Lovendringer

Stortinget behandlet en rekke forslag til lovendringer i sesjonen 2018–2019. Eksempler på lovvedtak fra sesjonen er:

• Lov om forbud mot hold av pelsdyr – avviklingsperiode frem til 1. februar 2025
• Abortloven – fosterreduksjon
• Statistikkloven – ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå
• Arbeidsmiljøloven – varslingsregler
• Sentralbankloven – ny lov om Norges Bank og pengevesenet
• Postloven – antall omdelingsdager
• Statsborgerloven – avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap

Stortingsmeldinger

Stortingsmeldinger er meldinger fra regjeringen til Stortinget om arbeid som er gjort eller drøfting av politikk for fremtiden. Disse danner ofte grunnlag for senere lovforslag og -vedtak. I sesjonen 2018–2019 behandlet Stortinget blant annet følgende meldinger fra regjeringen:

• Oppgaver til nye regioner
• Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre
• Mangfald og armlengdes avstand. Mediepolitikk for ei ny tid 
• Muligheter for alle – Fordeling og sosial bærekraft
• Kulturens kraft – Kulturpolitikk for fremtiden
• Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028
• Frivilligheita - sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken
• Nytt regjeringskvartal

Andre sentrale saker

I januar 2019 ble regjeringen Solberg utvidet, ved at Kristelig Folkeparti gikk inn i regjeringssamarbeidet med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Regjeringen fikk med det et flertall bak seg i Stortinget. Statsministeren holdt en erklæring på vegne av den utvidede regjeringen i Stortinget 29. januar, og erklæringen ble debattert dagen etter.

En overgang fra mindretallsregjering til flertallsregjering endrer den parlamentariske hverdagen. Regjeringen vil som regel kunne ta for gitt å få sine forslag vedtatt i Stortinget, og det blir fattet færre anmodningsvedtak til regjeringen. Det viser også statistikken tydelig: I sesjonen 2017–2018 ble det vedtatt 429 anmodninger til regjeringen. I sesjonen 2018–2019 var antallet sunket til 91 – og brorparten av disse ble vedtatt før Kristelig Folkeparti gikk inn i regjeringen i slutten av januar 2019.

Våren 2019 ble ellers preget av to saker som hadde sitt utspring utenfor Stortinget og regjeringsapparatet – nemlig klimastreik og strid om bompenger. Begge sakene ble etter hvert gjenstand for omfattende debatt i Stortinget. Det ble fremsatt to representantforslag, fra henholdsvis representanter fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, om at Stortinget skulle innfri klimastreikernes krav. Disse ble behandlet 6. juni. Den 19. juni behandlet Stortinget tre saker fra regjeringen om utbygging og finansiering av tre vegstrekninger, der kostnadene som påføres bilistene ved slike prosjekter, ble grundig debattert.

I sesjonen 2018–2019 ble det for øvrig satt rekord i antall avgitte innstillinger på én dag, da det tirsdag 28. mai ble det avgitt hele 55 innstillinger.

Representantforslag

Stortingsrepresentantene har forslagsrett på lik linje med regjeringen. Hver sesjon blir det fremmet mange representantforslag – både lovforslag og forslag til stortingsvedtak. I hovedsak er det representantene fra opposisjonen som fremsetter representantforslag. Under en flertallsregjering vil det være begrenset hva opposisjonen kan få gjennomslag for på Stortinget, men representantforslagene gir også opposisjonen en mulighet til å vise frem sin egen politikk som et alternativ til regjeringens.

I sesjonen 2018–2019 ble det fremmet til sammen 186 representantforslag. Det var færre enn foregående sesjon, men likevel det nest høyeste antall representantforslag det har vært i én sesjon. Fordelingen mellom partiene ser slik ut:

• Sosialistisk Venstreparti – 61
• Senterpartiet – 50
• Arbeiderpartiet – 31
• Miljøpartiet De Grønne – 20
• Rødt – 17
• Kristelig Folkeparti – 2
• Fremskrittspartiet – 1
• Tverrpolitiske – 4

To av de tverrpolitiske forslagene, henholdsvis Dokument 8:44 L (2018–2019) om endring av inndelingslova § 17 og Dokument 8:95 S (2018–2019), om straffeforfølgning av de som tjener penger på idrettsprestasjoner som følge av doping og krav til endringer i internasjonal idrett, ble fremmet av representanter fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Representantforslag er følgelig ikke kun opposisjonens arena.