Audun Lysbakken (SV) [14:36:14] (ordfører for saken): La meg først få takke Riksrevisjonen for arbeidet med den årlige beretningen om kontroll med statlige selskaper.

Kontrollen for 2022 har omfattet forvaltningen av statens interesser under 12 departementer og gjelder 43 heleide aksjeselskaper, 24 deleide aksjeselskaper, 1 ansvarlig selskap med delt ansvar, 6 allmennaksjeselskaper, 8 statsforetak, 4 regionale helseforetak, 14 studentsamskipnader og ytterligere 6 selskaper som er organisert ved særskilt lov.

Riksrevisjonen redegjør for sin oppfølging av tidligere rapporterte undersøkelser, noe komiteen understreker viktigheten av i innstillingen. Det er også fulgt opp fire undersøkelser som tidligere er rapportert i årlige beretninger. Av disse er tre undersøkelser avsluttet, mens én blir fulgt opp videre.

De som avsluttes, er undersøkelsene om helseforetakenes håndtering av uønskede hendelser, årsaker til variasjon i forbruk av helsetjenester og Statkrafts lønnsomhet og utenlandsinvesteringer. Selv om de avsluttes, vil Riksrevisjonen følge opp to av dem videre. Det vil gjøres en ny vurdering av hvordan helseforetakenes håndtering av uønskede hendelser bør følges opp, når det er nærmere avklart hvordan virkemiddelbruken endres. Riksrevisjonen vurderer også at det vil ta tid før det arbeidet som er igangsatt rundt variasjon i forbruk av helsetjenester, vil gi konkrete resultater.

Som del av kontrollen for 2022 er det gjennomført en ny undersøkelse med mål om å vurdere om statens eierutøvelse ved valg av styrer i heleide selskaper er i tråd med statens eierpolitikk. La meg nevne noen av konklusjonene:

• Seks av elleve departementer har ikke vurdert selskapenes styresammensetning årlig i perioden.

• Graden av etterprøvbarhet på departementenes dokumenterte beslutningsgrunnlag varierer, og for to av departementene er den gjennomgående lav.

• Departementene har i for liten grad identifisert og dokumentert hva slags kompetanseområder som er viktig for selskapene.

• Selskapenes styrer hadde lite mangfold i alder, geografisk tilhørighet og kulturell bakgrunn.

Den overordnede vurderingen til Riksrevisjonen er at det ikke er tilfredsstillende at styrevalgprosessene til departementene er så lite enhetlige og etterprøvbare. Det slutter komiteen seg til.

Riksrevisjonen har flere anbefalinger, bl.a. at departementene skal sørge for skriftlige rutiner, at den årlige styrevalgprosessen skal dokumenteres på en systematisk og etterprøvbar måte, at det skal dokumenteres hvem som foreslår nye styrekandidater, og at alle eierdepartementene vurderer om det er mulig å styrke mangfoldet med hensyn til alder, geografi og kulturell bakgrunn. Komiteen mener at disse anbefalingene vil bidra til en bedre og mer konsekvent eierutøvelse og på en bedre måte oppfylle sentrale politiske mål om bredde og representativitet i maktposisjoner. Derfor slutter vi oss til Riksrevisjonens anbefalinger.

Næringsministeren har kommet med noen kritiske merknader i sitt tilsvar til undersøkelsen. Komiteen kunne ikke se at de var besvart av Riksrevisjonen. Derfor etterlyste vi dette i et eget brev. Det fikk vi svar på, men ikke før komiteen måtte avgi sin innstilling. Derfor er det ikke nærmere omtalt der. Partier som måtte ha vurderinger av merknadene og Riksrevisjonens brev, vil gi uttrykk for det i debatten.

Når det gjelder den tidligere rapporterte undersøkelsen som blir fulgt opp videre, handler det om bemanningsutfordringer i helseforetakene. Riksrevisjonen beskriver der at det er satt i gang flere tiltak, både av Helse- og omsorgsdepartementet, av de regionale helseforetakene og av helseforetakene, som vil ha betydning for å rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere i spesialisthelsetjenesten. Samtidig vurderer Riksrevisjonen at det er mye arbeid som gjenstår, og at saken derfor vil bli fulgt videre. Komiteen har også i innstillingen understreket den store viktigheten av denne problemstillingen og er tilfreds med at Riksrevisjonen vil følge saken videre.

I anledning bemanningsutfordringene i helsevesenet har SV og Rødt en særmerknad som vi vil komme tilbake til i debatten.

Frode Jacobsen (A) [14:41:27]: Takk til saksordføreren for godt framlegg og arbeid med saken. Det er stor grad av enighet om det aller meste i komiteens merknader i saken, og det er som vanlig tilslutning til de vurderinger og anbefalinger som Riksrevisjonen kommer med.

Det er et punkt i rapporten som saksordføreren var inne på, som har ført til litt brevskriving mellom komiteen og Riksrevisjonen, og det dreier seg om Riksrevisjonens tredje og fjerde konklusjonspunkt, som lyder:

«Når flere departementer verken vurderer selskapenes styresammensetning årlig eller benytter seg av utarbeidet veiledningsmateriell, går det ut over Nærings- og fiskeridepartementets mulighet til å bidra til enhetlige styrevalgprosesser.

Departementene har i for liten grad identifisert og dokumentert

hvilke kompetanseområder som er viktige for selskapene.»

Statsråden har i sine svar til rapporten kommet med innvendinger til disse punktene. Til det tredje punktet var statsrådens innvending at det ikke følger av eierpolitikken, som er forankret her i Stortinget gjennom eierskapsmeldingen, at eierskapspolitikken må operasjonaliseres på én og samme måte, og at det ikke er rom for variasjoner.

Til det fjerde punktet er det en mer omfattende kommentar fra statsråden:

«Ellers er NFD noe spørrende til Riksrevisjonens metodiske tilnærming som en del av grunnlaget for dette konklusjonspunktet, som departementet har hatt vesentlige merknader til. Dette dreier seg blant annet om at Riksrevisjonen slik NFD forstår det selv har definert 14 generiske kompetanseområder som alle styrene vurderes opp mot. NFD kan ikke se at det er begrunnet hvordan dette har støtte i en operasjonalisering av eierskapsmeldingen. Det følger tvert imot av eierskapsmeldingen at det skal gjøres selskapsspesifikke vurderinger av kompetansebehov.»

Riksrevisjonen har ikke kommentert dette i sin endelige rapport. Derfor etterspurte komiteen kommentarer fra Riksrevisjonen til innvendingene fra statsråden, og det har vi fått i etterkant av innstillingen. Svaret fra Riksrevisjonen har vi fått, og revisjonen er enig med statsråden i at det skal være rom for variasjoner i utførelsen av eierskapspolitikken. Riksrevisjonen skriver også at de er enig med departementet i at det skal gjøres selskapsspesifikke vurderinger av kompetansebehovene.

Det er viktig å understreke at revisjonen i sitt arbeid tar utgangspunkt i de vedtak og forutsetninger som Stortinget har fastsatt for hvordan regjeringen utfører sitt arbeid.

Carl I. Hagen (FrP) [14:44:28]: La meg først også i denne saken minne statsrådene på at når komiteen enstemmig slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger, bør det ha omtrent den samme tyngde som om det var et vedtak i Stortinget. Vi kunne selvsagt omformulert dem og fattet konkrete voteringsvedtak, men jeg regner med at man aksepterer at det ikke er nødvendig. Når det er en enstemmig komité som slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger, bør statsrådene ta det meget alvorlig og sørge for at de blir gjennomført.

Det er ett spesielt punkt jeg vil ta opp. En av anbefalingene er at det skal dokumenteres hvem som foreslår nye styrekandidater, slik at korrekt etterlevelse av forvaltningsrettslig habilitet sikres. Vi hadde for noen dager siden en omfattende debatt om habilitet, og et av spørsmålene i den saken var i hvilken grad en inhabil statsråd kunne foreslå noen kandidater til et styre, men ikke selv delta i selve utnevnelsen. Det ble skrevet mye om akkurat det. Da synes jeg det er veldig viktig at det i departementene – og særlig i Næringsdepartementet, som har mange styrer i selskaper – tar dette meget alvorlig.

Vi har vært veldig opptatt av politisk ledelses habilitet, men det er klart at embetsverket i stor grad har betydelig – kanskje også avgjørende – innflytelse på valg av styremedlemmer som departementet oppnevner, eller som oppnevnes av Kongen i statsråd, hvis det skulle være. Jeg håper at statsråd Vestre kan bekrefte at man i departementet også har vært veldig opptatt av habiliteten til embetsverket, byråkrater, at ikke de eventuelt kan foreslå nære venner eller bekjente som departementet ikke aner at de egentlig er kjente med.

Her er det kunnskapen som er avgjørende. Hvis ingen i departementet vet at ekspedisjonssjef Nilsen er nær omgangsvenn med direktør Hansen, kan han jo foreslå direktør Hansen som styremedlem i viktige selskaper med bra honorar. Derfor håper jeg at man gjør det man kan og har et godt system for å hindre at personer som er inhabile – alle dem som arbeider i departementet, og som av og til helt klart har innsideinformasjon med hensyn til børsnoterte selskaper – allikevel deltar i prosesser med utnevnelser eller andre prosesser som har innvirkning på børsnoterte selskapers økonomiske posisjon. Jeg håper at statsråd Vestre kan bekrefte at han er oppmerksom på denne problemstillingen.

Seher Aydar (R) [14:48:18]: Saksordfører Lysbakken redegjorde godt for helheten. Jeg har tenkt å gå litt nærmere inn på den nevnte særmerknaden som handler om bemanningsutfordringene i helseforetakene.

Enda en gang får vi bekreftet det store problemet. Sykehusene har fortsatt problemer med å rekruttere og beholde sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere. Det er brukt mye tid og krefter på å utrede og ikke minst snakke om helsepersonellmangelen i helsesektoren, men det skjer fortsatt altfor lite.

Hvis vi skal ha god helseberedskap, kan vi ikke miste grunnmuren i helsesektoren, nemlig folkene. Konsekvensene av det har vi sett tydelig under pandemien. Før pandemien hadde Riksrevisjonen i en tidligere rapport allerede varslet om bemanningsproblemene. Det ble gjort for lite på den tiden. Vi kan ikke risikere å komme i samme situasjon igjen.

Måten sykehusene er organisert på, med helseforetaksmodellen og «new public management», legger opp til å styre sykehusene som om de var en vanlig bedrift. Det har mange negative konsekvenser. Det er forskjell på en fabrikk og et sykehus, og det tror jeg alle egentlig er helt enige om. Måten sykehusene finansieres på, presser fram rovdrift på de ansatte og kan føre til mye mer alvorlige og større problemer når det gjelder både å beholde og å rekruttere helsepersonell.

Nå har vi fått en nasjonal helse- og samhandlingsplan. Den går inn for å redusere innsatsstyrt finansiering fra 40 pst. til 30 pst. Det mener jeg er positivt. Det vil bidra til økt basisstøtte og også bedre og jevnere finansiering. Selv om det er positivt, holder det ikke i møte med de store utfordringene. Sykehusene må være en arbeidsplass som gir gode rammer for å utøve arbeidet på en god måte og i et tempo som både helsepersonell og pasienter trives med.

Høyt arbeidspress er en av årsakene til at helsepersonell kaster inn håndkleet og finner seg jobb i andre sektorer. Helsepersonell orker ikke å stå i jobbene sine. Turnoveren er høy, sykefraværet er økende, og mange slutter før de når pensjonsalderen.

Helsepersonellmangelen henger sammen med utfordrende arbeidsvilkår i helsetjenestene. Varsellampene for bemanningen i sykehusene har blinket lenge. I stedet for å ta tak i den varslede krisen, dekker mange sykehus hullene i vaktboka med kommersielle vikarbyråer. Det er dyrt, og det er en lettvint løsning på en større strukturell utfordring. Det er kortsiktig, det koster fellesskapet mye penger, og det hjelper egentlig ingen ting. Det er positivt at det kommer signaler om at man må bruke mindre innleie, men det holder ikke med signaler.

Dette understreker viktigheten av å ha god grunnbemanning med hele og faste stillinger. Hvis grunnbemanningen er tynn i utgangspunktet og man ikke planlegger for en god nok grunnbemanning som kan tåle ulike utviklinger i sesongen og litt sykefravær, legger man også opp til at det blir behov for mer vikarbruk. Når et problem vokser fordi arbeidsvilkårene mange steder har blitt uutholdelige, er det nettopp arbeidsvilkårene som må bli bedre for å både beholde og rekruttere helsepersonell.

Jeg ser at helseministeren er her, og vi har diskutert dette i helsekomiteen utallige ganger. Alle er opptatt av helsepersonellmangelen, men vi er nødt til å gå fra å snakke om det til å gjøre konkrete tiltak som sørger for at helseforetakene er gode arbeidsgivere. Apropos det kan det ikke bare overlates til helseforetakene å få ned bruken av innleie, for det er med på å skape et problem som gir slitasje på de fast ansatte, som alltid må bruke tid og krefter på opplæring. I stedet bør det være god grunnbemanning.

Statsråd Jan Christian Vestre [14:52:42]: Riksrevisjonen omtaler som kjent to undersøkelser på Nærings- og fiskeridepartementets område. Den ene er en tidligere undersøkelse om Statkrafts lønnsomhet og utenlandsinvesteringer fra 2018. Den er nå avsluttet. Riksrevisjonen har også gjennomført en undersøkelse om statens eierutøvelse ved valg av styrer i heleide selskaper. Denne undersøkelsen omfatter 8 selskaper i Nærings- og fiskeridepartementets portefølje og 22 selskaper fordelt på 10 andre eierdepartementer. Undersøkelsen omhandler perioden 2019–2022.

Det er svært positivt at Riksrevisjonen gjennomfører en undersøkelse om styrevalg, som er et sentralt tema. Riksrevisjonens funn og anbefalinger mener vi også denne gangen er relevante. Riksrevisjonen presenterer seks konklusjonspunkter, og jeg skal kjapt forsøke å kommentere de mest sentrale av disse.

For det første mener Riksrevisjonen at ikke alle eierdepartementene har vurdert selskapenes styrer årlig. Det følger av eierpolitikken at det skal gjøres slike vurderinger årlig. Det er det departementet vårt, Nærings- og fiskeridepartementet, som gjør for oss, og vi har også en viktig oppgave som ressurs- og kompetansesenter for de andre departementene i å følge opp at dette skjer.

I det andre konklusjonspunktet viser Riksrevisjonen til at etterprøvbarheten i departementenes dokumenterte beslutningsgrunnlag varierer. Det framgår at NFD har et godt dokumentert beslutningsgrunnlag. Det er jeg glad for, og jeg er opptatt av at det fortsatt skal være god kvalitet i dette. Det innebærer at vesentlige forhold fortsatt skal belyses og vurderes, samt at dette fortsatt skal dokumenteres.

I det tredje konklusjonspunktet skriver Riksrevisjonen følgende:

«Når flere departementer verken vurderer selskapenes styresammensetning årlig eller benytter seg av utarbeidet veiledningsmateriell, går det ut over Nærings- og fiskeridepartementets mulighet til å bidra til enhetlige styrevalgprosesser.»

Dette er det vanskelig å være uenig i. NFD har over tid iverksatt tiltak for å operasjonalisere eierpolitikken også for styrevalg, og vi vil ha høy oppmerksomhet om kompetansehevende tiltak også framover. Samtidig følger det av eierpolitikken at den ikke nødvendigvis må operasjonaliseres på én og samme måte; det er rom for variasjon.

I fjerde konklusjonspunkt skriver Riksrevisjonen følgende:

«Departementene har i for liten grad identifisert og dokumentert hvilke kompetanseområder som er viktige for selskapene.»

Riksrevisjonen har fått oversendt dokumentasjon som viser et grundig arbeid. Jeg har dessuten i min redegjørelse vært spørrende til Riksrevisjonens metodiske tilnærming her – altså spørrende, ikke nødvendigvis kritisk. Riksrevisjonen har selv definert 14 generiske kompetanseområder som alle styrene vurderes mot. Det følger imidlertid av eierskapsmeldingen at det skal gjøres selskapsspesifikke vurderinger av disse kompetansebehovene.

Punktene fem og seks handler om kapasitet blant styremedlemmene, og det handler også om selskapenes mangfold innen alder, geografisk tilhørighet og kulturell bakgrunn. Det framkommer av eierpolitikken at relevant kompetanse er hovedhensynet ved styrevalg, og at staten også vektlegger kapasitet og nettopp mangfold. Meningsmangfold gir ulike perspektiver. Riksrevisjonens undersøkelse er her basert på et øyeblikksbilde. Økt relevant mangfold er resultat av systematisk arbeid over tid, noe vi også intensiverer. Vi har jobbet strukturert med dette over tid, og vi vil jobbe enda mer strukturert med dette.

Riksrevisjonen presenterer fire anbefalinger, og to av disse er relevante for NFD. For det første anbefaler Riksrevisjonen at NFD sørger for at det i skriftlige rutiner for departementenes årlige styrevalgarbeid slås fast at den årlige styrevalgprosessen skal dokumenteres på en systematisk og etterprøvbar måte, og at hvem som foreslår nye styrekandidater, skal dokumenteres. Det mener jeg er et godt forslag. Det er svært viktig, som representanten Hagen påpekte, at det er rutiner på dette, og jeg er derfor glad for å si at dette allerede er innarbeidet i våre relevante rutiner.

For det andre anbefaler Riksrevisjonen også at alle eierdepartementer vurderer om det er mulig å styrke mangfoldet med hensyn til alder, geografisk tilhørighet og kulturell bakgrunn uten at det går ut over styrets samlede kompetanse, f.eks. ved å vurdere om alle styremedlemmer trenger å ha omfattende ledererfaring. Det er også noe vi er enig i. Arbeidet med å øke relevant mangfold i styrene vil fortsette. Vi vil vurdere om alle styremedlemmer virkelig trenger å ha omfattende ledererfaring. Vi må selvfølgelig se dette opp mot kompetansebehovene i det enkelte selskap og opp mot størrelse, virksomhet, situasjon og styrets øvrige sammensetning.

Noe av det viktigste vi gjør, er faktisk å velge gode, kvalifiserte styrer. Vi bruker mye tid på arbeidet, basert på en tydelig definert og profesjonell prosess. Vi har eierskap i betydelig viktige selskaper, og mer enn 300 000 personer arbeider i disse selskapene. Styrene har et stort ansvar, og vi forventer mye av dem. Vi skal også være en profesjonell og langsiktig eier i fortsettelsen.

Statsråd Ingvild Kjerkol [15:00:13]: Riksrevisjonen mener at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har vurdert selskapenes styresammensetning årlig, og at etterprøvbarheten på dokumentert beslutningsgrunnlag for valg av nye styremedlemmer er for lav.

Jeg vil følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen og sørge for at selskapsstyrene blir vurdert årlig. Jeg vil også sørge for at beslutningsgrunnlaget blir dokumentert på en mer systematisk måte. Jeg vil imidlertid understreke at det etterstrebes å oppnevne styremedlemmer med relevant kompetanse, og at styret i både Vinmonopolet og Norsk helsenett består av kompetente medlemmer.

Jeg merker meg at Riksrevisjonens treårsoppfølging av revisjonen av bemanningsutfordringene i helseforetakene viser at sykehusene har satt i gang mange tiltak etter 2019, og at flere av tiltakene fortsatt pågår.

Jeg merker meg også at Riksrevisjonen uttrykker at pandemien kan ha påvirket muligheten til å følge opp noen av anbefalingene i rapporten. Gitt personellutfordringer som forventes på sikt i helse- og omsorgstjenesten, var et av de tidligste grepene regjeringen gjorde på helseområdet, å utnevne en helsepersonellkommisjon.

I sin NOU som ble overlevert i 2023, har helsepersonellkommisjonen pekt på noen av de samme bemanningsutfordringene som Riksrevisjonen avdekket, og som helseregionene og helseforetakene regionalt og lokalt kontinuerlig jobber med å utbedre. Sykehusene våre og spesialisthelsetjenesten representerer en betydelig sektor i samfunnet med døgnkontinuerlig drift i hele landet. Tjenesten har dermed et kontinuerlig behov for å beholde og ikke minst kunne rekruttere og utvikle sine ansatte.

Helseregionene og helseforetakene har etter revisjonen i 2019 satt i gang en rekke tiltak. Tiltakene fokuserer bl.a. på å bedre situasjonen med hensyn til rekruttering, mobilisering og det å beholde sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere i sykehusene.

Jeg har i 2023 gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å utarbeide en felles rapport som bl.a. skal inneholde analyser og gode eksempler på å rekruttere og beholde personell, og ikke minst noe som er veldig viktig: at vi har en nasjonal oversikt over behovet vi har for ABIOK-sykepleiere og jordmødre i spesialisthelsetjenesten.

De regionale helseforetakene har tallfestet utdanningsbehovet for jordmødre og spesialsykepleiere som anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleiere. Dette gjøres for å få bedre oversikt over behovet for spesialsykepleiere og jordmødre i sykehusene og å gi et bedre grunnlag for innspill til Kunnskapsdepartementet om kandidatmåltall og hvordan ulike helsepersonellutdanninger bør dimensjoneres.

Kandidatmåltallet for spesialsykepleiere og jordmødre ble satt opp i 2021, og antallet uteksaminerte spesialsykepleiere i perioden 2019–2022 som helhet er høyere enn kandidatmåltallene.

Dette viser at de regionale helseforetakene har satt i gang tiltak for å sikre tilstrekkelige praksisplasser, og at alle de regionale helseforetakene har økt antall utdanningsstillinger for spesialsykepleiere og jordmødre. Videre er det satt i gang ulike tiltak for å kartlegge behovet for spesialsykepleiere mer systematisk.

Helseforetakene regionalt og lokalt har utarbeidet nye utviklingsplaner for den neste fireårsperioden, som skal bidra til å sikre en mer strategisk kompetanseplanlegging. Helseforetakene har også satt i gang og jobber med ulike tiltak for å utvikle en heltidskultur. Det pågår også arbeid for å utvikle og beholde våre gode fagfolk. Dette er et kontinuerlig forbedringsarbeid som har pågått i mange år, og som forsterkes framover, gitt de bemanningsutfordringene vi har.

Jeg er enig i Riksrevisjonens vurdering om at det vil ta tid før man ser effekter av alle de tiltakene som er iverksatt for å bedre bemanningssituasjonen i helseforetakene. Jeg merker meg at Riksrevisjonen også vil følge opp saken om bemanningsutfordringer på nytt om et par år.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg la fram Nasjonal helse- og samhandlingsplan på fredag, der ett av hovedgrepene fra regjeringen vil være å fortsette arbeidet med å sikre nok fagfolk til vår felles helsetjeneste, med en helhetlig innsats innen områdene arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, oppgavedeling mellom profesjonene, god organisering og rekruttering, kvalifisering og kompetanseutvikling.