Til Stortinget
Miljøgifter er en samlebetegnelse på ulike typer kjemikalier
som er giftige på kort eller lang sikt, som er lite nedbrytbare
og som har en tendens til å hope seg opp i levende organismer. Forslagsstillerne
viser til at miljøgifter kan føre til irreversible skader på både
miljø og helse. Stoffene kan spres over store geografiske avstander,
også til andre deler av jordkloden. Utslipp og bruk av slike kjemikalier
må derfor begrenses.
Generelt er forslagsstillerne opptatt av at Norge må arbeide
internasjonalt for at de farligste miljøgiftene blir forbudt. Det
er også viktig å stimulere arbeidet med å utvikle mindre farlige
og helst ufarlige alternativer til disse på internasjonalt nivå
– både gjennom økonomiske virkemidler og strengere konsesjoner til
industrien.
Ved siden av internasjonalt engasjement finnes det flere tiltak
man kan gjennomføre i Norge for å redusere miljøgiftenes skadevirkning.
Forslagsstillerne vil minne om at det også i et globalt perspektiv
er viktig å redusere omfanget av miljøfarlig avfall i Norge. Flere
avsløringer om at eksport av miljøfarlig avfall fra Norge til fattige
land er et økende problem, understreker betydningen av bedre returordninger
i Norge.
Forslagsstillerne tar derfor til orde for at det bør innføres
ytterligere incentiver som gjør at norske forbrukere i langt større
grad kan bidra til at miljøgifter håndteres forsvarlig og gjenvinnes
enn hva som er tilfellet i dag.
Forslagsstillerne mener Norge i dag ikke har sterke nok incitamenter
for forbrukerne til å levere inn miljøfarlig avfall. Norge er i
verdensklasse når det gjelder panting av bokser og brusflasker.
Spesialavfall som elektronikk, lysstoffrør og batterier, derimot, leverer
vi mye sjeldnere til resirkulering, selv om det finnes miljøstasjoner
laget spesielt for dette avfallet. Ifølge Klima- og forurensningsdirektoratet
blir bare en tredjedel av småelektronikk som mobiltelefoner, lysstoffrør
og sparepærer levert inn når disse produktene kasseres.
Forslagsstillerne er bekymret over at så få leverer inn slike
produkter med tanke på at de ofte er fulle av farlige miljøgifter
som kvikksølv, bly og kadmium. I dag har forhandlerne plikt til
å gi informasjon om at småelektronikk ikke skal kastes sammen med
annet avfall, og butikkene tar imot slikt avfall gratis. En undersøkelse
foretatt av Statens forurensningstilsyn (SFT) i 2008 avslørte imidlertid
at 70 pst. av forhandlerne av elektroniske og elektriske produkter
unnlater å informere kundene om at småelektronikk ikke må kastes
sammen med annet avfall. De informerer heller ikke i stor nok grad
om at butikkene tar imot slikt avfall gratis.
Forslagsstillerne mener dette er ikke tilfredsstillende. Problemet
med miljøfarlig avfall på avveie kan bare delvis løses ved bedre
informasjon til forbrukerne. Forslagsstillerne mener det er viktig
å gå lenger enn bare å informere. For å øke innsamling og gjenvinning
av avfall mener derfor forslagsstillerne at alle offentlige virkemidler
overfor miljøfarlige produkter og avfall bør gjennomgås og at det
bør innføres en merke- og panteordning for produkter som blir regnet
som farlig avfall for å sikre innsamling, forsvarlig håndtering
og gjenbruk. Det er naturlig å forbeholde innføringen av nye pantesystemer
til småelektronikk til å begynne med, men dersom dette viser seg
å øke returgraden, vil man kunne tenke seg et mer omfattende retursystem.
Forslagsstillerne vil understreke at dersom det innføres panteordning
på småelektrisk utstyr, vil dette kunne være en mulighet for flere
gründere til å komme opp med gode ideer for pantesystemer som er hensiktsmessige
for både forbrukere og mottaksapparat. Forslagsstillerne viser til
at den norske panteordningen for flasker og bokser er en stor suksess,
og at den også har blitt eksportert til andre land. Selskapet Tomra
utvikler automater til bruk i ordningen og har blitt verdensledende
på området. I 2007 hadde selskapet en omsetning på 3,5 mrd. kroner.
Dette mener forslagsstillerne viser potensialet i panteordninger
som miljøtiltak.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen innføre merke- og panteordninger for
produkter som blir klassifisert som farlig avfall for å sikre innsamling,
forsvarlig håndtering og gjenbruk. Ordningen kan starte med panteordning
for småelektrisk utstyr og senere utvikles til flere typer varer
og emballasje, for eksempel etter modell av retursystemet for glass.
4. oktober 2010