Presidenten
[]: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Grunde Almeland (V) [] (komiteens leder og ordfører
for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et effektivt
og godt samarbeid om denne innstillingen.
Dette er en proposisjon
som foreslår en ganske kraftig ny bevilgning til kjøp av hovedsakelig
private institusjonsplasser. Det er en tilleggsløyving på totalt 371 mill. kr
til kjøp av private barnevernstjenester, og den går hovedsakelig
til institusjon. Begrunnelsen for det, som komiteen også stiller
seg bak, er nettopp at vi ser at det er et større behov for tiltak
i barnevernsinstitusjon og et større behov hos barn generelt enn
tidligere.
Komiteen er opptatt
av at alle barn som har behov for det, får den hjelpen fra barnevernet
som de har krav på. Det er også grunnen til at komiteen samlet stiller
seg bak forslaget.
Jeg vil på vegne
av et mindretall, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
målbære noen bekymringer vi har i denne sakens sammenheng. Det er
først å påpeke at regjeringen selv i sitt utgangspunkt hadde lagt opp
til et kraftig kutt i nettopp de private barnevernstjenestene. Det
kuttet var på 290 mill. kr for å fase ut disse private tilbyderne
de nå på tampen av året ser at det er behov for rett og slett å
sørge for en ekstrabevilgning til. Det er fordi man ser at dette
målet på ingen som helst måte var oppnåelig, og etter dette partiets
syn var det heller ikke nødvendig.
Det er verdt å
påpeke at den samme statsråden som foreslår dette, også har bedt
disse private aktørene inn til dugnad for å dekke etterspørselen
etter fosterhjems- og barnevernsplasser. Det er en del her som ikke
matcher helt med ambisjonene til regjeringen og den virkeligheten
vi står i. Det mener jeg det er verdt å merke seg.
Det er et annet
punkt som også varsles om i proposisjonen, og det er at det er mer
krevende enn forutsett å etablere nye kartleggingsteam for helsekartlegging
av barn i barnevernet. Jeg tror vi alle kan forstå at det er krevende
å innføre noe nytt, men vi i mindretallet er likevel ganske bekymret
for at dette ikke har vært gjort, og jeg er også spørrende til statsråden
når det gjelder hva hun faktisk har gjort for å sørge for at dette
kommer på plass.
Konsekvensen av
at det ikke er på plass, er at barn ikke får den medisinske og helsemessige
oppfølgingen de trenger, fordi barnet ikke har tilstrekkelig kunnskap om
barnets helsebehov. Jeg ønsker gjerne at statsråden sier noe om
hva hun faktisk har tenkt å gjøre for å sørge for at det vi alle
her tross alt er enige om at skal komme på plass, kommer på plass.
Statsråd Kjersti Toppe []: Det statlege barnevernet,
Bufetat, har ei absolutt plikt overfor kommunane til å tilby eit
eigna tiltak når kommunen meiner at eit barn eller ein ungdom har
behov for tiltak utanfor heimen. I år har det vore fleire barn enn
venta med behov for akuttiltak og institusjonstilbod. Barna har
òg større og meir samansette behov enn tidlegare.
På grunn av at
kapasiteten og beredskapen i det offentleg drivne institusjonsbarnevernet
i dag er for knapp, har denne situasjonen m.a. ført til at det er
behov for å gjera fleire enkeltkjøp enn det som var lagt til grunn
i budsjettet for 2023. Det er altså ikkje nok eigna plassar i statlege
og offentlege institusjonar, og heller ikkje nok kapasitet om ein
reknar med private ideelle institusjonar og private kommersielle
som Bufetat har rammeavtale med.
I 2023 har det
vore ei rekkje saker kor det har vore vanskeleg for Bufetat å vareta
si plikt overfor kommunane. Det har vore barn som ikkje har fått
tilbod i institusjon når dei har trunge det, og det er alvorleg.
Dette gjeld særleg akuttsaker, og det tar for lang tid før kommunen får
eit tilbod om tiltak. Det er sett i verk fleire tiltak for å betre
situasjonen, inkludert strengt nødvendige tiltak for å auka kapasiteten.
Dette arbeidet vil halda fram også utover i 2024.
Saman med auka
prisar på desse tiltaka gir dette behov for ei tilleggsløyving til
det statlege barnevernet utover løyvinga som vart gitt i revidert
nasjonalbudsjett, og behovet er totalt på 382 mill. kr etter at
det er tatt i betraktning både innsparingstiltak og mindreforbruk
i etaten. Utan denne tilleggsløyvinga ville det statlege barnevernet
ha pådratt seg eit meirforbruk i statsrekneskapen.
Regjeringa har
vore tydeleg på at vi ønskjer å styrkja og omstilla det statlege
institusjonstilbodet, slik at ungane med dei største og mest samansette
behova i framtida kan bli varetatt av dei offentlege institusjonane,
i samarbeid med ideelle. Det er løyva midlar til dette arbeidet
dei to siste åra, og vi har òg føreslått å styrkja løyvinga til
dette i 2024. Sjølv om vi har eit omstillingsarbeid, er det jo slik
at tilbodet til barna her og no må varetakast, og difor vil det
òg vera behov for private kommersielle aktørar i tida framover.
Eg vil koma tilbake
til dette med helsekartlegging, og ja, der er rekruttering eit problem.
Eg er opptatt av det same og vil informera Stortinget på eigna vis
om kva vi gjer for å få det til på ein betre måte.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg synes det er veldig trist
at vi igjen er nødt til å stå i denne salen og ha en diskusjon om
hvem som skal kunne tilby våre barn gode tjenester. Dessverre har
regjeringspartiene hatt en ganske ideologisk tilnærming til dette,
der man har hatt en aversjon mot private tilbydere. Når man nå har brutt
en rekke rettigheter overfor disse barna, er de private gode nok
likevel og blir invitert til dugnad.
For all del, det
er veldig bra at man nå har snudd og vil benytte seg av den kompetansen
som er tilgjengelig der ute, men jeg lurer litt på hvilken forutsigbarhet
disse private aktørene skal ha for framtiden med denne regjeringen
i årene som kommer, for de tilbudene de nå oppretter, og plassene
de skal ha?
Statsråd Kjersti Toppe []: Eg er ueinig i premissen.
Dette er ikkje ei sak eller ein diskusjon om kva slags type tilbydarar
ein skal bruka i det statlege barnevernet. Dette er ei sak som handlar
om at det er eit stort behov for meir finansiering fordi det har
vore ein nedgang i behov dei siste fem åra, og frå i fjor til i
år har det vore ein markert auke. Det krev at ein får meir midlar
fordi behova hos ungane no har vorte større.
Vi har heller
ikkje snudd på kven vi skal ha avtalar med. Det er klart at vi allereie
har hatt avtalar med private kommersielle, for tilbodet til ungane
må verta vareteke. Den omstillinga vi skal ha, er viktig. Dagens
situasjon viser at det er for liten beredskap i det offentlege barnevernet
for å ta imot ungar som har eit akutt behov.
Silje Hjemdal (FrP) []: Da er vi inne på det sentrale
i det en har diskutert ganske mange ganger i denne salen, bl.a.
i budsjettdebattene, når regjeringspartiene har hatt en tilnærming
der man ønsker å kutte i de private tilbudene. Statsråden selv understreker
at man har en større plan for hvordan man mer eller mindre skal
utfase disse, og det har i hvert fall igjennom det siste året blitt
oppfattet som at man sender ulike signaler. Når det brenner på dass,
som man av og til sier i Bergen, er de private gode nok, og så er
det gjerne en tilleggsbevilgning.
Dette er også
et signal til de aktørene som nå har tilbud, og som videreutvikler
tilbud, om hvordan de skal legge til rette for planlegging av framtidens
tilbud. Da er det veldig viktig for meg at vi ikke kommer i en ny
situasjon neste år med total utfasing.
Statsråd Kjersti Toppe []: Vi har heile tida vore
tydelege på at omstillinga vi ønskjer, vil ta tid, ho må skje gradvis,
og vi må heile tida vareta tilbodet til ungane her og no.
Eg meiner det
er heilt riktig å styrkja og byggja opp kapasiteten i det offentlege
barnevernet saman med dei ideelle, for her snakkar vi om akuttilbodet
til familiar og barn i krise. Det er ingen andre tenester i Noreg
som har så liten beredskap i eigen regi. No er det slik at vi må
ta i bruk fleire enkeltkjøp, og det trur eg ikkje det er så mange
her som faktisk synest er det aller beste, viss vi kunne planlagt
det enno betre, for det betyr at kvart enkelt barn eigentleg må
ut i ein anbodsprosess.
Vi ønskjer rammeavtalar,
og vi ønskjer å vri dei over til det offentlege, for vi må ha større
beredskap til ungane med størst behov.
Presidenten
[]: Presidenten vil kommentere at ikke alle bergenske
uttrykk egner seg så godt i stortingssalen.
Tage Pettersen (H) []: Noen ganger er jeg stoltere
over å være fra Østfold enn jeg er andre ganger!
Jeg har lyst til
å utfordre statsråden litt på det som for så vidt representanten
Hjemdal også var inne på, som handler om forutsigbarhet. Vi er ideologisk
uenige om hvilke virkemidler som bør tas i bruk for å hjelpe de sårbare
barna vi her snakker om, men den utfordringen jeg opplever at vi
virkelig står i nå, handler om manglende forutsigbarhet.
Jeg hadde gleden
av å diskutere samme problematikk med statsministeren i spørretimen
i forrige uke, og også statsministeren sa at omleggingen til en
økt andel statlige, offentlige plasser vil ta tid. Det betyr at
man i stor grad er avhengig av de private i denne overgangsfasen,
men med de signalene regjeringen stadig sender, både gjennom kommunikasjon
og gjennom budsjettene, er det klart at den forutsigbarheten åpenbart
ikke er der for dem man trenger tjenester fra. Hvordan ser statsråden
på den problemstillingen – at hun er avhengig av noen som hun kanskje
sender litt negative signaler til?
Statsråd Kjersti Toppe []: Den planen vi har for
at det offentlege skal vareta barn med størst behov, er ikkje noko
nytt med denne regjeringa, det er faktisk noko som òg det førre
Stortinget slutta seg til. Det var eit fleirtal i Stortinget for
at vi måtte endra norsk barnevern i den retninga. Det er eigentleg
den politikken vi fører vidare.
I dag står dei
private kommersielle i ein del tilfelle for iallfall over halvparten
av plassane, og det er for dei barna som har mest behov for samansette
tenester innan helse osv. Då tenkjer eg at det òg er fagleg rett
å gjera den omstillinga, men vi vil vera avhengige av å ha private
tilbod, både ideelle og kommersielle, i tida framover.
Tage Pettersen (H) []: Den store forskjellen på det
tidligere og nåværende stortingsflertallet er et ønske om å øke
den ideelle andelen versus å sette ned et avkommersialiseringsutvalg
som sier helt eksplisitt at de kommersielle skal ut av velferdstjenestene.
Det er en vesentlig forskjell.
Jeg er glad for
at statsråden sier at vi også i dag er avhengige av de private for
å levere tjenestene. Det har vært flere oppslag om det de siste
ukene, bl.a. i Vestfold, i Færder og i Tønsberg. Det er nettopp
derfor jeg stilte spørsmålet, som jeg egentlig ikke fikk svar på.
Vi er uenige om
målet, men vi er enige om at vi i dag trenger de private aktørene
for å levere et godt tilbud til de sårbare barna og unge vi snakker
om. Hvordan ser statsråden på at vi er enige om det, at vi innrømmer
at vi er avhengige av dem, samtidig som signalene – både rammebetingelser
og de politiske signalene – er veldig tydelige på at man helst ikke
vil ha dem her? Ser statsråden at det er en viss dobbeltkommunikasjon
i det regjeringen her kommuniserer?
Statsråd Kjersti Toppe []: Vi må kunna utvikla politikk
i dette landet, og når situasjonen i dag er slik at vi i ei så sårbar
teneste er altfor avhengige av å setja barn ut på anbod og bruka
private kommersielle, må vi kunna vri tilbodet i den retninga som
er best for barna og for ein større beredskap og tryggleik. Det
kan skapa ein viss utryggleik for dei private kommersielle, for
det skal vera ein annan type tilbod enn i dag, men det var òg varsla
av det førre stortinget at tilbodet til barna med størst behov i
mykje større grad må varetakast av det offentlege sjølv. Eg tenkjer
uansett at å få inn bruk av private i rammeavtalar og gå bort frå
enkeltkjøp har ein verdi i seg sjølv, fordi dette er dei dyraste og
mest uføreseielege tiltaka for barn og unge.
Grunde Almeland (V) []: Jeg vil gi statsråden en
anledning til å svare på spørsmålet jeg stilte i mitt første innlegg,
som hun ikke fikk så god tid til å si noe om. Det gjelder nettopp
det som går på utsettelsen av innføringen av helsekartlegging.
I innstillingen
peker regjeringspartiene på en rekke ting som har gjort det vanskelig
å innføre dette, bl.a. tilgangen på spesialistkompetanse og veksten
av barn som har behov. For meg er det litt uforståelig at dette
er grunner som gjør at man har hatt behov for å utsette denne prosessen,
nettopp fordi dette var behov som også var veldig synlige da man
diskuterte at dette skulle innføres i utgangspunktet. Dette er noe
man i hvert fall burde tatt høyde for, og så kan det selvsagt skje
ting underveis.
Jeg er glad for
at statsråden varsler at hun nå vil sette i gang tiltak, men jeg
lurer på: Hva har statsråden gjort i denne perioden fram til nå
for å prøve å unngå å komme i den situasjonen at vi må utsette?
Statsråd Kjersti Toppe []: Vi har vore ganske samstemde
i Stortinget på at helsekartlegging er viktig, og vi ønskjer å få
det på plass for alle barn i forbindelse med omsorgsovertaking.
Det har vore veldig viktig. Barneombodet har òg vore sterkt engasjert
i dette.
Det vi har gjort,
er å løyva pengar i alle budsjett til ei utviding av helsekartlegging.
Akkurat det ein var bekymra for, viser seg å vera ein realitet –
det er eit problem særleg å rekruttera spesialistar frå helsetenester. Det
kan vera mange grunnar til det, men det er noko det heller ikkje
er så enkelt å vedta frå vår side, når det faktisk er ein situasjon
som gjer det veldig vanskeleg.
No ser eg på det
og er veldig opptatt av at vi må få dette til å verka. Vi har fått
forslag frå institusjonsutvalet om ein annan måte å gjera det på,
som vi òg må sjå på i tida framover.
Grunde Almeland (V) []: Det er litt urovekkende for
meg at man peker på de samme problemene man på forhånd visste at
man hadde, og så sier man at de utfordringene ble en realitet. De
ble faktisk de utfordringene man hadde forutsett, og nå framover
vil de fortsatt være en utfordring, men nå skal man plutselig finne
på nye måter å løse dem på.
Da lurer jeg rett
og slett på: Hva har statsråden tenkt å gjøre nå framover, som hun
ikke kunne gjort i det året som er gått? Det er rett og slett det
jeg lurer på. Det er fullt mulig at det er mange gode ideer man
kan se på for å løse dette, men det krever at man aktivt går inn
og ikke bare bevilger penger og håper på det beste. Jeg lurer rett og
slett på hva statsråden skal gjøre framover, som hun ikke kunne
gjort i den tiden som er gått fram til nå.
Statsråd Kjersti Toppe []: Eg har følgt opp Stortingets
proposisjon og Stortingets rammer for dette arbeidet og løyvd pengar
til det. Vi ser at enkelte ting gjer at dette ikkje fungerer på
den beste måten. No sit helseministeren i salen – dette er noko
vi må gå saman om for å sjå på korleis det kan betrast, men eg kan
kort seia noko om kva som er problemet på helsesida, slik eg har
fått det fortalt.
Slik det er no,
kan faktisk ikkje helsepersonellet senda epikrise til fastlegen
eingong, for det er ikkje ein journal på helsesida, det er på ein
måte eit forvaltingsdokument. Ein kan ikkje bruka helsekartlegginga
til å visa til spesialisthelsetenesta. Da er det ein del helsefolk
som kanskje tenkjer: Kva ligg det i dette for meg – å gjera ei så stor
helsekartlegging av barn, men ikkje kunna bruka ho på den enkle
måten inn mot vidare hjelp i helsetenesta? Det er sånne ting eg
tenkjer vi må sjå på. Institusjonsutvalet har føreslått å løfta
heile ansvaret (presidenten klubbar) for helsekartlegginga til spesialisthelsetenesta. Det
er ute på høyring no (presidenten klubbar igjen) …
Votering, sjå tysdag 12. desember
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 1.
Sakene nr. 2 og
3 vil bli behandlet under ett.