Gode fagarbeidere bygger Norge. Det er en viktig nasjonal oppgave
å heve statusen og stillingen til fagutdanningene. En solid yrkesfagutdanning
gir muligheter til den enkelte og legger grunnlaget for framtidens
velferd gjennom å bidra til kvalitet i både offentlig og privat
sektor. Solide yrkesfaglige utdanninger med økt gjennomføring gir
arbeidslivet nok og riktig kompetanse.
Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei – kvalitet og mangfold i
fellesskolen, peker på en rekke gode og nødvendige tiltak som Stortinget
sluttet seg til. Forslagsstillerne forventer at regjeringen så snart
som mulig følger opp disse tiltakene. Samtidig trengs det også nye
initiativ om man skal sørge for å ha attraktive yrkesfaglige utdanninger
som tilbyr både de unge og samfunnet det utdanningstilbudet Norge trenger
for fremtiden.
Framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) (2014) viser
at Norge i 2035 kan stå overfor en stor mangel på fagarbeidere.
Fagarbeiderne utgjør en stor gruppe på det norske arbeidsmarkedet,
med om lag 25 prosent av alle sysselsatte. Fram til 2030 vil behovet
for fagarbeidere øke til 30 prosent av den totale sysselsettingen
(Nyen og Tønder 2014). Samtidig vil etterspørselen etter personer
uten fullført videregående skole og som kun har fullført studieforberedende utdanning,
synke.
Om lag halvparten av de rundt 60 000 elevene som hvert år starter
videregående opplæring, begynner på en yrkesfaglig utdanning. Av
disse oppnår kun en tredjedel fagbrev innen fem år. Og mens 24 prosent
i stedet velger studiekompetanse, er det hele 45 prosent som etter
fem år står uten noen form for formell kompetanse (Bjørkeng 2013).
Etter fem år er det altså rundt 13 000 unge fra hvert kull som har
sluttet, har fullført med stryk i ett eller flere fag, eller som fremdeles
befinner seg i videregående opplæring. Å sørge for økt gjennomføring
og flere læreplasser er avgjørende for å sikre nok fagarbeidere
i fremtiden.
En sterk fagopplæring er en av hjørnesteinene i den norske modellen.
Faglig dyktige og selvstendige fagarbeidere bidrar til høy kvalitet,
nyskaping og innovasjon på arbeidsplassen. Kompetente fagarbeidere sørger
også for en mer effektiv ressursbruk og reduserer behovet for ekstra
byråkrati og kontroll i arbeidslivet.
De norske fagutdanningene har et bredt perspektiv, der elevene
ikke bare skal lære ren fagkunnskap, men også legge grunnlaget for
livslang læring og tilegne seg verdifull allmennkunnskap som er
nødvendig for å delta i samfunnet utenfor arbeidsplassen. En bred
utdanning gir også bedre forutsetninger for å kunne omstille seg,
en verdifull kompetanse i et arbeidsliv som endres raskt. Et sentralt
element for å gjøre yrkesveien mer attraktiv er å få til en mer
utviklet og synlig utdanningsvei fra grunnskole til høyere yrkesrettet
utdanning.
Å sørge for mer attraktive yrkesutdanninger handler om mer enn
utdanningsprogrammene. En solid fagutdanning har stor verdi for
samfunnet og gir gode muligheter til den enkelte. For at det skal
være både sant og troverdig må det være gode arbeidsplasser og attraktive
fremtidsmuligheter som venter nyutdannede fagarbeidere.
Et løft for yrkesfagene vil gi liten effekt dersom nyutdannede
elever og lærlinger går ut i et arbeidsmarked preget av useriøse
aktører, høy grad av innleie, deltidsstillinger og svart arbeid.
Et løft for yrkesfagene må følges av en aktiv innsats for et ryddig og
organisert arbeidsmarked. Det er viktig for både rekruttering og
gjennomføring at man kan være trygg på at om man velger et yrkesfaglig
utdanningsprogram, så er det et ryddig og seriøst arbeidsliv som venter
når man er ferdig.
Arbeidet med å sikre en god fagutdanning starter allerede i barneskolen.
Svake resultater fra grunnskolen er den tydeligste enkeltårsaken
til frafall i videregående opplæring. Tidlig innsats med særlig
tett oppfølging av elever som ligger under kritisk grense i lesing,
skriving og regning allerede i barnetrinnet, gir et bedre grunnlag
for senere utdanning.
Forslagsstillerne mener elever bør få kjennskap til praktisk
arbeid og hele arbeidslivet før de skal velge program i videregående
opplæring. Det er viktig at opplæringen gir elevene en sterk praktisk
og teoretisk forståelse allerede fra barneskolen, slik at elevene skjønner
sammenhengen mellom teori og praksis. Elever med svake grunnleggende
ferdigheter må gis tilbud om intensivopplæring mellom ungdomstrinnet og
videregående opplæring.
Forslagsstillerne mener det er behov for å styrke rådgivningstjenesten
i både ungdomsskole og videregående opplæring. Rådgivere i ungdomsskolen
er en viktig kilde for informasjon og veiledning om arbeidslivet
for elevene. Rådgivningstjenesten bør styrkes, og for å sikre rådgiverne
oppdatert kunnskap bør de gis et godt etter- og videreutdanningstilbud
og mulighet til hospitering i arbeidslivet i kortere perioder.
Gode og oppdaterte yrkesfaglærere med god kjennskap til det faget
og arbeidslivet de utdanner elever til, er en viktig forutsetning
for attraktive yrkesfagutdanninger. Behovet for økt rekruttering
og målrettet kompetanseløft for yrkesfaglærere er stort. I rapporten
«Fram i lyset», som kartlegger yrkesfaglærerutdanningen, slås det
fast at Norge vil trenge 2 000 flere yrkesfaglærere de neste fem
årene. Rapporten viser også at 1 000 av yrkesfaglærerne som arbeider
i skolen i dag, mangler formell lærerutdanning (Grande m.fl. 2014).
Forslagsstillerne mener tilbudet til yrkesfaglærere også må være
prioritert blant etter- og videreutdanningstilbudene for lærere,
og da særlig tilbud rettet mot programfagene. Det er også viktig
at yrkesfaglærere får gode muligheter til å holde kjennskapet til
arbeidslivet oppe gjennom tilbud om å hospitere i det arbeidslivet
elevene skal ut i. For å skape god sammenheng i opplæringen bør
også instruktørene, som driver opplæring ute i bedriftene, få tilsvarende
muligheter til å hospitere i skolen.
De som utdanner seg til yrkesfaglærere, tar dette som sin andre
utdanning, og er ofte i en annen livssituasjon enn andre studenter.
Et viktig tiltak for å rekruttere flere er å legge særlig til rette
for disse studentene. I «Fram i lyset» pekes det på tiltak som stipendordninger
for fagarbeidere som blir yrkesfaglærere, en grunnutdanningspakke
for dem som mangler formell kvalifisering, tilbud om yrkesfaglærerutdanning
ved flere utdanningsinstitusjoner og bedre finansiering av disse
utdanningene.
I resten av grunnopplæringen er det varslet at hovedmodellen
for lærerutdanning i fremtiden skal være master. For å se hele grunnopplæringen
i sammenheng mener forslagsstillerne at det også bør vurderes hvilke
av modellene for yrkesfaglærerutdanning man vil satse tyngst på
i framtiden (Grande m.fl. 2014, Utdanningsforbundet 2011).
En riktig kombinasjon av teori og praksis er nødvendig på yrkesfag.
Den teoretiske delen av opplæringen må imidlertid støtte opp under
yrkesfagene og ligge nær virkeligheten i arbeidslivet, og elevene
bør få praksis i arbeidslivet allerede fra første år i videregående
opplæring. Forslagsstillerne ønsker at flere yrkesfaglige utdanningsprogram
gjøres mer praksisnære og tilbyr bedre vekslinger og sammenhenger mellom
teori og praksis ved at elevene veksler mellom opplæring i skole
og i bedrift gjennom hele opplæringsløpet.
Forslagsstillerne foreslår at skolene gis bedre mulighet til
å organisere vekslingsmodeller ved at de gis større frihet til å
disponere fag- og timefordelingen friere gjennom skoleløpet. Siden
utdanningsprogrammene og lærefagene har ulike profiler og utfordringer
med hensyn til praktisk opplæring, kan hovedmodellen være riktig
for enkelte program mens ulike vekslingsmodeller kan gi bedre resultater
for andre. Den nasjonalt fastsatte fag- og timefordelingen må kunne
organiseres innen rammen av en vekslingsmodell, med anbefalinger
fra det faglige rådet om innretning. Den enkelte skole bør derfor
gis mulighet til å disponere fag- og timefordelingen friere gjennom
skoleløpet, samtidig som elevene skal ha rett til de antall timer
som angis i læreplanene. En slik mulighet vil øke skolenes evne
til å organisere vekslingsmodeller. Målene i læreplanen må være
styrende for hvilken kompetanse eleven skal oppnå.
Det må legges økonomisk til rette for at bedrifter ønsker å bidra
i vekslingsmodeller. Derfor vil forslagsstillerne at det gis økonomisk
tilskudd til bedrifter og virksomheter som samarbeider med skolen
om praksis for elevene de første skoleårene i videregående opplæring.
Det er et klart mål at flest mulig skal få læreplass. De elevene
som imidlertid ikke får læreplass, bør i større grad få mulighet
til å få fagbrev gjennom et toårig, praksisrettet alternativt løp
i skole og bedrift. For å gjøre skolene bedre i stand til å tilby
slike alternative løp vil forslagsstillerne gi dem bedre økonomiske
rammer ved at skolene tildeles deler av lærlingtilskuddet eleven
ellers ville fått.
Mange elever som velger påbygning til studiespesialisering etter
Vg2, faller fra. Av de elevene som har dårligere karaktersnitt enn
3, er det nesten ingen som fullfører påbygg. Et toårig praksisrettet
tilbud som fører til fagbrev, vil derfor trolig være en bedre tilpasset
vei til kompetanse for disse elevene. Forslagsstillerne ber regjeringen
om at gjennom dialogen med fylkeskommunene oppfordrer til at antallet plasser
på påbygging til studieforberedende retning reduseres, og at elever
heller stimuleres til opplæring som gir fagbrev.
De yrkesfaglige utdanningsprogrammene må gjenspeile det arbeidslivet
elevene skal ut i og samsvare med arbeidslivets behov for kompetanse.
Gjennom å koble arbeidslivet tettere på utviklingen av fagutdanningene
sikrer man bedre at utdanningene er praksisnære og kontinuerlig
oppdaterte på faglig og teknologisk utvikling i yrkeslivet. Fag-
og yrkesopplæringen har en særlig styrke gjennom at de er yrkesrettede
og nært på arbeidslivet. Trepartssamarbeidet er det viktigste verktøyet
for å ivareta dette. Forslagsstillerne mener det er riktig at partenes
engasjement og eierskap til opplæringen styrkes gjennom blant annet
de faglige rådene.
Arbeidslivet er i stadig endring. Utstyr, teknologi og arbeidsmetoder
videreutvikles raskt. Dersom utdanningene skal være relevante, må
læremidlene og utstyret som brukes i opplæringen, holde tritt med denne
utviklingen. Mange elever møter i dag utdatert utstyr i opplæringen.
Dette er et hinder for å gjøre opplæringen relevant. Meld. St. 20
(2012–2013) På rett vei – kvalitet og mangfold i fellesskolen, varsler en
nasjonal gjennomgang av utstyrssituasjonen i videregående opplæring.
Forslagsstillerne vil imidlertid peke på at man allerede vet at
det er behov for oppgradering på mange skoler. Dersom staten i en periode
tar medansvar for finansiering av utstyr på yrkesfaglige studieretninger,
vil det gi skolene muligheter til fornyelse av utstyr og bedre attraktiviteten til
yrkesfagene.
Hvert år er det 6 000 yrkesfaglige elever som ikke får læreplass
og som dermed blir forsinket eller ikke får mulighet til å oppnå
fagbrev. Lærlingordningen er viktig for å sikre kvalifisert arbeidskraft
i det norske arbeidslivet, og fagutdanningene er avhengige av at det
er nok læreplasser tilgjengelig.
Forslagsstillerne viser til at offentlig sektor har et stort
ansvar for å skaffe nok læreplasser. Ved offentlige innkjøp bør
det derfor stilles krav om at tilbyder er en aktiv opplæringsbedrift
og har lærlinger på det aktuelle prosjektet der dette er mulig.
Det må sikres at lærlingtilskuddet faktisk går til den kommunale
eller fylkeskommunale virksomheten som tar inn lærlingen, slik at
de oppmuntres til å legge til rette for lærlinger.
Forslagsstillerne mener at dimensjonering av tilbudet i større
grad må baseres på arbeidslivets behov for kompetanse. I alle fylker
bør det etableres forpliktende samarbeid mellom fylkeskommuner og
arbeidsliv om dimensjonering av tilbudene i videregående skole og
etablering av læreplasser. Yrkesopplæringsnemndene bør gis økt tyngde
og status, samt ansvar for å utarbeide en slik vurdering, som årlig legges
frem for fylkestinget.
En ordning der det offentlige tilpasser tilbudet mer etter arbeidslivets
behov, må følges opp av klare forpliktelser fra bedrifter, foretak
og kommuner/fylkeskommuner om å ta inn nok lærlinger.
Elever som går ut i lære, vil tjene på at skolen følger dem opp
også i bedriften. Flere skoler bør ha ansatte som er ansvarlige
for koordinering av kontakt med lærebedrifter, opplæringskontor
og samarbeid om hospitering og praksis for elevene. Forslagsstillerne
ønsker at flere skoler prøver ut funksjonen med arbeidslivsveiledere
som får ansvar for denne oppgaven.
For å stimulere til at flere lærlinger fullfører med fagbrev
og for å øke kvaliteten på opplæring i bedrift, foreslår forslagsstillerne
at det utredes innføring av en incentivbasert del i lærlingtilskuddet,
der lærebedriften og lærlingen får utbetalt deler av tilskuddet når
eleven har fått fagbrev. En økt differensiering av tilskuddet etter
bransjer bør også vurderes. Midlene som settes av for å ta inn elever
med særlige utfordringer, må økes.
For å øke antall læreplasser og øke kvaliteten i bedriftsopplæringen
vil forslagsstillerne prøve ut nye finansieringsordninger i utvalgte
bransjer. Målet er å etablere en solidarisk innbetalingsordning
der alle bedrifter innen en bransje bidrar økonomisk til et fond,
styrt gjennom trepartssamarbeidet, som igjen utbetaler tilskudd
til læreplasser og kvalitetstiltak i bedrift. Bedriftene som tar
inn lærlinger, får tilbakeført innbetalingen i tillegg til det ordinære
lærlingtilskuddet og mulige midler til kvalitetstiltak.
I en slik ordning vil statens tilskudd til lærebedriftene opprettholdes,
slik at de totale midlene til læreplasser og kvalitet i bedrift
øker. Dette vil kunne stimulere til at flere bedrifter og virksomheter
tar opplæringsansvar, mens de som ikke deltar i praktisk opplæring,
bidrar økonomisk. Forslagsstillerne mener et slikt spleiselag mellom
stat og bransje vil kunne stimulere flere bedrifter til å opprette
læreplasser, og partenes eierskap til utvikling av utdanningene øker.
Det er et mål for både staten og fylkeskommunene å øke antallet
elever som gjennomfører videregående opplæring. Likevel vil fylkene
kunne oppleve at kostnadene øker når flere elever fullfører. Dette
stimulerer ikke til tiltak for gjennomføring. Forsslagstillerne
foreslår at statens finansiering av fylkeskommunene gjennomgås med
sikte på at økt gjennomføring lønner seg økonomisk for både fylkeskommuner og
skoler.
I enkelte deler av arbeidslivet fungerer ikke fagopplæringen
optimalt. Servicenæring og varehandel er blant næringene der sysselsettingen
vokser raskest. Likevel peker bransjen på at det mangler et etterspurt og
godt etablert fagutdanningstilbud for disse sektorene.
På samme måte som andre utdanninger vil et godt tilpasset utdanningstilbud
på dette området komme både arbeidstakere og arbeidsgivere til gode.
Den enkelte arbeidstaker må få en bred utdanning som sikrer en solid
og allmenn kompetanse for å arbeide i bransjen. Samtidig gir en
bred utdanning også det samme grunnlaget for selvstendighet, omstilling
og livslang læring som alle andre yrkesfaglige utdanninger skal gi.
Forslagsstillerne mener det er behov for å vurdere hvordan tilbudet
fungerer for enkelte bransjer og helsefagene. Forslagsstillerne
ønsker i første omgang å ha en egen målrettet satsing sammen med
partene rettet mot varehandelen.
Dagens unge er opptatt av å holde mulighetene åpne for videre
utdanning og nye karriereveier. Det må derfor finnes gode muligheter
for å bygge videre på en yrkesfaglig utdanning.
Fagutdanning gir et godt grunnlag for arbeid i spennende yrker,
med varierte oppgaver og muligheter for livslang læring. De som
etter endt utdanning eller senere i karrieren ønsker å utvide sin
kompetanse innen yrket, må få muligheten til videre studier. Forslagsstillerne
vil utvide mulighetene til å gå videre med relevant høyere utdanning
for de som har oppnådd fagbrev. Etablering av tilbud for ungdom
med fullført og bestått fag- eller svennebrev om å kvalifisere seg
til høyere utdanning gjennom et påbyggingsår må komme raskt på plass.