Generelt

Delegasjonen utgjør en sentral del av Stortingets arbeid med Norges forhold til Den europeiske union (EU), Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) og Det europeiske frihandelsforbund (EFTA). Den bidrar til å koble det interparlamentariske arbeidet sammen med arbeidet i Europautvalget og ulike fagkomiteer på Stortinget. Dette er i samsvar med målet om en mer aktiv EU-politikk i Innst. S. nr. 115 (2006–2007) og Innst. 227 S (2012–2013).

Hovedsaker i 2024

EFTA-landenes samarbeid med EU om håndteringen av Russlands krig mot Ukraina forble et sentralt tema for delegasjonen også i 2024. I møter med Europaparlamentet, Europakommisjonen og EFTAs ministre var det særlig fokus på EUs og EFTA-landenes respektive støtteprogram for Ukraina og pågående forhandlinger mellom EFTA og Ukraina om en modernisering av handelsavtalen fra 2010. Delegasjonen ønsket velkommen ferdigstilling av avtalen i desember. Som vertskap for et felles EØS-/EU-parlamentarikermøte i Oslo i november la den norske delegasjonen også særlig vekt på den militære støtten til Ukraina og forsvarsindustriens rolle og inviterte sine europeiske kolleger til et arbeidsbesøk til Nammo på Raufoss.

I samme møte ble det invitert til viktige refleksjoner rundt EØS-avtalens 30-årsmarkering, med utgangspunkt i Eldring-utvalgets rapport (NOU 2024:7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer). Man så på hvordan geopolitiske utfordringer og spenninger nå gjør at EU utformer politikk på en helt ny måte, og hva dette betyr for EFTA-landene. Det ble vist til nye koblinger mellom politikkområder som tidligere var mer adskilt, og hvordan handels-, industri-, klima-, energi-, helse-, og sikkerhets- og beredskapspolitikk nå ble utviklet i større sammenheng. Dette ga EØS- og EFTA-landene noen utfordringer om hva som faller innenfor EØS, og hva som eventuelt kan og må forhandles i egne avtaler med EU. I et møte med Europaparlamentet i februar var det som et eksempel på dette en egen diskusjon om EUs nye karbongrensejusteringsmekanisme, CBAM, og om eventuell EØS-/EFTA-tilknytning til denne.

Global konkurransekraft forble på denne måten et gjennomgangstema for delegasjonen også i 2024. Hvordan geopolitiske spenninger, økt proteksjonisme og den globalene konkurransen knyttet til grønn og digital omstilling påvirker både EØS-samarbeidet og EFTAs handelsforhandlinger, var et hovedtema i møte med EFTAs ministre både i juni og november. Denne gangen så man på europeisk konkurransekraft i lys av nylige rapporter til EU fra to tidligere italienske statsministre, Mario Draghi og Enrico Letta, men også på EFTAs egen rapport om hvordan EØS-/EFTA-landene nå kan og bør posisjonere og organisere seg. EFTA-rapporten «Cross-sectoral EU initiatives: The way ahead for the EEA» ble presentert for EFTA-parlamentarikerkomiteen i Brussel i november. Den kom med en rekke anbefalinger og omtalte viktige endringstrekk i EU, herunder at økonomisk sikkerhet, fokus på verdikjeder og strategisk autonomi var blitt mer fremtredende på EUs agenda. Som oppfølging ble det i Stortingets europautvalg samme måned av enkelte representanter foreslått at regjeringen i større grad bør komme med foreløpige skriftlige posisjoner på nye EU-initiativ som grunnlag for en bredere og tidligere debatt i Stortinget og i den norske offentlighet.

Den geopolitiske utviklingen og globale konkurransekraften påvirket også hvordan EFTA-landene forhandlet sine handelsavtaler. EFTA har klart å finne handlingsrom og åpninger for å ferdigstille hele fem handelsavtaler: Chile og Ukraina (modernisering av tidligere avtaler), Kosovo, India og Thailand. For EFTA-parlamentarikerkomiteen ble også de pågående forhandlingene med Mercosur-landene spesielt vektlagt gjennom et arbeidsbesøk til Argentina og Brasil i mars. I februar hadde komiteen også møter med representanter for WTO og UNCTAD (FN-konferansen om handel og utvikling) i Genève for å se nærmere på utfordringene i det multilaterale handelssystemet i forkant av ministermøtet i WTO i Abu Dhabi i overgangen februar/mars.

EØS-midlene var også et sentralt tema i 2024. Delegasjonen ønsket å se på hvordan midlene i utgående periode ble brukt, og gjorde det gjennom et arbeidsbesøk til Portugal i september. Samtidig rettet man blikket mot en ny periode, etter at forhandlingene med EU ble avsluttet i juni og ny avtale signert i september.

Delegasjonens planer for 2025

I 2025 vil det være viktig å bygge videre på relasjoner til nye kolleger i et relativt nyvalgt Europaparlament og i ny Europakommisjon. Vertskapsrollen for EØS-parlamentarikermøtet i Oslo i november 2024 dannet et godt utgangspunkt for videre samarbeid, både i en EFTA-sammenheng og bilateralt.

Det vil fortsatt være fokus på samarbeid med EU i forbindelse med krigen i Ukraina. Det vil være særlig interessant i å følge arbeidet til ny EU-kommissær for forsvar i så måte.

Utfordringene knyttet til global konkurranse, grønn og digital omstilling og global handel vil også stå sentralt, med tanke på betydningen av dette både for EØS-samarbeidet og EFTAs handelsforhandlinger. Tiltredelse av en ny amerikansk president kan by på utfordringer med hensyn til ensrettede straffetoller. Det vil være viktig for Norge og EØS- og EFTA-landene å unngå å bli rammet i for stor grad, men samtidig også å unngå å bli rammet av eventuelle straffetiltak fra EU.

Hva EFTAs handelspolitikk angår, vil ASEAN igjen være i fokus i 2025. Det planlegges et arbeidsbesøk for EFTA-parlamentarikerkomiteen til Malaysia i april for å støtte opp om de pågående handelsforhandlingene mellom EFTA og Malaysia. Håpet er at forhandlingene skal ferdigstilles i løpet av året. Siden EFTA i 2024 inngikk en erklæring om økonomisk samarbeid med ASEAN som blokk, i tillegg til eksisterende handelsavtaler og pågående forhandlinger med enkeltland i regionen, vil et slikt besøk være spesielt viktig for å bygge opp under tettere relasjoner også med ASEAN som blokk. Med Malaysias formannskap i ASEAN dette året gir besøket også en unik anledning til å se på utviklingen i regionen og hvordan de geopolitiske spenningene spiller inn hos EFTAs handelspartnere der.