Hege Bae Nyholt (R) [10:04:12] (komiteens leder): «Så blev det da jul som det gjør hvert år», heter det i en strofe fra den kjente arbeiderdikteren Rudolf Nilsen. Det at vi møtes i denne salen for å diskutere budsjett, er et tegn på at det nærmer seg jul. Innledningsvis vil jeg benytte budsjettdebatten til å takke komiteen, komitéråden og andre som har bidratt til at vi har kunnet ha gode diskusjoner og politisk arbeid i komiteen i året som har gått. Jeg tror at ganske mange kan kjenne seg igjen i Winters lange nattarbeid med arkivering, rørpost og tunge øyne. Vi får håpe at Stortingets hjerte på ingen måte er arkivet – selv om det er viktig – men at hjertet pulserer både i ganger, i salen og ikke minst på utsiden.

Dessverre har ikke våre ansatte i barnehager og skoler like gode, tilrettelagte arbeidsdager som vi har. I høst har flere av våre ansatte i velferdsstatens grunnmur, selve barnehagen, fortalt om en hverdag preget av stress, press og for lite folk på jobb. Sånn kan vi ikke ha det. Hadde Tøfflus kunnet snurre film i dag, ville nok Jon Blunds video vært at alle barn har rett på gode dager i barnehagen. Gode barnehagedager er helt avgjørende for samfunnet. Det er der de fleste barna lærer seg grunnleggende motoriske ferdigheter, som å gå og stå, det er der de lærer å snakke, men kanskje aller viktigst: Det er der de lærer om seg selv i møte med de andre.

Vi har en bemanningskrise i velferden. I barnehagene er det et høyt arbeidspress, ikke full bemanning hele dagen og høy vikarbruk. Derfor kom det et brøl fra barnehagegulvet, og det er alvor. Én av tre barnehagelærere vurderer å slutte. Ansatte beskriver en hverdag hvor de opplever ikke å strekke til, og det er som sagt et høyt sykefravær i sektoren. Stadig færre søker seg til utdanningene.

God kvalitet i barnehagen er helt avhengig av barnehagefaglig kompetanse og god bemanning. Derfor velger Rødt i sitt alternative budsjett å fase inn såkalt toppet grunnbemanning, som betyr at alle barnehager med mer enn 50 barn får én ekstra pedagog eller fagarbeider. Erfaringene med denne modellen så langt viser at sykefraværet går ned, og stabiliteten for barna øker. Flere folk på jobb gjør rett og slett jobben både lettere og bedre. Videre øker Rødt overføringen til kommunene med flere milliarder kroner, slik at vi kan oppfylle bemanningsnormen i barnehagen og sette inn vikarer fra dag én.

Oppveksttjenester er ikke som andre varer. Kjerneverdien er den tiden de ansatte har til faglig oppfølging og omsorg. Denne verdien kan ikke effektiviseres og rasjonaliseres i det uendelige. Da får vi dårligere tjenester og utslitte ansatte som slutter. Velferdsstaten vår er som sagt helt avhengig av at mange vil jobbe og bygge kompetansen sin i barnehagen, skolen, barnevernet og andre støttetjenester.

Mange norske familier sliter med å få endene til å møtes på grunn av høye priser på strøm, mat og bolig. Matkøene vokser, matsentralene går tomme for mat, folk forteller at de ligger våkne om natta og ikke får sove. Derfor foreslår vi å fase inn gratis skolemat i grunnskolen. Ordningen vil sikre at alle barn får et sunt måltid på skolen hver dag, og den vil spare barnefamiliene for både tid og penger. Uten mat og drikke klarer ikke barna å lære på skolen. Gratis skolemat vil sikre at barn fra alle sosiale lag får tilstrekkelig påfyll i løpet av en slitsom dag. Tenk om alle foreldre kunne bre dyna over seg om kvelden og framfor å ligge våken av bekymring, og kunne nynne seg i søvn med ordene: «Takk for denne dagen, takk for gode ord, for det gode vi fikk i magen».

Ytterst få ungdommer tenker: Jeg tror jeg blir skomaker, jeg, som faren min før meg. Det er heller ikke noe mål at vi skal reprodusere våre foreldres yrkesvalg. Det som derimot er et mål, er at vi utdanner gode fagarbeidere til alle områder i samfunnet. Vi trenger gode fagarbeidere, og det er gledelig at stadig flere velger fagutdanninger.

Rødts mål er at utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor man bor, og hvor mye foreldrene tjener. Vi vil sikre et praktisk orientert utdanningstilbud i hele landet, og vi vil ha en storstilt satsing på praktisk læring, yrkesfag og fagskoler for å sikre elevenes behov for variert læring og samfunnets behov for fagarbeidere. Derfor øker vi utstyrsstipendet for elever på videregående. Derfor øker vi borteboerstipendet. Derfor sikrer vi 500 nye studieplasser i fagskolen. Vi vil også at våre fagskolestudenter skal ha det best mulig, derfor setter vi av penger til et nasjonalt studentombud.

På slutten av dette innlegget vil jeg benytte anledningen til å ønske god jul til alle dere som jobber i landets barnehager og skoler, til mine kollegaer i stortingssalen og alle ansatte på Stortinget og selvfølgelig til landets befolkning.

Jeg tar opp forslagene til Rødt.

Elise Waagen (A) [10:16:12]: Jeg er stolt over at det er mine og dine nisseunger som er årets budsjettvinnere. Med dette budsjettet tar vi grep for å sikre at alle barn kan delta i fellesskapet som barnehage og SFO utgjør, eller bygge vennskapsbånd og kjenne varmen gå fra hånd til hånd.

Støre-regjeringen har gjennomført en av vår tids største velferdsreformer for barnefamilier. Nå er det billigere barnehage og gratis kjernetid i SFO for 1.- til 3.-klassinger, og nå settes maksprisen i barnehagen ned med hele 1 000 kr i måneden og 1 500 kr i grisgrendte strøk. Dette er universelle ordninger som alle kan få ta del i, uavhengig av størrelsen på lommeboka eller fargen på nisselua.

Vi i Arbeiderpartiet mener at fellesskolen er grunnmuren for våre barns skolegang. Den skal romme alle, for nisseunger er nisseunger, uansett om de kommer fra fjell eller låve. Alle skal ha muligheten til å få langlua i vår skole. Derfor har vi satt i gang en historisk satsing på læring i skolen, gjennom en mer praktisk og variert skole. Vi må gjøre noe med at skolen først og fremst er innrettet for de menneskebarna som kan sitte stille bak pulten, og det er grunn til å være bekymret for resultatene til guttene.

Her i VU har regjeringen nisset på plass en historisk rentekompensasjonsordning, slik at kommunene kan investere mer i utstyr og skolebygg, slik at vi kan gjøre skolen mer praktisk og variert, og slik at vi kan øke motivasjonen til alle elevene.

Selv om mye går bra i norsk skole, er det grunn til å være bekymret for en del piler, og da snakker jeg ikke om nisselærlingen, men vi har en del piler som peker i feil retning. Elevenes læringsresultater i viktige fag blir dårligere. Vi ser at motivasjonen og trivselen faller, mens fravær, mobbing og dårlig oppførsel øker. Det vil regjeringen med Arbeiderpartiet i spissen ta tak i, for i fellesskap kan vi bedre, og elevene må lære mer enn det de gjør i dag. Da må lærerne få mer tid og mer tillit.

Høyreregjeringen gikk av i 2021, og den store langlueprøven PISA-undersøkelsen ble gjennomført tidlig i 2022. Det var kun kort tid etter at den blå timen var over at undersøkelsen ble tatt opp, og den viser historisk dårlige resultater i matematikk, lesing og naturfag, og elever som har gått åtte år med Blåmor som statsminister, er det grunn til å være bekymret for resultatene til.

Vi i Arbeiderpartiet tror ikke at vi kan snu dette med bare mer av det samme, og det er synd at Høyre i sitt alternative statsbudsjett har nisset bort hele satsingen på en praktisk og variert skole. Jeg er bekymret for leseferdighetene og nisselesegleden blant barn og unge. Her trengs det en storstilt satsing, både fra foreldre og i skolen. Da er det på sin plass at vi bidrar med mer midler, slik vi nettopp gjør i neste års statsbudsjett. Slik kan vi sikre en bedre balanse mellom skjerm og tastatur og mellom penn og tastatur.

«I think Høyre has lost the gnist.» I virkeligheten er det ikke bare å blåse på julekula for å få den til å gløde, og lesegleden kommer neppe tilbake til barn og unge ved å gjøre bøker dyrere, slik Høyre gjør ved å legge moms på bøker.

Vi i Arbeiderpartiet mener at vi må stille krav til dagens unge. Jeg er urolig for dagens økende fravær, og vi må stille opp. Sammen må vi stille strengere krav til oppfølging av elever med fravær og bygge et sterkere lag rundt elevene.

I nisseloven står det at «i hvert hus og på hver gård må det bo folk, for ellers blir det ikke jul i år». Nettopp derfor trenger vi kompetente lærere over hele landet, og jeg ser fram til at regjeringen neste år skal legge fram en strategi for rekruttering av lærere.

En annen gruppe som er budsjettvinnere i år, er studentene. Det er ordentlig nisseglede nå på tampen av året. Studentene er blant dem som kjenner mest på den økende kostnadsveksten, og det er gledelig at vi sammen med SV har fått på plass en viktig satsing. Høyre låner, men de glemmer å gi tilbake til studentene.

Denne regjeringen jobber for å få forskjellene ned, og med oss skal vi få opp læringen i skolen.

Jan Tore Sanner (H) [10:28:01]: Skole- og utdanningspolitikk kommer til å stå i sentrum for både samfunnsdebatten og den politiske debatten fremover. Felles for alle de store utfordringene vi skal håndtere i årene som kommer, er behovet for kompetanse og omstilling. Det gjelder den grønne omstillingen, som krever økt satsing på forskning og også på realfaglig kompetanse. Det gjelder de demografiske endringene, som vil øke omsorgsbehovene samtidig som det blir færre i yrkesaktiv alder. Det gjelder også den teknologiske utviklingen. Den skaper muligheter til å løse oppgaver bedre og mer effektivt, men den utfordrer oss som samfunn og vil kreve en kompetansepolitikk tilpasset voksne i og utenfor arbeidslivet.

Vi skal verken skjønnmale eller svartmale situasjonen i skolen. Mye har gått i riktig retning. Flere fullfører videregående, flere velger yrkesfag. Mange av dem med svakest utgangspunkt har løftet seg mest, og regjeringen Solberg hadde en kraftfull satsing på lærernes kompetanse.

TIMSS-undersøkelsen fra 2019 viste at femteklassinger i Norge er blant de beste i Europa både i matematikk og i naturfag. Samtidig står skolen etter pandemien overfor noen store utfordringer. Det er mer uro og fravær i skolen. Flere sliter med grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Vi har rekrutteringskrise til realfagene. Færre søker seg til læreryrket, og andelen ukvalifiserte lærertimer er på sitt høyeste på 20 år. Den nylig offentliggjorte PISA-undersøkelsen viste at 15-åringene gjør det dårligere i matte, naturfag og lesing. Det er dette som danner grunnlaget for Høyres prioriteringer.

13 500 flere barn får gratis kjernetid i barnehagen fordi vi øker inntektsgrensen, og vi vil starte innfasing av rett til barnehageplass for desemberbarna.

Flere assistenter skal få muligheten til å ta barnehagelærerutdanning. Vi øker satsingen på kvalitet i SFO og utvider ordningen med redusert pris for lavinntektsfamilier. Vi øker satsingen på lærernes kompetanse ved å gjøre det mulig for langt flere ukvalifiserte å fullføre lærerutdanningen. Vi bedrer veiledningen for nytilsatte og gjeninnfører lærerspesialistordningen. Det skal være mulig for gode lærere å gjøre karriere i klasserommet, få bedre lønn og mer kompetanse, slik at flere barn kan lære å lese, skrive og regne skikkelig. Vi øker satsingen på realfag ved å gi elevene i ungdomsskolen en ekstra time naturfag, og vi viderefører Lektor2-ordningen for realfag.

Vi prioriterer bedre hjelp til studenter som sliter med psykisk helse, enten de studerer i Norge eller i utlandet. Vi trapper opp kompetansepolitikken for voksne, slik at flere kan stå lenger i jobb, og slik at flere kan komme inn i arbeidslivet. Vi øker satsingen på forskning med over 600 mill. kr og beholder Senter for fremragende utdanning, slik at vi som samfunn blir bedre i stand til å håndtere de store utfordringene fremover.

Det er grunn til å spørre hvorfor regjeringen bruker de store pengene på billigere tjenester for alle og på å beholde gamle skolestrukturer fremfor forskning og kvalitet og innhold i skole og utdanning. Også i skolepolitikken må vi gjøre det viktigste først. Høyres mål er at alle elever skal møte en godt kvalifisert lærer i klasserommet.

Tallene som kom før helgen fra Grunnskolens Informasjonssystem, GSI, bør få alarmklokkene til å ringe i Kunnskapsdepartementet. Andelen ukvalifiserte lærertimer har ikke vært høyere siden 2001. Det er bra at regjeringen følger opp Stortingets pålegg om å lovfeste krav om lærerutdanning for å bli ansatt som lærer, men det hjelper lite når det ikke vises vilje til å iverksette tiltak, slik at flere ukvalifiserte kan fullføre lærerutdanningen.

Nå er det på tide at regjeringen legger bort reverseringspolitikken og tar tak i utfordringene med fravær, uro, svake lese-, skrive- og regneferdigheter og økningen i andelen ukvalifiserte lærere.

Jeg håper at statsråden vil lytte til Blåmors kloke ord: Når dagen er god, er allting blått, eller til Blåfar, som alltid legger til: Når dagen er blå, er allting godt.

Høyre har lagt frem en rekke forslag for både å løfte ungdomsskolen, bedre rådgivningstjenesten, styrke kompetansepolitikken og sikre flere kvalifiserte lærere. Jeg føler meg trygg på at ingen vil ha noe imot om statsråden gjør som blånissene – låner og gir noe tilbake.

Jan Tore Sanner (H) [10:33:01]: Det er herved gjort.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:41:51]: Trygghet for folk er regjeringens viktigste jobb sånn verden ser ut nå. Det er kommet og fortsetter å komme rekordmange flyktninger til Norge. Krig i Europa og Midtøsten krever mer av oss som medmennesker. Samtidig krever barn, unge og voksne i et livslangt læringsløp at vi stiller opp og jobber videre for en bedre hverdag også nær folk. Senterpartiet er opptatt av gode barnehager, skoler og utdanningsmuligheter i hele landet. Vi har nemlig bruk for absolutt alle i dette landet.

Gjennom lov er ansvaret for barnehagetilbud, skoletilbud og grunnleggende kvalifisering lagt til kommunene. Derfor er det verdt å dvele ved at kommunal sektor får en vekst i frie inntekter på 6,4 mrd. kr i 2024. Stortinget vil bidra til å ruste kommunene til å møte dyrtida også i barnehager, skoler og annen velferd lokalt. Alle de verdifulle barnehagelærerne, lærerne og laget rundt elevene i grunnskolen jobber i kommunen.

Vi gjør flere store satsinger i 2024. Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen vil bidra til å trygge barnefamilienes økonomi gjennom å kutte drastisk i barnehageprisen. For 167 kommuner blir maksprisen for barnehageplass fra 1. august 2 000 kr, og for de resterende 189 kommunene blir prisen 1 500 kr. Jeg ser at flere kommuner vurderer handlingsrommet for gratis barnehageplass. Siden så godt som alle barn i de siste årskullene går i barnehage, er dette en solid besparelse for småbarnsfamiliene.

I grunnskolen venter vi på siste rapport fra evalueringen av seksårsreformen og på skjermbruksutvalget. Nylig kom utvalget for kvalitetsutvikling med sin NOU. Dette er betydningsfullt arbeid for retningen norsk skole skal ta videre. Vi har sett at kunnskapsløftet ikke tok oss dit vi ønsket, og at skolens brede mandat med både dannelse og utdannelse av barn og unge må møtes med bredere politikk. Skolen må ha rom for alle elever, praktikere som teoretikere. Det er bruk for alle.

Derfor prioriterer regjeringen midler til en mer praktisk og variert skole. En rentekompensasjon med 1 mrd. kr årlig i åtte år vil kunne gi solide investeringer i spesialrom og solid utstyr. I tillegg får 5.–10. klasse 127 mill. kr til utstyr og læringsarenaer. Vi vet at utstyr og rammer for praktisk og estetisk undervisning og fag har mye å si for både elevene og lærerne.

Lesing, leselyst og strategisk jobbing for å bedre leseferdighetene prioriteres også av regjeringen. Skolebibliotekene, lærerkompetansen og tiltak som bokbad får 25 mill. kr. Læringsmiljøarbeid er videre prioritert med 35 mill. kr, og strategien for digital infrastruktur og kompetanse følges opp med 85 mill. kr, der bl.a. innkjøp av læremidler er viktig. Det er verdt å nevne at med ny opplæringslov i 2024 kommer også flere forbedringer for skolene. Samisk prioriteres, og Meld. St. 13 for 2022–2023 om samisk språk m.m. følges opp.

Budsjettet er også et frampek på ny ungdomsmelding. Senterpartiet har tidligere uttrykt bekymring for «det glemte skoleslaget», at ungdomsskolen faller mellom to stoler, men Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen husker så absolutt på mulighetene i ungdomsskolen. Her må elevene få kjenne at det er bruk for dem, og at det er bruk for deres ferdigheter.

I videregående skole velger nå stadig flere elever yrkesfag, og de siste årene har det vært flere som velger yrkesfaglig retning enn som velger studieforberedende retning. Det lover godt at flere nå vil ha en yrkesvei innen yrkesfag, fordi de selv får en mer praktisk arbeidshverdag og fordi samfunnet etterspør fagarbeidere. Over 1 mrd. kr går til satsinger for flere læreplasser, kvalifisering, fagbrev på jobb og den historiske retten til å fullføre videregående opplæring som følger av ny opplæringslov. Vår styrking av borteboerstipendet og utstyrsstipendet er avgjørende.

Samtidig må kapasiteten innen fagskoler fortsette å øke. De fire siste årene har det blitt 2 600 flere fagskoleplasser. Senterpartiet har i en årrekke vært opptatt av fagskolene og ivrer for arbeidet med ny fagskolemelding.

Universiteter og høyskoler får realvekst i tildelinger sammenlignet med førpandemitida i 2019, og 1,6 mrd. kr mer enn revidert nasjonalbudsjett 2023. Studieplasser som er prioritert nå, er innen IKT, medisin, skogfag, vernepleie, folkedans, flyingeniørfag og fysioterapi. Fra 2024 får også flercampusinstitusjoner en økonomisk styrking ved at den søknadsbaserte ordningen til HK-dir går inn i basisfinansieringen. Det er naturlig ved mål om økt handlefrihet i førstelinjen under tillitsreformen.

Studentboliger prioriteres videre med 1 650 enheter for 2024, og økt tilskuddssats per hybelenhet og økt kostnadsramme.

Forskning er en betydelig del av utviklingen, og bevilges samlet 52 mrd. kr. Mer kunnskap, kompetanse og utdanning bidrar til trygghet.

Som nissemor sa det så godt: Sånn er det med den saken.

Himanshu Gulati (FrP) [10:54:39]: Norge har alle muligheter til å føre en klok og kunnskapsbasert utdanningspolitikk. Dessverre mener jeg at vi ikke utnytter den muligheten godt nok. Antallet studenter øker år for år, budsjettene til høyere utdanning øker også, samtidig som både det verdiskapende næringslivet og velferdsstaten mangler helt nødvendig arbeidskraft. Slik har det vært i mange år. Det satses ikke nok på fagskolene, og yrkesfagene på videregående skole prioriteres ikke sterkt nok. I tillegg ser vi uønskede og bekymrende tendenser som mobbing og vold som økende problemer i skolen, samtidig som mange faller fra. Videre er norske elevers resultater i lesing, skriving og regning middelmådige, til tross for at Norge er blant de landene i OECD som bruker mest penger per elev, og har høyest lærertetthet. Situasjonen i norsk skole er dessverre mer «bob-bob-bob» enn «bærre lekkert».

Vi må få skolen inn på rett spor. For å få til dette må lærere og skoleledere få mer autoritet. Ro og orden i klasserommet, økt vekt på kjernefag som norsk og matematikk og bruk av velprøvde verktøy som karakterer og eksamener må vektlegges. Vi må huske på hva det er som ligger til grunn for alle innovasjoner og teknologiske framskritt: en god grunnutdanning med vekt på lesing, skriving og regning. Basisfagene må fungere optimalt. Det gjelder i dag, og det vil også gjelde i framtidens utdanning.

Fremskrittspartiet er særlig opptatt av å styrke fagskolene og prioritere yrkesfagene på videregående skole. Utdanningstilbudet må i større grad tilpasses næringslivets og samfunnets behov. Vi må lære av dem som får det til, også på yrkesfagområdet. Vi ser at de som klarer å integrere praksisplasser og bedrifter i utdanningen, ofte lykkes med å redusere frafall, med å være mer attraktive og med å gjøre yrkesfag til selve gullmodellen i norsk opplæring. Altfor mange steder er ikke det tilfellet. Derfor må vi lære fra dem som får dette til, og implementere det andre steder også. Fremskrittspartiets mål er at ungdom har best mulig tilgang til utdanning som gir dem arbeid, og derfor må vi bl.a. satse på yrkesfag.

Fremskrittspartiet er skremt av regjeringens angrep på private. Her ligger det et stort skille mellom de rød-grønne partienes tilnærming og Fremskrittspartiets ønske om likebehandling av offentlige og private tilbydere. Vi mener slik valgfrihet og mangfold gir et bedre tilbud. Det viser også tilfredshetsresultater blant familiene. Vi mener at angrepet på private kommer til å gi færre barnehageplasser og et dårligere tilbud. Vi er også ideologisk mot slik statlig overstyring.

De tre nissene Hansi, Fritz og Gynter sang «it’s hard to be a nissemann». Når vi ser tallene om vold i skolen, er det dessverre heller ingen tvil om at «it’s hard to be a lærer». Her må vi ha konkrete løsninger, og jeg vil bl.a. vise til forslagene i Fremskrittspartiets alternative budsjett. Det er bl.a. et forslag om 20 mill. kr til et prøveprosjekt som skoler over hele landet kan søke om, for å prøve ut sosialagenter. Det er et prosjekt som er prøvd ut på fire skoler i Oslo med meget gode resultater, og som jeg er stolt over at Fremskrittspartiet i byrådsforhandlingene i Oslo har fått gjennomslag for å øke. Vi mener at det må implementeres nasjonalt også, slik at utsatte skoler over hele landet kan søke om penger for å prøve dette vellykkede prosjektet hos seg selv. Vi har også satt av 40 mill. kr i vårt alternative budsjett til andre tiltak for å redusere den økende voldstendensen vi ser i skolen, bl.a. gjennom å lære av «skolakuten»-prosjektet i Sverige, som vi mener det kan ha noe for seg å prøve ut i Norge.

På barnehagefronten – i og med at jeg snakket om det tidligere – foreslår vi at kuttet i pensjonstilskudd reverseres, slik at private barnehager får dekket sine faktiske tariffestede pensjonsutgifter. Det mener vi er anstendig og god arbeidspolitikk for å få likebehandlingen opp og slik den bør være.

I sum viser prioriteringene i Fremskrittspartiets alternative budsjett en tydelig retning. Vi jobber for valgfrihet på skole- og barnehageområdet, trygge og gode skoler og barnehager, forutsigbarhet også for private aktører og større økonomisk handlefrihet for elever og studenter. I tillegg vil prioriteringene gi bedre dekning av arbeidsmarkedets behov og dermed økt verdiskaping og trygghet for folk flest. Dette er politikk som det er viktig å få gjennomført. Skal vi få realisert dette, må de røde ut og blånissene ta over i neste stortingsvalg.

Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Grete Wold (SV) [11:07:47]: Jeg vil starte med å vise til en ikke ukjent Jon Blund: Alle barn har rett til skolegang og utvikling. Alle barn har rett til deltakelse og innflytelse. Det må være målet med alle utdanningsbudsjett: Alle de postene vi vedtar, skal bidra til å gi barn i hele landet en god oppvekst, en skole der alle kan mestre, og en reell mulighet til å ta en høyere utdanning – etter evner og ønsker.

SV har lyktes med å gjøre regjeringens budsjettforslag enda litt bedre, og jeg vil takke kollegaer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet for et i noe overkant hektisk, men godt og konstruktivt samarbeid.

SV har i sitt alternative budsjett, etter min ærbødige mening, en enda bedre politikk for sektoren. Vi har naturlig nok ikke fått gjennomslag for alle våre prioriteringer, men samlet sett har vi fått til et ok budsjett for kommende år. For å trekke fram noe av det vi har fått til, er gratis halvdagsplass for alle tredjeklassinger særdeles viktig. Alle barn skal få være med på leken, og det kan ikke være slik at foreldrenes lommebok begrenser den muligheten. At dette er politikk som nytter, vet vi. Vi ser at deltakelsen har økt rundt i kommunene. Mange flere barn er med på SFO etter at vi fikk innført gratistid for 1. og 2. klasse. Så er ikke dette arbeidet over.

Pris er viktig, men det er også innhold og kvalitet. SV er derfor glad for at vi har kommet til en enighet med regjeringen om at man skal vurdere behovet for en opptrapping av bemanningen for å sikre kvalitet og kompetanse i hele skolefritidsordningen. Det er slik at økt behov for bemanning må ses i sammenheng med den reelle bruken av tilbudet. Jeg har fått besøke skoler som har fått til et godt samarbeid med frivilligheten og kulturskolene knyttet opp til aktivitet i SFO-tiden og dermed økt kvaliteten. Dette håper jeg er noe vi kan se sammen på i framtiden. Skole og SFO eller AKS er kanskje den siste faktiske felles arenaen barn har, og her ligger det mange muligheter for å gjøre den tiden enda bedre.

Den andre viktige prioriteringen vi har fått til sammen, er en historisk økning i studiestøtten med 10 pst., og det var virkelig påkrevet. Det er sjelden at så mange i en budsjetthøring trekker fram det samme behovet og ønsket. I år var det ikke bare studentene, men også universitet, høyskoler, fagbevegelse og interesseorganisasjoner som uttrykte hvor viktig og avgjørende dette var. Det handler ikke kun om dyrtid med økte bo- og levekostnader, som dessverre rammer så mange også denne vinteren. Det handler om studenter som jobber for mye, så mye at det går utover studiene. Både kvalitet og normert tid utfordres. Det handler også om studentenes psykiske helse og velferd. Vi vet at mange sliter, og studietiden skal være noe mer enn en fase i livet hvor man kun overlever. Det skal være en tid man skal kunne se tilbake på med glede. Det fortjener våre hardtarbeidende studenter.

Det som i realiteten står på spill, er muligheten for alle til å kunne ta den utdanningen man evner og er motivert til å ta. Vi kan ikke komme dit hvor det kun er dem som har foreldre med fortsatt forsørgermulighet, som kan ta en høyere utdanning i Norge. Studielån er noe man kan ta, men det må betales tilbake.

Norges fortrinn med lik rett og mulighet til utdanning er så viktig, også når det gjelder utveksling av kompetanse og arbeidskraft. Framtidens utfordringer er globale og må løses med samarbeid. SV er derfor glad for at vi klarte å stoppe kuttet av ordningen NORPART. Vi skulle gjerne også sett at man hadde klart å stoppe skolepenger for internasjonale studenter, slik vi har i vårt alternative budsjett. Vi trenger virkelig kloke hoder og nytenkende unge for å møte de kompetansebehovene vi har og vil få i årene framover.

Skole og utdanning er mer enn det som skjer i klasserommet og ute i skolegården. Det tilbudet som freds- og menneskerettighetssenterne våre gir elever og lærerstudenter, er i realiteten en vaksine mot krig, rasisme, fascisme og urett. Det er noe vi trenger i dag – i en verden som bærer preg av å være «en mørk og stormfull aften», der økt ulikhet, økende flyktningestrømmer, klimaendringer og krig dessverre skaper fare for uroligheter også her i Norge.

Jeg er derfor glad for at vi fant noe midler til Raftostiftelsen, Falstadsenteret og Arkivet. Det var hardt tiltrengte midler og vil komme godt med i et viktig formidlingsarbeid. At vi også har klart en god prioritering av Sametinget, Samisk høyskole og kvensk språk og kultur er ikke mer enn å forvente, men det er like fullt viktig å trekke fram, og det forplikter også i framtidens budsjetter.

Avslutningsvis vil jeg takke for et godt samarbeid med komiteen og komitéråd, og ikke minst takk til alle som har bidratt med høringsinnspill, muntlig og i mailinnboksen, gode påminnelser og refleksjoner. Det har gjort dette budsjettet bedre enn det var i utgangspunktet.

Abid Raja (V) [11:17:08]: Verdenssamfunnet står overfor mange kriser samtidig. Da er det viktig å legge til rette for å løse de utfordringene Norge står foran akkurat nå, og samtidig ha øye for hvordan landet skal komme seg styrket ut av krisetiden. De langsiktige løsningene finnes kun dersom det investeres i kunnskap, utdanning og forskning. Det overordnede målet med Venstres alternative budsjett for kunnskapssektoren er å gi flere muligheten til å begynne og fullføre utdanningsløpet. Dessverre ser vi nå at det ufrivillige skolefraværet bare øker og øker. For å sitere noen i Jul i Svingen: Det gjør meg så sint at jeg begynner kanskje å få feber.

Venstre ønsker å innføre en tiltakspakke for å motvirke det ufrivillige skolefraværet ved å redusere skolefraværet i grunnskolen, utvide med en tiltakspakke, utvide ordningen med bl.a. rullerende barnehageopptak, investere i flere og bedre lærere, videreutdanne flere lærere og opprettholde gode ordninger for studenter. Gjennom tiltak som styrking av den frie forskningen, opprettholdelse av de regionale forskningsfondene og økt næringsrettet forskning ønsker vi i Venstre å bidra til økt forskning.

Barnehagene skal være en trygg arena for lek og læring der barn får frihet til å leke, lære og utvikle seg. For foreldre er det viktig med en rask og forutsigbar tilgang på barnehageplass. Som konsekvens av dagens ordning må mange foreldre ta ut ulønnet permisjon i påvente av barnehageplass. For å sikre foreldre mer frihet og fleksibilitet foreslår Venstre derfor en utvidelse av ordningen med rullerende barnehageopptak.

Vi ser også med bekymring, som jeg nevnte, på fraværsutviklingen i grunnskolen. Skolen må sikre at alle har et godt utgangspunkt for å delta i samfunnet og arbeidslivet. Da må opplæringen være tilpasset eleven, og skolen må motivere til læring. Venstre legger i sitt alternative budsjett fram en tiltakspakke for å redusere det ufrivillige skolefraværet i grunnskolen. Det er stort behov for nye læremidler, i tråd med nye læreplaner. Dette gjelder både digitale og analoge læremidler. Venstre setter av midler til begge deler i sitt alternative budsjett. Læreren spiller en viktig rolle i barn og unges opplæring, og i Venstres alternative budsjett foreslås det nettopp en styrking av videreutdanning av lærerne.

Vi mener også at livslang kunnskap er sentralt for å omstille Norge til en grønn og kunnskapsbasert økonomi. Et sentralt mål for Venstre er å tilrettelegge for høyere utdanning. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett bl.a. å øke studiestøtten for alle studenter til 1,3 G. Dette er første del av en opptrapping mot 1,5 G, som skal sikre at alle har mulighet til å ta høyere utdanning. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse peker også på at den psykiske helsen til norske studenter er urovekkende. I Venstres alternative statsbudsjett settes det derfor av midler til studentvelferd og tiltak mot ensomhet og psykiske plager hos studentene.

Jeg vil understreke at økt tilgang på utdanning og en fortsatt satsing på forskning er sentralt for å ta Norge framover. En sterk kunnskapssektor er viktig for å omstille samfunnet og bygge arbeidsplassene for framtiden. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor å reversere nedleggelsen av de regionale forskningsfondene i tillegg til å styrke den frie forskningen.

Et annet mål for Venstre i kunnskapspolitikken er å opprettholde det internasjonale samarbeidet om utdanning. Det gagner både norsk næringsliv og norske læresteder og knytter Norge tettere sammen med verden rundt oss. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett å reversere regjeringens kutt i stipendandelen for norske studenter i utlandet og at høyere utdanning fortsatt skal være gratis for studenter utenfor EU og EØS-området.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:29:48]: Kristelig Folkeparti jobber for en skole som i større grad klarer å se hver enkelt elev. Vi er også særlig opptatt av at det skal være mer lek, spesielt for de yngste elevene, og at vi skal møte elevene mer med bøker og lesing på papir i stedet for skjerm. Så da vi lagde Kristelig Folkepartis alternative budsjett, er det hovedoverskrifter.

Jeg drømmer om en skole der vi klarer å se hver enkelt elev og gi dem utfordringer på det nivået de er, slik at de klarer å oppnå sitt potensial. Likevel vil jeg alltid understreke i utdanningsdebatter at nøkkelen til suksess ikke handler om at vi lykkes fullt ut bare alle får en sekser eller best mulig karakter. Vi har lyktes når vi klarer å gjøre dem til gode mennesker – at de er gode sosialt, at de møter andre på en god måte, at det er mindre mobbing, og at vi oppnår å lage gode arbeidstakere og gode mennesker for resten av livet.

Et stikkord er at vi i denne salen gjentatte ganger har foreslått og prøvd å få med flertallet på mer lek for de aller yngste elevene. Vi mener at den kunnskapen som foreligger nå, viser at det å starte tidligere på skolen og ha mer fag inn, ikke er det som gjør at elevene lykkes bedre. Jeg synes det er spesielt interessant å se til de større undersøkelsene, og da synes jeg OECDs rapport, ikke minst der de viser til New Zealand, er veldig interessant. Der sammenligner de store grupper som begynner å lese når de er fem år, og store grupper som begynner å lese når de er sju. Resultatet er at de er på samme nivå når de er elleve, men de som begynte da de var sju – altså litt senere – har større leseglede, større leselyst og forståelse og en indre motivasjon, som er avgjørende.

Derfor mener vi at vi heller bør se på mer lek, selvsagt spesielt for førsteklassingene og bedre overgang fra barnehage til skole, men også de første årene og opp gjennom. I vårt budsjett kutter vi i timetall, for vi mener at det ikke bør være så mye fag. Det bør være mer tid til fri lek.

Et annet felt innenfor dette er at Kristelig Folkeparti kjempet gjennom lærernormen, for vi ønsker flere voksne og flere lærere i klasserommet. Flere har vært inne på at vi også klarte å rekruttere flere lærere og utdanne og etterutdanne flere lærere. I det opplegget vi legger fram, øker vi også støtten til mentorordningen, nettopp for å sikre at de nyrekrutterte som kommer inn, skal takle overgangen på en god måte og bli motiverte og trives som lærere.

Hovedgrepet i Kristelig Folkepartis alternative budsjett er likevel skolebøker. Vi setter av 0,5 mrd. kr til å få kjøpt inn flere skolebøker. Det er fordi vi mener – og rett før helga kom en delrapport fra skjermbrukutvalget som viser det – at en må ha en bedre balanse mellom bruk av skjerm og bøker. Sammen med de 500 mill. kr som skal gjøre at det blir flere bøker og skolebøker for barna, setter vi også av 80 mill. kr til skolebibliotek, som også er med på å skape leselyst og -glede hos de små.

I den sammenheng har vi også satt av midler til mobilhotell. Jeg er glad for den statsråden som har kommet nå, for jeg opplever en kunnskapsminister som er mer imøtekommende enn det regjeringa var før når det gjelder både mobil og for så vidt også skjerm og lek. Når det nå skal komme nye retningslinjer for mobil, mener jeg at statsråden burde ta det fullt ut og gjennomføre et forbud. De resultatene vi har sett til nå fra skoler som prøver ut mobilforbud, er veldig gode, og da bør vi hjelpe rektorene rundt om med at det bare er sånn. Når det blir mer fysisk aktivitet, mindre mobbing og bedre karakterer – spesielt for jenter og for dem som kanskje sliter mest på skolen – mener jeg at det er et veldig godt tiltak å gripe fatt i.

Vi retter også opp kuttet på friskole. Jeg slutter meg for så vidt til skrytet til SV, som også reagerte på det – til og med Rødt har reagert på kuttet når det gjelder friskole. Jeg har selv besøkt steinerskoler og andre skoler, så det er ikke bare tradisjonelle religiøse skoler som har vært opprørt. Der opplever jeg samtidig at når kunnskapsministeren varsler at en skal se på modellen på nytt, er det likevel et kutt på vel 50 mill. kr neste år. Vi er bekymret for den jobben som gjøres der. Jeg er enig i at det må gjøres en jobb, og modellen må justeres, men det ligger fortsatt i løypa kutt på opptil 0,5 mrd. kr, noe som vil ramme hardt.

Vi retter også opp det kuttet som ble gjennomført for utenlandske studenter, som flere har kommentert, og vi slutter oss til endringene som angår barnehage og SFO.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:41:25]: Regjeringen er tydelig på at den ønsker å gi barn og unge de beste mulighetene for å realisere potensialet sitt, uansett hvem mor og far er. Derfor satser vi på barnefamiliene i dette budsjettet, og derfor tilrettelegger vi for en skole som kan treffe interessene, behovene og ferdighetene til alle barn.

Regjeringen reduserer makspris for foreldrebetaling i barnehagen til 2 000 kr i måneden, i mindre sentrale strøk og områder til 1 500 kr. Ferske tall viser at nesten alle barn nå går i SFO de to første årene, mens henholdsvis 63 pst. og 37 pst. bruker SFO i 3. og 4. klasse. Denne økningen i de to første årene er et direkte resultat av stortingsflertallets satsing på gratis halvdagsplass de to første årene i SFO. Nå utvider vi også til 3.-klassingene, sånn at de kan få det samme tilbudet om å bli med og leke, samtidig som at foreldre sparer utgifter.

De norske resultatene fra PISA 2022 viser et sterkt fall i prestasjoner i matematikk, lesing og naturfag. Resultatene bekrefter en fallende trend i flere undersøkelser de siste årene. Pandemien er én årsak, men vi ser at våre resultater faller mer enn i andre land som stengte ned mer enn oss. PISA viser at fire av ti ikke lærer nok til å fortsette utdanningen i enten lesing, matte eller naturfag. Det viser at forskjellene øker, at altfor mange faller fra og mister utviklingsmuligheter. PISA viser at andelen som presterer best i matematikk, reduseres fra 14 pst. til 7 pst. Det mener jeg kan bidra til å sette fellesskolen under sterkt press framover, og den utviklingen må vi snu.

I dette budsjettet tar vi derfor en rekke grep for å øke kvaliteten i både barnehage og skole. Det fortjener ungene våre. I barnehagen foreslår vi å bevilge nesten 800 mill. kr i 2024 for å øke kompetanse og kvalitet. Regjeringen fortsetter også å satse på etter- og videreutdanning for lærere i barnehage og i skole, og neste år bruker vi samlet 2,6 mrd. kr på dette.

For at kommunene skal legge til rette for en mer praktisk og aktiv læring, innføres en ny åtteårig rentekompensasjonsordning på 8 mrd. kr til å investere i nytt utstyr og nye lokaler. På toppen av dette kommer en tilskuddsordning på 127 mill. kr til mer praktisk læring fra 5. til 10. trinn.

Unger som kan lese godt, lærer også bedre. Leseferdighetene til norske unger er blitt dårligere de siste årene. Vi fortsetter derfor satsingen på lesing, og 25 mill. kr går direkte til kompetansetiltak for lærere, skolebøker og leselystprosjekter. Regjeringen beholder momsfritak på bøker.

Vi ser økte mobbetall, redusert motivasjon og økt skolefravær. Vi foreslår derfor 35 mill. kr til en tiltakspakke som skal sørge for at flere elever får et tryggere skolemiljø. Jeg er glad for at regjeringen har fått solid støtte i befolkningen og fra flere partier i denne salen for å utarbeide nye nasjonale anbefalinger for hvordan skolene kan være mobilfrie. Vi skal også sikre at digitale verktøy i undervisningen brukes til å øke læring og ikke til å rømme bort fra den. Jeg håper at rødnissene og blånissene blir enige, sånn at den store stjernen kan skinne for nisser og folk med alle slags luefarger.

Av de som begynte i videregående opplæring i 2016, hadde 81 pst. fullført og bestått i løpet av fem eller seks år. Det er en positiv utvikling, men vi er ennå ikke i mål. Derfor foreslår vi en betydelig økning av budsjettet for at flere skal få en læreplass, sånn at de kan fullføre fagbrev, og at flere skal kunne ta et fagbrev på jobb, og på den måten sikre seg tryggere jobb og en tryggere framtid for seg og for sine. Vi øker også borteboerstipendet og utstyrsstipendet. Vi skal bort fra en skole hvor mange ikke henger med, til en skole som forsterker fellesskap, og som forsterker økt læring.

Statsråd Sandra Borch [11:59:19]: Siden jeg tiltrådte som forsknings- og høyere utdanningsminister i starten av august, har jeg brukt mye av tiden min på å reise rundt i landet. Jeg har snakket med ordførere, næringslivsledere, rektorer og ikke minst studenter. En stor utfordring nevnes av alle, nemlig mangelen på kompetanse. Vi mangler kompetanse i en lang rekke næringer og yrker. Det meldes om mangel på teknologer, lærere og sykepleiere, for å nevne noe, og vi får en stadig eldre befolkning og stadig økende behov for helsetjenester. Vi får færre i arbeidsfør alder og stadig lavere fødselstall.

Samtidig har vi et stort omstillingsbehov, både på kort og lang sikt. Vi trenger mer strøm og mer digitalisering, og vi må utvikle nye høyproduktive arbeidsplasser. Det er en krevende situasjon, og den kommer bare til å bli mer krevende i årene som kommer. Det er realitetene vi også må ta innover oss. Regjeringen møter denne utfordringen i årets budsjett. Vi satser på studieplasser og kompetanse i hele landet, vi fjerner unødig byråkrati, vi gjør nødvendige og tydelige prioriteringer, og vi satser på forskning for å møte framtidens utfordringer.

I Hurdalsplattformen varslet regjeringen at vi ville sette i gang en reell avbyråkratisering i høyere utdanning ved å gjennomgå oppgavene til direktoratene og overføre myndighet til institusjonene. Vi sa også at vi skulle øke basisfinansieringen til universitetene og høyskolene, og ikke minst kompensere merkostnader for flercampusinstitusjoner. Nå leverer regjeringen på sentrale løfter i Hurdalsplattformen. Vi flytter betydelige beløp over rammebevilgningen, og vi styrker særlig finansieringen av institusjonene med flere campuser. Regjeringen vil sikre tilgang til høyere utdanning i hele landet. Rammebevilgninger blir økt med 200 mill. kr til desentralisert og fleksibel utdanning.

For å møte nettopp de store utfordringene med kompetansemangel må vi ta grep. Vi må styrke kapasiteten i høyere utdanning, og vi må nå ut til flere. Regjeringen tildeler 255 nye studieplasser i høyere utdanning. Vi styrker utdanning der det er store behov i det norske samfunnet, som innen medisin, IKT og flyingeniørfag, for å nevne noen.

Vi satser stort på å styrke fagskolene. Den høyere yrkesfaglige utdanningen er viktig, og her har vi høye ambisjoner også framover. Fagskolene har en nøkkelrolle i å møte de kompetansebehovene som finnes i de ulike regionene. De er sentrale for å sikre livslang læring over hele landet. Derfor prioriterer regjeringen 500 nye studieplasser på fagskoleutdanninger innenfor tekniske fag, helse- og velferdsfag og områder som er særlig viktige for det grønne skiftet.

Prisstigningen rammer mange grupper hardt. Studenter har lavere kjøpekraft enn mange andre og er en særlig utsatt gruppe når alt blir dyrere. Regjeringen har tatt store grep for å sikre studentenes kjøpekraft i en krevende tid. Med det løftet som nå ligger i budsjettforslaget etter budsjettenigheten med SV, vil hver student ha fått en samlet økning i studiestøtten på 23 500 kr siden vi tiltrådte. Det betyr mye for å sikre at utdanningen er tilgjengelig for alle. I tillegg har vi tatt grep for å sikre prisjustering av studiestøtten, sånn at den holder tritt med den reelle prisveksten. Dersom prisene stiger uventet mye, vil studiestøtten også øke i takt med det.

Regjeringen møter de store utfordringene vi står overfor. Vi er villige til å gjøre de prioriteringene som må til for å møte kompetansebehovene i næringslivet og i arbeidslivet. Vi satser på forskning og kunnskap for å ruste oss for framtiden. Vi satser på studieplasser og kompetanse i hele landet, vi fjerner unødig byråkrati, og vi gjør det som trengs for å frigjøre ressurser til de største og viktigste oppgavene.

Da må vi også legge til rette for hvordan utdanningsløpene følger samfunnsutviklingen. Vi vet vi kommer til å mangle folk framover. Vi vet også at 650 000 står utenfor utdanning og arbeid i dag. Denne restarbeidskapasiteten må vi få ut i jobb, fordi det er viktig for den enkelte, men også fordi Norge trenger å få disse ut i viktige jobber framover. Vi må få dem inn i samfunnslivet før fjellet lukker seg. Det er ingen tvil om at forskning og utdanning er nøkkelen til hvordan vi løser framtidens utfordringer, og denne komiteens jobb på dette feltet kommer til å bli svært viktig framover for hvordan vi er med på å forme Norge.

Øystein Mathisen (A) [12:15:59]: Gratis utdanning er viktig for hver og en av oss, men det er enda viktigere for oss som samfunn. Det skaper tillit, det skaper like muligheter, og det skaper rettferdig fordeling. Vi nordmenn er veldig stolte over å ha gratis utdanning, men for noen er dette en sannhet med modifikasjoner.

For alle i Norge som har måttet flytte hjemmefra for å begynne på videregående utdanning, merker man fort at borteboerstipendet ikke strekker til når bo- og reiseutgifter skal betales. Disse elevene har blitt hengende etter økonomisk, for under åtte år med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sto stipendbeløpet nærmest stille. De som måtte flytte for å kunne gå på videregående, fikk ikke den økningen som fulgte av økte priser og trangere boligmarked. Da blir videregående dyrere for barna fra Blåfjell enn for ungene i Skomakergata.

Det er verken mulig eller forventet at vi skal ha en så desentralisert videregåendestruktur at ingen må flytte hjemmefra for å ta utdanning. Men når noen får en sånn ekstra økonomisk byrde og barriere, må fellesskapet stille opp. Jeg er stolt over at Arbeiderpartiet og Senterpartiet sammen med SV har økt borteboerstipendet i de to siste budsjettene. For det utgjør en stor forskjell når stipendet nå økes til 6 677 kr per måned, mot 4 709 kr da vi tok over. Det betyr faktisk nesten 20 000 kr i året for de studentene som er borteboere.

Hvorfor er dette så viktig? Jo, fordi utdanning skal være gratis også for elever i distriktene. Dette gjelder også for elever som har behov for dyrt utstyr i utdanningen sin. Derfor har regjeringen økt utstyrsstipendet med 90 mill. kr over disse to årene. Det er historisk, og det tar oss nærmere målet vårt om gratis utdanning, men vi er ikke helt i mål.

De borgerlige gjorde svært lite på dette feltet i sine år. Her har Arbeiderpartiet og Senterpartiet sammen med SV gjort store grep for at norsk skole skal være gratis for elevene, uansett om de må reise hjemmefra for å studere, eller om de har behov for dyrt utstyr i utdanningen sin.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:18:50]: Jeg har stor sans for Gynter, og jeg er rimelig sikker på at han har fagskoleutdanning, så praktisk og fornuftig som han er.

Fagskolestudenter fortjener en velfungerende ombudsordning, akkurat som andre studenter. Det er snakk om 3 mill. kr, og alle partiene klarer å finne de pengene – bare ikke posisjonspartiene, som i siste liten hoster opp 10 mrd. kr. Det er ikke til å tro. Her blir man servert et punkt i Hurdalsplattformen på sølvfat, og så velger man å la fagskolestudentene stå igjen uten å få oppfylt sine rettigheter. Det er jammen litt av en julegave.

Gynter har skjønt noe viktig, nemlig at utfordringer må løses på en fornuftig måte, og derfor er forskning grunnleggende viktig. Uten forskning, ingen utvikling. Regjeringspartiene har åpenbart lave ambisjoner for Norges rolle når utfordringene skal løses.

Hvis forskningen skal ta av og bidra til bærekraftige løsninger for framtiden, ikke bare nasjonalt, men globalt, må forskningsfly kunne lette. Og det er her Gynter kommer inn, for han har skjønt at propellen er viktig, og at «we soon må til to think on to find out how we shall skru it on the fly».

Regjeringen ser ikke ut til å ville fly høyt. I år igjen kuttes det i næringsrettet forskning, samtidig som næringslivet sliter med uforutsigbare rammevilkår. Forskning og utvikling er avgjørende for å håndtere det grønne skiftet, skape vekst i næringslivet og utvikle nye næringer. I vårt alternative budsjettforslag foreslår vi, i tråd med Høyres prioriteringer i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, å styrke satsingen på næringsrettet forskning. Høyre har høye ambisjoner for norsk forskning, og vi følger opp vårt samfunnsoppdrag om grønn vekst og omstilling med en kraftfull forskningspakke på 650 mill. kr.

Forutsigbare rammevilkår er viktig for forskning og utvikling, både for forskningen ved universitetene og høyskolene, ved instituttene og i næringslivet. Derfor prioriterer Høyre i sitt alternative budsjett å legge til rette for et konkurransedyktig og nytenkende næringsliv som bidrar til flere grønne jobber, og som gir mer skatteinntekter både i Svingen og på Sletta. Ved å fjerne hele den ekstra arbeidsgiveravgiften, som i realiteten er en ekstra avgift på kompetansearbeidsplasser, legger Høyre til rette for bærekraftig innovasjon for bedriftene og forutsigbare rammevilkår. Det bidrar til lys i stille grender og arbeidsplasser over hele landet – som alle er så glad i.

Det virker som om regjeringen har en vente-og-se-holdning til hvordan vi skal løse den grønne og digitale utfordringen – det er litt sånn «ja ja, så tenker vi ikke mer på det i dag. Men i morgen kan vi tenke på det». Det er ikke godt nok. Norge trenger en regjering som bidrar til trygghet og forutsigbarhet for forskningsmiljøene, og som bidrar til tverrsektorielt og tverrdepartementalt samarbeid. Vi har ikke tid til å vente til i morgen.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [12:22:07]: «Det var en mørk og stormfull aften» i hele landet vårt før Senterpartiet og Arbeiderpartiet tok plass i regjering. Det får vi bekreftet når vi ser de borgerliges alternative statsbudsjetter, hvordan de ville styrt utdanningspolitikken. Vi i Senterpartiet mener det vi sier, når vi snakker om å ta hele landet i bruk. Vi har år etter år lagt fram tiltak som gjør det enklere for folk å bo og leve både i by og i bygd.

Vi gjennomfører et historisk løft for barnefamiliene og et viktig samfunnsgrep som reduserer forskjellene mellom folk. Aldri før har maksprisen i barnehage vært så lav: Fra 1. august 2024 reduseres den i hele landet til 2 000 kr, og for de 189 mest spredtbygde kommunene blir maksprisen 1 500 kr. Det betyr at barnehage blir mer tilgjengelig for alle, og særlig viktig er grepet vi gjør for distriktskommunene. «Det e bærre lækkert.» Høyre, derimot, mener åpenbart ikke at det er viktig å styrke distriktene og bidra til økt bosetting.

Jeg har selv barn i barnehage, og jeg vet hvor viktig det er med dyktige og tilstedeværende barnehageansatte. Det betyr mye både for trivsel og for barnehagemiljø. Det meldes om høyt sykefravær, høyt arbeidspress og lave søkertall til barnehagelærerutdanningen. Det er alvorlig, og det må vi anerkjenne. Samtidig har vi en barnehagelov som sier at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Det gjelder i hele åpningstiden, også ved sykdom og annet fravær, og det skal følges hver eneste dag. Det betyr at eierne må sørge for at det til enhver tid er nok ansatte på jobb til at personalet kan drive en tilfredsstillende og forsvarlig virksomhet.

Å satse på lærere og barnehagelærere er noe av det viktigste vi gjør for ungene våre. Vi er i gang med en rekrutteringsstrategi sammen med partene i arbeidslivet og andre sentrale aktører i sektoren.

Vi har økt kommunenes frie inntekter for å ta hensyn til kostnadene til økt bemanning og flere barnehagelærere de siste årene, etter at forrige regjering kun innførte nye krav, nettopp for å kunne legge til rette for at kommunene kan øke andelen barnehagelærere utover lovens minstekrav.

«I dag er i dag, og i morgen er i morgen.» Vi tar ansvar i dag for morgendagens og framtidens barnehage, en barnehage som er tilgjengelig for alle, hvor ungene våre skal ha kvalifiserte lærere som ser den enkelte ungen og inspirerer til god lek og læring.

Kristian Torve (A) [12:25:11]: Norge vil mangle svimlende 90 000 fagarbeidere om få år. Skal vi klare å bygge den moderne velferdsstaten og en industri i verdenstoppen, må vi lykkes i å få utdannet mer faglært arbeidskraft. Støre-regjeringen tar den utfordringen på høyeste alvor og bruker neste år over en halv milliard kroner for at vi skal få kvalifisert flere til læreplass, og for at flere skal ta fag- og svennebrev. «Det e bærre lækkert» – for det er fortsatt ungdom som ikke får muligheten til å fullføre videregående og ta et fagbrev. Ungdom på utsiden er ikke bare tapte muligheter for den enkelte, men også for samfunnet.

Jeg tror vi også skal være ærlig på at det vil være krevende å få dekt kompetansebehovet framover. Lønnsgapet til utlandet blir mindre, og vi har flere eldre som går ut av arbeidslivet, enn nye som kommer inn. Da nytter det ikke bare å snakke koselig om yrkesfag. Hvis man tror løsningen er mer av det gamle, og at markedet vil løse dette av seg selv, da må man nesten ha vokst opp på «Blazerfjell Panorama».

Jeg er glad for at regjeringen viser at man forstår at man behøver tiltak i begge ender: konkret og nøysomt arbeid med læreplasser og økt stipend på yrkesfag, men også en mer praktisk grunnskole som skal være et like godt grunnlag for den framtidige håndverkeren som for akademikeren.

Så må det følge med penger. Det går en rød tråd gjennom regjeringens utdanningspolitikk som syr dette veldig godt sammen, hvor politikken bygger opp under målet om å utdanne flere fagarbeidere, både neste år og i årene som kommer.

Det står i kontrast til høyresidens skolepolitikk. Jeg tviler ikke på at Høyres ambisjoner og ønsker er der, men når jeg leser Høyres alternative budsjett, får jeg inntrykk av at svaret er å gjøre mer av det samme. Om man mener alvor med at man er bekymret for tilgang på faglært arbeidskraft, og at for mange ikke fullfører skolen med et fagbrev, må man spørre seg om kutt til kvalitetsutvikling, kutt til praktisk og variert undervisning og 1 mrd. kr mindre til fylkene, som har ansvaret for videregående opplæring, er den riktige veien å gå.

Jeg har åtte år i fylkestinget bak meg før jeg nå i høst gikk ut derfra. Trøndelag fylke har ikke store driftsresultater å vise til, og det har tidvis vært trangt, men da Arbeiderpartiet ledet an i fylkestinget, var vi alltid tydelige på at skole er det viktigste. Derfor har man også prioritert skole høyest. La det ikke være noen tvil om at et kutt på 1 mrd. kr til fylkene vil få konsekvenser for videregående utdanning.

Tilbake til budsjettet vi diskuterer her i dag: Årets «Støveldance», eller budsjettdebatt, i Stortinget viser at det er mange som snakker koselig om videregående og yrkesfag, men hvis man er opptatt av å få til reelle endringer, opptatt av å få flere til å velge og fullføre yrkesfag, må man stemme for et rød-grønt budsjett.

Lise Selnes (A) [12:28:27]: Høyere utdanning, forskning og kompetanse er avgjørende for verdiskaping og innovasjon i det norske samfunn. Dette budsjettet viser at regjeringen tar det på alvor. Nei, nå ble dere nysgjerrige. Regjeringen satser tungt på nye studieplasser i medisin: 60 nye studieplasser til de desentraliserte studiemodellene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU. Fullt opptrappet betyr det 360 flere legestudenter i 2030 og 176,8 mill. kr – fullt opptrappet – i 2032.

Det er så mye rart en kan bli på denne jorden. Regjeringen satser også på studieplasser i fysioterapi i Elverum, vernepleierplasser i Kongsvinger, videre satsing i Kristiansund, det leveres også på Campus Gol, som en samlet komité omtalte i fjorårets budsjett, flyingeniørutdanning ved NTNU Trondheim, nye studieplasser i IKT, og, for ikke å glemme, studieplasser i folkedans i Rauland.

Hva betyr det at alle har rett til å få utvikle sine evner, spør Tøfflus Jens Petrus. Gjennom dette budsjettet får vi også på plass den første delen av stipendordninger. Det er viktig. Dette er et målrettet stipendprogram som ivaretar det globale sør. Det er likevel fortsatt viktig å få på plass ordninger som også ivaretar kompetansebehovet Norge har. Det krever at vi får på plass slike ordninger.

I siste del her stiller jeg et spørsmål som vil bygge opp forventningene til mitt neste innlegg. Jeg spør meg: Hvordan kan Høyre velge å ta vekk momsfritak på lærebøker? Det rammer studenter hardt og er et forslag som gir ekstra regninger til landets studenter i dyrtid. Særlig er dette et forslag fullstendig bak mål i en tid der behovet for å få tilgang til flere bøker diskuteres for fullt, og der mange påstår at digitaliseringen har gått for langt.

En travel lappeskomaker kan ikke ligge og drunte under dynen. Det kan heller ikke vi, skal vi klare å gjøre studiehverdagen økonomisk bærekraftig for våre studenter.

Irene Heng Lauvsnes (H) [12:31:15]: Arbeidskraft er et knapphetsgode i mange bransjer, og bedrifter over hele landet skriker etter kvalifisert arbeidskraft. Kompetansepolitikken vil være avgjørende i et arbeidsliv i rask omstilling, og lykkes en ikke med det, kan resultatet bli økt frafall og arbeidsledighet.

Så langt har regjeringen videreført arbeidet regjeringen Solberg startet med i kompetansepolitikken, snakket om tillitsreform og pekt fram mot utredninger og meldinger. Først varslet regjeringen utsynsmeldingen. Så beskrev de det vi allerede vet: at det er behov for stor omstilling både i og utenfor arbeidslivet. Nå varsler regjeringen en kompetansereform for livslang læring, hvor regjeringspartienes medlemmer i utdanningskomiteen har store forventninger til det partssammensatte utvalget. Det har Høyre også.

Det har nå gått to og et halvt år uten konkrete tiltak, og regjeringen inntar i kjent positur en vente-og-se-holdning. Regjeringen Solberg børstet støv av kompetansepolitikken og la fram kompetansereformen Lære hele livet, hvor målene er at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet, og at kompetansegapet mellom hva arbeidslivet trenger og hva som finnes hos arbeidstakerne, tettes. Tilbudet om treparts bransjeprogrammer, fleksible utdanningstilbud og tilskudd til fylkeskommunene gjorde det mulig for flere å fullføre videregående opplæring og å styrke kompetansen for både arbeidsledige, permitterte og sysselsatte. Dette har gitt flere nye og fleksible videreutdanningstilbud i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet.

Samtidig som behovene for omstilling og kompetanse øker både i og utenfor arbeidslivet, kuttes tiltaksplasser. Det innføres en ekstraskatt på kompetansearbeidsplasser, samtidig som flere av kompetanseprogrammene er svekket de siste årene. Regjeringen Støre viser manglende handlekraft i kompetansepolitikken.

Det grønne skiftet er i full gang, noe som stiller store krav til læring i arbeidslivet, systemer for etterutdanning og samarbeid om kompetanseutvikling på arbeidsplassene. Bransjeprogrammer som ble startet som et prøveprosjekt av regjeringen Solberg, burde vært en lavthengende frukt for regjeringen. Målet er økt deltakelse i kompetanseutvikling innen aktuelle bransjer og at bransjene får tilgang til relevant kompetanseutvikling. Da Fafo evaluerte disse, viste de til gode resultater. Bransjeprogrammene ser ut til å ha samsvart med behovene i bransjen og har truffet målgruppen på en særlig god måte, noe som kommer fram i mange av høringsinnspillene som har kommet inn. Fafo fant at bransjeprogrammene særlig traff dem med lite formell kompetanse, som kanskje ellers ikke hadde tatt etter- og videreutdanning.

Lise Selnes (A) [12:34:31]: I budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti blir det en historisk økning i studiestøtten, en økning på nesten 14 000 kr i året for heltidsstudenten. Nå er det altså ikke bare pippipene som kan spise seg gode og mette.

Når det er sagt: Det er viktig å påpeke at det ligger et alvor bak dette. I dyrtid er det ekstremt viktig at vi evner å gi alle mulighet til å være student. Det skal ikke være foreldrenes lommebok som bestemmer om du skal være student eller ikke. Derfor er jeg og Arbeiderpartiet svært glad for at dette løftet kom på plass.

I tillegg er det viktig, som jeg påpekte i mitt forrige innlegg, at regjeringen gjennomfører momsfritak på lærebøker, at prisen på tannlegebehandling blir halvert for dem mellom 21 og 26 år, at vi prisjusterer studielån, og, kanskje viktigst av alt, at vi legger til rette for at det bygges flere studentboliger. Det er den største enkeltutgiften for studenter. Nei, studenter blir heller ikke millionærer av våre grep, men kanskje ikke så fattige lell.

La oss tenne et håp og tenne noen lykter når det mørkner – og satse på forskning. Å bruke store ressurser på forskning i en krevende tid er avgjørende. Samlet bruker regjeringen 48,5 mrd. kr på forskning. Det er store tall, men avgjørende for innovasjon i offentlig og privat sektor. Det er også avgjørende for ny, grunnleggende forskning, der regjeringen nå bevilger 1,8 mrd. kr til den langsiktige og grunnleggende forskningen.

Norge har også et behov for å øke forskning og utvikling i næringslivet. La meg komme med et forslag: Hvorfor starter vi ikke med de statlig eide selskapene våre og sier at de må ha minst 2 pst. forskning? 90 000 mennesker jobber med forskning, 49 000 årsverk, og de neste årene bør det bli enda flere.

«Hos fru Enebær på torget», nei, jeg mener Forskningsrådet, er det samlet, det meste av alt. Våre forskere og Forskningsrådet er helt sentrale for at vi skal kunne fortsette å utvikle Norge som en avansert velferdsstat.

Per Ivar Lied (Sp) [12:37:23]: Over heile landet melder næringsliv og kommunar om den same utfordringa, mangel på kompetanse. Det manglar teknologar, folk med IKT-kompetanse, lærarar og sjukepleiarar. Det manglar både fagarbeidarar og høgt utdanna spesialistar. Samtidig får vi ei eldre befolkning og aukande behov for helse- og omsorgstenester, og vi står overfor store omstillingsbehov. Difor er det viktig for regjeringspartia å møte denne utfordringa aktivt. Vi satsar på studieplassar og kompetanse i heile landet, vi fjernar unødvendig byråkrati, og vi brukar rekordmykje på forsking og utvikling.

Uansett sosial eller kulturell bakgrunn, uansett kvar i landet du bur, og uansett økonomiske føresetnader: Alle skal ha moglegheit til å utvikle seg, til å bli utfordra, til å bli kvalifisert.

I Møre og Romsdal har 65 pst. av bedriftene eit udekt kompetansebehov. Mange slit altså med å få tak i rett kompetanse. Ifølgje NHO sitt kompetansebarometer seier nesten halvparten av bedriftene som manglar kompetanse, at dei har tapt kundar og marknadsandelar, eller at dei har droppa eller utsett utviding av bedrifta. Då må vi jo spørje kvifor Framstegspartiet kuttar 56 mill. kr til universitet og høgskular og 38 mill. kr til maritim kompetanse, som er viktig i mitt fylke. Høgre har i debatten skrytt av høg andel av yrkesfag i vidaregåande skule. Men kva skjer når Høgre kuttar ein milliard til fylkeskommunane? I mitt fylke har vi av den høgaste andelen i landet som søkjer yrkesfag. Nesten 60 pst. av elevane søkjer yrkesfag. Det er dei dyraste faga. Vi har jobba godt med gjennomføring. Det er fordi ein har bygd laget rundt elevane, og det kostar faktisk ressursar.

Så tilbake til kompetansegapet og yrkesfag, som arbeidslivet i Noreg treng. Å ha ei yrkesfagleg høgare utdanning er viktig, og spesielt gjennom fagskulane. Regjeringspartia føreslår 22 mill. kr til 500 nye studieplassar i fagskulane. Det er prioriterte utdanningar innanfor tekniske fag, helse- og velferdsfag og område som er særleg viktige for det grøne skiftet. Vi føreslår også å styrkje tilskotsordningane til fagskulane, både til drift og til utviklingsmidlar. Vi veit at fagskulane våre er viktige, det såg vi under korona, med fleksible løp og studium og nettsamlingar, som passar for dei som er i arbeid. Det har vore satsa på fagskulane dei siste åra, og framleis er det stor etterspørsel etter studentar frå fagskulane.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:40:41]: Barnehagen er en god og viktig arena for utvikling, læring, inkludering og integrering. Det er viktig at flest mulig barn får oppleve trygge og gode relasjoner til ansatte og andre barn, og at de får utforske og oppdage nye sammenhenger gjennom lek i sin barnehagehverdag. Alle barn har de samme rettighetene, står det i FNs barnekonvensjon. Barn som vokser opp i Norge, er utrolig heldige. Likevel må vi fortsette å kjempe for at alle barn skal få de samme mulighetene, og at ingen barn skal begrenses av foreldrenes økonomi.

I Høyre mener vi det er viktigst å hjelpe dem som trenger det mest, og vi mener derfor at det er lite klok bruk av folks skattepenger å gi dem som har god råd, billigere barnehage. Høyre har andre løsninger enn regjeringen, og jeg er stolt av det. Vi foreslår å videreføre Støre-regjeringens makspris fra 2023, men øker inntektsgrensen for å få gratis kjernetid fra 615 000 kr til 800 000 kr. Det vil bidra til at 13 500 flere barn fra familier med lav inntekt får gratis kjernetid i barnehagen.

Høyre prioriterer barnetrygden. Vi foreslår å øke barnetrygden for barn opptil seks år med 1 000 kr i måneden fra 1. august. For 2024 vil det bety at en vanlig familie med to barn med Høyres alternative budsjett vil få om lag 5 000 kr mer i skattelette og 11 500 kr i økt barnetrygd.

I tillegg er vi opptatt av kvalitet og innhold i barnehagen, ikke bare lav pris. Vi prioriterer derfor midler til arbeidsplassbasert utdanning, ABLU, sånn at flere som jobber i barnehage i dag, kan ta utdanning mens de er i jobb. Og ikke minst: I god Høyre-tradisjon tar vi et skritt på veien mot rett til barnehageplass etter endt foreldrepermisjon og inkluderer desemberbarna. Det har stor betydning for barna, familieøkonomien, likestillingen og arbeidsmarkedet.

Likevel: Når temaet er barnehage, er det på sin plass å avslutte med at vi har en regjering som sier én ting, men gjør noe helt annet. Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier de er glad i private og ideelle barnehager, men bidrar effektivt til avvikling gjennom strammere økonomi, stor uro og økt uforutsigbarhet. Høyre vil beholde kommunale, private og ideelle barnehager. Vi vil sørge for likebehandling og foreldrenes valgfrihet. Det er ingen grunn til å reparere noe som fungerer utmerket.

God jul til alle ansatte i alle barnehager. Dere gjør en fantastisk innsats for samfunnet, så dette er til dere – alle barn fortjener å ha en barnehageansatt som dere:

«En du kan snakke fortrolig med og slappe helt av og ta det rolig med. Det er fint å vite at du kan banke på og høre noen svare, en kos å få.»

Jan Tore Sanner (H) [12:43:55]: Jeg har tegnet meg for å svare ut noen av de spørsmålene som har kommet opp i debatten.

Kristian Torve fra Arbeiderpartiet hevdet bl.a. at det var behov for en rød-grønn regjering for å satse på yrkesfag. La meg da bare minne om at det var under den borgerlige regjeringen at et flertall av ungdommen valgte seg til yrkesfag, og det kom etter at vi både gjorde fellesfagene på yrkesfag mer praktiske, gjorde programfagene mer yrkesrettet og økte lærlingtilskuddet kraftig. Det har gitt gode resultater.

Jeg registrerer at et av regjeringens flaggskip visstnok er en rentekompensasjonsordning. Det er det som skal gjøre susen, med en mer praktisk og variert utdanning. Men det innebærer ikke 1 mrd. kr ekstra til skolene hvert år. Det er staten som dekker renteutgiftene, så til neste år utgjør det 15 mill. kr – ikke 1 mrd. kr, men 15 mill. kr. Det er helt riktig at Høyre flytter de 15 mill. kr fra rentekompensasjonsordningen til tilskuddet til mer praktisk og variert undervisning, så Høyre har en sterkere satsing på tilskuddet til praktisk og variert utdanning.

Senterpartiet gjør et stort poeng av dette grunnskoletilskuddet. Det er mulig at Senterpartiet ikke tror at Høyre-folk leser Nationen, men det gjør vi, og i Nationen i dag kan man lese at antallet grunnskoler som legges ned, går kraftig opp. Så mens Senterpartiet styrer, og deler ut 1,3 mrd. kr, legges det ned nesten en grunnskole i uken. Kanskje er det på tide å tenke nytt og heller satse på kvalitet og innhold og ikke være så opptatt av ett tilskudd per skolebygg.

La meg så til slutt bare konstatere at regjeringen etter diverse replikkordskifter ikke har kommet opp med et eneste konkret tiltak som skal bidra til at flere søker seg til lærerutdanningen, og at det kan bli flere kvalifiserte lærere i norske klasserom. Regjeringen bruker de store pengene på generelle lettelser for dem som har barnehageplass og SFO, og velger da bort å satse sterkt på at elevene skal kunne møte kvalifiserte lærere i klasserommet. Det bør være den viktigste saken i året som kommer.

Så når statsråden har invitert blånissene til å bidra inn til strategier for å få flere til å velge lærerutdanningen, svarer vi gjerne på det, så kanskje blånissene og rødnissene kan bli venner i løpet av våren, og vi kan få en mer kraftfull satsing på kvalifiserte lærere i norske klasserom.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [12:47:12]: Jeg tror de borgerlige representantene kan kjenne seg igjen i blånissens beskrivelse av distriktene som en plass man besøker og kanskje kommer tilbake til:

«I dag har jeg vært både modig og lur,

For i dag har jeg vært på bygdetur.»

Og videre:

«En dag kommer jeg kanskje tilbake.»

Man skal ikke trenge å være modig for å dra på bygda, man skal kunne bo og leve der. For å klare det må vi ha tiltak som gjør det mulig å ta det valget. Et av disse tiltakene er utdanning. Det er i dag veldig mange som må reise til storbyene for å ta utdanning, og som aldri reiser tilbake igjen.

Da jeg startet på sykepleierutdanningen i Kristiansand i 2015, var det også oppstart for et desentralisert sykepleierkull. En av disse studentene fortalte meg at hun hadde blitt mamma ganske ung og ikke hadde mulighet den gangen til å ta høyere utdanning. Så fikk hun, litt tilfeldig, høre om muligheten for desentralisert sykepleierutdanning og søkte på den. Hun fortalte meg at hun hadde ønsket å få seg jobb på det lokale sykehjemmet i sin kommune, og at hun aldri hadde blitt sykepleier hvis det ikke hadde vært for denne muligheten.

Etter at Senterpartiet og Arbeiderpartiet virkelig har satset på desentralisert utdanning, ser vi at vi får økt kompetanse ute i distriktene. Flere uten utdanning velger å utdanne seg, vi får flere sykepleiere, vernepleiere, barnehagelærere og ingeniører, bl.a.

Vi ser også at de som velger å starte på et desentralisert studium, gjør det fordi de kan bo hjemme og kombinere studiet med familieliv. Det betyr at disse også fortsetter å bo der etter at studiet er ferdig, og de skaffer seg jobb i området.

Over hele landet melder næringsliv og kommuner om den samme utfordringen: mangel på kompetanse. Det mangler teknologer, lærere og sykepleiere. Det mangler både fagarbeidere og høyt utdannede spesialister. Samtidig får vi en stadig eldre befolkning og et økende behov for helse- og omsorgstjenester, og vi står overfor store omstillingsbehov. Regjeringen møter denne utfordringen. Vi satser på studieplasser og kompetanse i hele landet, vi fjerner unødig byråkrati, og vi bruker rekordmye på forskning og utvikling for å møte framtidens utfordringer. Uansett sosial eller kulturell bakgrunn, uansett hvor i landet man bor, og uansett økonomiske forutsetninger skal alle ha mulighet til å utvikle seg, bli utfordret og bli kvalifisert.

Framover har vi mange spennende muligheter knyttet til desentraliserte og fleksible utdanninger, fagskolesatsing og videreutdanninger. På denne måten vil også flere kunne reise hjem til jul.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [12:50:14]: Dei neste åra vil vi stå overfor store utfordringar med å få nok arbeidsfolk. Næringslivet skrik allereie etter meir arbeidskraft. I mitt fylke, Møre og Romsdal, treng vi både fleire med fagbrev og fleire med høgare utdanning. Heldigvis satsar Arbeidarparti-regjeringa på yrkesfaga. Når vi veit om behovet, må eg seie det er litt merkeleg at Høgre føreslår å kutte over ein milliard til fylkeskommunane, men la gå, det blir heldigvis ikkje vedteke i denne salen denne gongen heller.

Frå Arbeidarpartiet vil eg understreke behovet for å styrke fagskulane i tida framover og meiner at dette, kombinert med ei satsing på yrkesfagutdanninga, vil vere viktig for å rekruttere nye fagarbeidarar og sikre arbeidslivet tilgang på nok kompetanse. Eg er glad for at det er stor tverrpolitisk einigheit om å styrkje fagskulane som høgare yrkesfagleg utdanning, og vareta og vidareutvikle fagskulane sin eigenart.

Fagskuleutdanningane skal gje solide høgare yrkesfaglege utdanningar basert på arbeidslivet sitt behov og byggje på trepartssamarbeidet innanfor norsk fag- og yrkesopplæring. Eg vil understreke at fagskulane er arbeidslivet si utdanning. Fagskulane må bli synleggjorde som ein del av eit heilskapleg utdanningssystem og som eit fullverdig alternativ til universitets- og høgskuleutdanninga. Eg må seie at eg sjølv er mektig imponert over den store jobben som bl.a. Fagskolen Møre og Romsdal gjer.

Vi treng fleire studieplassar, slik regjeringa innfører, og vi må styrkje fagskulane sine utdanningar. Berre slik kan vi gjere at fleire smånissar skal få lov til å gå på fagskulen til jul. Difor er eg glad for at vår regjering vil leggje fram ei stortingsmelding om fagskulane, og invitere sektoren til å kome med innspel. For å seie det enkelt: «Det e bærre lekkert».

Øystein Mathisen (A) [12:52:48]: Snart åpner vi siste luke i den juledebattkalenderen vi har hatt om budsjettet på utdanningsfeltet. Vi har vært innom mange av de gode tiltakene – alt fra å holde oppe trykket på etter- og videreutdanning av lærere, billigere barnehager og SFO, der flere kan gå når det blir billigere også for tredjeklassingene, til at det blir mer til praktisk og variert læring, gode tiltak for leseopplæringen, mer i studiestøtte for studentene og mer til kommunene for å satse på opplæring og skole. Det er kjempegode tiltak.

Samtidig som vi har diskutert mye konkret, har vi også diskutert situasjonen på utdanningsfeltet overordnet og hvilken retning de forskjellige partiene ønsker å gå i. Vi i Arbeiderpartiet har iallfall tatt veldig inn over oss at elevene må ha det bra for å gjøre det bra på skolen. Det er noe av det viktigste.

Når vi skal se på situasjonen, tar noen i veldig stor grad PISA-undersøkelsen som en virkelighetsbeskrivelse, og sånn er det. Da må det være lov til å dvele litt ved resultatet. Blant annet har høyresiden ofte brukt PISA som en slags definisjon på norsk skole, der man har definert hva som funker og ikke funker.

Da resultatene fra undersøkelsen kom for to–tre uker siden, var det mange som var enige om at dette var veldig bekymringsverdig. En kommentar jeg bet meg litt merke i, kom fra representanten Gulati fra Fremskrittspartiet, som sa at det er resultatet av en skole hvor det stilles færre krav. Jeg kjenner meg egentlig ikke igjen i dette bildet av at det stilles for få krav i norsk skole, men heller at elevene sliter med at det er mange krav som stilles i grunnskolen – og veldig tidlig.

Dette må også være en ganske hard dom over eget partis innsats i regjering og den innsatsen som har blitt gjort på utdanningsfeltet av den forrige regjeringen, for elevene som svarte på denne PISA-undersøkelsen, har gått på Høyre-skolen i 7,5 år, mens de har gått noen måneder på Arbeiderparti-skolen. Når representanter fra tidligere regjering har sånne harde ord om resultatet av PISA-undersøkelsen, er jo det en slags dom over jobben som har blitt gjort de siste åtte årene.

Elise Waagen (A) [12:55:31]: I en tid med økte levekostnader og økte forskjeller velger Høyre å kutte i maksprisen for barnehage, og de velger å kutte i gratis SFO-tilbud. I min by har vi store forskjeller. Vi har områder hvor vi har store levekårsutfordringer, og på de skolene så vi at deltakelsen i SFO gikk fra 50 pst. til nesten 100 pst. da vi innførte gratis SFO. Å kutte ut nettopp denne ordningen vet vi hever terskelen for å delta. Høyre sier de vil ha flere barnehageopptak, men glemmer å legge på plass pengene det krever, og har heller ikke fagfolkene som trengs ute i sektoren. Det er å lure velgerne når man verken har folkene eller pengene.

Blåfar var nettopp her oppe og hevdet at man hadde en like stor satsing på en praktisk og variert skole. Hvis vi bryter ned tallene, betyr Høyres satsing på en praktisk og variert skole 24 kr per elev, mens med vår rentekompensasjonsordning og tilskuddsordning er vi oppe i 12 560 kr per elev. Det er markante forskjeller. Det er ikke mye man får for 24 kr, kanskje et viskelær og en ny blyant.

I tillegg kutter Høyre nesten 5 mrd. kr til kommune og fylkeskommune. Det er grunn til å være bekymret for kvaliteten i Høyre-skolen. Vi fikk nettopp alvorlige tall gjennom PISA-undersøkelsen, og man kan godt peke på pandemien som en viktig del av det, men det å ikke snu hver stein er ansvarsfraskrivelse.

Høyre har for vane å samarbeide med Kristelig Folkeparti, partiet som vil kutte massivt i timetallet i skolen, og Høyre selv vil skyve godt kvalifiserte lærere ut av skolen ved å avskilte dem. Høyre vil gi studentene mer lån i stedet for mer studiestøtte, og i tillegg vil de gjennomføre massive ABE-kutt på over 200 mill. kr til UH-sektoren. Dette er feil diagnose og feil medisin for den sektoren og for dem vi skal forsvare. Jeg er bekymret for elevenes motivasjon, og jeg er bekymret for de grunnleggende ferdighetene.

Resultatet og de løsningene vi har, er det stikk motsatte av det Høyre fremmer. Vi har lagt fram en storstilt satsing på en praktisk og variert skole, og jeg gleder meg til fortsettelsen når regjeringen legger fram ungdomsskolemeldingen neste år.

Statsråd Sandra Borch [12:58:46]: Jeg tror den største overraskelsen fra opposisjonen i denne debatten må være at representanten Sanner leser Nationen på daglig basis. Jeg har selv vært nødt til å bytte ut Nationen med Khrono for nettopp å se hva som rører seg i den store verdenen innenfor høyere utdanning og forskning.

Det er én ting jeg ikke kan la stå uimotsagt, og det er at Høyre påstår at vi har inntatt en vente-og-se-holdning innen høyere utdanning og ikke minst i hvordan vi skal ruste Norge med tanke på den kompetansen vi trenger for å møte framtidens utfordringer. Jeg mener regjeringen har gjort en masse her, og denne salen vil også bli invitert til å diskutere viktige områder framover.

Det skal bl.a. snart leveres en stortingsmelding om opptakssystemet, en stortingsmelding om profesjonsutdanningene, som kommer til å bli viktig for hvordan vi skal rekruttere, bidra til kvalitet i lærerutdanningen, bidra til å få flere inn i lærerutdanningen og ikke minst bidra innenfor helsefag/sykepleier, der vi ser vi kommer til å møte store utfordringer i årene som kommer. Vi har nå fått en forsmak når det gjelder Helse Nord, hvor vi ser at vi i nord mangler en rekke viktige kompetansestillinger, både spesialister og vanlige helsefagarbeidere og sykepleiere.

Regjeringen har en rekke satsinger. Vi skal også levere en fagskolemelding, og vi skal levere en melding om forskningssystemet, som kommer til å bli viktige saker som denne salen skal behandle de neste årene. I den forbindelse vil jeg også invitere Stortinget til å være med og diskutere, kanskje over en kaffekopp, viktige utfordringer vi står overfor som nasjon.

Det er også viktig for meg å påpeke at både Høyre og Venstre gjemmer sine kutt i ABE-reformen, der man kutter nesten 219 mill. kr til UH-sektoren. Det vil gå ut over viktige studieplasser som regjeringen har prioritert. Man kutter også i forskningspostene til Forskningsrådet med 23 mill. kr. Her gjemmer man jo sine kutt, som vil få store konsekvenser direkte inn i sektoren, og som vil gå ut over prioritering av bl.a. viktige studieplasser, som regjeringen har prioritert i årets budsjett.

Så har vi satt ned kompetansereformutvalget, som skal levere sin rapport før jul neste år. Det kommer til å bli et viktig grunnlag også for den videre jobben som regjeringen skal gjøre nettopp for å få flere ut i jobb og ikke minst utdanne med rett kvalitet framover.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:02:03]: Jeg føler også for å komme med et par kommentarer til slutt, til Høyres innlegg.

Å kutte til fylker, til kvalitetsutvikling i skolen og kutte praktisk læring, eller å kutte de øremerkede pengene til lavere barnehagepris og grunnskoletilskudd, mener Senterpartiet er helt feil grep når vi etter pandemiår og i dyrtid skal ruste barn, unge, lærere og kommuner til å takle utfordringene de står i. Lave fødselstall og mindre barnekull bidrar til press på struktur og økonomi, men regjeringen har en rekke politiske grep som svarer på det: Nytt inntektssystem for kommunene er varslet og er på tur, og for fylkene er det allerede innført.

Høyres alternative budsjett viser at de vil ha mer av det samme som har ført oss dit vi er i dag, og at de ikke våger å tenke nytt. Ungdomsskolereformen de lanserte i januar 2023, inneholder store ord, men realiteten tyder på at Høyre helst bare vil fortsette som før – med flere timer, et fortsatt altfor akademisk syn på læring og med flere nasjonale prøver.

Ellers er det noen viktige påplussinger som også fortjener omtale: I budsjettforliket med SV kom det inn midler til produksjonsskoler i Vestland fylke. Det ligger allerede inne midler til kompetanseutvikling og studietilbud i Øst-Finnmark, til Campus Kristiansund, til vernepleieplasser i Kongsvinger, til campus på Gol, til NTNU Campussamling – for ikke å glemme til studieplasser innen IKT, som er uhyre avgjørende for at vi skal ha den kompetansen som samfunnet, næringslivet og vi alle skriker etter. Sist, men ikke minst er det midler til medisinstudieplasser hvor desentralisert medisinutdanning bl.a. vil bidra til å løfte helsevesenet vårt og svare på kompetanse- og rekrutteringsutfordringer rundt omkring i hele landet. Det er kritisk for helsevesenet, og det er kritisk for velferdstilbudet til folk. For min egen region vet jeg hvor mye medisinutdanning på Gjøvik vil bety, og hvor mye det også vil bety når man skal bygge et nytt sykehus i Innlandet.

Sist, men ikke minst er det viktig å feire påplussingen i studiestøtte til studentene. Det er ingen studier, ingen forskning og ingen akademisk utvikling uten studenter. Så vi møter dyrtiden også med forliket med SV, og da er økt studiestøtte en seier og et viktig løft.

Hege Bae Nyholt (R) [13:05:06]: Jeg er bekymret. Jeg er bekymret for framtiden. Jeg vet ikke om det er desembermørket og den litt tykke tåken utenfor vinduet, mangel på stjernestøv, styrketårer eller mangel på tente lanterner som fører til det, men jeg er bekymret. Jeg er bekymret for at vi faktisk kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger i dette landet, noe som er gjentatt mange ganger på denne talerstolen. Da bekymrer det meg at vi har stengt døren for utenlandsstudentene. Det bekymrer meg at vi ikke prioriterer penger til fagskoleplassene. Og nei, jeg tok en liten sjekk på bakerste rad: Vi har ikke voksesmerter; vi har et finansieringssystem som gjør det vanskelig å dimensjonere riktig.

Jeg er også bekymret for at vi ikke lytter til studentene våre når de forteller om en hverdag som er tøff – tidvis for tøff. Jeg skulle ønske at det var enighet i denne salen om at vi skulle prioritert de tre små millionene til et nasjonalt ombud for fagskolestudentene. For studentene våre ønsker jeg meg en hverdag som handler om å studere, ikke om å ta flest mulig vakter på Circle K eller på Coop, og som ikke handler om bekymring for hvordan man skal få betalt både husleie, semesteravgift og bøkene sine.

Julen er tiden for gode handlinger, og julen er tiden for å se hverandre. Til jul – jeg tillater meg å ha et lite juleønske – ønsker jeg meg ikke flere utredninger. Jeg ønsker meg handling. Jeg ønsker at Hurdalsplattformen gjennomføres av regjeringen, sånn at jeg kan få lov til å stå enda litt mer til venstre, der jeg hører hjemme, veldig gjerne sammen med Venstre, som jeg har invitert til et sånt fellesskap.

Kari-Anne Jønnes (H) [13:07:17]: Det er nesten så jeg får lyst til å si at vi bør tenne et lys for alle de som venter på en stortingsmelding. Når vi sier at regjeringen har en vente-og-se-holdning, er det fordi alle store problemer skal løses med en stortingsmelding som vi skal vente på i ett, to og tre år. Og når denne regjeringen går av, kommer de ikke til å ha gjort noen ting med det som virkelig er viktig, nemlig å sørge for at flere kommer inn i arbeid og inn i skole.

Så blir vi beskyldt for å kutte i barnehage, og det er ikke det vi gjør. Vi har en annen løsning. Vi gir flere av dem som trenger det mest, gratis barnehage og billigere barnehage, og i tillegg får de barnetrygd. Det betyr at de familiene som har minst, kommer til å sitte igjen med mye mer penger med Høyres løsninger.

Hvis vi skal gi alle barn like muligheter, er det heller ikke slik som det sies, at vi avskilter lærerne. Nei, vi investerer i dem, og vi gir dem mer etter- og videreutdanning.

God jul!

Elise Waagen (A) [13:08:39]: Vel, hvis rett skal være rett og vi skal oppsummere strykninger og satsinger, er det faktisk sånn at Høyre nå kutter både i gratis SFO og i maksprisen. Det gjør at den tusenlappen som man legger på i barnetrygden, har man reelt sett tatt med den andre hånden. Summen av det er strengt tatt egentlig at barnefamiliene kommer dårligere ut med Høyres budsjettforslag.

Når man ser på hva som er en vente-og-se-holdning, mener jeg at det ikke står i stil med Høyres vente-og-overse. For det slik at vi gjentatte ganger i denne salen har vedtatt at vi bør ha en endring i finansieringssystemet for barnehagesektoren. Det klarte ikke forrige regjering å gjennomføre.

Jeg ser fram til at vi nå skal behandle et nytt system, nettopp for å kunne heve kvaliteten i barnehagene. Det er helt nødvendig.