Til Stortinget
Norge er et land med stor tilgang på fornybare energiressurser.
Det er viktig å sikre en effektiv utnyttelse av energien
slik at det skaper økt sysselsetting og bedre miljø.
En effektiv utnyttelse inkluderer videreforedling av energiråvarer
og kontinuerlig oppgradering av energikilder som er i bruk. Norsk energiproduksjon
og energibruk bør baseres på en bærekraftig
utvikling i et globalt perspektiv. I denne sammenheng er det en
viktig forutsetning at både husholdningene, næringslivet
og samfunnet for øvrig tilstreber en effektiv ressursbruk.
Ut fra målet om energieffektivitet må det legges
til rette for at andre energikilder enn elektrisitet kan brukes
til oppvarming.
For å legge til rette for energieffektivisering må eksisterende
teknologiske muligheter utnyttes bedre. Opplysningsvirksomheten
må trappes opp og det må satses på økte
offentlige støtteordninger som gjør det lønnsomt å investere
i energiøkonomiseringstiltak (ENØK). Både
energiøkonomisering og satsing på alternative
energikilder krever en offensiv satsing på forskning og
utvikling (FoU), samt på investeringssiden.
I prosessindustrien ligger det store muligheter for gjenvinning
av energi.
50 pst. av energien som går inn i produksjonen brukes
til fremstilling av produkt.
Denne energien er ikke gjenvinnbar.
Av den resterende energien (50 pst.) kan et sted mellom
20 - 80 pst. gjenvinnes.
Av total energi kan altså et sted mellom 10 - 40 pst.
gjenvinnes.
Det kan skje i form av produksjon av elektrisitet, fjernvarme,
eller i en kombinasjon av disse. Mye tyder på at dette
er en av de mest lønnsomme «nye» energikilder
som finnes i landet.
Satsningen på slik energigjenvinning stanser opp på grunn
av manglende langsiktighet og rammevilkår.
Ferrolegeringsindustrien i Norge er i endring. Det er stanset
ovner på flere smelteverk, og flere av verkene vurderes
nedlagt. For en del av bransjen er årsaken til denne utviklingen
sviktende marked og økt konkurranse fra Kina og Østblokkland.
Dette har skapt en generell usikkerhet omkring mulighetene til å satse
videre i Norge.
Bransjen består av bedrifter som er nøkkelbedrifter
i en rekke lokalsamfunn og som leverer produkter det vil være
behov for i overskuelig fremtid. Silisiummetall er en av framtidens
råstoff innen kjemisk industri. Ferrosilisium, ferromangan
og ferrokrom er nødvendige bestanddeler i alt stål.
I det meste vi omgir oss med finnes det produkter som leveres fra norsk
elektrokjemisk industri. Industrien skaffer landet store eksportinntekter.
Vi har lyktes med å skape en tilnærmet fullrenset
industri. Samtidig skjer produksjonen på fornybare energikilder.
Nedlegging av denne industrien i Norge, og opptrapping av tilsvarende
produksjon i andre land, vil gi økt global forurensing
og større globale klimautslipp.
Energiressursene bør bli utnyttet som et fortrinn for
norsk industri. Norsk industri og næringsliv må ha
langsiktig tilgang på kraft for å sikre industriell
utvikling. Gjennom tilpassing av norske rammevilkår i forhold
til de land industrien konkurrerer med, bidrar det til fremtidig
utvikling for norsk industri, som miljøet globalt vil være
tjent med.
Økt energigjenvinning kan gi bedriftene et bedre fundament
for fremtiden. Det bør derfor arbeides for mer gjenvinning
av energi i industrien. Et første mål kan være
at potensialet for slik gjenvinning fra industrien kartlegges. Eventuelle
diskriminerende regler eller avgifter, eller andre forhold, som
hindrer eller reduserer økt gjenvinning fra industrien,
bør søkes endret, slik at gjenvunnet energi får
en konkurransefordel.
Det fremmes derfor følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen om
at det utarbeides en samlet plan for
energigjenvinning i bransjen basert på kartlegging av de
muligheter som er til stede for å kunne utnytte gjenvunnet
energi når industrien, andre aktører og myndighetene
inngår i et forpliktende samarbeid.
at det opprettes avtaler med bedriftene om energigjenvinning
basert på medvirkning og samarbeid med myndighetene.
at arbeidet med dette kommer i gang umiddelbart.
5. desember 2001