Spørjetime

Onsdag 05. mai 2021kl. 10.00

Munnleg spørjetime

Desse regjeringsmedlemmene vil vere til stades:
Bilete av Erna Solberg
Erna Solberg (H)

Ordinær spørjetime

Ordinær spørjetime startar rett etter den munnlege
Innleverte spørsmål:
  • 1. Fra Per Espen Stoknes (MDG) til statsministeren

    USAs president Joe Biden gikk til valg på et offensivt klimaprogram, blant annet et forslag om globalt moratorium mot oljeleting i Arktis. Men i en uttalelse til NTB 22. april sa statsminister Erna Solberg at "vi har ingen planer om å endre vår oljepolitikk på grunn av dette". Uttalelsen kom samme dag som Biden arrangerte et toppmøte for å sette fart på internasjonalt klimasamarbeid. Er det slik å forstå at Norge vil motarbeide et eventuelt formelt initiativ fra USA til et globalt moratorium mot oljeboring i Arktis?
  • 2. Fra Roy Steffensen (FrP) til kunnskaps- og integreringsministeren

    I norsk skole er det vanlig at ungdomspolitikere, interesseorganisasjoner og næringsliv kan besøke skoler og være en del av undervisningsopplegget. Den 24. april kunne vi lese i Vårt Land at bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass har møtt over 5 000 elever siden 2019. Dette vil Sosialistisk Venstreparti nå ha en slutt på, og de ønsker å forby oljenæringen å kunne møte elever på skolen. Hva tenker statsråden om forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, og er dette noe også regjeringen vil vurdere?
  • 3. Fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

    Ved dei om lag 120 lensmannskontora som vart lagde ned i 2017, forsvann 350 politiårsverk. I tillegg har over om lag halvparten av dei gjenverande politistasjonane og lensmannskontora mista tilsette gjennom den såkalla "nærpolitireforma", jf. SSB. Korleis ser statsråden for seg at ressursane skal finne kvarandre ved alvorlege hendingar når regjeringa har sørgt for at dei ikkje lenger eksisterer og/eller er bygd ned i store delar av landet?
  • 4. Fra Kjersti Toppe (Sp) til justis- og beredskapsministeren

    Merknad: Spørsmålet er trekt tilbake
    Vest politidistrikt blei i 2020 for fyrste gong det politidistriktet med lågast politidekning per innbyggjar i heile landet. Per 31. desember 2020 var det 1,58 politifolk per 1 000 innbyggjarar. I Oslo er det til samanlikning 2,54. 16 stader i Hordaland har enten mista det lokale lensmannskontor sitt eller fått færre tilsette enn i 2015. Også bydelspolitiet i Bergen har mista fleire tiltals tilsette gjennom reforma. Kva gjer statsråden for å stoppe sentraliseringa av politiet i Hordaland, sikre bydelspolitiet og redusere responstida?
  • 5. Fra Arild Grande (A) til arbeids- og sosialministeren

    Merknad: Spørsmålet er trekt tilbake
    Mange delvis permitterte kan ha fått betydelig restskatt, jf. artikkel på Dinside.no 21. april 2021. Rett skattetrekk er den enkeltes ansvar, men vi bør kunne forvente både gode rutiner og god informasjon fra våre offentlige myndigheter, slik at det er enklest mulig å betale inn rett skatt til rett tid. Hvordan fastsetter Nav skattetrekket for delvis ledige dagpengemottakere, hvor mange av de som har vært ledige i 2020, kan nå ha fått en betydelig restskatt, og hvordan vil statsråden bidra til å bedre situasjonen nå eller i fremtiden?
  • 6. Fra Emilie Mehl (Sp) til distrikts- og digitaliseringsministeren

    Fra 2013 til 2019 mistet 14 kommuner i Hedmark statlige arbeidsplasser, ifølge en oversikt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Nord-Odal har tapt 42 arbeidsplasser, Stange 30, Våler 28, Eidskog 22, Åmot 20, Alvdal 9, Folldal 7, Løten 14, Rendalen 8, Sør-Odal 6, Tolga 5, Åsnes 3, Ringsaker 2 og Os 1. Samtidig er befolkningsnedgangen i Hedmark og Oppland på sitt sterkeste siden 1995, og befolkningen sentraliseres til de største kommunene. Synes statsråden at regjeringens sentralisering av arbeidsplasser er god distriktspolitikk?
  • 7. Fra Bengt Fasteraune (Sp) til distrikts- og digitaliseringsministeren

    Fra 2013–2019 mistet Oppland 269 statlige arbeidsplasser. Når arbeidsplassene flyttes må folk flytte etter. SSBs befolkningsoversikt for 2020 konkluderer med at Oppland og Hedmark har hatt den største befolkningsnedgangen siden 1995. Oppland har flest nasjonalparker i landet, og i enkelte kommuner er 80 prosent av områdene vernet. Det er etablert kompetansesentre som har oppgaver tilknyttet verneområdene. Vil statsråden sørge for at statlige arbeidsoppgaver og arbeidsplasser flyttes fra direktorat og statsforvalter til disse områdene?
  • 8. Fra Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) til distrikts- og digitaliseringsministeren

    Statsråden har tidligere vist til regjeringens "formidable distriktssatsing". Nordland er det fylket som har mistet flest statlige arbeidsplasser i kommuner med lavest sentralitet under denne regjeringen. Hele 298 arbeidsplasser er borte der de trengs mest. Fylkets ene kommune i sentralitetsklasse 3 har fått tilført 306 statlige arbeidsplasser. Synes statsråden at flytting av statlige arbeidsplasser til kommuner i laveste sentralitetsklasse vil være et effektivt virkemiddel for vekst, og vil det være god distriktspolitikk?
  • 9. Fra Nils T. Bjørke (Sp) til distrikts- og digitaliseringsministeren

    Hordaland har hatt ein auke i statlege arbeidsplassar på 2 920 i perioden 2013–2019. Men auken i Bergen kommune har vore på 3 165, slik at det har vore ein reell nedgang i distrikta. Voss kommune har hatt ein nedgong på 90 arbeidsplassar og Ulvik kommune ein nedgang på 20 arbeidsplassar. Også i politiet er det sentralisert. I Odda hadde politiet, ifølgje SSB, 31 tilsette i 2016, medan det var 27 tilsette i 2020. Kva gjer regjeringa for å snu sentraliseringstrenden og sikre distrikta i Hordaland statlege tenester og arbeidsplassar?
  • 10. Fra Liv Signe Navarsete (Sp) til forsvarsministeren

    Det er ei utfordring å skaffe nok folk til nytt MPA-miljø på Evenes, både støttepersonell, teknikarar og pilotar. Konsekvensen av regjeringa sitt vedtak i 2016 om å leggje ned Andøya var ei rasering av eit MPA-miljø som var bygd opp gjennom fleire tiår. Å samle maritim overvaking og QRA på Evenes, nok ei av Høgre sine sentraliseringar, har som andre sentraliseringsvedtak frå regjeringa negative konsekvensar. Korleis vil statsråden sikre at sentraliseringa ved Evenes ikkje fører til svekt norsk operativ evne til maritim overvaking?
  • 11. Fra Martin Kolberg (A) til forsvarsministeren

    Havarikommisjonen etter fregatthavariet i november 2018 konstaterer i sin rapport 21. april at havariet kunne vært unngått, men besetningen hadde ikke blitt gitt "gode nok forutsetninger til å kunne håndtere scenarioet de stod i ulykkesnatten". For lite tid og ressurser var blitt satt av til å øve på komplekse havarisituasjoner. I tillegg til tapt forsvarsevne beløper de økonomiske kostnadene etter havariet seg til flere milliarder kroner. Hvilke vurderinger gjør statsråden av ansvar og konsekvenser etter fregatthavariet?
  • 12. Fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Dagens regjering har gjennomført en rekke sentraliseringsreformer, blant annet gjennom tvangssammenslåing av kommuner og fylker. Skedsmo, Sørum og Fet ble tvunget sammen til tross for resultatet av folkeavstemning i alle tre kommuner. Regjeringen har sagt at kommunereformen skal fortsette. Daværende kommunalminister ga i svar til undertegnede 10. september 2019 støtte til lokale Høyre-politikere på Øvre Romerike som jobber for sammenslåing. Mener statsråden det bør gjennomføres nye kommunesammenslåinger i Akershus i neste stortingsperiode?
  • 13. Fra Ole André Myhrvold (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Siden 2013 har norske kommuner tatt nabopraten og kjørt omfattende prosesser knyttet til kommunestruktur. Utallige timer og kroner er brukt. I Adresseavisen 21. februar skriver statsråden som svar på avisens ønske om tydeligere statlige føringer i kommunereformen: "I denne stortingsperioden er ikke det aktuelt." Det kan tyde på at statsråden mener det er aktuelt i neste periode. Hvorfor respekterer ikke statsråden de valg innbyggere og folkevalgte har tatt for eksempel i Marker, Råde og Hvaler?
  • 14. Fra Arne Nævra (SV) til samferdselsministeren

    Vegloven § 27 åpner for at bompenger kan benyttes "til investeringar i faste anlegg og installasjonar for kollektivtrafikk på jernbane, inkludert sporveg og tunnelbane". Jernbaneutbygginger er kostbare, og regjeringen har ikke maktet å prioritere midler til vedtatte utbyggingsformål på jernbanen, og målene for gods på bane virker fjernere enn noensinne. Vil statsråden vurdere å bruke bompenger fra store, trafikkerte veier til å finansiere jernbaneutbygginger på samme strekning der det er stort behov?
  • 15. Fra Jorodd Asphjell (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Merknad: Spørsmålet er trekt tilbake
    Det siste året har virkelig vist oss hvor viktig det er å jobbe for gode og trygge møteplasser for studenter for å forebygge ensomhet. Det er viktig å satse på langsiktige tiltak for å bedre studenters trivsel i studiebyene. Nybygg på Studentersamfundet i Trondhjem er blant de beste, største og potensielt billigste forebyggede tiltakene mot ensomhet blant studenter i Trondheim og vil sikre bedre studentvelferd for mange kommende generasjoner. Er statsråden enig i dette, og hvilke tiltak vil han iverksette for å bedre tilbudet?
  • 16. Fra Mona Fagerås (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Årets helse- og trivselsundersøkelse blant norske studenter viser at 45 prosent sliter psykisk og over halvparten er ensomme. Dette er langt flere enn tidligere. Andelen som sier de sliter med alvorlige psykiske plager, har økt fra 32 prosent i 2018 til 45 prosent i 2021. Andelen som sier de har selvmordstanker, er nesten doblet. Dette er skremmende tall og kan føre til stort frafall. Hvilke konkrete tiltak har regjeringen iverksatt for å bedre studentenes trivsel, og hva gjør regjeringen for å forhindre frafall?
  • 17. Fra Siv Mossleth (Sp) til klima- og miljøministeren

    Nå er det vår i Nordland. Reinen kalver, og smålammene slippes på beite sammen med voksensauene. Rein, sau og andre beitedyr er bærekraftig og klimavennlig matproduksjon som også bidrar til å holde det biologiske mangfoldet og kulturlandskapet oppe. Dette kunne vært en idyll, men i mange områder av fylket er det store tap av beitedyr på grunn av rovvilt. Bedre bestandsreguleringer etterspørres, spesielt på gaupe og på jerveaktivitet i kystnære områder. Er statsråden tilfreds med at dagens politikk marginaliserer beitenæringene?