som den ventes å følge. Også der det er statsministeren som møter EU-nämnden før møter i Det europeiske råd, får han mandat fra Riksdagen i spørsmål som skal tas opp på møtet.
Regjeringen er ikke rettslig forpliktet til å følge Riksdagens mandat, men unnlatelse av å følge Riksdagens syn kan føre til mistillit.35
Hvis EU-nämnden ved skriftlig samråd i hastesaker ikke rekker å ta stilling til en sak før rådsforhandlingene avsluttes, kan regjeringen ta parlamentarisk forbehold i påvente av mandat fra EU-nämnden.36
5.3.4 Offentlighet
Statsministerens samråd med EU-nämnden før møter i Det europeiske råd er normalt åpne og strømmes på nett-TV på Riksdagens nettsider.
Møtene før møter i Rådet er derimot lukket. Referatene fra møtene blir likevel offentlige etter renskriving og justeringer og legges ut på Riksdagens hjemmesider.37 Opplysninger som anses som hemmelige, unntas. Riksdagen skriver på sine hjemmesider at dette for eksempel kan være «uppgifter som gäller slutskedet i en känslig förhandling i ministerrådet eller vilken alternativ ståndpunkt Sverige ska inta om den första ståndpunkten inte är framgångsrik».
Når visse opplysninger holdes hemmelige, er det normalt for å unngå å undergrave Sveriges forhandlingsposisjon i Rådet.
RUT opplyser at det ikke finnes nyere statistikk over hvor ofte det gjøres unntak fra offentlighet. I årene 1995 til 2005 forekom hemmeligstempling av visse opplysninger i 25 pst. av møtene.38
5.3.5 Øvrig arbeid med EU-spørsmål i Riksdagen
Riksdagen påvirker Sveriges EU-politikk på flere måter enn gjennom samrådene i EU-nämnden.39
39. Se artikkelen «Arbetar med EU-frågor» på Sveriges riksdags hjemmesider: https://www.riksdagen.se/sv/sa-fungerar-riksdagen/riksdagens-uppgifter/arbetar-med-eu-fragor/ (med underfaner).
5.3.5.1 Regjeringens informasjon til Riksdagen
Regeringsformen kap. 10 § 10 pålegger ikke bare regjeringen å avholde samråd med EU-nämnden, men også å informere Riksdagen fortløpende «om vad som sker inom ramen för samarbetet i Europeiska unionen».
Regjeringen sender kontinuerlig skriftlig informasjon til Riksdagen, blant annet rapporter fra møter i Rådet og såkalte faktapromemorior (fakta-PM)40, der regjeringen «samanfattar aktuella lagförslag eller meddelanden från EU-kommissionen och regeringens syn på dem».
Rapport etter rådsmøtene skal også overleveres til Riksdagen innen fem arbeidsdager etter avslutningen av møtet.41 I tillegg til fortløpende informasjon gir regjeringen hvert år Riksdagen Årsboken om EU (9 kap. 21 § RO).42
40. https://www.riksdagen.se/sv/sok/?avd=dokument&doktyp=fpm.
41. Dette gjelder også rapporter fra uformelle ministermøter i formannskapets regi. Statsministeren gir muntlige rapporter i Riksdagens kamre eller i EU-nämnden etter Rådets formelle og uformelle møter. I tillegg overleveres andre typer EU-dokumenter, som for eksempel underlag for uformelle ministermøter i formannskapets regi, svenske innlegg i saker for EU-domstolen og regjeringens svar på grunngitte uttalelser i traktatbruddsaker. Sveriges riksdag (2022). Arbetsrutiner för EU-information och överläggningar i utskotten och samråd i EU-nämnden. Dnr 24-2022/23. Uppdaterad av Utskottsavdelningen och verifierad av ordförandekonferensen 2022-10-20., s. 29 f.
42. Ibid.
5.3.5.2 Komiteenes EU-arbeid
Riksdagens komiteer skal engasjere seg i EU-spørsmål innenfor sine respektive ansvarsområder ved å følge arbeidet i EU.43 Komiteene har mulighet til selvstendig å ta opp ulike EU-saker i vid forstand.
Komiteene driver blant annet «granskning» av EU-dokumenter innenfor sine fagområder. Granskning gjelder såkalte strategiske dokumenter, for eksempel «idédokument, diskussionsunderlag och långsiktiga planer för kommande lagstiftning». Riksdagen avgjør om den ønsker granskning avhengig av dokumentets innhold. Komiteen avgir da en uttalelse i såkalt granskningsuttalelse. 44
Som ledd i komiteenes arbeid med EU-spørsmål har regjeringen (og Regjeringskanselliet) plikt til å gi informasjon dersom en komité ber om det. I tillegg til informasjon har komiteene rett til å be om «överläggning» – et «sakssamråd på politisk nivå» – med regjeringen i saker som gjelder arbeidet i EU. 45
I korthet er ansvarsfordelingen mellom komiteene og EU-nämnden slik at komiteene skal vurdere sakene på et tidlig stadium, når saken også på EU-nivå diskuteres på lavere nivåer. Samråd i EU-nämnden er derimot spesifikt knyttet til Sveriges posisjon i rådsmøtene.46
43. 7 kap. 13 § RO.
44. Se artikkelen «Riksdagen granskar EU-dokument» på Riksdagens hjemmesider (https://www.riksdagen.se/sv/sa-fungerar-riksdagen/riksdagens-uppgifter/arbetar-med-eu-fragor/riksdagen-granskar-eu-dokument/).
45. 7 kap. 12 § RO. Se også framst. 2005/06:RS3 Riksdagen i en ny tid, s. 49, 51 og 165.
46. Sveriges riksdag (2022). Arbetsrutiner för EU-information och överläggningar i utskotten och samråd i EU-nämnden, s. 5.
5.3.5.3 Subsidiaritetsprøvning
På områder der både medlemstatene og EU har kompetanse, kan nasjonale parlamenter motsette seg forslaget dersom de mener spørsmålet bedre reguleres på nasjonalt nivå.47
I Sverige subsidiaritetsprøver Riksdagen alle lovforslag. Arbeidet skjer i den komiteen som har ansvaret for det respektive fagområdet. Komiteen kan finne at forslaget ikke strider mot subsidiaritetsprinsippet (nærhetsprinsippet), eller også motsette seg EU-lovgivning på feltet.
47. Se artikkelen «Riksdagen prövar förslag till EU-lagar» på Riksdagens hjemmesider (https://www.riksdagen.se/sv/sa-fungerar-riksdagen/riksdagens-uppgifter/arbetar-med-eu-fragor/riksdagen-provar-forslag-till-eu-lagar/). Hvis dette får støtte av minst en tredjedel av medlemstatene, må forslaget vurderes på nytt, jf. TEU protokoll 2 art. 7(2).
5.4 Althingi på Island
5.4.1 Generelt om konsultasjoner
Island er i likhet med Norge medlem av EFTA og EØS og deltar dermed i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen.48 Island har ikke noe eget europautvalg. Regjeringens konsultasjon med Althingi skjer i stedet gjennom utenrikskomiteen. Det finnes egne prosedyreregler for regjeringens konsultasjoner med Althingi.49 Prosedyrereglene inneholder også bestemmelser om andre forhold, blant annet prosedyrer for samtykkesaker og krav til lovforslag i EØS-saker. Da dette ikke gjelder utenrikskomiteens arbeid som konsultasjonsorgan, beskrives denne delen av prosedyrereglene ikke nærmere her.
Regjeringen skal holde utenrikskomiteen orientert om relevant lovgivnings- og politikkutvikling på et tidlig stadium. Regjeringen utarbeider en liste over EØS-prioriteter basert på islandske interesser (EØS-prosedyrereglene artikkel 3) og konsulterer utenrikskomiteen om listen.
På Island skal Althingi konsulteres på to stadier:
Konsultasjon om spesifikke rettsakter som vurderes av EFTAs arbeidsgrupper for inkorporering i EØS, er påkrevd dersom rettsakten krever parlamentarisk samtykke, det vil si dersom det kreves lovendring eller vesentlige kostnader ventes å påløpe (artikkel 5). Utenrikskomiteen kan velge å henvise en slik rettsakt til fagkomiteen for nærmere gjennomgang, og fagkomiteen avgir da en uttalelse om rettsakten. Uttalelsen kan blant annet gi uttrykk for at komiteen ikke har motforestillinger, eller for eksempel påpeke behov for tilpasninger. Når utenrikskomiteen er ferdig med sin behandling, sender den sin posisjon til regjeringen. Der rettsakten har vært henvist til en fagkomité, vedlegges fagkomiteens uttalelse.
Konsultasjoner om rettsakter som krever parlamentarisk samtykke, innledes med en skriftlig redegjørelse fra regjeringen (et slags EØS-notat). Redegjørelsen skal imidlertid gis på et standardisert format, som skal angi blant annet rettsaktens innhold, antatt betydning for Island, nødvendige lovendringer og eventuelle andre betraktninger. Utvalget har fått tilgang til et par eksempler på slike notater, og inntrykket er at disse er kortere, men satt opp i et mer standardisert format enn norske EØS-notater, der form og lengde på omtale kan variere mye. Utenriksministeren (bistått av embetsverket) møter komiteen dersom den ber om tilleggsforklaringer.
I tillegg til konsultasjoner om rettsakter som ligger til behandling i EFTAs arbeidsgruppe, skal utenrikskomiteen i Althingi, på samme måte som Stortingets europautvalg, konsulteres i forkant av møtet i EØS-komiteen, jf. EØS-prosedyrereglene artikkel 6. Komiteen får i forkant av et møte oversendt en liste over rettsaktene, sammen med relevante bakgrunnsnotater (tilsvarende kommentert liste som sendes Stortingets europautvalg). Listen skal indikere om rettsakten krever lovendring, om det er bedt om tilpasninger, og om disse er akseptert. Departementet må gjøre oppmerksom på rettsakter som er av særlig betydning for islandske interesser, uavhengig av om de krever lovendring. Formatet for listen synes dermed også her noe mer standardisert enn hva som er tilfellet i Norge.
På selve møtet deltar normalt embetsverket, ikke politisk ledelse.
48. Fremstillingen i dette punktet er i stor grad basert på informasjon innhentet fra Althingis administrasjon i tillegg til informasjon som er tilgjenglig på Althingis hjemmesider.
49. Reglur um þinglega meðferð EES-mála (Regler for parlamentarisk prosedyre i EØS-saker), som er tilgjengelig på Althingis hjemmesider. Arbeidsgruppen har i arbeidet forholdt seg til en maskinoversatt versjon av disse.
5.4.2 Offentlighet med mer
Komitémøter er ikke offentlige, og dette gjelder også regjeringens konsultasjoner med utenrikskomiteen i EØS-saker. Bakgrunnsdokumentene er i utgangspunktet offentlige, men det gjelder visse unntak. Det er blant annet et spesifikt unntak for «documents submitted for discussion at meetings of the Government».
5.4.3 Utenrikskomiteens rolle og saksbehandling
Utenrikskomiteen avholder ikke egne møter for EØS-konsultasjoner. Konsultasjonene kan i stedet stå som egne punkter på dagsordenen sammen med andre saker som ikke er knyttet til EØS-avtalen.
Antall møter der utenrikskomiteen drøfter saker etter prosedyrereglene for EØS-saker artikkel 5, varierer avhengig av hvor mange notifikasjoner som sendes fra Utenriksdepartementet. Konsultasjoner etter prosedyrereglene for EØS-saker artikkel 6 er derimot mer forutsigbare og følger møteplanen til EØS-komiteen, som møtes åtte ganger i året. Det bør bemerkes at dersom det ikke er noen beslutninger på EØS-komiteens dagsorden som krever oppfyllelse av konstitusjonelle krav på islandsk side, blir saken ikke satt på utenrikskomiteens dagsorden. I slike tilfeller sendes listen over EØS-komitébeslutninger (EEA JCDs) til komitémedlemmene.
Deltakelsen på komitémøtene varierer, og det finnes på nåværende tidspunkt ingen parlamentsmedlemmer med særskilt ansvar for EØS-saker. Dette er annerledes når lovforslag som gjennomfører EØS-rettsakter, behandles i fagkomiteene, det vil si etter at rettsaktene er innlemmet i EØS-avtalen. I slike tilfeller utpeker fagkomiteen en saksordfører for det aktuelle lovforslaget.