Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

EUs finansieringsmekanisme for fornybar energi

En ny mekanisme for å gi støtte til fornybarprosjekter i EU trådte i kraft i oktober 2020. Her skal medlemslandene kunne velge om de vil være vertskap for fornybar energiprosjekter, eller bidra med å investere i fornybar energi i andre medlemsland. Både vertsland og bidragsytere skal etter en felles formel få beregne en andel av utslippskuttene i respektive lands utslippsstatistikk. Private investorer skal også kunne delta. Medlemsland og private aktører har frist til 15. februar til å melde inn sine ønsker om å delta. Finansieringsmekanismen er merket som EØS-relevant av EU, men i en nylig avsluttet høring peker olje- og energidepartementet på at dette ikke er avklart fra norsk side. I høringen kritiserer Energi Norge regjeringen for å sende rettsakten på høring uten relevante notater, vurderinger eller forklaringer.

Europakommisjonens gjennomføringsforordning om EUs finansieringsordning for fornybar energi (2020/1294) ble vedtatt i EU i september og trådte i kraft 5. oktober 2020. Den gjennomfører artikkel 33 i styringsforordningen, som sier at Kommisjonen senest 1. januar i år skal opprette en mekanisme for å gi støtte til nye prosjekter innen fornybar energi. Finansieringen skal hentes fra EU-fond, frivillige bidrag fra medlemsland, og private investorer. Investeringene samles i en pool og fordeles til prosjektene etter en anbudskonkurranse. Dersom et land bidrar til mekanismen vil de bli godskrevet med en andel som avspeiler landets investeringer, og som går inn i beregningen av oppfyllelse av EUs fornybarmål. Vertslandet for prosjektet vil også få godskrevet en andel. Også tredjeland kan være med dersom det er «relevant». Dersom et vertsland er et tredjeland, vil EU-medlemslandet få hele andelen godskrevet. Det er Kommisjonen som styrer prosessen, tildelingene og beregningene.

Fordelene med den nye finansieringsmekanismen er ifølge Kommisjonen at:

  • De land som bidrar til finansiering, og som sliter med å nå sine mål, kan finansiere prosjekter andre steder som teller med i målene, og som potensielt er mer kostnadseffektive enn fornybar energi produsert på eget territorium.
  • Vertsland får tilgang til ekstra investeringer i prosjekter og kan få fordelene av lokal sysselsetting, lavere klimagassutslipp og redusert avhengighet av import.

For tiden foregår en prosess hvor medlemslandene som ønsker å delta i den nye finansieringsmekanismen melder til Kommisjonen hvor mye de ønsker å finansiere, og hvor stort potensiale det er for fornybarprosjekter i landet. Forrige uke åpnet Kommisjonen for at også private kan sende inn sine søknader. I en såkalt «Expression of Interest» skal de private investorene angi preferansen for utlysningen de ønsker å støtte, for eksempel type teknologi, og de kan be om å motta opprinnelsesgarantier tilsvarende deres bidrag. Både medlemslandene og private investorer har frist til 15. februar med å gi beskjed om de ønsker å delta.

Kommisjonen har merket forordningen om finansieringsmekanismen som EØS-relevant. Olje- og energidepartementet sendte forordningen på høring før nyttår. I høringsbrevet står det at «departementet må gjøre en selvstendig vurdering av om mekanismen er EØS-relevant». Det vises til at mekanismen er en del av styringsforordningen, som er en del av EUs ren energimarkedspakke (fjerde energimarkedspakke), og at Norge ennå ikke har tatt stilling til implementeringene av pakken.

Styringsforordningen gir et rammeverk for samarbeid på statlig nivå for å oppfylle EUs felles utslippsmål. Deler av den ble tatt inn i EØS-avtalens protokoll 31 da Norge inngikk en klimaavtale med EU for ikke-kvotepliktig sektor. Det ble den gangen presisert at dette ikke vil legge føringer for EØS-relevansvurderingen av styringsforordningen.

Høringsfristen var 4. januar. Fire institusjoner og organisasjoner hadde innspill:

Sintef Energi kommer med innspill til videre arbeid i Norge dersom vi blir med som deltaker i den nye mekanismen, eller eventuelt som et tredjeland (dersom vi ikke tar rettsakten inn i EØS-avtalen). Finansiering av havvind i norske nærområder framheves, for eksempel i Sørlige Nordsjøen. Det kan bidra til at Europa når sine målsetninger, samtidig som det gir muligheter for verdiskaping og sysselsetting i Norge, skriver Sintef. En mulighet innenfor havvind er også at den blir brukt til produksjon av hydrogen.

Energi Norge har to budskap. Det første gjelder prosessen og er en kritikk av at departementet: «nok en gang sendes en rettsakt ut på høring, på engelsk, uten relevante notater, vurderinger eller forklaringer» («nok en gang» viser til høringen om rettsakter i fjerde energimarkedspakke). Dette gagner ikke den demokratiske og åpne prosessen, skriver Energi Norge, og etterlyser en mer informativ og transparent prosess ved innlemmelse av rettsakter i EØS-avtalen og gjennomføring i Norge. Det andre budskapet gjelder EØS-relevans. Energi Norge viser til at de målene som er satt i styringsforordningen er et politisk mål som ikke gjelder Norge. Dersom styringsforordningen blir ansett som EØS-relevant eller tas inn i Protokoll 31, bør også forordningen om finansieringsmekanismen innlemmes på samme måte. Eventuelle avtaler eller mekanismer må utvikles med tanke på å minimere kostnadene for forbrukerne. Energi Norge påpeker også at selv om de bindende målene i styringsforordningen gjelder for EU samlet, kan de bli gjort om til referansepunkter for nasjonale mål.

Statistisk sentralbyrå er generelt positive til forordningen om finansieringsmekanismen. SSB mener at formuleringer i tildelingsprosedyren kunne vært mer eksplisitt «with respect to the positive externalities and potential to cause significant emission reductions in the economy as a whole when choosing between proposed projects».

Statnett viser til tidligere innspill til arbeidet med rettsakter i fjerde energimarkedspakke, og har ingen ytterligere kommentarer til forordningen om en finansieringsmekanisme.

Ifølge nye tall fra Eurostat utgjorde fornybare energikilder 34 prosent av brutto strømforbruk i EU i 2019. Det er en øking på to prosent sammenlignet med 2018. Vind og vannkraft utgjorde over to tredjedeler av den totale strømmen som produseres fra fornybare kilder. Norge er det eneste landet hvor produksjonen av fornybar energi overstiger brutto strømforbruk.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 21.01.2021 09:52
: