Stortinget - Møte torsdag den 23. november 2023

Dato: 23.11.2023
President: Kari Henriksen
Dokument: (Innst. 51 S (2023–2024), jf. Dokument 8:243 S (2022–2023))

Søk

Innhald

Sak nr. 5 [11:48:14]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Silje Hjemdal, Sivert Bjørnstad, Morten Wold, Tor André Johnsen, Erlend Wiborg, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Roy Steffensen om en næringsvennlig, modernisert og forbrukervennlig alkoholpolitikk (Innst. 51 S (2023–2024), jf. Dokument 8:243 S (2022–2023))

Talarar

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Svardal Bøe (H) [] (ordfører for saken): Først vil jeg få takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Jeg regner med at partiene vil framføre sine synspunkt i løpet av debatten.

For noen uker siden var det en sak på NRK om en kafé i Kongsvinger som har et kunstnerisk maleri på veggen av en eldre dame som sitter ved et bord og holder i et rødvinsglass. Maleriet er til ære for en fast kunde på kafeen. Men etter å ha hatt besøk av skjenkekontrolløren fra kommunen ble maleriet erklært som ulovlig alkoholreklame. Innimellom ølkraner og vinflasker på kafeen ble det altså for sterk kost å ha et maleri av en eldre dame som holder i et rødvinsglass. Kafeen løste det ved å skrive «sensur» på en Post-it-lapp og sette den over rødvinsglasset på maleriet.

Dette er måten reklameforbudet i alkoholloven praktiseres på rundt omkring i Norge. Saken fra Kongsvinger er ikke et enkelteksempel, men et av mange eksempler som stadig dukker opp. Før har vi hørt om vinflasker uten etikett som brukes som stearinlysholdere, og landskapsbilder med epler fra Hardanger på siderflasker – begge stemplet som ulovlig alkoholreklame.

Vi skal ha en streng alkoholpolitikk i Norge, og det skal være forbud mot alkoholreklame, slik at vi forebygger og reduserer skadevirkningene av alkohol. Det er det bred enighet om her i salen og ute blant folk. Men skal vi klare å opprettholde oppslutningen om alkoholpolitikken, må vi sikre at folk har respekt for regelverket og forstår hvorfor regelverket praktiseres som det gjør. Når vi gang på gang ser og hører om eksempler som dem jeg nettopp snakket om, tror jeg folk mister både respekten og forståelsen for regelverket.

Det er liten tvil om at det er uklarheter, gråsoner og store variasjoner i praktiseringen av regelverket i dag. Det løses ikke ved å motsette seg at det er en utfordring, ved flere enkelteksempler eller gjennom flere enkeltforslag her i salen om å tillate emojier på Facebook. Skal vi klare å løse dette, trenger vi en helhetlig gjennomgang og modernisering av regelverket som sikrer at endringer står seg over tid. Det har Høyre foreslått i folkehelsemeldingen, og vi stemmer for det i dag. Regelverket fra 1975 må møte samfunnet i 2023.

Helt til slutt vil jeg si at dette også handler om hvordan vi ivaretar norsk mat- og drikkekultur som en viktig bidragsyter til distriktsarbeidsplasser og eksportinntekter, og hvordan vi anerkjenner norske mat- og drikkeaktører som hevder seg internasjonalt og vinner prestisjefulle priser for produktene sine, men som ikke får lov til å fortelle om det. Et godt eksempel på det er Aurora Spirit i Lyngen i Troms, som har vunnet priser for både whisky og gin, produsert i norske omgivelser med norske råvarer.

Høyre vil ha en streng alkoholpolitikk, men vi mener det er helt nødvendig med en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholloven for å få bort gråsonene og uklarhetene som mange opplever i dag.

Med det tar jeg opp de forslagene som Høyre står bak.

Presidenten []: Da har representanten Erlend Svardal Bøe tatt opp de forslagene han refererte til.

Even A. Røed (A) []: Forrige uke var helsekomiteen på besøk hos Vinmonopolet, som har gjort det kunststykket å ha best omdømme blant næringsaktører i Norge, samtidig som de er et monopol med mål om å begrense vår tilgang til de produktene de selger.

Norsk alkoholpolitikk er svært vellykket. Konsumet i Norge er markant lavere enn konsumet i sammenlignbare europeiske land. De eneste som har tall som ligner på våre, er våre nordiske naboer. Og hva har vi til felles med dem? Jo, vi har en restriktiv alkoholpolitikk med markedsføringsforbud og monopol. Det er ikke en selvfølge at det skal være sånn.

Det er lett for forslagsstillerne i dag å si at det ikke i noen av forslagene er snakk om å legge ned Vinmonopolet eller å fjerne det. Men det som er problemet, er at flere av disse forslagene utfordrer unntaket vi har i EØS-avtalen som gir oss muligheten til å drive en restriktiv alkoholpolitikk, og som gjør at vi har lov til å monopolisere alkoholsalg, samtidig som vi har en bred handelsavtale med EU der en av de fire frihetene er fri markedsadgang.

I forslagene ligger det en åpning for at man skal kunne selge brennevin fra andre utsalgssteder enn Vinmonopolet. Det er et forslag som helt klart vil redusere Vinmonopolets rolle, som vil svekke folkehelseprofilen i norsk alkoholpolitikk, og som vil kunne skape utfordringer knyttet til unntaket vi har i EØS-avtalen. Dette er et forslag som vil kunne true Vinmonopolets posisjon i Norge.

Videre foreslås det at norske produsenter av øl og sider enklere skal kunne tilby sine produkter i dagligvarebutikker. Den samme utfordringen ligger her. I Sverige er det kun lettøl som kan selges i dagligvarebutikken. I Norge er det opp til 4,7 pst. En utvidelse av hva som selges i dagligvarebutikker, vil utfordre Vinmonopolets rolle. Unntaket i EØS-avtalen, som forankres i nasjonal folkehelsepolitikk, vil potensielt sett bli utfordret.

Det er også verdt å merke seg at Vin- og brennevinleverandørenes forening, NHO Mat og Drikke og Bryggeri- og drikkevareforeningen uttaler at de er sterkt imot at en skal kunne selge alkoholprodukter over 4,7 pst. i dagligvarebutikken. Det er altså ikke bare helsemoralister som mener dette er en dårlig idé.

Dette handler ikke om modernisering. Det moderne er at folk har muligheten til å kjøpe kvalitetsvarer produsert av norske produsenter på Vinmonopolet – hos butikken i Norge med best omdømme. Produkter som produseres i Norge, blir i dag solgt av ansatte med høy kompetanse som formidler historien om produktene på en god måte. Det er moderne.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Den norske alkoholpolitikken har vore velfungerande. Føremålet med lovverket har vore å avgrensa dei individuelle og samfunnsmessige skadane som alkoholforbruk kan medføra. Det er inga hemmelegheit kor store skadar alkohol og andre rusmiddel kan påføra kvar og ein av oss, men òg samfunnet som heilskap. Alkohol- og narkotikabruk er blant dei viktigaste risikofaktorane for helsetap og tidleg død i befolkninga. Dei konsekvensane kjenner me nok alle til.

Tilgjengelegheit heng saman med forbruk. Enkelt forklart vil auka tilgjengelegheit skapa eit auka forbruk, som kan resultera i risikofylt forbruk og igjen helseskadar og sosiale skadar. Regelverket har i dag til hensikt å avgrensa kor tilgjengeleg alkohol skal vera.

Senterpartiet vil vidareføra ein restriktiv alkoholpolitikk. Det er for å avgrensa kor tilgjengeleg alkoholhaldig drikke skal vera, og dermed avgrensa totalforbruket. Senterpartiet vil likevel påpeika at me er glade for at komiteen stiller seg bak merknadene i saka. Me støttar opp under den sterke norske tradisjonen med produksjon av mat- og drikkevarer, og at det stadig kjem nye norske drikkevarer på marknaden, både i daglegvarebutikkar, på Vinmonopolet, ved gardsutsal og ved skjenkestader. Vinmonopolet er ein særleg viktig aktør for å vidareformidla norske drikkevarer.

Senterpartiet meiner at tolkinga og Helsedirektoratet si handheving av alkohollova må vera av ein praktisk, forståeleg og føreseieleg karakter overfor produsentar, distributørar og utsalsstader.

Morten Wold (FrP) []: Debatter om alkohol er et evig tilbakevendende tema i denne sal, men det er lite bevegelse blant partiene for å tilnærme seg et revidert og modernisert alkoholregelverk tilpasset tiden vi lever i.

La meg innledningsvis sitere fra statsrådens brev til komiteen og si at jeg er helt enig med henne når hun skriver:

«Alkohol er ingen vanlig vare. Alkoholbruk kan forårsake en lang rekke psykiske og somatiske helseproblemer, samt sosiale problemer. Risikoen øker med alkoholinntaket, men selv et lavt alkoholinntak innebærer risiko for alkoholrelatert sykdom.»

Dette er stort sett alle enig i, og man støtter seg selvsagt på forskning. Men det burde ikke hindre oss i å legge til rette for en mer næringsvennlig, modernisert og forbrukervennlig alkoholpolitikk. Disse tingene står ikke nødvendigvis i motstrid til hverandre.

I innstillingen fremkommer Fremskrittspartiets seks forslag, hvorav Høyre gir sin støtte til to av dem. Jeg tar med dette opp de forslag Fremskrittspartiet står alene om.

La meg understreke med en gang: Heller ikke Fremskrittspartiet ønsker et uansvarlig frislipp knyttet til alkohol i Norge. Men vi mener at dagens gjeldende regelverk er gått ut på dato og med fordel kan moderniseres, også med tanke på at norske produsenter av alkoholholdige varer konkurrerer i et internasjonalt marked. Dagens regelverk og reklameforbud er altså utdatert og har behov for fornyelse, bl.a. fordi regelverket ikke tar hensyn til fremveksten av sosiale mediekanaler.

Det er mange grelle eksempler å vise til fra overivrige skjenkekontrollørers aktivitet. En tom vinflaske med stearinlys blir ansett som ulovlig reklame, likeså et maleri med tomme flasker og glass inne på et utested. Nettopp derfor vil det være riktig å lage et regelverk som oppleves som rimelig og forholdsmessig, dersom det skal ha legitimitet blant produsenter og forbrukere. Slik er det ikke i dag.

Norske aktører som produserer alkoholholdige drikkevarer av høy kvalitet og bidrar til norsk mat- og drikkekultur, må få lov til å informere forbrukerne om egne produkter. Dagens regelverk gir norske produsenter langt dårligere rammevilkår enn utenlandske, noe som svekker konkurranseevnen til norske produsenter.

Det vil derfor etter Fremskrittspartiets syn være fornuftig at nøktern informasjon om egne produkter og opplysninger om eventuelle utmerkelser og internasjonale priser til egne produkter anses som produktinformasjon, ikke som reklame. Men den litt særnorske tenkningen om at det nok er best at ting forblir som de er, gjør seg igjen gjeldende. Jeg faller for fristelsen til å gjenta noe jeg sa i en tidligere debatt om hva det bør stå på skilt ved riksgrensen til kongeriket: Velkommen til Norge, vi har lover og regler for absolutt alt.

Presidenten []: Representanten Morten Wold har tatt opp de forslagene han refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Venstre er for at vi skal ha ein restriktiv og streng alkoholpolitikk i Noreg, men vi må ha ein alkoholpolitikk og eit regelverk som folk forstår, som det er mogleg å skjøne logikken i, og som heng med i tida. Difor er Venstre glad for representantforslaget som Framstegspartiet har fremja, som handlar om nettopp det. Det er ein uhaldbar situasjon slik det er i dag, når vi gong på gong får døme frå kommunar rundt omkring i landet der lokale skjenkekontrollørar og kommunar er i tvil om korleis regelverket skal tolkast, og der det no går så langt at til og med eit maleri av ei eldre dame som held eit glas med noko raudt i, blir påpeikt som eit brot på skjenkeforskriftene fordi det jo kan vere eit maleri av alkohol – vin. Då er vi ute å køyre.

Eg er sjølvsagt glad for at statsråden i slike enkeltsaker gong etter gong ryddar opp og seier at nei, det er ikkje slik regelverket skal tolkast, men vi har eit problem når regelverket er slik at det i små og store tilfelle skaper konstant forvirring for skjenkestader, for bryggeri, for lokale brenneri og for folk som prøver å gjere sitt beste, over heile landet.

Dette er vi nøydde til å rydde opp i. Venstre sit ikkje i komiteen, så vi er ikkje med på denne innstillinga, men vi støttar, eg hadde nær sagt sjølvsagt, alle dei seks framlegga som er lagde fram av Framstegspartiet. Eg las til mi forundring at Høgre, trass i at ein på eit overordna nivå er like høg i sigarføringa og i ordbruken som Framstegspartiet, endar opp med å støtte berre to av seks framlegg. Det får vere Høgre sitt val. Venstre støttar alle seks. Vi tar heile pakken.

Eg vil særleg framheve at nokre av desse framlegga òg handlar om i praksis å gje rammevilkår og like moglegheiter for små, lokale bryggeri og produsentar av alkohol som for dei store gigantane. Eit eksempel er dette med reklame for alkoholfritt øl: Dei store gigantane har ingen problem med å byggje sine eigne varemerke for alkoholfritt øl, som det er lov å reklamere for. Det kan ikkje eit lite bryggeri gjere på same måten. Det som skal vere likebehandling, er på mange område i praksis ei diskriminering av dei små, dei norske og dei lokale produsentane. Det må vi rydde opp i på brei front.

Venstre vil gje honnør til Framstegspartiet både for initiativet og for alle forslaga som her ligg føre. Vi støttar alt.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Alkohol er ingen vanlig vare. Det er vel heller ingen som har påstått det, men det vi vet, er at bruk av alkohol kan forårsake en lang rekke skadevirkninger for den som drikker, for tredjepersoner og for samfunnet. Bruk av alkohol er blant de viktigste risikofaktorene for død og tapte leveår i befolkningen vår. Risikoen øker med alkoholinntaket, men selv et lavt alkoholinntak innebærer risiko for alkoholrelatert sykdom. Av den grunn er alkoholpolitikk først og fremst helsepolitikk og ikke næringspolitikk. På grunn av de store helsemessige og samfunnsmessige konsekvensene som alkoholbruk har, er jeg bekymret for at alkoholregelverket stadig søkes liberalisert av hensyn til næringen.

Representantforslaget inneholder bl.a. forslag om å revidere og modernisere reklameforbudet. Dersom vi skulle åpnet for å tillate alkoholreklame i sosiale medier, ville det uthulet reklameforbudet i betydelig grad. Informasjon i sosiale medier vil i mye større grad spres til personer som ikke oppsøker den. Slik jeg ser det, er dette særlig problematisk med tanke på barn og unge.

Etter min mening må hensynet til folkehelsen og behovet for å beskytte befolkningen mot skadevirkningene av alkohol veie tyngre enn næringens ønske om å fremme salg av sine produkter. Jeg gjentar her det jeg sa innledningsvis: Alkoholpolitikk er først og fremst helsepolitikk.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen slått fast at vi vil videreføre en restriktiv alkoholpolitikk og opprettholde Vinmonopolets samfunnsrolle. Forslagene vi har til behandling i dag, vil gripe inn i de viktige alkoholpolitiske virkemidlene vi har tatt i bruk i Norge, og vil dermed kunne bidra til å svekke den norske alkoholpolitikken. Det er ikke ønskelig. Jeg vil ikke anbefale Stortinget å vedta noen av forslagene i representantforslaget.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: I mitt innlegg snakket jeg om eksempelet med kafeen i Kongsvinger som hadde blitt dømt for ulovlig alkoholreklame grunnet et maleri av en eldre dame med et rødvinsglass i hånden. Mitt spørsmål til statsråden er veldig enkelt: Mener statsråden at dette er alkoholreklame?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Statsråden er ikke skjenkekontrollør. Hvis jeg mener hardt om hva som er brudd og ikke brudd på regelverket, blir det vanskelig for dem som faktisk har ansvar for å ivareta regelverket. Så det avstår jeg fra å kommentere.

Jeg synes representanten Svardal Bøe gjør et enkelt retorisk poeng av noe som faktisk er ganske viktig. Norge har en helhetlig og restriktiv alkoholpolitikk, hvor målet er å begrense bruk og skadevirkninger av alkohol. Dette er ikke bare en politikk som virker, som gir bedre folkehelse, og som begrenser bruken av alkohol i samfunnet vårt, den er også veldig populær. Forbrukerne er veldig fornøyde med Vinmonopolet. Når jeg møter mine kollegaer i andre land, særlig i de baltiske statene, framholder de den moderne alkoholpolitikken Norge fører, med de gode resultatene den har oppnådd.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg vet at statsråden ikke er kontrollør, men statsråden har ansvar for forvaltning og håndhevelse av det regelverket som er vedtatt, bl.a. det som ligger i alkoholforskriften.

Det er også slik at dette er et regelverk som er fra 1975. Forrige gang det ble gjort en endring i alkoholforskriften, var i 2016, av den borgerlige regjeringen, da vi åpnet opp for en del lettelser i regelverket fordi vi så at det var en del utfordringer med praktisering av regelverket.

Jeg var i en debatt på TV 2 i vår med en av statsrådens statssekretærer, som erkjente at bl.a. det som gikk på praktisering av regelverket, var en utfordring, og at det var noe regjeringen kunne se på. Da blir mitt spørsmål til statsråden: Vil regjeringen se på praktiseringen av regelverket, slik det ble nevnt bl.a. i den debatten i mai?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det har regjeringen gjort, og det vil regjeringen gjøre hvis det oppstår situasjoner som er urimelige, og som ikke er i tråd med regelverket.

Morten Wold (FrP) []: Det er sikkert vanskelig å være skjenkekontrollør. Man kan ha forskjellige oppfatninger av det gjeldende regelverket, men det er også noe som heter at man kanskje ikke skal lese dette regelverket som en viss mann leser Bibelen. Det er nevnt eksempler som denne vinflasken med stearinlys i, som anses som alkoholreklame, og maleri av et vinglass, som også kan anses å være ulovlig alkoholreklame. Vi pleier å si at det er lurt å bruke sunt folkevett, så mitt spørsmål til statsråden er: Synes ikke statsråden det vil være fornuftig at dette regelverket forenkles, slik at det blir mindre rom for misforståelser og feiltolkninger?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener det er viktig at vi opprettholder reklameforbudet, og at vi sørger for at det også tilpasses nye flater – sosiale medier, f.eks. Der er det ikke norske myndigheter som styrer algoritmene, men store internasjonale tekgiganter. Der genereres trafikken etter helt andre premisser enn våre alkoholpolitiske mål. Så lenge vi har et reklameforbud i sosiale medier, har vi en mulighet til å gjennomføre det som er norsk politikk overfor norske innbyggere.

Morten Wold (FrP) []: Det var ikke først og fremst reklameforbudet jeg var opptatt av, men regelverket for hvordan det skal håndteres av skjenkekontrollørene. Jeg tror det er rom for misforståelser, og at man kanskje kunne sett litt nærmere på det.

Et annet spørsmål: Norske, lokale alkoholprodusenter taper i kampen mot utenlandske konkurrenter. Er ikke statsråden opptatt av norske arbeidsplasser blant lokale alkoholprodusenter i Norge?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg har nok samme entusiasme for små produsenter. Jeg kommer fra Trøndelag, et område med sterke bryggtradisjoner. Jeg vet at måten vi har organisert vår alkoholpolitikk på, har gitt rom for at produkter fra små produsenter kommer i hyllene til Vinmonopolet, noe som med en liberalisering i tråd med den alkoholpolitikken Fremskrittspartiet står for, ville ha vært langt mer krevende. Da ville de store bestselgerne hatt en markedsfordel. Fra mitt eget dalføre – uten å reklamere for noen, for det er ulovlig – vet jeg at Vinmonopolet har vært viktig for å bringe gode, lokale produkter til forbrukerne våre på en trygg og god måte.

Morten Wold (FrP) []: Det er litt artig at statsråden nevner at hun kommer fra Trøndelag. Der trodde jeg mye av produksjonen foregikk i litt dulgte rom, kanskje ikke helt etter lovboken. Det er litt sånn på det stedet jeg selv kommer fra, Modum kommune. Det foregikk litt av hvert der også, særlig i tidligere tider.

Igjen til dette med rammevilkårene for norske, lokale alkoholprodusenter: Regjeringen er opptatt av å skape arbeidsplasser. Det er vanskelig, men her bør man kunne gjøre noe. Er statsråden villig til å se på mulige lettelser i regelverket, slik at norske produsenter i større grad kan få mulighet til å konkurrere med utlandet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er først og fremst opptatt av å opprettholde den veldig vellykkede alkoholpolitikken vi har i Norge.

Jeg har også en liten oppfordring til Fremskrittspartiet og representanten Wold: Når Fremskrittspartiet ønsker en modernisert alkoholpolitikk, syns jeg han skal gå løs på sin utdaterte holdning til trøndere og måten de drikker på.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Wiborg (FrP) []: Da jeg som fersk stortingsrepresentant trådte inn i denne sal, hadde jeg den troen at sunn fornuft ville trumfe det meste, men jeg registrerer at jeg dessverre har vært i overkant optimistisk. Når jeg hører debatten og det sterke engasjementet til spesielt Arbeiderpartiet for at det bestående fortsatt skal bestå, minner det meg litt om gamle debatter vi har sett på tv knyttet til fargefjernsyn, da Arbeiderpartiet brukte store penger på å gjøre om produksjoner i farger og få dem over til sort-hvitt. Og en av Arbeiderpartiets mest fremtredende politikere, Einar Førde, uttalte også at synden var kommet til jorda, men vi vil ikke ha den i farger. Jeg mener det er litt illustrerende for den debatten vi har i dag.

Det er kommunene som har ansvaret for gjennomføring av skjenkekontroller og tildeling av såkalte prikker, men i den siste tiden har det vist seg at definisjonen av ulovlig alkoholreklame har vokst seg stor og bred. Det første eksempelet er en restaurant som ikke fikk bruke vinflasker, uten logo og blankett, som lysestaker. Det neste er et bilde, som vi har hørt om tidligere i dag, som hang til pynt, altså kunst, som var ulovlig alkoholreklame. To keramikkrukker skapte overskrifter fordi det var alkoholreklame, ifølge skjenkekontrollen, etter at de hadde stått som pynt i 20 år. Disse krukkene hadde påskriften «whisky» og en gammel logo fra et brenneri som eksisterte på 1800-tallet.

Videre kan vi lese om et utested på Hamar som måtte sensurere et annet kunstverk de hadde hengende, for personen på bildet hadde et vinglass i hånden. Det siste, som kanskje er det mest spesielle, er utestedet «75» i Kristiansand. De har fått tildelt prikker fordi tallet 75 kan være alkoholreklame, for prisen på øl kan være 75 kr. Det at utestedet ligger 75 skritt fra Kaibakken i Kristiansand, bryr ikke byråkratiet og politikerne seg om.

Det må da være lov å bruke sunn fornuft i denne sal. Det må være lov å oppdatere et utdatert regelverk. Men som jeg innledet med: Jeg hadde tro på at sunn fornuft ville trumfe det meste i denne salen. Og selv om den ikke gjør det, anbefaler jeg representantene å gå utenfor denne sal, for folk flest rister på hodet av denne politikken.

Erlend Svardal Bøe (H) []: I 2016 åpnet en borgerlig regjering opp for at gårder kunne få mulighet til å ha direktesalg av sider og mjød innenfor en del begrensninger som ble lagt til grunn. Det gjorde den borgerlige regjeringen fordi det bidro til ekstra inntekter, til å utvikle reiselivet i distriktene, og til at turister som var på besøk, slapp å måtte reise inn til byen og gå på Vinmonopolet for å kjøpe produktene som ble produsert på gårdene, enten det var sider, mjød eller andre ting.

Et av forslagene som foreligger her i dag, og som også Høyre støtter, er at destilleri og bryggeri skal få den samme muligheten til å ha direkteutsalg fra sine egne produksjonslokaler, selvfølgelig innenfor en del gitte forutsetninger.

Jeg synes det er spesielt å høre at Senterpartiet, som sier de er opptatt av distriktene, ikke ønsker å bidra til at en også kan utvikle distriktene med å åpne opp for at destilleri og bryggeri kan få den muligheten. For hvor ligger destilleriene og bryggeriene? Jo, veldig mange av dem ligger faktisk i distriktene. Et eksempel er Aurora Spirit, som jeg har snakket om før i dag, som ligger i Lyngen kommune med nesten 3 000 innbyggere, og som står for en betydelig andel av skatteinntektene til denne distriktskommunen. Så det er ingen tvil om at dette forslaget også vil bidra til å utvikle distriktene.

Det er flere som har påpekt at Høyre ikke er med på alle forslagene, og det er helt riktig. Vi er med på forslaget om direkteutsalg, og vi er med på forslaget om å sette i gang en revidering og modernisering av alkoholloven. Poenget vårt er at vi mener at en del av de andre forslagene må ses under ett. Det er også grunnen til at vi flere ganger har tatt til orde for at vi må ha en helhetlig gjennomgang og modernisering av regelverket, for å unngå det som ofte skjer i denne salen, at en ser enkelteksempel i media og fremmer et enkelt representantforslag, og så har en liksom løst problemet og fått løftet temaet. Skal vi klare å få en del av disse endringene til å stå seg over tid, må vi ha en skikkelig gjennomgang, slik at endringene står seg lenger enn til enkelteksemplene og enkeltforslagene i stortingssalen.

Even A. Røed (A) []: Det er vel én stor forskjell på fargefjernsyn og alkohol, og det er at fargefjernsyn neppe er helseskadelig, men det er alkohol. Jeg synes det er bra at statsråden gjør det klart at det gjøres løpende vurderinger av den typen eksempler som trekkes opp i salen.

Det er også en diskusjon rundt markedsforbudet generelt. I dag er det lov å drive nøktern produktinformasjon på egne nettsider. Det mener jeg er riktig. Her foreslås det også å åpne for nøktern produktinformasjon i egne sosiale medier-kanaler. Det er jeg litt mer tvilende til. La oss sammenligne det med gammeldags reklame og informasjon. Det er lov til å skrive bøker om alkohol fordi man må oppsøke boka for å lese den, men det er ikke lov med nøktern produktinformasjon på «boards» i bybildet ute i byen fordi man vil bli eksponert for det om man vil eller ei.

Sosiale medier er ingen nøytral plattform. Det er en plattform lagd for å spre budskap, og budskap spredd av aktører som selger noe, vil være markedsføring. Det er i dag ingen muligheter for å kunne reservere seg mot det man kaller organisk spredning, dvs. at en post en av mine venner har likt, vil kunne dukke opp i min nyhetsstrøm. Dette er som «boards» i byene våre. Nettsider, derimot, må oppsøkes, med mindre aktørene markedsfører dem aktivt, som de ikke har lov til. Dermed har de mer til felles med bøkene om øl man kan få kjøpt i bokhandelen.

Det er positivt å modernisere lover. Jeg mener at åpningen for nøktern produktinformasjon er et eksempel på modernisering av en lov, men i dette tilfellet mener jeg det er snakk om en utvidelse, ikke en modernisering av loven. Det Høyre tar til orde for, ligner mer på et linjeskift i norsk alkoholpolitikk, for vi vil med en sånn endring gå fra et lovverk der alkoholinformasjon man ikke kan unngå, skal være forbudt, til et lovverk der alkoholinformasjon kan dukke opp om man vil eller ei. Det er ikke modernisering, det er en endring av norsk alkoholpolitikk vi ikke ønsker.

Når det gjelder det å kunne ha tilstedeværelse og informere om produksjon og prosesser, mener jeg det er en litt annen side av saken, og at det vil kunne være innenfor det som tillates, men det er noe annet enn nøktern produktinformasjon.

Jeg er positiv til at vi skal legge til rette for at det skal kunne produseres alkoholprodukter i Norge. Det er en god ting at smak, historie og kultur rundt produktene får mer fokus enn hvor mange enheter som skal inntas, men vi må også passe på at vi verner om den alkoholpolitikken som har gjort at vi i Norge har et relativt sunt forhold til alkohol. Derfor er det umulig å stemme for disse forslagene i dag.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, sjå voteringskapittel
Førre kapittel
Neste kapittel