Per Espen Stoknes (MDG) [11:32:32]: Jeg takker for svaret fra utenriksministeren.

Jeg merker meg at hun beskriver den langvarige tradisjonen som Norge har, men når en amerikansk president gikk til valg på et program for et globalt moratorium mot oljeboring i Arktis, så er dette faktisk historisk. Et enormt gledelig klimapolitisk taktskifte er innen rekkevidde. For en gangs skyld har Norge makt, for vi er en stormakt i Arktis, og det er åpenbart at signalene fra utenriksministeren og statsministeren kan påvirke Biden-administrasjonen når de vurderer hvordan de skal fremme forslag om dette. Hva slags konsekvenser tror utenriksministeren det vil få for Bidens framgangsmåte og muligheter til å realisere et oljemoratorium i Arktis hvis Norge på forhånd sier nei?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:33:21]: Først må jo dette forslaget i så fall fremmes. Foreløpig er det en hypotetisk problemstilling, og som jeg var inne på i mitt innlegg, er dette noe som er gjort nasjonalt i USA fra Bidens side i denne omgang. Vi kan selvfølgelig ikke endre norsk energipolitikk eller forvaltning av norske havområder basert på en tenkt eller mulig framtidig problemstilling, men hvis det skulle komme en invitasjon fra USA eller andre til dialog om nordområdenes rolle i det å løse globale bærekraftsutfordringer, kommer vi selvfølgelig til å ta del i den dialogen, både bilateralt, multilateralt og selvfølgelig også blant kyststatene i Arktisk råd.

Det er som sagt for tidlig å si noe om dette ennå, fordi det ikke foreligger noe forslag. Vi har veldig god dialog med USA på energi- og klimaspørsmål, og statsministeren var en av de 40 statslederne som deltok på Bidens klimatoppmøte nå i april. Jeg vil også bare nevne at dette er heller ikke en problemstilling amerikanerne har tatt opp med oss, at dette skulle være noe som er nært forestående å foreslå fra USAs side.

Per Espen Stoknes (MDG) [11:34:27]: Det er ikke første gang Norge og norsk oljeindustri jobber skulder ved skulder for å bremse og stoppe viktige internasjonale miljøinitiativer i Arktis. Ett forslag fra sterke krefter i EU om å stanse oljeleting i Arktis ble nedstemt med knapt flertall i EU-parlamentet for noen år siden etter en sterk lobbykampanje der norske myndigheter åpent bekjempet forslaget sammen med oljenæringen.

Mitt spørsmål til utenriksministeren er derfor: Er det slik at norske myndigheter og diplomater i USA nå jobber for å bekjempe et varslet forslag om et globalt moratorium mot oljeleting i Arktis?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:35:10]: Som sagt er ikke dette et forslag som ligger på bordet fra amerikanerne. Vi har god dialog med amerikanerne, og dette har heller ikke blitt tatt opp med oss fra amerikansk hold.

Det er viktig å understreke, som jeg var inne på i det første svaret mitt, at det er Stortinget som legger rammene for norsk petroleumspolitikk. Det er det et bredt flertall for her i huset. Så erkjenner og respekterer jeg at Miljøpartiet De Grønne har et annet synspunkt enn flertallet på det. Det er en helt ærlig sak. Men vi følger altså opp det brede flertallet som ligger i Stortinget, og det er også i tråd med de arealmessige rammene i forvaltningsplanen Stortinget fastla sommeren 2020.

Roy Steffensen (FrP) [11:38:47]: Jeg er glad for at statsråden kommer med denne avklaringen om at det skal være opp til skolene, for oljenæringen er viktig for Norge som energinasjon og for vår velstand nå, men vil også være det i mange tiår framover. Næringen er også en katalysator for andre teknologitunge bransjer, den sysselsetter om lag 200 000 personer og vil ha behov for å rekruttere mange nye personer i årene som kommer. Da betyr det noe hvordan vi omtaler næringen.

I forrige uke kunne vi lese i Aftenbladet at Norges mest populære studium er det nye tollstudiet ved Universitetet i Stavanger, som har ca. 2 000 søkere til 35 plasser, mens det f.eks. kun var 21 førstegangssøkere til 20 studieplasser på petroleumsteknologi. Universitetet i Stavanger gir TV 2-serien «Toll» æren for de høye søkertallene, fordi den tegner et positivt og spennende bilde av yrket.

Er statsråden enig i at vedvarende negativ omtale av oljenæringen kan påvirke søkertall til høyere utdanning?

Statsråd Guri Melby [11:39:48]: Jeg tror absolutt at måten vi snakker om ulike yrker på, har påvirkning på søkertallene – både at det oppleves som om noen yrker har høy status og høy anseelse, og også ungdommens egen vurdering av hva framtidsutsiktene er i ulike yrker.

Jeg tenker at når det gjelder ulike næringers behov for arbeidskraft, er det klart at vi som nasjon har et viktig ansvar i å sikre at det finnes gode utdanningstilbud over hele landet som gjør at vi utdanner de fagfolkene vi trenger. Så tenker jeg også at bransjene selv har et viktig ansvar for å bidra til rekruttering inn i sine bransjer. Nå har oljenæringen over mange år hatt veldig god rekruttering og kanskje bidratt til at andre bransjer har slitt mer. Det er ingen tvil om at det å konkurrere om den kompetansen kommer til å være en stor utfordring framover, og jeg tenker at det er en viktig jobb for oljenæringen selv å sikre seg den rekrutteringen den trenger.

Roy Steffensen (FrP) [11:40:55]: Jeg synes svaret fra statsråden er interessant, for nå har mange politiske partier hatt landsmøte, og gjennomgangstonen fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne, SV, Kristelig Folkeparti og statsrådens parti, Venstre, har vært at oljen representerer et problem, og at politikerne har et ansvar for at den skal fases ut. Selv om de nevnte partiene er uenige om å sette en konkret sluttdato, er i hvert fall alle partiene enige om at de ikke skal være positive til nye investeringer. Det synes jeg er veldig beklagelig, og det vil ha liten nytte for verdens miljø, men være til stor glede for verdens kullbaroner og oljesjeiker.

Likevel, sett i lys av det som statsråden nå har sagt i dagens spørretime, er det grunnlag for å håpe at statsråden vil være positiv til å gå i motsatt retning av SV, og heller oppfordre flere skoler til å få besøk av Norges viktigste næring.

Statsråd Guri Melby [11:41:49]: Jeg tror ikke jeg skal kommentere altfor mye av petroleumspolitikken, da det er ganske langt utenfor de feltene jeg er ansvarlig for som statsråd.

Jeg tror jeg skal forholde meg til det spørsmålet handler om, nemlig hvilke aktører vi skal slippe til i skolen. Jeg tenker at hvis vi ønsker at elevene skal utvikle evne til kritisk tenkning, at de skal kunne få høre flere sider av en sak og gjøre seg opp egne meninger, er det viktig at skolen har rom til å invitere inn de aktørene som de mener er relevant for å få til nettopp det. Jeg tenker at nettopp i en sånn setting som skolen er, kan det være relevant at en type aktør som Norsk olje og gass kan komme inn, kan bidra med sine perspektiv. Det samme kan selvsagt også miljøvernorganisasjoner eller andre som kanskje representerer noen andre syn. Så får elevene mulighet til å ta stilling til en del spørsmål selv, uten at vi nødvendigvis skal tre fasiten ned over hodet på dem. Det tror jeg er det beste vi kan gjøre for å utvikle gode samfunnsborgere som også kan ta seg gode jobber i framtiden, uavhengig av næring.

Jenny Klinge (Sp) [11:45:58]: Eg takkar for svaret. Den raud-grøne regjeringa la fram ei rekkje tiltak i forbindelse med terrormeldinga i 2013. Eitt av tiltaka var å auke talet på IP3-mannskap frå 800 til 1 200 på landsbasis. Dette er dei politifolka som har mest trening i å handtere våpen og ekstra krevjande situasjonar. Solberg-regjeringa vidareførte denne ambisjonen og skreiv i forslaget sitt til statsbudsjett for 2017 at ein skulle nå måltalet på 1 200 innan utgangen av det året – beredskapen skulle vere tilfredsstillande i heile landet, og alle politidistrikt skulle ha tilgang på tilstrekkeleg mannskap med IP3-godkjenning. To år seinare kom det ein kontrabeskjed i statsbudsjettet for 2019. Målet var redusert frå 1 200 til 1 000.

Kva slags beredskapsfaglege vurderingar ligg til grunn for at regjeringa har gått bort frå ambisjonen om at det skal vere døgnbemanna IP3-patruljar tilgjengeleg i alle politidistrikt, noko som ikkje lenger er mogleg når ein tek ned talet frå 1 200 til 1 000?

Statsråd Monica Mæland [11:46:59]: Jeg forstår at Senterpartiet er veldig opptatt av tellemåten. Jeg er opptatt av beredskap og totalberedskapen. Politiets beredskap er styrket i alle ledd.

Det som er viktig, og som er helt nytt i år, er at alt innsatspersonell i alle politidistrikter nå får midler til å reise og trene ved det nye nasjonale beredskapssenteret. Det betyr at vi får et innsatspersonell som er bedre trent, og som kjenner de nasjonale beredskapsressursene mye, mye bedre enn det som var situasjonen tidligere. Når vi i tillegg vet at politiet har bedre utstyr, trener mer og har bedre grunnlag for å gjøre jobben, er det ikke å telle enkeltpersoner som er det viktige, det er hvordan totalberedskapen er. Den er altså styrket i hele landet og i alle ledd, takket være en kraftsatsing knyttet til politireformen og til innsats, personell, mer penger og nye biler, båter og helikoptre.

Jenny Klinge (Sp) [11:48:01]: Regjeringa har klart det utrulege – nemleg å sentralisere helikopterberedskapen til politiet i Nord-Noreg frå Bardufoss til Rygge. Dermed har Nord-Noreg ingen helikopter som politiet kan bruke til å fly inn politifolk eller spesialstyrkar til ei bygning, eller som i ytste konsekvens kan bli brukt av skarpskyttarar. I rapporten frå Gjørv-kommisjonen, som regjeringa ofte viser til, men som det kan verke som om dei ikkje har lese særleg godt, står det bl.a. at ved eventuelle framtidige og meir omfattande terrorangrep andre stader i landet vil helikopterstøtte kunne bli av kritisk betydning for moglegheita til å avgrense og nedkjempe trusselen.

Var terrorberedskapen i Nord-Noreg betre då det fanst helikopter der som kunne brukast til å fly politifolk til viktige oppdrag, eller som kunne brukast av politiets skarpskyttarar, eller er beredskapen betre no når politiet ikkje har slike helikopter for beredskap nord for det sentrale Austlandet?

Statsråd Monica Mæland [11:48:56]: Det er faktisk feil. Det er jo slik at vi har politihelikoptre. Vi har gjort en avtale med sivil helikoptermyndighet og leid inn helikoptertilgang i Tromsø.

I tillegg er det igjen slik at Senterpartiet er notorisk opptatt av geografisk tilholdssted for våre helikoptre. Politiet har avtale med Kystverket og kan få bistand fra Forsvaret, og vi har nye politihelikoptre knyttet til det nye beredskapssenteret som har mye lengre rekkevidde, kan reise mye lenger, bære tyngre og gjøre en mye bedre jobb.

Så ja, beredskapen i hele landet er betydelig styrket under denne regjeringen, både i form av endret organisering, altså politireformen, og i form av flere mennesker, bedre verktøy, bedre ressurser og mer øving.

Emilie Enger Mehl (Sp) [11:54:10]: Distriktsministeren begynner med å hevde at regjeringen jobber for å motvirke sentralisering. Senterpartiet er uenig i den beskrivelsen. Vi har tvert imot sett en regjering som systematisk har sentralisert alt fra politi til trafikkstasjoner, skattekontorer og mange andre arbeidsplasser vekk fra spesielt de minste kommunene.

Politiet representerer et område hvor det har skjedd en kraftig sentralisering. Den 5. oktober 2018 vedtok Stortinget følgende:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen.»

Likevel ser vi i f.eks. Hedmark at Stange nå har gått fra femten ansatte politifolk til én, Koppang har gått fra seks ansatte til tre, og Rena har gått fra seks ansatte til to. Hvordan er det en reell styrking av lensmannskontorene på Stange, Koppang og Rena?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:55:12]: Det er litt pussig at også representanten og Senterpartiet er så opptatt av å understreke at de motarbeider sentralisering. For der Senterpartiet har mulighet til å gjøre noe, nemlig i fylkene og fylkeskommunene, når de sitter ved makten, gjør man jo det samme. Det er faktisk nesten en sterkere sentralisering i fylkene der Senterpartiet sitter og styrer, enn der staten styrer.

I Innlandet ser vi at antallet arbeidsplasser er redusert i de minste kommunene med nesten 50 pst. fra 2013 og fram mot 2020. Samtidig ser vi at økningen i de mest sentrale kommunene er på over 50 pst. i samme tidsrom. Dette er en sentralisering som Senterpartiet har valgt. Det er det sikkert gode grunner til, fordi man ser at det gir bedre tilbud til innbyggerne.

Når det gjelder politiet, registrerer jeg at vi har fått 150 flere stillinger i 2020 enn vi hadde i 2013. Det er ikke politikontoret som er det viktigste; det er å ha politiet der ute og muligheten til å oppklare og hjelpe ved kriminalitet.

Emilie Enger Mehl (Sp) [11:56:18]: Jeg spurte om hvordan denne reduksjonen av antall ansatte var en reell styrking av de tre spesifikke lensmannskontorene, men statsråden valgte å bruke et minutt på å snakke om Senterpartiet i stedet.

Da får jeg spørre om noe annet. I går vedtok styret i Sykehuset Innlandet at de vil ha et nytt hovedsykehus på Moelv, og de vil legge ned akuttfunksjonen ved Elverum sykehus. Den beslutningen skal videre til styret i Helse Sør-Øst, og så er det til slutt Høyre i regjering som bestemmer hva som skal skje med sykehuset i Elverum.

Senterpartiet mener det ville være en tragedie for hele regionen hvis vi ikke skal ha et akuttsykehus på Elverum. Det må bestå for å sikre både arbeidsplasser og trygghet og beredskap for innbyggerne i hele Østerdalen. Det er en tjeneste som ikke kan digitaliseres. Hvis man skader seg eller skal føde, kan man ikke gå på en datamaskin – da må man på sykehus.

Mener digitaliserings- og distriktsministeren at det er bra for regionen i Østerdalen hvis akuttfunksjonen ved sykehuset i Elverum forsvinner?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:57:24]: Dette er jo en beslutning som helseministeren skal ta på et tidspunkt, og derfor blir det uryddig av meg å kommentere dette i Stortinget i dag.

Jeg forstår at det er problematisk for Senterpartiet at jeg bruker min tid på å minne om at Senterpartiet selv driver en sentralisering der de sitter med makten og politisk ledelse. Jeg skjønner at det er ubehagelig å bli minnet om det, all den tid Senterpartiet er mest opptatt av å kritisere staten for at man sentraliserer. Men det er interessant å se at også Senterpartiet ser at det er viktigere å gi gode tilbud og øke tilgjengeligheten for innbyggerne fremfor å holde fast på kontorer og gamle strukturer.

Når vi også ser at veksten i antallet statlige arbeidsplasser økte innen offentlig administrasjon og ikke politi og sykepleiere under Senterpartiet, var det naturlig for meg å kommentere det.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:02:40]: Takk for svaret. Jeg ser at man i stor grad åpner opp for at det kan flyttes ut arbeidsplasser, og det er beskrevet miljøer i både fylke, kommune og i og for seg stat. Da skal jeg prøve å presisere det litt. Jeg skal liste opp noen oppgaver som Land- og friluftslivavdelingen har i dag, i seksjonen for verneområder, og det er under Miljødirektoratet:

• arbeid for å bedre tilstanden i verneområder, bl.a. gjennom restaureringstiltak

• ansvar for opplæring av lokale nasjonalpark- og verneområdeforvaltere og -styrer

• arbeid med besøksforvaltning i verneområder samt forvaltning og utvikling av merkevaren for verneområder i Norge

• arbeidet med nasjonalparklandsbyer og -kommuner

• arbeid med økt verdiskaping, med natur og verneområder som ressurs

• ansvar for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag og utvikle fagsystemer og digitale verktøy på vårt ansvarsområde

Etter det jeg vet, jobber det 17 personer i Land- og friluftslivavdelingen, seksjonen for verneområder. Mener distriktsministeren at dette er oppgaver som kan flyttes ut?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:03:42]: Jeg er opptatt av at statlige arbeidsplasser skal flyttes ut av Oslo-området for å bidra til kompetansearbeidsplasser rundt om i distriktene. Det er viktig, og derfor er jeg glad for at vi har flyttet ut mange, og at vi fortsatt har en aktiv lokaliseringspolitikk. Jeg ser at det er noen statlige arbeidsplasser som både staten og fylkeskommunene, der Senterpartiet sitter og styrer, ønsker å gjøre endringer knyttet til.

Jeg har også lyst til å nevne at utvikling og vekst i Distrikts-Norge også handler om arbeidsplasser i privat sektor. Det ser nærmest ut som at hvis ikke staten går inn, hvis vi ikke etablerer statlige arbeidsplasser, så er det nesten ikke liv laga i distriktene. Det er ikke situasjonen der ute. Vi ser at aktivitet, vekst og utvikling i stor grad er knyttet til å skape jobber i privat sektor.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:04:50]: Det er jeg enig i. Privat næringsutvikling er særs viktig.

Jeg vil være enda mer konkret og bruke Hjerkinn-miljøet som eksempel. De har hatt besøk av mange ministre, inkludert statsministeren, og muligens også denne ministeren. Dagens kompetansemiljø består av Norsk Villreinsenter Nord. De har fire ansatte og har en nasjonal veiledningsoppgave innen villreinforvaltning. Samtidig har de bygd opp et publikumstilbud som lokale reiselivsbedrifter benytter seg av, bl.a. Viewpoint Snøhetta. Det er et forvaltningsknutepunkt for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Rondane nasjonalpark og Dovre nasjonalpark, med fire forvaltere. Statens naturoppsyn, SNO, har sitt kontor der. Det er en felles informasjonsmedarbeider. Det er kontor for fjellstyrer rundt platået, i både Dovre og Folldal. Det er også et pilegrimssenter, og det er mange andre, guider og slike, tilknyttet dette. I tillegg er NTNU en aktiv bruker.

Kan dette være et kompetansenav der statlige arbeidsplasser flyttes ut, og som kan få ansvar for lokale, regionale og nasjonale oppgaver?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:05:51]: Jeg er veldig glad for at det eksempelet trekkes frem, for det er nettopp ved at behovet for å jobbe sammen i tette kompetansemiljøer kommer fra miljøene selv fordi man ser at det er så mye synergier å hente ut av det, at man skaper disse fellesskapene på tvers og får synergier ut av det. Det er veldig bra, og det ønsker jeg å se mer av. Jeg har besøkt senteret, jeg har vandret som pilegrim gjennom området og besøkt senteret, og det er veldig godt å se at man gjør dette lokalt, også uten at staten vedtar det. Jeg synes jo det er en positiv ting, men jeg ønsker å se mer av at både stat og fylkeskommuner og kommuner går sammen om å få etablert flere slike kompetansemiljøer.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) [12:11:02]: I stedet for å svare på sammenhengen mellom statlige arbeidsplasser og distriktspolitikk, som egentlig var spørsmålet, velger statsråden igjen å angripe fylkeskommunene, og det er for så vidt helt greit.

Jeg kan svare for Nordlands del. Det er brukt f.eks. veldig mye energi og midler på å bevare de 16 videregående skolene og de 28 studiestedene som vi har spredt utover fylket. Det lyses nå ut fylkeskommunale stillinger med fleksible arbeidssteder og stillinger med fritt arbeidssted innad i fylket. I veiadministrasjonen er det nå flyttet langt flere stillinger ut fra Bodø enn da Statens vegvesen hadde ansvaret. Det bygges eksempelvis ikke nytt fylkeshus i Bodø fordi det ønskes at man flytter ut funksjoner.

Til spørsmålet som jeg ønsker å stille: Hva tror statsråden det gjør for en kommune som Beiarn når Helfo legger ned fem statlige arbeidsplasser – ikke mange, men viktige for Beiarn? Eller Leirfjord, som mistet 20 da barnevernsinstitusjonen ble lagt ned?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:12:04]: Jeg må presisere: Det var overhodet ikke min intensjon å kritisere fylkeskommunen. Tvert imot forsvarer jeg det fylkeskommunen gjør, fordi fylkeskommunen sentraliserer i Nordland. Jeg tror Senterpartiet og Arbeiderpartiet i Nordland sentraliserer statlige arbeidsplasser fordi de mener at det gir et bedre tilbud til sine innbyggere.

Så er det litt vanskelig for meg å stå her og svare for hver eneste statlige arbeidsplass som er lagt ned i ulike kommuner i hele Norge innenfor ulike sektorer som andre statsråder har ansvaret for. Jeg håper Senterpartiet kan ha forståelse for det. Mitt utgangspunkt er at vi fortsatt skal ha en aktiv lokaliseringspolitikk. Vi skal aktivt legge til rette for at vi også etablerer og får flest mulig arbeidsplasser i privat sektor i distriktene. Men når vi ser at samfunnet er i endring, tjenester er i endring, folk trenger ikke å reise milevis for å oppsøke et kontor når de kan trykke på en tast i stua og få fikset tjenesten, kan vi ikke opprettholde kontorer bare for å opprettholde kontoret.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) [12:13:13]: For å svare på mitt eget spørsmål: Jeg vil påstå at statlige arbeidsplasser er betydelig viktigere samfunnsbyggere i distriktskommuner enn i store bykommunene. Det hjelper distriktene lite å flytte fra Oslo til Trondheim. Jeg mener det er et virkemiddel regjeringen kunne ha brukt dersom det var et reelt ønske om vekst og bosetting i hele landet, og jeg er veldig enig med ordføreren i Beiarn som sa etter Helfo-nedleggelsen: «Så mye for at digitalisering skulle kunne gi arbeidsplasser i distriktene. Staten sier ett, og gjør noe annet. Dette er skikkelig trist.»

Til slutt: Hva tenker statsråden om at UDI nå velger å legge ned asylmottaket i Salangen, det eneste som har fagkompetanse på enslige mindreårige, for å flytte til det sentrale Østlandet? Hvordan lykkes regjeringen innenfor områdene digitalisering og distriktspolitikk når nå også Nasjonal kommunikasjonsmyndighet flytter fra bygda til byen, fra Lødingen til Tromsø?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:14:03]: Det var flere spørsmål her, men til det siste representanten tok opp, om flytting av Nkom og den ene arbeidsplassen fra Lødingen, så er ikke det avklart ennå. Der er det en dialog mellom departementet og Nkom om prosessen, så endelig beslutning er ikke fattet.

Det representanten og jeg er enige om, er at statlige kompetansearbeidsplasser er viktig i Distrikts-Norge, og derfor er det bra at regjering og storting ønsker at statlige arbeidsplasser etableres utenfor Oslo. Den linjen ligger fast.

Så synes jeg det er veldig gledelig når vi nå nettopp fikk melding om at Nord-Norge er blant regionene i Europa med lavest arbeidsledighet i 2020. Det tyder på at her er det arbeidsplassene i privat sektor som gir oss velferd, som gir skatteinntekter, og jeg kunne ønsket at vi hadde snakket litt mer om det enn bare om at staten skal være eneste svar på alle problemer i distriktene.

Nils T. Bjørke (Sp) [12:19:14]: Eg er einig i at det er viktig med lokale arbeidsplassar i anna næringsliv, men då er det viktig at staten legg til rette. Eg skal ta eit lokalt døme med trafikkstasjonen på Voss. Tidlegare var det lokal sjef som styrte ressursane etter behov og kunne bruka folka på fleire område. Det vart delt opp i divisjonar der dei var i forskjellige båsar. Så begynner dei å snakka om nedlegging. Det var stor diskusjon. Dette er ei skjult nedlegging, for dei har framleis halv drift, dei har framleis oppkøyring, men dei har plukka vekk timane og folka lokalt, slik at næringslivet ikkje har tilgang til dei tenestene. Desse tenestene kan ein ikkje utføra digitalt. Dei er avhengige av å få dei gjorde lokalt. Før gjekk det fort å få seg ein time, anten ein skulle godkjenna køyretøy eller andre ting eller ha oppkøyring. I dag er det nesten umogleg fordi dei har skapt ei usikkerheit som gjer at folk har slutta, og så har dei ikkje tilsett nye folk på stasjonen. Er ikkje det eit typisk døme på korleis ein ikkje skal gjera det om ein skal styrkja lokalt næringsliv?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:20:16]: Jeg er helt enig med representanten i at staten har et stort ansvar for å legge til rette for næringslivet for at det skal være enkelt å drive og enkelt å etablere nye arbeidsplasser. Derfor er det viktig at når de ulike sektorer, etater og direktorater gjør endringer, må man ikke bare se hva dette har av konsekvenser for i sin sektor. Man må se det i en helhet, hvilke konsekvenser det får for regionen og ikke minst for næringslivet, som representanten er inne på. Jeg er glad for at representanten vektlegger viktigheten av at vi som politikere legger til rette for at de arbeidsplassene som kommer innenfor privat sektor, som gir inntekter og finansierer velferden vår, får en enklest mulig hverdag.

Nils T. Bjørke (Sp) [12:21:19]: Men det er akkurat det som er poenget, at her prøver ein å leggja opp til det, og etter ei stund kjem det fram at nei, det er statistikk på at me ikkje har bruk for dei ressursane der. I dag er systemet i Vegtilsynet slik at ein må inn og booka timar. Så lenge dei timane ikkje er opna og ein ikkje får booka timar, ser det ut som det ikkje er aktivitet på plassen. Dei har jo bruk for tenestene, men dei får ikkje dekt behovet. Dei må reisa lange vegar for å få dekt dei tenestene, og det er snakk om å ha aktive miljø.

På Voss hadde me 14 Helfo-arbeidsplassar, ei av dei betre avdelingane i landet. Men når det overordna prinsippet er at sentralisering er løysinga, vart dei òg lagde ned og flytta vekk, i plassen for å byggja oppunder det lokale miljøet som var der, med kunnskapsarbeidsplassar som var viktige for bygda. Totalen i dette, med så mange ting, er det som gjer at frustrasjonen vert stor ute i bygdene.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:22:16]: Det forstår jeg, men vi ser at både Høyre i regjering og Senterpartiet i ledelsen i veldig mange fylker velger å sentralisere fordi man er satt der som politiker for å gi en best mulig tjeneste til innbyggerne og ikke for å bevare kontorer. Jeg er enig i at digitalisering og teknologi ikke bidrar til at alt kan løses på nett, tvert imot. Men det frigjør kapasitet sånn at vi med de varme hendene, sykepleierne, eller om det er politiet, kan bruke ressursene der, på dem som trenger det mest, i de operative stillingene ute, for innbyggerne våre. Så kan alt annet som er mulig å løse digitalt, løses digitalt. Men igjen – man må se dette i en større sammenheng, hvilken betydning det får for regionen og for næringslivet. Derfor er det viktig å ha en koordinerende rolle for å ivareta distriktspolitiske hensyn.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:26:49]: Eg snakkar i dette tilfellet om sentralisering av tenestene som naturleg er.

I ein artikkel i NRK Nordland kom det fram at Narvik by ligg nokre kilometer utanfor den absolutte grensa for kor langt unna Forsvaret kan busetje personell frå basen på Evenes. Då saka vart utgreidd vart det ikkje gjort ein full KVU1- og KVU2-prosess, men ein fekk i alle fall eit inntrykk av at Narvik skulle få nyte godt av denne flyttinga. Kvifor vart ikkje denne avstanden, som har kome fram no, drøfta i avgjerdsgrunnlaget, og kan statsråden garantere at vi ikkje får fleire overraskingar som har personell- og kostnadskonsekvensar i utbygginga på Evenes?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:27:41]: Når det gjelder arbeidsmarkedsregionen, som også inkluderer Narvik, er det en sak. For det første er det gitt en dispensasjon, sånn at Narvik inkluderes. Så har jeg sagt at vi skal ha en strategi som tenker arbeidsmarkedsregion og muligheter for at man som par skal kunne jobbe på Evenes – den andre er kanskje på universitetet i Narvik eller på sykehusene i Narvik eller Harstad. Vi har tatt grep om det. Nå jobber vi med en strategi for å se arbeidsmarkedsregionen under ett, sånn at det skal være mer attraktivt å bosette seg i regionen og bli mer attraktivt å jobbe på Evenes.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:28:21]: Det er viktig at departementet oppfyller alle utgreiingspålegg som er. I KS1-rapporten når det gjeld hangarplassering på Evenes flystasjon, som vart endra grunna manglande utgreiing, kom det fram at MPA, maritime patruljefly, på Evenes ikkje er utgreidd i ein full KVU- og KS-prosess.

I ein slik prosess burde nettopp tilhøvet for tilsette, både rekruttering og det å halde på dei som er, vore eit viktig tema. Me ser det no både i helikoptermiljøet på Bardufoss, i MPA-miljøet på Andøya og etter kvart på Evenes at Forsvaret har store problem med både å halde på tilsette og å rekruttere tilsette. Kvifor var ikkje dette ein del av avgjerdsgrunnlaget til Stortinget? Det kunne ha vore viktig å ha diskutert i den konteksten som den saka var i.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:29:16]: Vi har brukt de utredningsmodellene som Stortinget og Finansdepartementet har pålagt oss, alt etter størrelsen på investeringsprosjektene.

Det er ikke sånn at dette ikke har vært vektlagt. Personell har vært vektlagt både når det gjelder Evenes, når det gjelder den videre aktiviteten på Andenes, og når det gjelder ny aktivitet, sivil aktivitet, gjennom omstillingsarbeidet på Andenes for å kartlegge hvor mye av personellet der som kan tenke seg å gjøre noe annet. Også når det gjelder helikopterkapasiteten på Bardufoss, har vi jobbet med personell for å sikre at vi har personell nok. Jobben mot fylkeskommunen, fagutdanningen, er en del av det bildet.

Martin Kolberg (A) [12:33:52]: Jeg slutter meg selvsagt til det som statsråden sier om at det var usedvanlig fint og lykkelig at liv ikke gikk tapt. Jeg konstaterer nå at statsråden her i stortingssalen sier at han tar det konstitusjonelle ansvaret. I så måte er dette bra. Så kommer han inn på alle tiltakene.

Da kommer vi til det som på en måte er kjernen i saken. Det er bra at man har en læringsevne i Forsvaret, slik statsråden nå sier, men ulykken skjedde altså, og da blir spørsmålet: Var det politiske presset på at fregattene skulle seile mye mer enn de opprinnelig gjorde, en av grunnene til at dette skjedde? Og jeg vil spørre statsråden: Visste statsråden og departementet noe, hadde de fått informasjon fra Sjøforsvaret om at de var i en marginal og kanskje i en farlig situasjon med det mannskapet og den opplæringskulturen som de hadde før ulykken skjedde?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:34:57]: Vi jobber nå også med Havarikommisjonens delrapport nummer to for å gi svar til den. En del av det som var overraskende, det som har vakt oppsikt i media, var da Havarikommisjonen i sin rapport nummer to sa at skipet ikke var avstengt ved evakuering, at lukene ikke var skalket. Det har vi vært inne og sjekket, det er også funn som er gjort i Forsvarets rapporter tidligere, og det er funn som nå behandles av Sjøforsvaret for å kunne gi gode svar på det. Det kan nok finnes forklaringer som passer.

Vi har ikke seilt fregattene våre det remmer og tøy kan holde, og vi har ikke vært gjort oppmerksom på at vi var på kritisk nivå når det gjaldt aktivitet og bemanning. Det er ting som er kommet opp i de rapportene som har vært levert etter havariet.

Martin Kolberg (A) [12:35:59]: Når det gjelder det siste, vil jeg si at det er fint at statsråden er så ærlig på dette, for da er det mulig at vi kan komme til bunns i en kultur som har brakt oss i denne situasjonen. Det er veldig alvorlig for oss alle, og det er selvfølgelig alvorlig for statsråden, som er konstitusjonelt ansvarlig.

Jeg vil si at det vi har opplevd her, er et eksempel på at man ikke har god nok kommunikasjon mellom departementet og – i dette tilfellet – Sjøforsvaret, at vi er kommet i en veldig alvorlig situasjon ved at vi mistet en fregatt og milliarder av kroner har gått til bunns og er på havets bunn, og at det da er så vanskelig å tenke seg: Hvem har ansvaret for det? Statsråden har sitt ansvar. Han sier nå at han ikke har blitt informert, og da gjentar jeg presist spørsmålet: Hva tenker statsråden om at han ikke visste at mannskapet ikke var tilstrekkelig kvalifisert til å kunne føre en av våre fregatter? Hva tenker han om det?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:37:10]: I det spørsmålet ligger det implikasjoner som på et vis fordeler skyld allerede. Det er jeg ikke villig til å gå inn på, det er jeg ikke villig til å kommentere før Riksadvokaten kommer med sine juridiske vurderinger av det som ligger i den delen.

Det er kommet opp at man på den ene siden har god nok opplæring, all den tid noe så alvorlig skjedde og man klarte å berge alle. Så er det kommet spørsmål om bruken av personell og antall arbeidsoppgaver, som vi nå vurderer. Deler av det har vi kompensert for ved at vi har etablert ekstra besetning, deler av det har vi kompensert for ved at vi har satt inn «Maud» som forsyningsfartøy.

Men når det gjelder akkurat det å gå inn og si eksplisitt at det var den feilen eller de feilene som gjorde at dette skjedde, vil jeg avvente med å bedømme det til jeg har hørt Riksadvokatens slutning.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:41:17]: Jeg takker for svaret.

Nå er det altså sånn at kommunene i Akershus, til liks med kommuner i andre deler av Norge, har vært gjennom omfattende prosesser de senere årene for å vurdere spørsmålet om kommunesammenslåing. De aller fleste kommunene har endt opp med at de ønsker å fortsette som egen kommune. For eksempel har samtlige kommuner på Øvre Romerike valgt å fortsette som egen kommune. Det er det befolkningen ønsker. En meningsmåling som lokalsamfunnsforeningen tok opp, viste at et stort flertall i Akershus ønsker å bestå som egen kommune. På Øvre Romerike var det 72 pst. som svarte at de ønsket å bestå som egen kommune, kun 18 pst. sa at sammenslåing kunne være aktuelt.

Hvorfor mener statsråden at en på tross av det skal kjøre på med videre kommunesammenslåinger i Akershus?

Statsråd Nikolai Astrup [12:42:14]: Jeg er klar over at det har vært omfattende prosesser. Noen steder har det ført frem, og andre steder har det ikke ført frem. Jeg tror at dette mange steder også er et spørsmål om en modningsprosess. Det ser vi f.eks. nord i Gudbrandsdalen, hvor man jo også var gjennom en omfattende prosess for å avklare om man burde slå seg sammen, men hvor Senterparti-ordførerne nå har kommet til at det er fornuftig å se om man kan gjøre ting annerledes, fordi det kan gi bedre tjenester til innbyggerne.

Jeg besøkte Bodø i fjor høst, og da kunne ordføreren fortelle meg at man nærmest hver uke fikk henvendelser fra kommunene rundt Bodø om Bodø kunne drifte tjenestene på deres vegne, fordi de ikke var i stand til å drifte dem selv. Da utfordret jeg henne på det samme: Ville det ikke da vært fornuftig med kommunesammenslåing, og hvorfor sa dere nei i sin tid da vi hadde prosessen? Hun sa: Vel, dette er også en modningsprosess. Jeg tror nok det er mye sant i det.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:43:16]: Det er jo ingen kommuner i Norge, ei heller under tidligere regjeringer, som har blitt nektet sammenslåing, hvis de involverte kommunene ønsket det. Det som er den store forskjellen i den siste perioden, er at man har hatt en statlig styrt prosess, der man forsøker å tvinge kommuner sammen, og der det av Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet også er blitt gjennomført tvangssammenslåing av kommuner, mot den klart uttrykte folkeviljen. Det har gjort at man i mange kommuner, eksempelvis i Akershus, har måttet bruke utrolig mye ressurser på den prosessen, istedenfor det som er det viktigste for kommunene: å gi gode tjenester til folk i sin egen kommune.

Når kommunene har sagt nei, folket sier nei: Hvorfor mener statsråden at en allikevel skal presse på for nye kommunesammenslåinger i Akershus, istedenfor at kommunene kan konsentrere seg om å gi gode tjenester til innbyggerne, i tråd med det innbyggerne selv ønsker?

Statsråd Nikolai Astrup [12:44:18]: Jeg er veldig glad for at representanten tar opp spørsmålet om gode tjenester, for det er Senterpartiet fint lite opptatt av i debatten om dette; det er geografi over funksjon – og det mener jeg er svært uheldig. Det sentrale spørsmålet er: Hva slags kommunestruktur er det som gjør at kommunene kan levere på de plikter og oppgaver de har? Det er mye mer komplekse og spesialiserte oppgaver kommunene skal løse i dag, enn det det var da Senterpartiets foretrukne kommunestruktur så dagens lys, på midten av 1960-tallet. Mye har skjedd.

Jeg har ingen intensjon om å tvinge kommunene i det gamle Akershus fylke til å slå seg sammen, men jeg har sagt at jeg tror situasjonen kommer til å modnes, slik at flere kommuner kommer til å komme frem til at de ønsker å slå seg sammen, fordi de ser at det er til innbyggernes beste.

Ole André Myhrvold (Sp) [12:49:03]: Jeg kan love statsråden at vi ser framover. Vi ønsker best mulig tjenester for innbyggerne, uansett om de bor i store eller små kommuner. Tallenes tale er jo ganske klar, fordi innbyggere i små og mellomstore kommuner er over snittet fornøyd med de tjenestene de får. Så lager statsråden et problem av at kommuner velger å samarbeide om tjenester, og at de da ikke kan kalles generalistkommuner. Men det er jo sånn at hvordan kommunene ønsker å løse tjenestene sine, er ikke opp til oss i Stortinget, like lite som vi legger oss opp i om Høyre-styrte kommuner privatiserer sine tjenester.

Skiptvedt, Hvaler, Aremark, Rakkestad, Marker, Våler og ikke minst Høyre-styrte Råde er kommuner som har positive vedtak om å være egne kommuner. Mener statsråden at de folkevalgte i de kommunene ikke har skjønt konsekvensene og ikke har like store forutsetninger for å vurdere framtiden, tjenestetilbudet og økonomi som det statsråden har?

Statsråd Nikolai Astrup [12:50:00]: Det har jeg da heller ikke sagt. Men jeg mener som sagt at stadig flere kommuner kommer til den erkjennelsen at det er nødvendig å tenke nytt også om kommunestrukturspørsmålet. Det gjelder særlig i spredtbygde kommuner hvor jeg mener representanten ikke tar inn over seg i stor nok grad hvilke utfordringer kommunene faktisk sliter med når det kommer til å rekruttere fagfolk for å kunne gjøre de lovpålagte oppgavene som Stortinget har gitt dem. Det er en utfordring jeg mener vi må ta på alvor. Jeg vet at det å samle inntrykk fra hele landet er noe partilederen til representanten er opptatt av, men her mener jeg man må lytte bedre til de faktiske utfordringene som kommunene har, og da vil man også komme til den konklusjon at det er nødvendig å gjøre noe.

Ole André Myhrvold (Sp) [12:51:06]: Tilfeldigvis har jeg bakgrunn som ordfører i en av de sammenslåtte kommunene. Riktignok var det en tvangssammenslåing, men jeg har vel aldri opplevd, da jeg kom fra næringslivet og inn i kommunal sektor, en sektor som er så innovativ og framoverlent som det kommunal sektor er. Det var imponerende å se hvordan de kommunalt ansatte fra rådmannen og til hjelpepleieren var framme i skoa for å utøve tjenester på en kostnadseffektiv god måte til innbyggerne.

Margret Hagerup, statsrådens partikollega, var ute i Stavanger Aftenblad og sa at staten må begynne å tegne kartet, og at vi må ta i bruk tvang. Kan jeg ut fra de svarene statsråden nå har gitt meg her i dag, konkludere med at Høyre ikke kommer til å gå for tvang, og ikke kommer til å gå for at en sentralt skal tegne kommunekartet i neste fireårsperiode?

Statsråd Nikolai Astrup [12:52:03]: Nå begynner representanten å gjenta seg selv, ikke minst hans kollegaer. Disse spørsmålene svarte jeg på i flere omganger i forrige uke. Hvis representanten lurer på hva svaret er, kan han gå tilbake og lese referatet.

Jeg er helt enig i at kommunenes omstillingsevne er imponerende, ikke minst i den pandemien vi står i nå. Samtidig er det en kjensgjerning at det er mange kommuner i Norge som ikke har kommuneoverlege i en tid hvor vi står i en pandemi. Hvorfor har de ikke det? Jo, fordi de ikke klarer å rekruttere. Vi har mangel på sykepleiere i mange kommuner. Hvorfor det? Jo, fordi nyutdannede sykepleiere ikke ønsker seg til en kommune hvor fagmiljøet består av én, kanskje to andre nyutdannede sykepleiere. Dette er realiteten for mange kommuner, og det er en realitet som Senterpartiet overhodet ikke tar inn over seg, og som jeg synes er litt overraskende. Det er altså ingen svar å spore fra Senterpartiet om hvordan vi skal sørge for at Kommune-Norge står styrket, og hvordan vi kan sørge for levende lokalsamfunn over hele landet. Det er kun å se seg tilbake til en tid som er forbi. Det er ikke svaret.

Arne Nævra (SV) [12:57:07]: Jeg takker statsråden for svaret. Han henviser til prinsipper om at det er staten som skal betale for jernbane, og det er for så vidt greit, og det er jo SV enig i. Men det er ikke noe prinsipielt annerledes at bilister betaler for bedre jernbanetilbud, f.eks. for å få bedre plass på veiene, sånn som det også gjelder i byene, i byvekstavtalene. Bilistene har jo faktisk nytte av det. Gjennom forurenser-betaler-prinsippet er det også slik at man kan yte en innsats for miljøvennlig transport, og bilene vil jo uansett bidra til mikroplastforurensing, svevestøv og ikke minst beslaglegge mye areal.

Kunne en ikke tenke seg at det kunne være aktuelt, f.eks. der det er skrikende behov for mer jernbane, f.eks. på strekninger i Østfold, med et norsk-svensk samarbeid ved f.eks. Svinesund, der vi har en korridor sammen med vei, og hvor det er skrikende behov for jernbane, f.eks. avstanden ned til Gøteborg. Kan ikke statsråden tenke seg noen sånne strekninger?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:58:13]: Representanten Arne Nævra peiker på den openberre samanlikninga med f.eks. kollektivtransport og jernbane, og eg innrømmer òg i dette svaret at ja, det er nokre fellestrekk her som gjer at ein kunne vurdert det. Men eg har landa på at eg trur ikkje det er ein riktig måte å gjere det på. For det første har dei byvekstavtalane me har gått inn på, og det å auke bompengebelastninga gitt ein lokal motstand. Eg er ikkje nokon motstandar av bompengar, men eg er opptatt av at me skal ha legitimitet bak dei vala me gjer. Eg er redd for at ein sånn politikk, når me veit kor kostnadskrevjande det er med jernbaneutbygging, ikkje er vegen å gå for å få tilslutning til meir jernbane, for oss som ønskjer det. Eg trur det vil opplevast som lokal, sterk motstand, og eg meiner at me må stå for prinsippet om lokale vedtak på bompengar, òg om me vel å gjere det på jernbanen.

Arne Nævra (SV) [12:59:21]: Jeg takker igjen for svaret. Vi skal huske på at det var en meningsmåling i 2012 – det er noen år siden nå – som viste at nesten 40 pst. mente at dette kunne være en god idé. Dette kom opp i forbindelse med den siste NTP-en som de rød-grønne hadde ansvaret for, det var inne der, og det var snakk om at det også skulle vurderes videre, men så ble det altså et regjeringsskifte.

Da er spørsmålet til statsråden: Hvordan skal vi klare å finansiere jernbanen? Det er jo noe som kan få en statsråd søvnløs. Er det bare gjennom ordinære budsjetter? Det er nøkkelspørsmålet. Ser statsråden at vi overhodet kan komme i mål med større satsinger uten nye finansieringsformer? Har han tenkt på avgift, f.eks. på gods på vei på enkelte strekninger, over lange avstander? Har han tenkt på øremerkede flyavgifter til jernbane på de samme strekningene? Har han tenkt på låneopptak fra staten til store investeringer for framtidige generasjoner? Dette er bare tre–fire ideer. Har han tenkt over dette?

Statsråd Knut Arild Hareide [13:00:23]: Det politiske fleirtalet i Noreg har på ti år meir enn tredobla det me vel å investere og bruke på jernbane. Det er veldig bra. Me har òg diskutert i denne sal – og representanten Arne Nævra har vore med – eksempelvis Oslo–Stockholm, der me ser på alternative finansieringsmåtar, og det er i alle fall nokon som seier i det offentlege ordskiftet at det vil dei kunne vere villige til å gjere. Eg trur òg at det at me får fleire utbyggingsmiljø, kan vere med på å hjelpe til. Men nettopp det at me no har ei tredobling, at me er villige til å bruke den typen midlar framover, trur eg er det avgjerande for å lykkast med dette.

Så synest eg prinsipielt at det vil ikkje vere dei store forskjellane på om det er T-banedrift, kollektivtransport eller jernbane, men som ein som ønskjer å satse på jernbane, trur eg ikkje dette er eit verkemiddel som vil gi oss det store løftet. Eg trur òg det vil skape ein motstand mot jernbanen, og det er det siste eg ønskjer.

Mona Fagerås (SV) [13:05:59]: Smitteverntiltakene har rammet studentene hardt, og vi i SV er svært bekymret for at denne utviklingen skal eskalere også etter at vi er ferdig med denne spesielle perioden som vi nå har vært inne i et år. Stadig flere studenter opplever alvorlige psykiske plager, og det er et klart behov for en styrket satsing på psykisk helse og gode studietilbud. For mange er plagene mer akutte enn at vi nå kan begynne å glede oss til neste semester. VG har tidligere i år avdekket ventelister for å få psykolog. En psykolog i Oslo har 30 ukers ventetid, og jeg tror ikke det er unikt. Hvordan vil regjeringen sørge for at studenter som trenger akutt hjelp, skal få det?

Statsråd Henrik Asheim [13:06:52]: Jeg er veldig enig i den problembeskrivelsen som representanten har, nemlig at vi er ikke ferdig med dette selv når vaksinen er satt i armen. For det første var tallene i SHoT-undersøkelsen før pandemien, altså for 2018, også urovekkende høye. Vi ser også at det vil være ettervirkninger av den situasjonen som vi har levd igjennom det året som har gått nå.

Det vi helt konkret har gjort, og som vi nå vurderer hva som skal forlenges av, er å gi 10 mill. kr ikke bare til lavterskeltilbudene, for jeg tror mange vil få det bedre av at man åpner mer opp og kan møte mennesker, men også 10 mill. kr til å ansette fagpersoner ute i samskipnadene for å avhjelpe det kommunale helsetilbudet, som også skal være oppe. I tillegg har vi styrket Mental Helses studenttelefon med 1,5 mill. kr, rett og slett for å sørge for at det skal være mulig å få kontakt med noen som kan henvise deg videre, hjelpe deg med å forbedre hverdagen din. Vi har også sagt at vi kommer til å komme med en større pakke både for progresjon for studentene og for psykisk oppfølging av samfunnet vårt. Derfor har også Kjøs-utvalget nettopp lagt frem sin rapport.

Mona Fagerås (SV) [13:07:56]: Jeg er, som man kan skjønne, meget alvorlig bekymret for den psykiske helsen til studentene og synes denne regjeringen har prioritert feil når de har vært opptatt av å støtte næringslivet uten å stille krav til dem, mens studentene har måttet klare seg uten særlig støtte. Regjeringen har ikke vært villig til å sikre at også studenter som mottar lån og stipend fra Lånekassen og har opplevd inntektsbortfall som følge av covid-19-pandemien, har kunnet motta dagpenger, og den krisestøtten som har kommet til studentene, har kommet i form av mer lån, med det resultat at studentene sitter igjen med ekstra gjeld etter covid-19.

Er ministeren fornøyd med de krisepakkene som har kommet til studentene under pandemien, og vil statsråden gå i dialog med studentene om hvilke politiske tiltak som må iverksettes?

Statsråd Henrik Asheim [13:08:55]: Ikke bare vil jeg gå i dialog med studentene, det har jeg også hatt løpende gjennom dette. Jeg er også godt kjent med at det har vært politisk uenighet for så vidt mellom regjeringspartiene og SV i spørsmålet om man skal gi et lån, og om stipendandelen, men det er et veldig bredt flertall på Stortinget som har både pekt på Lånekassen som verktøy for inntektsbortfall og vært fornøyd med at stipendandelen økte til 40 pst. i den nye krisepakken. Det betyr i realiteten at de som har inntektsbortfall helt tilbake til sommeren 2020, kan få 26 000 kr i økt studiestøtte, hvorav 40 pst. er stipend, slik som resten av studielånet er.

Det er mange nedslående tall i SHoT-undersøkelsen. En av de tingene som faktisk går litt bedre, er studentenes økonomi. Det skyldes nok også at utgiftene har vært mindre. Noen har flyttet hjem. Vi vet også at det har vært mindre penger å bruke på ulike studentpuber og andre veldig hyggelige arrangementer som jeg gleder meg til åpner opp igjen. Men like fullt kan det tyde på at en del av de tiltakene vi har hatt, også har klart å kompensere på ett område for studentene, nemlig økonomi.

Siv Mossleth (Sp) [13:14:14]: Balanseringen av rovviltforliket er ikke bra. Gauperegisteringen i Nordland er ikke bra. Det har vært sendt gjentatte henvendelser om å få bedre gauperegistreringer.

Så snakker statsråden om soneforvaltning. Dersom han mener at Statsforvalterens forslag til rovviltplan vil gi en bedre soneforvaltning, kan jeg fortelle statsråden at da ville over 70 pst. av rovviltsonene være i reinens kalvingsland. Det kan umulig være en bra soneforvaltning.

Vindmølleparken ved Kalvvatnan i Bindal er stoppet, men reindriften kan ikke ha rein der på grunn av store rovviltplager. Vi vil at folk skal kunne bo i hele Norge, og beitenæringen er viktig for distriktene. Å knekke reindriften og beitebasert landbruk – er det et ledd i sentraliseringen?

Statsråd Sveinung Rotevatn [13:15:23]: Det går bra med beitenæringane våre. Det ser ein bl.a. på at talet på lam og sau på beite er stabilt også i Nordland. Det er det også nasjonalt. Så det er ikkje i det heile nokon som er i ferd med å knekkje noko som helst. Tvert imot, vi er for at vi skal ha livskraftige beitenæringar. Så vil det vere ei ibuande spenning med dyr på utmarksbeite opp mot rovvilt dersom ein er med på at vi skal ha rovvilt i Noreg, og det trur eg Senterpartiet er for, sjølv om eg av og til er litt i tvil. Då må vi klare å løyse den konflikten på ein god måte.

Når vi no har klart å få ned tapet av sau og lam frå toppen vi hadde mens Senterpartiet styrte politikken, til den nedgangen vi har sett mens vi har styrt, må det vere grunn til å glede seg over det.

Så vert det no igjen sagt at tala, som er den beste vitskapelege dokumentasjonen vi har, er feil. Det er litt vanskeleg å halde seg til når svaret alltid skal vere at fakta ikkje stemmer. Vi må styre på fakta, noko anna er veldig vanskeleg å halde seg til.

Siv Mossleth (Sp) [13:16:24]: Vi har reineiere som mister 75 pst. av kalvene til rovvilt i Nordland, til tross for at driften er sterkt preget av forebyggende tiltak – mer kraftfôr, mindre beite og unaturlig drift. Tapene er voldsomme, men verken uttak av rovvilt eller erstatning står i forhold til tapene. Samenes erfaringsbaserte rovviltkunnskaper blir lite lyttet til.

Jeg kjenner reineiere som forgjeves ringer SNO, Statens naturoppsyn, gang etter gang for å tipse dem om hvor de bør lete etter jerv – de finner ikke jerv.

Lærte forvaltningsmyndighetene noe etter reinmassakren i Nordland i fjor, eller vil vi se en reprise? Det er søkt om fellingstillatelse på bjørn, det er søkt om fellingstillatelse på jerv, men i fjor var det over 90 reinsdyr som måtte bøte med livet før en eneste fellingstillatelse ble gitt i Børgefjell. Skal vi ha samme massakren i år også?

Statsråd Sveinung Rotevatn [13:17:30]: Det er grunn til å merke seg at både kvotejakta på gaupe og lisensfellinga på jerv i Nordland har vore effektiv denne vinteren. Heile jaktkvoten, som Miljødirektoratet gav på gaupe, er fylt. I tillegg vart 14 av dei 19 dyra som nemnda vedtok når det gjaldt lisensfelling av jerv, tekne ut under den ordinære lisensfellinga. Det er eit bra resultat. Det betyr at jegerane langt på veg har lukkast med å regulere bestanden.

Det er, som eg nemnde, også slik at det er fatta vedtak om å gjere eit hiuttak i Nordland i tillegg til det på jerv. Det gjer vi nettopp for å sørgje for at vi klarer å vareta den balansen, fordi vi ikkje ønskjer å oppleve store tap av rein til rovdyr, og for at vi regulerer etter bestandsmåla. Ein skulle tru det var noko som representanten frå Nordland fann grunn til å glede seg over, at ein faktisk følgjer dei måla som er sette, og at ein lukkast med å ta ut dei dyra ein skal ta ut. Då må det vere det som er teiknet på ein vellukka politikk i tråd med Stortingets føringar.