2.1 Arbeidsgruppens oppnevning og sammensetning

Stortingets presidentskap oppnevnte 18. desember 2025 en arbeidsgruppe til å vurdere hvordan Europautvalget skal innrettes for fremtiden. Følgende medlemmer ble oppnevnt, etter at partigruppene ble bedt om å foreslå medlemmer:

Trine Lise Sundnes (Ap) – leder

Tor Mikkel Wara (FrP)

Nikolai Astrup (H)

Ingrid Fiskaa (SV)

Bengt Fasteraune (Sp)

Bjørnar Moxnes (R)

Jorunn Elisabeth Gleditsch Lossius (KrF)

Guri Melby (V)

Av praktiske årsaker, og etter anmodning fra Lossius selv, ble Jørgen H. Kristiansen (KrF) oppnevnt av presidentskapet 29. januar 2026 i stedet for Lossius. MDG valgte, av kapasitetshensyn, ikke å foreslå et medlem fra sin partigruppe.

Arbeidsgruppen fikk følgende mandat:

«Et enstemmig Storting har bedt om at det nedsettes en arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvordan Europautvalget bør innrettes for fremtiden, herunder foreslå eventuelle endringer i Stortingets forretningsorden (se Vedtak 1131 (2024 – 2025)):

‘Stortinget ber presidentskapet om å oppnevne en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan Europautvalget bør innrettes for fremtiden, herunder foreslå eventuelle endringer i Stortingets forretningsorden i den forbindelse.’

Bakgrunnen er et innspill fra Rødts stortingsgruppe, som drøftes i Reglementskomiteens rapport (Dokument 18 (2024–2025)) pkt. 9.2, om å legge til rette for større grad av reell konsultasjon om det materielle innholdet i sakene under Europautvalgets ansvarsområde og regjeringens posisjoner i disse sakene. I sitt innspill viser Rødt til at Eldring-utvalget (NOU 2024:7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer) omtaler det som en utfordring at regjeringen ofte er sent ute med å meddele Norges posisjon, noe som vanskeliggjør konkrete diskusjoner i Europautvalget. Reglementskomiteen mener det er en kjensgjerning at Europautvalget i begrenset grad bidrar til at Stortinget blir tidlig involvert i prosessen for innlemmelse av nye rettsakter i EØS-avtalen. Det fremgår av ordlyden i Stortingets forretningsorden § 17 at konsultasjon om blant annet ‘forslag om nye eller endrede rettsakter på et område som omfattes av EØS-avtalen’, skal foregå i Europautvalget.

Reglementskomiteen påpeker i Dokument 18 (2024–2025) at intensjonen bak denne bestemmelsen kan tale for at Europautvalget i større grad bør benyttes til diskusjoner om Norges posisjon, og da før forhandlinger med EU om eventuelle tilpasninger til EØS-relevante rettsakter mv. er avsluttet.

Arbeidsgruppen bes:

• 1. Vurdere om regjeringen i større grad enn i dag bør presentere sine posisjoner til de aktuelle sakene under Europautvalgets arbeidsområde, innen rimelig tid etter at EU har fremmet sine forslag. Hvis så er tilfelle, skal arbeidsgruppen vurdere hvilke muligheter som finnes eller kan innføres for å legge til rette for dette i Europautvalget. Arbeidsgruppen bes også om å vurdere om regjeringen i tilstrekkelig grad redegjør for posisjoner knyttet til forhandlinger med EU om eventuelle tilpasninger i EØS-relevante rettsakter i god tid før disse innlemmes i EØS-avtalen.

• 2. Vurdere om praksisendringer er mulig innenfor gjeldende forretningsorden, eller om endringer til forretningsordenen anses som nødvendig. I så tilfelle bes arbeidsgruppen komme med konkrete forslag til endringer av Stortingets forretningsorden § 17. Arbeidsgruppen kan også vurdere andre forhold knyttet til Europautvalgets arbeidsform og framtidige innretning.

Arbeidsgruppen bes levere en rapport til Stortingets presidentskap innen 1. juni 2026.»

Fristen for avgivelse av arbeidsgruppens rapport ble senere i samråd med presidentskapet utsatt til 4. juni 2026.

Arbeidsgruppens sekretariat har bestått av ansatte i Stortingets administrasjon, Margrethe Saxegaard (internasjonal avdeling), Hanne Camilla Zimmer og Ingunn Skille Jansen (konstitusjonell avdeling).

2.2 Arbeidsgruppens møter og arbeid

Arbeidsgruppen har avholdt til sammen fem møter.

Arbeidsgruppen anså det på bakgrunn av mandatet hensiktsmessig å ha dialog med regjeringssiden for å avklare hva som kan være aktuelle forslag til tiltak, og hvordan en slik «forsterket» konsultasjon praktisk vil kunne innrettes.

Det ble på denne bakgrunn avholdt et møte med statssekretær i Utenriksdepartementet (UD) Eivind Vad Petersson den 13. mars 2026. Statssekretæren innledet med å si at regjeringen har som målsetting å konsultere Europautvalget så tidlig som mulig. Regjeringen oppfatter imidlertid at forutsetningen i Stortingets forretningsorden § 17 om at Europautvalget skal konsulteres, inntrer formelt først etter at de aktuelle rettsaktene er vedtatt og publisert i EU. Dette gjøres i dag i all hovedsak ved skriftlig informasjon i forkant av møte i EØS-komiteen – og i sammenheng med at det avholdes møte i Europautvalget.

Statssekretæren uttrykte samtidig i møtet at regjeringen stiller seg positiv til å i større grad enn i dag gi muntlige orienteringer om (foreløpige) norske posisjoner også på et tidligere stadium, mens rettsaktene fortsatt er til behandling i EU, eller ved en pågående prosess om utarbeidelse av tilpasningstekster før innlemmelse i EØS-avtalen. Av hensyn til pågående forhandlinger vil det likevel måtte tas hensyn til å ivareta norske interesser både overfor våre EØS-partnere og EUs institusjoner, og det vil derfor være viktig å sikre konfidensialitet om den informasjonen som blir formidlet til Europautvalget. Det vil derfor være sentralt å se nærmere på reglene for offentliggjøring av referat, herunder mulighet for utsatt offentlighet m.m.

Ellers ble det pekt på at arbeidet med innlemmelse av nye rettsakter i EØS-avtalen blir utfordret ved at EU i økende grad vedtar «pakker» på tvers av sektorer hvor rettsaktene som inngår, delvis er EØS-relevante og delvis faller utenfor det vi etter avtalen er forpliktet til å innlemme. Dette gjør det mer tidkrevende å få full oversikt over hva som best vil tjene Norges interesser, og å lande norske posisjoner. I tillegg går prosessene i EU stadig raskere, samtidig som det er et økende volum av rettsakter – noe som også utfordrer EØS-systemet. Regjeringen arbeider systematisk med å få ned etterslepet og har iverksatt flere effektiviseringstiltak, blant annet arbeides det med raskere og bedre samordningsprosesser internt, også opp mot Island og Liechtenstein. Når både tempo og kompleksitet er økende, er det behov for å tilpasse også de interne prosessene. Regjeringen er også i ferd med å utvikle en ny EØS-notatbase som blant annet skal bidra til at det blir enklere å fange opp problemstillinger tidligere og sikre bedre informasjonsflyt internt. Det tas sikte på å ta den nye notatbasen i bruk i løpet av siste kvartal 2026.

I forlengelsen av dette ble det informert om at regjeringen er åpen for å se på mulige endringer i informasjonsflyten mellom regjeringen og Europautvalget, hvor det blant annet kan vurderes å i større grad prioritere omtale av de «viktigste» rettsaktene.