Norges forbrenningsanlegg skal sikre håndtering av restavfall og levere fjernvarme til byer, tettsteder og industri. Fjernvarmen reduserer behovet for å bruke strøm til oppvarming og sparer samfunnet for betydelige beløp i utbygging av både kraftproduksjon og nett.

I dag er det fortsatt utslipp forbundet med forbrenningsanlegg. Dette skyldes i stor grad plasten i restavfallet. Forbrenningsanleggene er tilbyder av miljøtjenesten avfallshåndtering og er helt i enden av en lang verdikjede. Det gjør at det er vanskelig for forbrenningsselskapene å påvirke de bakenforliggende årsakene til at plasten havner i avfallet.

I statsbudsjett for 2024 foreslår regjeringen å øke avgiften på avfallsforbrenningsanlegg med over 85 prosent. Konsekvensene av dette er at det kan bli mer lønnsomt for kommuner og andre avfallsbesittere å sende avfallet til Sverige.

Dette gjør at inntektene til forbrenningsanleggene blir usikre fordi leverandørene sparer betydelige beløp på å sende avfallet til Sverige. Avfallsbransjen selv har uttalt at de er svært bekymret for hvordan de skal kunne levere nok energi til fjernvarmeanleggene denne vinteren og kommende vintre fordi avfallseksporten kan øke som en følge av avgiftsøkningen.

Norge har ikke råd til å miste en energikilde som gjør at man sparer store mengder strøm, og som både avlaster strømnettet og spiller en viktig rolle for forsyningssikkerheten.

Resultatet av en ensidig økning i CO₂-avgiften til forbrenningsanleggene, uten å komme med mottiltak, kan føre til at:

• Utslippene fra forbrenning av avfall flyttes til Sverige.

• Inntektene til forbrenningsselskapene svekkes, noe som kan redusere sjansen for å etablere karbonfangst og -lagring (CCS) på forbrenningsanleggene.

• Lokale arbeidsplasser går tapt.

• Produksjon av varme til fjernvarmenettet går ned eller forsvinner, noe som øker strømforbruket til oppvarming.

• Økt tungtransport med økt CO₂-utslipp og veitrafikk.