Hovedsaker i 2024
EFTA-landenes samarbeid med EU om håndteringen
av Russlands krig mot Ukraina forble et sentralt tema for delegasjonen
også i 2024. I møter med Europaparlamentet, Europakommisjonen og
EFTAs ministre var det særlig fokus på EUs og EFTA-landenes respektive støtteprogram
for Ukraina og pågående forhandlinger mellom EFTA og Ukraina om
en modernisering av handelsavtalen fra 2010. Delegasjonen ønsket
velkommen ferdigstilling av avtalen i desember. Som vertskap for
et felles EØS-/EU-parlamentarikermøte i Oslo i november la den norske
delegasjonen også særlig vekt på den militære støtten til Ukraina
og forsvarsindustriens rolle og inviterte sine europeiske kolleger
til et arbeidsbesøk til Nammo på Raufoss.
I samme møte ble det invitert til viktige refleksjoner rundt
EØS-avtalens 30-årsmarkering, med utgangspunkt i Eldring-utvalgets
rapport (NOU 2024:7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer). Man
så på hvordan geopolitiske utfordringer og spenninger nå gjør at
EU utformer politikk på en helt ny måte, og hva dette betyr for
EFTA-landene. Det ble vist til nye koblinger mellom politikkområder
som tidligere var mer adskilt, og hvordan handels-, industri-, klima-,
energi-, helse-, og sikkerhets- og beredskapspolitikk nå ble utviklet
i større sammenheng. Dette ga EØS- og EFTA-landene noen utfordringer
om hva som faller innenfor EØS, og hva som eventuelt kan og må forhandles
i egne avtaler med EU. I et møte med Europaparlamentet i februar
var det som et eksempel på dette en egen diskusjon om EUs nye karbongrensejusteringsmekanisme,
CBAM, og om eventuell EØS-/EFTA-tilknytning til denne.
Global konkurransekraft forble på denne måten
et gjennomgangstema for delegasjonen også i 2024. Hvordan geopolitiske
spenninger, økt proteksjonisme og den globalene konkurransen knyttet
til grønn og digital omstilling påvirker både EØS-samarbeidet og
EFTAs handelsforhandlinger, var et hovedtema i møte med EFTAs ministre
både i juni og november. Denne gangen så man på europeisk konkurransekraft
i lys av nylige rapporter til EU fra to tidligere italienske statsministre, Mario
Draghi og Enrico Letta, men også på EFTAs egen rapport om hvordan
EØS-/EFTA-landene nå kan og bør posisjonere og organisere seg. EFTA-rapporten
«Cross-sectoral EU initiatives: The way ahead for the EEA» ble presentert
for EFTA-parlamentarikerkomiteen i Brussel i november. Den kom med
en rekke anbefalinger og omtalte viktige endringstrekk i EU, herunder
at økonomisk sikkerhet, fokus på verdikjeder og strategisk autonomi
var blitt mer fremtredende på EUs agenda. Som oppfølging ble det
i Stortingets europautvalg samme måned av enkelte representanter
foreslått at regjeringen i større grad bør komme med foreløpige
skriftlige posisjoner på nye EU-initiativ som grunnlag for en bredere og
tidligere debatt i Stortinget og i den norske offentlighet.
Den geopolitiske utviklingen og globale konkurransekraften
påvirket også hvordan EFTA-landene forhandlet sine handelsavtaler.
EFTA har klart å finne handlingsrom og åpninger for å ferdigstille
hele fem handelsavtaler: Chile og Ukraina (modernisering av tidligere
avtaler), Kosovo, India og Thailand. For EFTA-parlamentarikerkomiteen
ble også de pågående forhandlingene med Mercosur-landene spesielt
vektlagt gjennom et arbeidsbesøk til Argentina og Brasil i mars.
I februar hadde komiteen også møter med representanter for WTO og
UNCTAD (FN-konferansen om handel og utvikling) i Genève for å se
nærmere på utfordringene i det multilaterale handelssystemet i forkant
av ministermøtet i WTO i Abu Dhabi i overgangen februar/mars.
EØS-midlene var også et sentralt tema i 2024.
Delegasjonen ønsket å se på hvordan midlene i utgående periode ble
brukt, og gjorde det gjennom et arbeidsbesøk til Portugal i september.
Samtidig rettet man blikket mot en ny periode, etter at forhandlingene
med EU ble avsluttet i juni og ny avtale signert i september.