Norge skal bli et
lavutslippssamfunn innen 2050. Målet er at klimagassutslippene innen
2050 reduseres i størrelsesorden 90 til 95 prosent fra utslippsnivået
i referanseåret 1990, jf. klimaloven. Ambisiøse klimamål krever
at det må utvikles og tas i bruk ny teknologi som bidrar til å redusere
utslippene. Hydrogen og ammoniakk er energibærere som har betydelig
potensial til å redusere utslipp i en rekke ulike sektorer. For
at slike energibærere skal være reelle alternativ, må de produseres
med svært lave eller null utslipp, og de må være tilgjengelige,
konkurransedyktige og sikre. Ifølge det internasjonale energibyrået
IEA må produksjon av hydrogen med lave eller ingen utslipp 16-dobles
innen 2030 for å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Det
inkluderer grønt og blått hydrogen.
Norge har gode forutsetninger
for å lykkes med en satsing på hydrogen. Norsk næringsliv er godt
posisjonert til å ta del i et økende marked for hydrogen. Norge har
et sterkt næringsliv og gode forsknings- og teknologimiljøer som
allerede utvikler og leverer utstyr og tjenester for produksjon,
distribusjon, lagring og bruk av hydrogen i ulike sektorer. I tillegg
har Norge et ambisiøst program innen CCS som kan styrkes gjennom
produksjon av blått hydrogen, der norske gassressurser kan komme
til anvendelse. Forslagsstillerne er opptatt av at norsk næringsliv
har ambisiøse mål om å produsere og ta i bruk hydrogen. Eksempelvis
har Equinor et mål om å ta 10 prosent markedsandel på hydrogen i
Europa i 2035.
Staten har en viktig
rolle å spille i å legge til rette for industriell utvikling og
anvendelse av hydrogen og ammoniakk gjennom statlig innkjøpspolitikk,
virkemiddelapparatet, forsknings- og utviklingsressurser, støtte til
piloter og demonstrasjonsanlegg, reguleringer, krav og skatter og
avgifter. Forslagsstillerne mener imidlertid det er feil å etablere
et statlig hydrogenselsskap. Det er i dag en rekke store private
bedrifter som jobber med hydrogen og ammoniakkprosjekter, som har
langt bedre industrielle forutsetninger for å lykkes enn det staten har.
Et større statlig eierskap må ikke bli et premiss for gjennomføringen
av det grønne skiftet. Statens rolle må være å legge til rette for
økt etterspørsel og rammevilkår som gjør at satsingen får tilstrekkelig
forutsigbarhet, volum og lønnsomhet over tid.
Forslagsstillerne
mener det må etableres et marked for hydrogen med hydrogenknutepunkter
innen 2025. På kort sikt må det inngås samarbeid med private aktører
om å etablere fem hydrogenknutepunkter for maritim transport, med
muligheter for utvikling av tilknyttede landtransportløsninger basert
på hydrogen som energibærer. Det må etableres ett til to industriprosjekter
med tilhørende produksjonsanlegg for hydrogen innen 2025, der formålet
er å demonstrere verdikjeder med globalt spredningspotensial. Forslagsstillerne
mener det også må etableres fem til ti pilotprosjekter for utvikling
og demonstrasjon av nye og mer kostnadseffektive hydrogenløsninger
og -teknologier. Antall pilot- og demonstrasjonsprosjekter i Norge
må økes for å bidra til teknologiutvikling og kommersialisering.
Det må satses på prosjekter i hele verdikjeden, fra forskning til markedsintroduksjon.
Norges forskningsråd, Enova, Gassnova og Innovasjon Norge må ha
sentrale roller i dette.
EU-kommisjonen har
foreslått at både gass og atomkraft skal regnes som «grønne» i EUs
taksonomi. Hydrogen produsert med norsk naturgass med fangst og
lagring av CO2 blir en viktig
faktor i Europa som skal redusere utslippene til netto null. Dette
vil være et viktig konkurransefortrinn for norsk næringsliv og hydrogenproduksjon.
Forslagsstillerne
mener regjeringen må vurdere nye virkemidler for å utløse potensialet
for hydrogensatsingen i Norge frem mot 2030. Differansekontrakter
har blitt pekt på som et nyttig virkemiddel som kan bidra til å
få på plass helhetlige verdikjeder av produksjon, distribusjon og
bruk av hydrogen og ammoniakk. Dessverre ser man at bransjen vegrer
seg for å satse på de fornybare løsningene i mangel på rammebetingelser
som skaper forutsigbarhet. Eksempelvis har Veidekke nå lagt to hydrogendrevne
bulkskip på is. Det samme gjelder Fiskarstrand Verft sitt PilotE-prosjekt
for ombygging av en elbil- og passasjerferge til hydrogendrift.
Det er flere prosjekter som er varslet i tiden som kommer, og det
er derfor svært avgjørende at det nå blir klarhet i disse forholdene
slik at man kan få forutsigbarhet for at næringslivet kan jobbe
fremover i det grønne skiftet.
Forslagsstillerne
viser til gjeldende hydrogenstrategi, hvor det stadfestes at det
er en forpliktelse om et nordisk miljøsamarbeid, herunder å utvikle
det nordiske samarbeidet om grønn transport, herunder grønn luftfart,
grønn maritim transport, veitransport og togtransport i Norden.