Søk

Bakgrunn

Retten til hjelpestønad er lovfestet i folketrygdloven §§ 6-4 og 6-5. Stønaden er viktig for mange familier og sikrer familier med barn som har større omsorgs- og pleiebehov enn hva friske barn i samme alder har, økonomisk trygghet. Folketrygdloven § 6-8 har regler om bortfall av stønaden under opphold i institusjon og andre lovregulerte boformer. I lovteksten fremkommer det at bestemmelsen gjelder for personer som oppholder seg i institusjon etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. eller lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Institusjon omfatter også sykehus. Det heter i loven at

«Grunnstønad og ordinær hjelpestønad utbetales uendret når oppholdet er forventet å vare mindre enn tre måneder (korttidsopphold). Forhøyet hjelpestønad reduseres i forhold til den årlige avlastningen.»

I praksis medfører dette at barn som er under behandling i sykehus, og som følge av dette er langvarig heltidsinnlagt (over tre måneder), kan trekkes i hjelpestønad. I et skriftlig spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen 7. september 2020 svarer statsråden at trekket kan forsvares med at en sykehusinnleggelse normalt vil medføre at foreldrenes tilsyn og pleieoppgaver overfor barnet blir redusert. I etterkant av arbeids- og sosialministerens svar har det oppstått en offentlig debatt om temaet. Familiene dette angår, uttrykker at sykehusopphold ikke er det samme som avlastning, og ikke kan sammenliknes med et institusjonsopphold som for eksempel barnebolig, som er et faktisk avlastningstilbud. Foreldrene til barna dette angår, må være til stede på sykehuset og har i stor grad de samme pleieoppgavene der som i hjemmet. Et sykehusopphold vil derfor være svært belastende for hele familien. Et trekk i hjelpestønaden er en ekstra belastning som medfører at en familie mister sin økonomiske trygghet. Folketrygdlovens bestemmelser om hjelpestønaden og trekk i denne rammer de mest utsatte familiene, med de sykeste barna som har behov for langvarige opphold og behandling. Forslagsstillerne mener dette er et urettferdig kutt som rammer de mest sårbare i samfunnet. Derfor mener forslagsstillerne det er behov for å endre loven slik at sykehusopphold ikke defineres som avlastning, og dermed ikke fører til trekk i grunn- og hjelpestønaden.