3.1 Regulering i Stortingets forretningsorden

Europautvalget er regulert i Stortingets forretningsorden (fo.) § 17. Utvalget består av representantene i utenriks- og forsvarskomiteen samt medlemmene i Stortingets EFTA/EØS-delegasjon. Lederen av utenriks- og forsvarskomiteen er også leder av Europautvalget.

Fra regjeringen møter utenriksministeren og eventuelt andre statsråder ved behov. Andre fagkomiteer blir innkalt til møte dersom aktuelle saker angår deres arbeidsområde, jf. fo. § 17 andre ledd. Dersom en konkret fagstatsråd stiller på møtet, vil medlemmene i den relevante fagkomité bli innkalt, og det forutsettes at de møter. Dersom utenriksministeren skal orientere om saker på en annen statsråds fagfelt, vil den eller de relevante fagkomiteene bli informert om dette og få mulighet til å delta på møtet i Europautvalget dersom det er ønskelig.

Reglene i fo. om Europautvalgets ansvarsområde har blitt presisert ved flere anledninger. Utvalget ble opprettet i 1994 i forbindelse med inngåelsen av EØS-avtalen og het opprinnelig EØS-utvalget. Ved opprettelsen av utvalget var området for konsultasjoner i utvalget beskrevet som «saker vedrørende Det europeiske samarbeidsområde (EØS)». For å klargjøre ansvarsdelingen mellom den utvidete utenriks- og forsvarskomité (DUUFK) og utvalget ble det i 1996 presisert at de saker man har forutsatt at det skal konsulteres om, er «forslag fra EU-kommisjonen om nye eller endrede regler (rettsakter) på et område som dekkes av EØS-avtalen», jf. Innst. S. nr. 246 (1995–1996).

I 2007 ble bestemmelsen i fo. § 17 første ledd omformulert for å reflektere at komiteen i praksis også behandler enkelte saker utover EØS. Dette gjaldt særlig redegjørelser fra regjeringsmedlemmer om status på aktuelle saksområder i EØS-avtalen, perspektiver på regelverksutviklingen fremover og i noen grad saker som angikk Schengen-avtalen og andre samarbeidsavtaler mellom Norge og EU om justis- og innenrikssaker. Formuleringen «og saker som gjelder tilgrensende avtaler med Den Europeiske union» ble derfor tilføyd. Utvalgets navn ble samtidig endret til «Europautvalget».

Stortinget vedtok videre i juni 2017 at Europautvalgets saksområde skulle utvides, slik at det også kan benyttes til konsultasjoner med Stortinget om andre handelspolitiske saker enn de saker som omfattes av EØS-avtalen. I de tilfellene skal også næringskomiteen innkalles til møtet.

3.2 Oppgaver og arbeidsform

Regjeringens konsultasjoner i Europautvalget er forutsatt å skje før beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av nye rettsakter. I utenrikskomiteens uttalelse 3. februar 1994, jf. vedlegg til Innst. S. nr. 112 (1993–94)¹, heter det blant annet at konsultasjonsorganets oppgave

«[…] må være å gi råd til regjeringen om Norges posisjoner i forhandlingsfasen. Det er viktig å sikre at denne rådgivningsprosessen blir mest mulig reell. Regjeringen bør skriftlig informere og be om synspunkter på alle saker som vil medføre at Stortinget må endre norsk lov.

Regjeringen bør også skriftlig informere om alle andre saker som er av politisk interesse på et så tidlig tidspunkt at [konsultasjonsorganet] kan påvirke Norges forhandlingsposisjoner.

[Konsultasjonsorganet] skal løpende informeres om alle direktivforslag fra EU-kommisjonen som vil få relevans for EØS-regelverket.»

Bestemmelsen (daværende § 13 a) ble presisert i 1996, blant annet for å klargjøre forholdet til den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen (DUUFK), jf. Innst. S nr. 246 (1995–1996),² hvor det uttales følgende:

«Saksområdet for EØS-utvalget er i FO § 13 a beskrevet som ‘Regjeringens konsultasjoner med Stortinget om saker vedrørende’ EØS. De saker man har forutsatt at det skal konsulteres om, er forslag fra EU-kommisjonen om nye eller endrede regler (rettsakter) på et område som dekkes av EØS-avtalen. Konsultasjonene er forutsatt å skulle foregå før vedtak om slike regler eventuelt gjøres av EØS-komiteen (der samtlige parter i EØS-avtalen er representert). Presidentskapet viser til utenrikskomiteens uttalelse datert 3. februar 1994, som er trykt som vedlegg til Innst.S.nr.112 (1993-1994). Komiteen uttaler der bl.a. at konsultasjonsorganets oppgave må være å gi råd til regjeringen om Norges posisjoner i forhandlingsfasen. Regjeringen bør skriftlig informere om og be om synspunkter på alle saker som vil medføre at Stortinget må endre norsk lov. Regjeringen bør også skriftlig informere om alle andre saker som er av politisk interesse på et så tidlig tidspunkt at konsultasjonsorganet kan påvirke Norges forhandlingsposisjoner. Konsultasjonsorganet skal løpende informeres om alle direktivforslag fra EU-kommisjonen som vil få relevans for EØS-regelverket.

Den utvidede utenrikskomité har ifølge FO § 13 annet ledd til oppgave ’å drøfte med regjeringen viktige utenrikspolitiske, handelspolitiske og sikkerhetspolitiske spørsmål. Sådan drøftelse bør finne sted før viktige beslutninger fattes.’ Etter Presidentskapets oppfatning vil de saker som faller innenfor EØS-utvalgets område, i alminnelighet falle utenfor området for den utvidede utenrikskomité. Spørsmål angående endring av det traktatmessige grunnlag for EØS-avtalen vil på den annen side falle utenfor saksområdet for EØS-utvalget, men kan etter forholdene falle innenfor den utvidede utenrikskomités område, eventuelt må de behandles av Stortingets plenum.

Under henvisning til ovenstående foreslår Presidentskapet at konsultasjonsorganets arbeidsområde blir presisert slik i FO § 13 a første ledd: ‘Regjeringens konsultasjoner med Stortinget om forslag om nye eller endrede rettsakter på et område som omfattes av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen).’ Det er ikke grunn til å forandre bestemmelsen om den utvidede utenrikskomités saksområde.»

Bestemmelsen i fo. § 17 har visse paralleller til reglene som gjelder for konsultasjoner i DUUFK, men det er også viktige forskjeller, eksempelvis at Europautvalget ikke kan avgi innstillinger til Stortinget. Det gjelder også andre regler for vararepresentanters adgang til å møte, og om offentlighet. Det følger av fo. § 17 femte ledd at møtene i Europautvalget holdes for lukkede dører, også fellesmøter som holdes med andre komiteer. Referatene er imidlertid offentlige, med mindre utvalget bestemmer noe annet. Uttalelser som er gitt i et møte der referatet unntas offentlighet, er underlagt taushetsplikt.

Det er i dag praksis for at referatene publiseres så raskt som mulig etter at møtene har funnet sted, med unntak av opplysninger som er unntatt offentlighet. Det er innført en praksis om at man fra regjeringens side kan be om unntak for deler av referatet for ett år. Dersom det viser seg etter ett år at for eksempel en forhandlingssituasjon fremdeles pågår, kan man be om videre unntak for inntil seks måneder (om gangen) og begrunne hvorfor man da trenger unntak.

Europautvalget fatter ikke formelle vedtak om godkjenning av nye rettsakter som er foreslått innlemmet i EØS-avtalen, men konsulteres om rettsaktene. Dette skjer i dag primært skriftlig, ved at Europautvalget i forkant av hvert møte i EØS-komiteen får oversendt en liste over rettsakter som planlegges behandlet på neste møte i EØS-komiteen i Brussel. Det er imidlertid sjelden at statsråden redegjør muntlig for rettsaktene i selve europautvalgsmøtet, eller at medlemmene i Europautvalget har konkrete kommentarer på dette stadiet. Dersom et fysisk møte ikke kan holdes, sendes rettsaktene ut på e-post med en gitt frist for tilbakemelding (såkalt skriftlig prosedyre).

Det er videre praksis for at statsråden(e) gir en (eller flere) orienteringer om komplekse og/eller politisk kontroversielle rettsakter en god stund før disse settes på listen for planlagt innlemmelse. Ofte skjer dette tidlig i prosessen, når et lovforslag fra EU ennå er til behandling i Europaparlamentet og Rådet (altså før et EU-vedtak), men det kan også være når en viktig rettsakt er vedtatt i EU og fremdeles er til vurdering for EØS-innlemmelse. Medlemmene får i den forbindelse mulighet til å stille konkrete kontrollspørsmål og komme med innspill under møtet i Europautvalget. Orienteringen fra regjeringen er imidlertid vanligvis på et overordnet og generelt nivå. Dette er nærmere omtalt under punkt 4.2.3 nedenfor.

Utenriks- og forsvarskomiteen har etter fo. § 17 sjette ledd mulighet til å kreve at saker som er brakt frem i Europautvalget, legges frem for Stortinget. Et slikt krav må fremsettes av utenriks- og forsvarskomiteen i et møte i Europautvalget hvor saken står på dagsordenen. Medlemmene av parlamentarikerkomiteen for EØS deltar dermed ikke i denne beslutningen. Stortinget avgjør for lukkede dører om møte i Stortinget for å behandle saken skal holdes for åpne eller lukkede dører.

Etter § 17 sjette ledd kreves flertallsbeslutning i utenriks- og forsvarskomiteen for at en sak for Europautvalget skal bli brakt inn for Stortinget, mens en tilsvarende beslutning knyttet til DUUFK er formulert som en rettighet for mindretallet (jf. fo. § 16 sjuende ledd).