Stortinget - Møte tirsdag den 30. januar 2024

Dato: 30.01.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokument: (Innst. 172 S (2023–2024), jf. Dokument 3:3 (2023–2024))

Søk

Innhald

Sak nr. 4 [11:08:21]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av Skatteetatens arbeid med å avdekke norske skattepliktiges inntekter og formuer i utlandet samt kryptovaluta (Innst. 172 S (2023–2024), jf. Dokument 3:3 (2023–2024))

Talarar

Presidenten []: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Peter Frølich (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Skatteetatens arbeid med å avdekke utenlandsformuer er viktig for å sørge for skatteinngang og for å opprettholde befolkningens tillit til skattesystemet. Riksrevisjonen har gjort et grundig arbeid i denne rapporten med å gjennomgå hvordan dette arbeidet gjøres. Det er vist til mye positivt arbeid, men det er også gjort noen mer urovekkende funn.

Riksrevisjonen konkluderer med at et stort antall skattepliktige unnlater å rapportere utenlandsformuer og -inntekter i skattemeldingen. De skriver at skatteetaten har lagt et godt grunnlag for bedre etterlevelse av den såkalte globalskatteplikten, og skatteetaten har tatt i bruk flere virkemidler som de har til disposisjon, men de har lagt for lite vekt på kontroll. Det kan ha ført til en lav opplevd oppdagelsesrisiko.

Riksrevisjonen slår klart og tydelig fast at et stort antall skattepliktige ikke har fulgt reglene. Likevel har altså kontrollnivået fra skatteetaten vært for lavt. Myndighetene har heller ikke i tilstrekkelig grad brukt de virkemidlene som man tross alt har til disposisjon. Som Riksrevisjonen skriver, etterlater det et inntrykk av lav oppdagelsesrisiko.

Riksrevisjonen kommer som vanlig med anbefalinger. De dreier seg bl.a. om å øke antall kontroller og å øke bruken av bistandsanmodninger til andre myndigheter.

Som vanlig når vi behandler riksrevisjonsrapporter, er det bred politisk enighet om mye av det Riksrevisjonen presenterer, men komiteen deler seg til en viss grad når det gjelder synet på adgangen til å styre skatteetatens prioriteringer. Det reiser grunnleggende spørsmål om hvilke politiske føringer som kan legges fra henholdsvis Stortinget og regjeringen for skatteetatens virksomhet, og da særlig for kontrollarbeidet skatteetaten utfører.

Jeg vil redegjøre kort for Høyres ståsted i uenigheten som har oppstått i komiteen. Jeg vil først som sist ha slått fast at kontroll med utenlandsformuene er særdeles viktig. Det må være hevet over tvil. Det er verdt å notere seg – for alle politikere, alle partier, enten man støtter sittende regjering eller forrige regjering – at kontrollarbeidet ikke har vært godt nok. Det er et politisk spørsmål, og det er et politisk ansvar å rette opp. Det er det for regjeringen i første omgang, men også for partiene på Stortinget i vårt langsiktige arbeid.

Jeg synes for så vidt at det er helt fair å kritisere skatteetatens praksis, slik flere partier gjør i innstillingen, selv om vi skal være tydelige på at det formelle ansvaret fortsatt ligger hos regjeringen.

Jeg vil for ordens skyld likevel advare mot å tråkke over noen grenser når det skal presenteres hvilke mulige løsninger vi sitter på, ofte gjerne raske politiske løsninger. Stortinget kan ikke anlegge en praksis hvor vi implisitt eller eksplisitt legger opp til en forventning om at regjeringen skal kunne instruere underliggende etaters kontrollarbeid. Jeg sier ikke at innstillingen går så langt som å gjøre dette, men enkelte av merknadene kan leses i den retningen.

Høyre gjentar vår forventning om at departementet følger opp rapporten som foreligger og de anbefalingene Riksrevisjonen har gitt, og at det må gjøres på en måte som ivaretar skatteetatens integritet og uavhengighet.

Jeg har lyst til å avslutte med å takke Riksrevisjonen for et grundig arbeid. Jeg er helt sikker på at rapporten relativt raskt vil føre til nødvendige forbedringer i tiden som kommer. Oppfølgingsrapporten, som vi kan vente en stund fram i tid, vil Høyre imøtese med særlig stor oppmerksomhet og interesse.

Frode Jacobsen (A) []: Som tidligere medlem av finanskomiteen med ansvar for skatt har jeg lest denne rapporten med stor interesse. Takk til Riksrevisjonen for rapporten om et tema som er viktig for oss som er opptatt av velferdsstaten og dens fundament, nemlig hvordan vi finansierer vår felles velferd.

I rapporten fra Riksrevisjonen vi behandler i dag, har skatteetaten beregnet at fellesskapet hvert år taper 7 mrd. kr fordi norske innbyggere skjuler inntekt og formue i utlandet fra beskatning. Dette er penger vi alle gjerne skulle hatt tilgang til for å gjøre politiske prioriteringer i bruken av dem. Det kunne gi oss flere lærere, flere hender i eldreomsorgen og på sykehusene, billigere deltakelse i idretten, flere instrumenter for ungene i korpset eller billigere kollektivtransport. Dette er imidlertid 7 mrd. kr vi ikke får tilgang til, fordi folk ikke rapporterer inn inntekt eller formue de har i utlandet, eller de unnlater å melde fra om kryptovaluta eller andre digitale verdier de har. Det er for mange som ikke følger reglene.

I tillegg til pengene vi går glipp av, er unndragelsene også et problem for hvilken tillit vanlige folk har til skattesystemet vårt. Hvis man vet at noen tjener mye på kryptovaluta, men ikke betaler skatt av formue eller fortjeneste, påvirker det skattemoralen og ens egen vilje og lyst til å bidra til fellesskapet. Skal man ha tillit til skattesystemet, må man være trygg på at det er vanskelig å unndra seg beskatning.

Å plassere pengene sine i utlandet eller i krypto er et valg noen tar. Er sjansen liten for å bli tatt for juks, øker fristelsen til å prøve seg. Sånn er det vel på de fleste områder, også når det gjelder å unndra seg beskatning. Et stort antall skattepliktige nordmenn følger ikke reglene.

Derfor er det kritikkverdig at kontrollnivået hos skatteetaten har vært lavt når det gjelder å lete etter skjulte inntekter eller formuer i utlandet. Samtidig dokumenteres det at skatteetaten heller ikke har utnyttet godt nok det å bruke opplysninger om nordmenns skattepliktige inntekter og formuer fra utlandet. Derfor mener Riksrevisjonen det er grunn til å konkludere med at den opplevde risikoen for å bli oppdaget er redusert, noe som slett ikke er bra.

Når skatteetaten selv påpeker at skjulte inntekter fra formuer i utlandet er et viktig risikoområde, mener Arbeiderpartiet det ville vært naturlig at etaten selv hadde et høyere kontrollnivå for å sikre at mer midler kom til beskatning i Norge, og det er bra at antall kontroller nå har økt.

Selv om kryptovaluta er et forholdsvis nytt fenomen, har det vært kjent en tid. Skatteetaten har vært proaktiv i forbindelse med kryptovaluta, men etterlevelsen av reglene og innhentingen av informasjon har vært for svak.

Å bekjempe skatteunndragelser er ikke en jobb Norge er alene om. Skal vi bekjempe skatteunndragelser, må internasjonalt samarbeid til. Som med alle andre utfordringer – enten det er klimaendringer, migrasjon, krig eller organisert kriminalitet – må det også på dette området mer internasjonalt samarbeid til for virkelig å få løst problemene.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Skatteetaten er ein etat underlagt Finansdepartementet. Skatteetaten skal styra verksemda si og gjera eigne prioriteringar innanfor dei måla Stortinget gjev, og innanfor dei rammene departementet set i tildelingsbrevet. Eitt av dei tre måla Stortinget har gjeve for verksemda i skatteetaten, er at samfunnet har tillit til skatteetaten. Dette er grunnleggjande for samfunnsoppdraget skatteetaten har.

Denne undersøkinga byggjer på innstilling frå kontrollkomiteen til Dokument 1 for budsjettåret 2012. Riksrevisjonen rapporterte då om svak kontroll av kontrolloppgåvene frå utlandet tilbake til 2006. Komiteen merka seg i 2014 at Skattedirektoratet då hadde sett i verk fleire tiltak som ville forbetra handsaminga av kontrolloppgåvene frå utlandet.

I denne undersøkinga har Riksrevisjonen gått grundig inn i dette for perioden 2017–2021. Då finn dei at skatteetaten peikar på skjulte inntekter og formue i utlandet som eit av dei viktigaste risikoområda på personområdet, men at kontrollnivået har vore lågt. Mange skattepliktige har ikkje følgt reglane. Staten går glipp av store inntekter. Eg meiner det er på sin plass å minna skatteetaten på samfunnsoppdraget sitt. Når etaten veit at risikoen er høg, må det følgjast opp med reelle kontrollar. Slik bidreg etaten til tillit og støtte til skattesystemet.

Eg støttar vurderinga og tilrådinga Riksrevisjonen gjer i denne rapporten. Eg meiner òg det er på sin plass å peika på ansvaret skatteetaten har for å løysa samfunnsoppdraget sitt. Difor er eg nøgd med at skatteetaten no rettar kontrollen mot dei mest alvorlege sakene på utanlandsområdet.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg vil også takke Riksrevisjonen for en veldig viktig rapport. Innstillingen gir også en del viktige signaler videre til regjeringen.

SV mener at denne rapporten er oppsiktsvekkende, og at den viser fram en virkelighet når det gjelder hvordan skjulte formuer og inntekter i utlandet ikke beskattes, som er nødt til å få konsekvenser og politisk oppfølging. Det som anslås her, er altså at de tapte skatteinntektene knyttet til det som beskrives i denne rapporten, er på over 7 mrd. kr. Det er penger som skulle gått til veier, skoler og eldreomsorg rundt omkring i Norge, men som i stedet urettmessig blir værende i utenlandske plasseringer av formuer til privatpersoner. Det er ikke akseptabelt, og det er nødvendig å gjøre noe med.

Finansministeren har i sine kommentarer til dette påpekt at departementet har høy terskel for å overprøve skatteetatens prioriteringer. Det er greit nok, det er sånn systemet er. Det er likevel helt på sin plass at komiteens flertall i innstillingen slår fast at kontrollnivået er for lavt, og at vi har en forventning om at regjeringen har oppmerksomhet knyttet til dette. Jeg mener det er bra at et flertall slår fast dette. Jeg regner med at finansministeren leser flertallets merknad nøye, og at det følges opp, og så må departementet og finansministeren finne den riktige måten å gjøre det på. En av tingene noen av partiene i komiteen – deriblant SV – peker på, er ressurssituasjonen i skatteetaten, som kan være én av grunnene til at kontrollnivået ikke er godt nok.

Ingen grenser passeres i denne innstillingen. Det ville være underlig om ikke Stortinget hadde klare meninger om det Riksrevisjonen har avdekket, og en klar forventning om at dette løses. Det handler ikke bare om skatteinntektene i seg selv, men det handler om tilliten til skattesystemet, og det handler om ulikheten i makt og rikdom i dette landet. Hvis mennesker som betaler sin skatt, en høy skatteprosent av en vanlig inntekt, opplever at folk med betydelige formuer kan unndra sine penger fra beskatning, undergraver det selvfølgelig tilliten til skattesystemet vårt og er et alvorlig politisk problem.

Riksrevisjonen peker også på at rapporteringen til Stortinget på dette området har vært lite balansert. Da er det verdt å minne om at det gjennom budsjettavtalene mellom SV og regjeringen de siste årene har kommet på plass en del verktøy for bedre rapportering på det som handler om ulikhet i formue og inntekt, men at det er en del ting som gjenstår å gjøre. Jeg tenker det er på sin plass i dag å understreke viktigheten av land-for-land-rapporteringen og den enigheten som er mellom SV og regjeringspartiene om mer inngående rapportering på fordeling og ulikhet i statsbudsjettene, som vi har en forventning om at følges aktivt opp framover.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Skattedebatt er viktig, men skattekontroll er minst like viktig. Derfor vil jeg takke Riksrevisjonen for en god og grundig rapport, som jeg mener er alvorlig lesning, og som viser at det trengs en forsterket innsats for å sørge for at de rikeste blant oss betaler den skatten som politikere og regjeringen har sagt at de skal betale.

Denne rapporten bør ikke være veldig overraskende. Det er lenge varslet. Det har vært høylytte advarsler, spesielt fra fagforeningene, om at det mangler hundrevis av årsverk for at skatteetaten skal kunne gjøre jobben sin skikkelig. Riksrevisjonens funn av kritikkverdige forhold kan delvis tilskrives at skatteetaten har hatt stramme budsjettrammer over flere år. Kutt i skatteetatens ressurser fører jo til at fellesskapet går glipp av milliarder av kroner hvert år.

Driftsbudsjettet til skatteetaten ble altså kuttet med til sammen 300 mill. kr gjennom åtte år med såkalte ABE-kutt, under regjeringen Solberg. Det har også kommet forslag til kutt i de senere budsjettene. Disse kuttene får konsekvenser, som rapporten vi behandler i dag, viser, og Norge går glipp av store inntekter.

De ansattes organisasjoner har gjentatte ganger understreket behovet for flere ressurser, f.eks. i Klassekampen i september 2022. Der sa NTL Skatt at det er behov for flere hundre nye årsverk for å gjøre skatteetaten i stand til å gjøre oppgavene sine skikkelig, og at staten potensielt går glipp av enorme milliardbeløp hvert år på grunn av denne ressursmangelen. Det er nettopp det Riksrevisjonens rapport nå viser.

Regjeringen bør ta bekymringene om ressursmangel på alvor. Det burde være en tydelig påminnelse til regjeringen om at investeringer i skatteetaten lønner seg, både i kroner og øre og ved at flere skatteunndragelser avdekkes og tilliten til skattesystemet opprettholdes.

Vi i Rødt tror at skatteetaten ville kunne avdekket mye større skatteunndragelser hvis de hadde hatt større ressurser. Dette er noe vi i lengre tid har tatt til orde for, og et område der vi forventer at finansministeren tar grep, for å sikre skatteetaten de ressursene de trenger å ha for å kunne gjennomføre og styrke kontrollvirksomheten.

Denne saken berører viktige spørsmål om makt og rikdom i samfunnet. Hvis vi skal ha et skattesystem som er rettferdig, og som også oppleves rettferdig, må kontrollen være bra nok til at man kan hamle opp med enkeltpersoner som sitter på ressurser i form av advokater og finansrådgivere, noe som noen ganger gjør at de lykkes med å unndra seg skatt.

Utfordringene står i kø. Skatteetaten må bl.a. kunne gjennomføre grundige kontroller av alle Sveits-flyktningene, av skjulte utenlandsformuer og av utenlandske aksjonærer som prøver å unndra seg den utbytteskatten de skal betale til Norge. Rapporten vi behandler nå, slår fast at Norge kan gå glipp av 7 mrd. kr i året fra inntekt og formue som skjules i utlandet og unndras skatt. Det er 7 mrd. kr som skulle vært et helt annet sted.

Fagforeningene er samstemt om at det trengs flere nye årsverk. Vi har en lang rekke gode holdepunkter, også fra skatteetaten selv, for at staten ville gått kraftig i pluss dersom man med dagens utgangspunkt, også uten å endre andre ting, hadde fått flere ansatte og flere ressurser for å gjennomføre kontrollvirksomheten.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Regjeringen er opptatt av å motvirke uønsket internasjonal skattetilpasning og å bekjempe skatteunndragelse. Det er viktig for å sikre et rettferdig skattesystem. Skatteetatens oppgave er å sikre at alle som bor i Norge eller er skattepliktig til Norge, betaler den skatten de skal, og at det blir avdekket når noen forsøker å unndra skatt.

I dag er det mer vanlig enn før å ha verdier i andre land. Det er derfor bra at skatteetaten mottar mange opplysninger om folks finansielle forhold i utlandet. De aller, aller fleste gjør det rette og har heller ikke mange muligheter til å skjule verdier for å unndra skatt, men noen har ressurser og motivasjon til å tilpasse seg og flytte verdier på måter som gjør det krevende for skatteetaten å ha oversikt over hva de har, og hva som er riktig skatt til Norge. Det kan være store verdier og kompliserte strukturer som går på tvers av flere land.

Enkeltsakene er ressurs- og tidkrevende å følge opp når kompleksitetsnivået er høyt. Skatteetaten har sterke fagmiljøer med spisskompetanse om dette og et godt samarbeid med andre aktører. Åpenhet og administrativt samarbeid på tvers av landegrenser er viktig for å motvirke uønsket internasjonal skattetilpasning og å sikre et rettferdig og effektivt skattesystem. Økt internasjonalt samarbeid og automatisk utveksling av informasjon gjør det vanskeligere å skjule finansielle verdier.

Norge har vært en aktiv pådriver for internasjonalt samarbeid på skatteområdet i over 30 år og har i dag et omfattende avtalenettverk som gir norske skattemyndigheter tilgang til skatteopplysninger i utlandet. Det er viktig at de inngåtte avtalene om internasjonalt samarbeid fungerer effektivt, og at opplysningene som utvikles, brukes aktivt. Det er knyttet betydelig oppmerksomhet til dette, både i Norge og i internasjonale fora.

Jeg merker meg Riksrevisjonens anbefalinger og selvfølgelig også den debatten som har vært her i dag, om innstillingen, og vil følge opp Riksrevisjonens undersøkelse i styringsdialogen med skatteetaten. Skattedirektøren har også selv vært ute i mediene og bekreftet at de følger opp dette området tettere i dag. Riksrevisjonen gjorde disse undersøkelsene for årene 2017–2021, og skatteetatens arbeid og prioriteringer er noe endret i dag. I løpet av det siste året har skatteetaten forsterket arbeidet for å avdekke skjulte inntekter og formuer i utlandet med flere titalls årsverk. Antall kontroller er økt, og skatteetaten retter særlig kontrollene mot de mest alvorlige sakene.

Jeg vil takke Riksrevisjonen for en nyttig undersøkelse og komiteen for en grundig behandling.

Votering, sjå voteringskapittel

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Stortinget tar nå pause fram til votering kl. 15.

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 11.31.

----

Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 15.

President: Svein Harberg