Stortingets presidentskap oppnevnte 18. desember 2025 en arbeidsgruppe til å vurdere hvordan Europautvalget skal innrettes for fremtiden. Arbeidsgruppen har bestått av følgende medlemmer: Trine Lise Sundnes (Ap) – leder, Tor Mikkel Wara (FrP), Nikolai Astrup (H), Ingrid Fiskaa (SV), Bengt Fasteraune (Sp), Bjørnar Moxnes (R), Jørgen H. Kristiansen (KrF) og Guri Melby (V).

Arbeidsgruppen har i tråd med mandatet vurdert hvordan Europautvalget bør innrettes for fremtiden, med utgangspunkt i følgende:

1. Om regjeringen i større grad enn i dag bør presentere sine posisjoner til de aktuelle sakene under Europautvalgets arbeidsområde innen rimelig tid etter at EU har fremmet sine forslag. Hvis så er tilfelle, skal arbeidsgruppen vurdere hvilke muligheter som finnes eller kan innføres for å legge til rette for dette i Europautvalget. Arbeidsgruppen bes også om å vurdere om regjeringen i tilstrekkelig grad redegjør for posisjoner knyttet til forhandlinger med EU om eventuelle tilpasninger i EØS-relevante rettsakter i god tid før disse innlemmes i EØS-avtalen.

2. Om praksisendringer er mulig innenfor gjeldende forretningsorden, eller om endringer til forretningsordenen anses som nødvendig. I så tilfelle bes arbeidsgruppen komme med konkrete forslag til endringer av Stortingets forretningsorden § 17. Arbeidsgruppen kan også vurdere andre forhold knyttet til Europautvalgets arbeidsform og fremtidige innretning.

Arbeidsgruppen har ved sine vurderinger tatt utgangspunkt i at Stortingets forretningsorden i dag ikke gir konkrete føringer for hvordan konsultasjonene skal foregå. Det følger imidlertid av forarbeidene til bestemmelsen i § 17, jf. vedlegg til Innst. S. nr. 112 (1993–1994), Uttalelse til Stortingets presidentskap fra utenrikskomiteen vedr. Stortingets arbeid med EØS-saker, datert 3. februar 1994, at det er forutsatt at konsultasjonsorganets oppgave

«[…] må være å gi råd til regjeringen om Norges posisjoner i forhandlingsfasen. Det er viktig å sikre at denne rådgivningsprosessen blir mest mulig reell. Regjeringen bør skriftlig informere og be om synspunkter på alle saker som vil medføre at Stortinget må endre norsk lov.

Regjeringen bør også skriftlig informere om alle andre saker som er av politisk interesse på et så tidlig tidspunkt at [konsultasjonsorganet] kan påvirke Norges forhandlingsposisjoner.

[Konsultasjonsorganet] skal løpende informeres om alle direktivforslag fra EU-kommisjonen som vil få relevans for EØS-regelverket.»

Arbeidsgruppen mener det er en målsetting at Stortinget får mer utfyllende informasjon og kan diskutere saker på et tidspunkt hvor det er mulig for Norge å påvirke EUs regelverksutforming.

Arbeidsgruppen mener at selve innretningen på informasjonen fra regjeringen bør endres, og at det bør legges til rette for en prosess som sikrer at Stortinget faktisk blir konsultert gjennom Europautvalget på et tidligere tidspunkt enn det er praksis for i dag. Målsettingen er at det skal være reelle konsultasjoner på et så tidlig tidspunkt at Europautvalget vil kunne uttale seg om regjeringens (foreløpige) posisjoner, også når EØS-relevante rettsakter og andre aktuelle saker som er sentrale for norske interesser, er på forslagsstadiet i EU.

Arbeidsgruppen mener at regjeringen i større grad enn i dag bør systematisere informasjonen om rettsakter i prosess i EU-systemet etter hvor sentrale de anses å være for norske interesser, og hvilket stadium de er på i EUs organer. I dag kan det etter arbeidsgruppens syn fremstå noe tilfeldig om Europautvalget får informasjon om rettsakter på forslagsstadiet, selv om disse reiser problemstillinger som er viktige for norske interesser, og regjeringen har utarbeidet foreløpige posisjoner. Videre er gjennomgangen ofte overordnet, og det varierer betydelig og kan fremstå tilfeldig om betydningen for norske interesser påpekes og drøftes. Etter arbeidsgruppens erfaring gis det i mange viktige saker ingen konkret redegjørelse for regjeringens posisjon.

I og med at det i realiteten er et begrenset handlingsrom for å kunne fremforhandle materielle EØS-tilpasninger til rettsakter når disse er vedtatt i EU og skal innlemmes i EØS-avtalen, er det sentralt at Europautvalget blir konsultert på et tidspunkt hvor norske posisjoner og innspill fortsatt kan ha innvirkning på hvordan regelverket vedtatt i EU blir utformet.

Arbeidsgruppen foreslår på denne bakgrunn at det innføres en ny struktur på møtene i Europautvalget, som knyttes nærmere opp mot de ulike fasene i prosessen med å gjøre EU-rettsakter til bindende regelverk i EØS-statene: utredningsfasen, behandlingsfasen, innlemmelsesfasen, gjennomføringsfasen og oppfølgingsfasen. I praksis er det de tre første fasene som er relevante for Europautvalget, og den foreslåtte strukturen vil medføre at regjeringen i forkant av møtene identifiserer hvilke sentrale (forslag til) rettsakter som befinner seg i de ulike fasene, og i møtet presenterer informasjon om status for foreløpige posisjoner og andre relevante vurderinger fra regjeringen knyttet til de konkrete rettsaktene. Europautvalget vil på denne måten kunne «følge» en sak gjennom prosessen og enklere kunne uttrykke sine synspunkter på regjeringens posisjoner i de ulike fasene – før eventuell innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett.

Arbeidsgruppen foreslår endringer i Stortingets forretningsorden § 17 for å klargjøre innholdet i regjeringens konsultasjoner med Europautvalget. Det foreslås blant annet at regjeringen i utredningsfasen skal orientere Europautvalget om nye initiativer av vesentlig betydning for norske interesser og hvordan norske interesser er berørt. Det understrekes at hovedformålet ikke er at regjeringen nødvendigvis skal informere bredere enn i dag, men at det gjøres et mer systematisk utvalg av initiativer og forslag som er av vesentlig betydning for Norge, og klarere beskrives hvordan norske interesser vil bli berørt.

Videre forslås det at regjeringen tidlig i behandlingsfasen skal redegjøre for Europautvalget for sine vurderinger av norske interesser knyttet til nye, viktige lovforslag og konsultere utvalget om sine foreløpige posisjoner. I saker av vesentlig betydning for Norge foreslås det regulert konkrete frister for regjeringen til å legge frem for Europautvalget sin vurdering av rettsaktens betydning for norske interesser og regjeringens posisjon, eventuelt informere om årsaken til at regjeringen ikke har utarbeidet noen slik posisjon. Også etter at en slik rettsakt er endelig vedtatt i EU, foreslås det at regjeringen innen en konkret frist redegjør for status for sine vurderinger av EØS-relevans, akseptabilitet og behov for eventuelle tilpasninger og konsulterer Europautvalget om sine posisjoner.

For rettsakter som er i den helt siste delen av innlemmelsesfasen, hvor EU og EØS/EFTA-siden er blitt enige om å ta rettsakter inn i EØS-avtalen og det foreligger endelig utkast til EØS-komitébeslutning, mener arbeidsgruppen at regjeringen bør gi en kortfattet, muntlig oversikt over de viktigste rettsaktene i Europautvalgs-møtene. Dette kommer i tillegg til at rettsaktene settes på den kommenterte listen som oversendes i forkant av møtene i Europautvalget. Den muntlige gjennomgangen bør vektlegge de rettsaktene hvor man har forhandlet tilpasninger med EU av substansiell karakter (materielle og institusjonelle). Slike forhandlinger om substansielle tilpasninger bør også ha vært tema på møter tidligere i prosessen, men det er viktig at Europautvalget blir presentert for utfallet av disse forhandlingene, herunder om man fikk gjennomslag for tilpasninger, og eventuelt hvilke, før rettsakten(e) tas inn i EØS-avtalen.

Det vil i utgangspunktet være regjeringen som er i best posisjon til å identifisere hvilke nye forslag som er av vesentlig interesse for Norge, og som det dermed skal konsulteres om, men arbeidsgruppen mener det i større grad enn tidligere bør formaliseres at medlemmene i Europautvalget kan fremme forslag til dagsorden i forkant av møtene. Det er langvarig praksis for at medlemmene i Europautvalget i forbindelse med at utvalgets leder sender ut dokumentasjon i forkant av møtene, inviteres til å komme med tillegg til dagsorden. For å tydeliggjøre dette foreslår arbeidsgruppen at muligheten for å fremme forslag til dagsorden presiseres konkret i Stortingets forretningsorden.

Som ledd i at det foreslås at regjeringen skal gjøre et mer systematisk utvalg av og konsultere om forslag til nye eller endrede rettsakter som er av vesentlig betydning for Norge, på et tidligere tidspunkt enn i dag, mener arbeidsgruppen at regjeringen også bør utarbeide en liste over slike prioriterte rettsakter som anses å være av vesentlig betydning for norske interesser. Arbeidsgruppen antar at det er naturlig at en slik liste utarbeides i etterkant av at kommisjonen har publisert sitt arbeidsprogram på høsten, og at regjeringen presenterer denne for eksempel på siste møte i Europautvalget i desember hvert år.

Arbeidsutvalget mener også det bør gjøres endringer i hvordan Europautvalget settes sammen, slik at en del av utvalgets medlemmer utpekes etter forslag fra partiene selv. I tillegg foreslås det at utvalget skal bestå av leder og første og andre nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen og medlemmene av den norske delegasjonen til parlamentarikerkomiteen for EØS.