Søk

Innhold

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) for 2024

Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling for valgperioden 2021–2025 består av følgende representanter:

Medlemmer

Varamedlemmer

Ingjerd Schie Schou (H), leder

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Lise Christoffersen (A), nestleder

Linda Hofstad Helleland (H)

Lisa Marie Ness Klungland (Sp)

Geir Inge Lien (Sp)

Jone Blikra (A)

Lise Selnes (A)

Morten Wold (FrP)

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Ingvild Wetrhus Thorsvik hadde permisjon høsten 2024 for deltakelse på Forsvarets sjefskurs.

Komitévervene var fordelt som følger:

Komité

Medlem

Varamedlem

Den faste komité

Ingjerd Schie Schou

Lise Christoffersen

Komiteen for politiske saker

Ingjerd Schie Schou

Lise Christoffersen

Komiteen for flyktninge- og befolkningsspørsmål

Lise Selnes

Jone Blikra

Komiteen for juridiske saker og menneskerettigheter

Ingvild Wetrhus Thorsvik

Morten Wold

Komiteen for kultur, vitenskap, utdanning og media

Linda Hofstad Helleland

Geir Inge Lien

Komiteen for likestillingsspørsmål

Jone Blikra

Andreas Sjalg Unneland

Komiteen for sosial-, helse- og bærekraftig utvikling

Lisa Marie Ness Klungland

Linda Hofstad Helleland

Komiteen for overvåking av medlemskapsforpliktelsene

Lise Christoffersen

Morten Wold

Komiteen for prosedyreregler og immunitet

Ingjerd Schie Schou

Generelt

Europarådet og Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) ble opprettet i 1949 og har 46 medlemsland. Forsamlingens formål er å styrke menneskerettighetene, demokratiet og rettsstaten i medlemslandene. PACE består av totalt 306 medlemmer (og 306 varamedlemmer) fordelt på ni fagkomiteer og flere underkomiteer. PACE gjennomfører fire årlige delsesjoner og tre årlige møter i den faste komité. PACE har fem politiske grupper, Group of the European People’s Party (EPP/CD), Socialists, Democrats and Greens Group (SOC), European Conservatives Group and Democratic Alliance (ECDA), Alliance of Liberals and Democrats for Europe (ALDE) og United European Left (UEL). Forsamlingens president velges for ett år, med mulighet og sedvane for gjenvalg én gang.

PACE vedtar resolusjoner og anbefalinger til medlemslandenes parlamenter og regjeringer og Europarådets ministerkomité. PACE overvåker også medlemslandenes overholdelse av medlemskapsforpliktelsene og gjennomfører valgobservasjoner. Parlamentarikerforsamlingen velger Europarådets generalsekretær, Europarådets menneskerettighetskommissær og dommerne til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og deltar aktivt i prosessen med å utnevne medlemmer til Europarådets komité for forebyggelse av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT).

Fra Stortingets delegasjon deltar både faste medlemmer og varamedlemmer aktivt i arbeidet.

Hovedsaker i 2024

Uro for den negative demokratiske utviklingen i Europa fortsetter å prege arbeidet i PACE også i supervalg-året 2024. Det har vært spenning knyttet til valg i flere av medlemslandene og bekymring for innstramming av menneskerettighetene og handlingsrommet for sivilt samfunn og journalister. Dette gjaldt særlig Georgia, Moldova og Romania. Konsekvenser av krigen i Ukraina, situasjonen i Midtøsten, KI-konvensjon og utvikling av samarbeidet med demokratiske krefter i Belarus og Russland (og i eksil) var også viktige saker.

Russlands angrepskrig i Ukraina var et sentralt tema på alle PACEs fire delsesjoner også i 2024. Gjenoppbygging av landet og spørsmålet om finansiering av dette ved hjelp av russiske statsmidler fryst i utlandet var sentralt. Det samme var håndtering av de mange ukrainske flyktningene både internt og eksternt – blant annet spørsmålet om hvordan man kan sikre trygg retur. Lise Selnes (A) tok flere av disse temaene opp i sin rapport om behovet for mer langsiktige politiske løsninger for ukrainske flyktninger og internt fordrevne. Bedre gjennomføring av sanksjonspolitikken og spørsmålet om hvordan man kan håndtere de mange omgåelsene og hullene i sanksjonsregimet, var også på agendaen. Det høye antallet savnede, krigsfanger og bortførte barn har også vært også et viktig tema. Et siste gjentagende viktig tema er etableringen av et spesialtribunal for rettsforfølgelse av krigsforbrytelsene i Ukraina.

Aserbajdsjan fikk ikke fornyet akkreditivene for sin delegasjon til PACE for 2024, dette som følge av en alvorlig negativ utvikling for menneskerettighetene i landet (økning i antall politiske fanger), håndteringen av den humanitære situasjonen i Nagorno-Karabakh og mangel på samarbeid med PACE. Aserbajdsjan har som følge ikke deltatt på møter i PACE i 2024. Aserbajdsjan responderte med å erklære alle 76 PACE-medlemmer som stemte mot å fornye akkreditivene, som uønsket i landet, deriblant Ingjerd Schie Schou (H), Jone Blikra (A) og Lise Selnes (A). Situasjonen på Gazastripen og forholdet Israel – Palestina og Israel – Libanon var en viktig sak i 2024. PACE har anerkjent Israels rett til selvforsvar, men samtidig fordømt det forsamlingen mener, etter folkeretten, har vært uproporsjonal bruk av makt. PACE har i alle debatter om situasjonen tatt til orde for permanent våpenhvile og betingelsesløs frigjøring av gislene. Forsamlingen har også fordømt de enorme sivile tap og humanitære lidelser som følge av krigen. Både Israel og Palestina har observatørstatus i PACE og talerett i debatter, men kan ikke delta i voteringer. Både i komitéarbeidet og plenum har saken vist sterk polarisering med tanke på hvordan man forholder seg til Palestina.

Kosovo søkte om medlemskap i Europarådet i 2023, og i april 2024 vedtok PACE å anbefale til Ministerkomiteen at Kosovo ble gitt medlemskap i Europarådet. Det var fra den norske delegasjonen og store deler av PACEs side håp om at Ministerkomiteen skulle behandle saken raskt, slik at et vedtak om medlemskap kunne gjøres under ministermøtet i Vilnius i mai, men saken har så langt ikke blitt behandlet.

Tilbakegangen for demokrati og for beskyttelsen av menneskerettigheter i Europa fortsetter i 2024. Det var ikke tegn til bedring. I sin tale på 25-årsjubileet for Europarådets MR-kommissær sa kommissær Michael O. Flaherty at man hadde nådd et punkt i historien der våre samfunn var i ferd med å glemme hvorfor menneskerettighetssystemet i Europa var etablert. Samtidig påpekte han at flere og flere statsledere ikke tok sitt menneskerettslige ansvar og heller ikke oppfylte sine juridiske forpliktelser nedfelt i konvensjoner og avtaler. Dette gjaldt særlig i Russland, Belarus og Aserbajdsjan, hvor antallet politiske fanger økte. Men også i land som Tyrkia, Ungarn og Georgia var det vanskeligere og farligere for demokratisk opposisjon, kritiske journalister og menneskerettsforsvarere.

Linda Hofstad Helleland (H) ledet PACEs kulturkomité, og Lise Christoffersen (A) fortsatte arbeidet som rapportør på Aserbajdsjan. Ingjerd Schie Schou (H) ledet arbeidet med revisjon av PACEs prosedyreregler og presenterte også regel- og prosedyrekomiteens kommentar til formalitetene rundt vedtaket om ikke å godkjenne Aserbajdsjans akkreditiv for 2024. Lise Selnes (A) var rapportør for en resolusjon om mer langsiktige politiske løsninger for flyktninger og internt fordrevne i Ukraina. Jone Blikra (A) deltok på flere valgobservasjoner, blant annet i Bulgaria, Georgia og Moldova. Linda Hoftstad Helleland (H) deltok også på valgobservasjon i Georgia. Delegasjonen var i mai vertskap for et møte i den politiske komité med nærmere 100 gjester fra Europarådets medlemsland. Ingjerd Schie Schou (H) og Lise Christoffersen (A) deltok i en panelsamtale under et seminar i lagtingssalen om politiske fanger.

Gjennom året har delegasjonens kvinnelige medlemmer deltatt på møter i women@pace. Tema for møtene har vært vold mot kvinner, likestilling i nasjonale parlament og kvinnelige MR-forkjempere.

Delegasjonens planer for 2025

Delegasjonen skal være vertskap for et møte i PACEs kulturkomité i begynnelsen av juni. Møtet skal finne sted i Trondheim. Linda Hofstad Helleland (H) fortsetter som leder for komiteen. Delegasjonen planlegger deltakelse på de fire delsesjonene og delegasjonsleder på de to møtene i Standing Committee. Når en ny delegasjon er valgt etter Stortingets sammentreden i oktober, planlegges det en studiereise til Strasbourg.

Forrige kapittel
Neste kapittel