Stortinget - Møte mandag den 13. desember 2021

Dato: 13.12.2021
President: Masud Gharahkhani
Dokument: (Innst. 68 L (2021–2022), jf. Prop. 4 L (2021–2022))

Søk

Innhald

Sak nr. 3 [10:05:14]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2021) (Innst. 68 L (2021–2022), jf. Prop. 4 L (2021–2022))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Tuva Moflag (A) [] (ordfører for saken): Som saksordfører er det ofte slik at man takker komiteens medlemmer for samarbeidet i saken, og det gjør jeg selvsagt i denne saken også. Men i denne saken vil jeg også trekke fram komitésekretæren og samarbeidet med lovavdelingen i departementet.

I denne samleproposisjonen ble det opprinnelig lagt fram en rekke lovendringer fra Solberg-regjeringen av både reell og teknisk karakter. Når det gjelder feriepenger og avkorting av uføres arbeidsinntekt, er det saker som har blitt endret gjennom budsjettavtalen i Stortinget. Dette er også bakgrunnen for at saksordføreren og administrasjonen har mottatt lovteknisk bistand fra departementet, for å sørge for at innstillingen som legges fram i dag, er i tråd med budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Budsjettavtalen legger opp til å videreføre den midlertidige feriepengeordningen i 2022 uten de endringer Solberg-regjeringen la fram, som innebar redusert sats, redusert periode for opptjening, krav om mottak av dagpenger i minst 25 uker og et tak på størrelsen av ferietillegget på 12 000 kr. En videreføring av den midlertidige ordningen støttes av Fremskrittspartiet og Rødt i tillegg til partiene som står bak budsjettavtalen.

Videre inneholder proposisjonen endringer knyttet til avvikling av særregler om dagpenger til fiskere og fangstmenn, samordning av dagpenger mot private tjenestepensjonsordninger og endringer i lovteksten knyttet til stønad til behandling hos logopeder og audiopedagoger – førstnevnte støttes ikke av SV og Rødt, mens de øvrige fremmes av en samlet komité.

Det er også en samlet komité som slutter seg til forslaget om å innføre en ny unntaksmulighet fra varighetsbegrensningen for arbeidsavklaringspenger. Folketrygdloven § 11-12 andre ledd bokstav a foreslås endret slik at det også skal kunne gis forlenget stønadsperiode dersom mottaker først etter lang ventetid på behandling i helsevesenet har begynt med hensiktsmessig behandling og/eller arbeidsrettet tiltak.

Samtidig varsler Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti at disse partier vil sørge for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger, får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart fra Nav eller helsevesenet. Bevilgningsforslaget for 2022 økes med 770 mill. kr. I Hurdalsplattformen slår regjeringspartiene fast at personer som mottar arbeidsavklaringspenger, får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart fra Nav eller helsetjenesten.

Det har kommet mange vitnesbyrd om at AAP-ordningen ikke fungerer etter intensjonen. Mange opplever at de kommer inn i ordningen uten at det skjer noe. Vi må sørge for framdrift for folk som følges opp. Vi har også hørt historiene om folk som ikke har blitt avklart innen fristen, og som har blitt stående uten inntektssikring.

Proposisjonen foreslo også å erstatte dagens ordning med et fribeløp for inntekt for uføre på 0,4G med en ordning der det gis lavere reduksjon innenfor et inntektsintervall fra 0 til 1,2G. Dette har blitt avvist av alle komiteens medlemmer med unntak av Høyre. Uføre skal ikke få avkortet arbeidsinntekt fra første krone. Vi ble kontaktet av mange som var svært fortvilte over dette forslaget. Sjelden har jeg fått så mange e-poster, meldinger, telefoner og tagginger i sosiale medier som i forbindelse med dette forslaget. Vi har blitt kontaktet av folk som er uføre, men som likevel gjør en samfunnsinnsats med den arbeidsevnen de har – som støttekontakter, som lokalpolitikere, gjennom styreverv i borettslag, som eksamensvakter og med andre viktige bidrag i samfunnet.

I tillegg behandler vi i dag lovendringer som sørger for at barnetillegget for uføre gjeninnføres. En avkorting av dette barnetillegget kan redusere barns mulighet til å delta i idrett og kultur når familieøkonomien svekkes fordi mamma eller pappa har blitt syk. Det framgår av budsjettavtalen at taket på summen av barnetillegg og uføretrygd skal oppheves fra 1. juli 2022.

Til slutt fremmes det en rekke språklige og tekniske endringer i denne samleproposisjonen som har støtte fra en samlet komité. Med det anbefaler jeg komiteens innstilling.

Henrik Asheim (H) []: Som saksordføreren gjorde godt rede for, er dette en samleproposisjon som på flere områder får bred tilslutning i komiteen. Denne proposisjonen fremmer også forslag til nødvendige endringer i loven, nettopp for å oppfylle de endringene som Stortinget stiller seg bak, men også de forslagene som Solberg-regjeringen og Støre-regjeringen foreslo i henholdsvis budsjettet og tilleggsproposisjonen.

Med denne proposisjonen innfører vi altså en ny unntaksmulighet fra varighetsbegrensningen på tre år for mottakere av arbeidsavklaringspenger. Folketrygdloven endres slik at det også skal kunne gis forlenget stønadsperiode dersom mottakeren først etter lang ventetid på behandling i helsevesenet har begynt på hensiktsmessig medisinsk behandling. Unntaket skal også kunne gis dersom en mottaker har gjennomgått utredning og ventet på behandling, og utredningen og ventetiden på behandlingen samlet sett har tatt lang tid.

Solberg-regjeringen strammet inn på maksimaltiden for å motta arbeidsavklaringspenger for å få fortgang i avklaringene i Nav. Men dette er et eksempel på noe som helt rimelig bør legges til listen over unntak, ikke minst under en pandemi hvor helsevesenet har vært under stort press.

Det viser hvor viktig det er å holde trykket oppe på avklaringer for AAP-mottakere, særlig med tanke på at regjeringen har varslet en forlengelse frem til sommeren 2022. Det viser også hvor viktig det er å fokusere på å redusere helsekøene våre, slik Solberg-regjeringen gjorde før pandemien slo inn.

Det gjøres også – som saksordføreren helt riktig var inne på – en liten, men viktig endring. Det er at logopeder og audiopedagoger kan bistå med sin kompetanse til undersøkelse og behandling av pasienter som blir henvist fra lege på grunn av sykdom eller skade. Ved å fjerne en presisering som sier at det skal gis stønad for «språk- og taledefekter», fjerner man også et negativt ladet begrep som mange av disse brukerne har reagert på.

Så til feriepenger på dagpenger: I denne proposisjonen gjøres det større endringer i Stortinget enn det jeg tror er normalt. For det er altså slik at Solberg-regjeringen i sitt budsjettforslag, men også Støre-regjeringen i sin tilleggsproposisjon, foreslo å avvikle den midlertidige feriepengeordningen for dagpengemottakere i 2022. Dette er en ordning som ble innført som et resultat av pandemien, men altså som et unntak fra de nye reglene som ble innført i 2015 og justert i 2016.

Det er viktig å minne om at de som har vært arbeidsledige, ville fått feriepenger i perioden fra januar og til og med oktober i 2022 også med Støre-regjeringens og Solberg-regjeringens forslag. Like fullt spår Nav en lavere ledighet enn på mange år i årene som kommer, og da er det heller ikke behov for – etter Høyres syn – at man skal ha en midlertidig ordning som var ment å være tilpasset en situasjon der svært mange sto uten jobb.

Årsaken til det er at den ordningen som Stortinget i dag vedtar, og går tilbake til, innebærer at alle som har vært ledige i mer enn åtte uker, får utbetalt feriepenger på det beløpet året etter at de var arbeidsledige. Den ordningen som Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen foreslo og fikk vedtatt i Stortinget, innbar at de som er arbeidsledige i mer enn ett år, kan ta fire uker ferie fra jobbsøking – med dagpenger uten avkorting. Med andre ord: Man gir dagpenger og handlingsrom til dem som er langtidsarbeidsledige, istedenfor å etterbetale dagpenger til dem som er tilbake i jobb.

Den andre endringen som gjøres – eller rettere sagt ikke gjøres – er endringene i avkortingsreglene i uføretrygden. Uførereformen, som ble vedtatt for ti år siden, skulle gjøre det enklere å kombinere uføretrygd med jobb. Når man har ventet i ti år og ser at reformen ikke fungerer som den skulle, er man nødt til å gjøre justeringer. Sysselsettingsutvalget har sagt at dagens ordning med et fribeløp kan fungere som en barriere for å komme seg ut i jobb, iallfall for å jobbe mer.

Vi kan dokumentere at mange uføre i realiteten tjener så lite på å jobbe utover 0,4G at det fører til at flere lar være. Dette er stikk i strid med målet med uførereformen. En konsekvens av endringene som er foreslått av Solberg-regjeringen, og som er videreført av Støre-regjeringen, er at retten til hjelpemidler for å komme seg ut i jobb fra første krone innføres – ikke bare for dem som kan sannsynliggjøre en inntekt over 0,4G.

Det er greit nok: Stortingsflertallet er ikke enig verken i Solberg-regjeringens eller Støre-regjeringens forslag. Men så er det slik at uførereformen fortsatt ikke har oppnådd ett av de viktige målene, og derfor er det spennende å se fremover ikke bare hva flertallet i Stortinget i fellesskap kan være imot, men også hva de kan være for.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil takke saksordføreren for en godt gjennomført sak. Saken gjelder lovendringer som er nødvendige for å følge opp forslag som fremmes i forslag til statsbudsjett for 2022 i proposisjonen fra Solberg-regjeringa, tillegget fra nåværende regjering og avtalen mellom regjeringspartiene og SV i Stortinget.

Først vil jeg takke SV for de konstruktive forhandlingene som har vært. Det er noe av det aller viktigste i denne saken. Gjennom de forhandlingene fikk vi en stor forbedring av en rekke tiltak innenfor Arbeids- og sosialdepartementets budsjett. Det er jeg veldig glad for. Det gjelder feriepenger av dagpenger som en har fått i 2021, hvor feriepengene utbetales i 2022. Det gjelder at man ikke skal få reduksjon i uføreytelsene ved inntekt inntil 0,4G, og det gjelder å få vekk taket på summen av uføretrygd og barnetillegg. Så er det en sak som ikke er inne her, men som også gjelder det samme området, og det er at barnetrygden ikke lenger skal hensyntas i forbindelse med utmåling av kommunal sosialstøtte. Dette har gjort budsjettet fra den rød-grønne regjeringa bedre, og det er vi glad for. Det har vært et konstruktivt samarbeid som gjør at folk har større tillit til vår regjering nå.

Det som da er første punkt, er den midlertidige feriepengeordningen – og da i folketrygden. Det foreslås en særskilt paragraf, § 4-14 i folketrygdloven, for feriepenger av dagpenger opptjent i 2021. Nærmere regler fastsettes i forskriften. Det som budsjettforliket innebærer, er at en viderefører den midlertidige ordningen med feriepenger uten innstramminger, altså at en bruker en sats på 10,2 pst., at en ikke har noen redusert periode for inntjening, at en ikke har noe krav om å ha mottatt dagpenger i minst 25 uker, og at det ikke er noe tak på 12 000 kr. Det har vært en viktig sak fra fagbevegelsen, og det er da rettet opp.

Når det så gjelder arbeidsavklaringspenger, blir det nå innført en ny unntaksmulighet fra varighetsbegrensningene for AAP, som altså betyr at folketrygdlovens § 11-12 andre ledd bokstav a foreslås endret, slik at det også skal kunne gis forlenget stønadsperiode dersom mottaker først etter lang ventetid på behandling i helsevesenet ikke har fått den nødvendige medisinske avklaringen eller arbeidsrettede tiltak. Dette er vesentlig, og det er en sak vi kommer tilbake til i forbindelse med at det må bli en ny varig ordning, fra 29. eller 30. juni i 2022, for det forslaget vi nå går inn på, går altså fram til 1. juli 2022.

Det neste er at vi greide å endre en reduksjon i uføreytelsene fra folketrygden og offentlige og private tjenestepensjonsordninger mot arbeidsinntekt dersom den uføretrygdede tjente mer enn 0,4G. Regjeringa Solberg sa at det var en svært gunstig ordning å jobbe inntil fribeløpet, og representanten Asheim sa nå at sånn reglene er – og sånn vi fortsetter med, med 0,4G, altså ca. 40 000 kr eller i overkant av det – er det en barriere som er problematisk. Hvis en skulle endre på den ordningen, er det ved at den barrieren på 0,4G endres sånn at en tar en trinnvis nedtrapping av uføretrygden dersom en har en inntekt høyere enn 0,4G. Det er en meget viktig ordning, og jeg er veldig glad for at vi fikk til det.

Så har vi den store symbolsaken som den forrige regjeringa innførte, med et tak på summen av barnetillegg og uføretillegg, som oppheves fra 1. juli 2022. Det er en stor og viktig endring. Det var den som provoserte aller mest, for det var arbeidslinja i sin ideologiske form fra den forrige regjeringa: Ingen skulle ha høyere uføretrygd og barnetillegg enn det som en hadde av tidligere lav inntekt. Her må det brukes kløkt, det må brukes fornuft, og det er inne i avtalen nå. Stor takk!

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Vi behandler Prop. 4 L for 2021–2022. Den omhandler endringer i både folketrygdloven og andre lover. Jeg går ikke inn på hver enkelt – saksordføreren har redegjort godt for dette.

Jeg kommer til å fokusere på to ting i mitt innlegg.

Det er ganske oppsiktsvekkende hvordan Stortingets vedtak ikke blir fulgt opp før det kommer en budsjettenighet. Stortinget har etter forslag fra Fremskrittspartiet vedtatt feriepenger på dagpenger, og det ble ikke fulgt opp verken av regjeringen Solberg eller regjeringen Støre til tross for at Arbeiderpartiet gang på gang lovte det i valgkampen. Det som er rart, er at SV måtte forhandle inn i et budsjettforlik noe Stortinget hadde bestemt. Jeg ser ikke bort fra at dette var forhandlingstaktikk fra regjeringen Støre, og at man brukte feriepengene til folk som en «poker chip» i disse forhandlingene. Det som hadde vært mest anstendig, var faktisk å ha fulgt opp Stortingets vedtak og innført dette til å begynne med. Men uansett omstendighet er det gledelig at feriepenger nå likevel kommer på plass.

En annen sak hvor regjeringen Støre brukte «copy paste» fra regjeringen Solberg, var da de ønsket å kutte i fribeløpet til uføre. Partiet for vanlige folk ville altså at en uføretrygdet som tjener la oss si 40 000 kr i året utover uføretrygden, skulle miste 14 000 kr i året før skatt. Det kan kanskje være fornuftig med en slakere modell, som noen av de foregående talerne har nevnt, men å tro at det skal være et godt insentiv å frata folk trygd om man tjener 5 000 kr, 10 000 kr eller 30 000 kr i året, handler ikke om arbeidslinja, det er kun usosialt.

Heldigvis ble ikke det vedtatt, selv om både Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet sa at de i utgangspunktet ønsket å avkorte uføretrygden til folk. Fremskrittspartiet er uansett glad for at det som vi i utgangspunktet ønsket og foreslo, nå likevel blir vedtatt – både når det gjelder feriepenger og uføretrygd. Det viser at opposisjonen spiller en viktig rolle i dette storting, og Fremskrittspartiet kommer til å fortsette å komme med forslag og ta opp saker i denne salen som er viktig for folk.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Jeg vil starte med å takke saksordføreren for et godt arbeid og gjengjelde takken fra representanten Lundteigen for et godt samarbeid knyttet til budsjettforhandlingene. Det har ført til en ny politisk kurs og et mer sosialt budsjett. Det virker også inn på de endringene vi behandler i dag, som er flere viktige endringer for folk.

Flere har vært inne på feriepengeordningen allerede, og det er klart: Forhåpentligvis blir det færre permitterte når en lønnstøtteordning kommer på plass. Men det betyr ikke at de som har vært arbeidsløse, de som har stått uten arbeid, ikke trenger feriepenger. Derfor er det veldig gledelig at det er endringer på både kort og lang sikt i vente, der budsjettenigheten har pekt på en varig ordning som det er flertall for her. Det handler om at det å være arbeidsløs på ingen måte er det samme som å ha fri, og at også folk som er permitterte og arbeidsløse, skal ha muligheten til ferie med familien sin.

Det er også gledelig at fribeløpet ikke ble redusert. Jeg forstår veldig godt intensjonen bak sysselsettingsutvalget og ønsket om at det skal være mulig å jobbe mer for dem som har evne til det til tross for sviktende helse, men der gjelder det å se at skjemaet og livet ikke alltid er sammenfallende, og å lytte til alle dem som har brettet ut livet sitt og helsehistorien sin for at vi skulle lande klokt og i deres interesse her i dag. Jeg er veldig glad for at det skjer, for det er vel få som ikke har fått e-post fra fortvilte folk som har fryktet ikke å kunne være støttekontakt lenger eller å få en evig runddans med Nav om man klarer å jobbe litt. Så må man heller komme tilbake og se på hvordan man kan styrke muligheten for å jobbe når man er ufør, og også vurdere å heve fribeløpet ved en senere anledning.

Det er spesielt gledelig at barnetillegget for uføre ikke lenger skal reduseres. Det betyr utrolig mye for folk, særlig for dem som har lite. Det kan være forskjellen på om ungene kan fortsette på fotballen når våren kommer og beina har vokst og de gamle skoene har blitt for små, eller om de må slutte fordi det ikke er penger til nye sko.

Det å ha et tillegg som faktisk sørger for at brød og bukser er på plass selv om mamma eller pappa har mistet helsen sin, er grunnleggende i velferden. Det er også gledelig at vi gjennom budsjettavtalen har fått på plass at også de som har minst, og som må søke om økonomisk sosialhjelp, skal få beholde barnetrygden.

Når det gjelder arbeidsavklaringspenger, er det noen viktige endringer i dag. Det er helt avgjørende at man får forlenget perioden for dem som ikke er avklart. Men også her er det viktig å komme tilbake til varige løsninger, for vi vet at de innstrammingene og kuttene som har vært, har preget folks liv på en veldig alvorlig måte og bidratt til økende økonomiske forskjeller – både gjennom reduksjon i løp, gjennom karenstid og gjennom reduksjon til de unge.

Så vil jeg helt til slutt nevne fangstmenn og fiskere, som ikke regnes å ha en budsjettkonsekvens, men der SV likevel vil følge nøye med for å vurdere hvilke utfall endringene vil få for folk.

Mímir Kristjánsson (R) []: Valget i høst representerte et utrolig kraftig signal fra folk i Norge om at man ønsket en ny kurs. Etter åtte år med usosiale kutt i en rekke trygdeordninger under Solberg-regjeringen stilte altså 100 av 169 mandater i denne salen seg trygt på rød-grønn side etter valget. Det var et kraftfullt signal om at det måtte føres en ny politikk i landet. Det var derfor så mange rød-grønne velgere ble sjokkert, skuffet og rasende da de oppdaget at en rekke av de mest sentrale valgkampløftene til Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke var kommet med i tilleggsnummeret fra regjeringen.

Det er særlig to avgjørende punkter der mange var skuffet. Det ene gjaldt feriepenger på dagpenger, som var et tydelig løfte fra begge rød-grønne partier i regjeringen, men som likevel var falt ut av tilleggsnummeret. Det andre var at man videreførte regjeringen Solbergs kutt i fribeløpet for uføre.

Derfor er det med stor glede vi kan stå her i dag og oppsummere at det trykket og presset som har kommet mot regjeringen, har ført fram, at disse sakene og en rekke andre saker – som barnetillegg for uføre, forbedring av arbeidsavklaringspenger osv. – nå synes å være på vei. Jeg må takke ikke bare SV og LO, men også alle de gode kreftene i Arbeiderpartiet og Senterpartiet som har presset på for å få disse tingene i orden.

Feriepenger på dagpenger til arbeidsløse er en helt sentral rettighet som skal sikre at man også året etter at man har kommet tilbake i jobb, skal ha mulighet til å ta en ferie. For veldig mange er det ikke frivillig å ta ferie engang. Det blir man nødt til å ta, og da trenger man penger til å ha ferie, selv om man har vært arbeidsløs året i forveien.

Jeg tør minne denne salen om den feriepengeordningen stortingsrepresentantene har vedtatt for seg selv, som jo innebærer at man får dobbelt opp og dobbelt opp med feriepenger – ikke bare det første året man blir valgt inn på Stortinget, men også året etter at man har gått ut – og det til tross for at man får tolv måneders honorarer, og ikke elleve, slik som i en vanlig feriepengeordning.

Den andre saken som for alvor satte sinnene i kok denne høsten, var kutt i fribeløpet for uføre. Det kan godt hende vi skulle hatt en slakere opptrapping av fribeløpet, men det må jo da være på toppen av fribeløpet på 0,4G. Hvis man hadde hatt et forslag i tråd med det sysselsettingsutvalgets prinsipp var – på toppen av fribeløpet på 0,4G – da kunne man begynt å diskutere en ordning som kanskje stimulerte til mer arbeid. Men ved å fjerne fribeløpet i sin helhet så man ganske raskt – og jeg tror jeg kan si på vegne av de fleste her i denne salen at det er få saker som har utløst så mange fortvilte, rasende tilbakemeldinger fra folk som denne har gjort – at en rekke uføre opplyste om at de nå ville slutte i de vervene de hadde, med de småjobbene de hadde, med de få mulighetene de hadde til å bidra i økonomien og samfunnet. Hvis det usosiale forslaget hadde blitt stående, ville det, stikk i strid med det representanten Asheim hevdet var regjeringens hensikt, ha skjøvet tusenvis på tusenvis av uføre ut av det lille de deltar i arbeidslivet.

Derfor er det utrolig godt at man har fått snudd den saken, og at vi beholder fribeløpet for uføre. Men jeg må jo si at jeg synes det er litt urovekkende hvor mange av partiene i denne salen som ikke syntes å være obs på hva denne saken handlet om, før etter at kuttene var foreslått og kommet i gang. Det gir jo grunn til bekymring dersom det er sånn at representantene i denne sal og representantene for en rekke partier i denne sal ikke kjenner hverdagslivet til uføre mennesker i Norge, som er en enormt stor befolkningsgruppe, godt nok til å forstå hvor katastrofale konsekvensene av en sånn ordning vil være.

Som presidenten var inne på tidligere i dag: Det er snart jul, og da får man jo ta det gode med det gode og gratulere både regjeringspartiene og SV med å ha klart å ordne opp i en rekke av de mest usosiale kuttene som kom under Solberg-regjeringen. Så får man bare håpe at det er den leia dette fortsetter i, og at det ikke blir nødvendig å lage et folkeopprør hver eneste høst for å få på plass grunnleggende valgkampløfter.

Statsråd Hadia Tajik []: Eg er glad for at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV gjennom budsjettforliket er einige om å vidareføra feriepengeordninga frå 2021 i eitt år til. Lovforslaget som er lagt fram, gjev heimel for ei sånn ordning, og regjeringa vil koma tilbake til Stortinget med forslag til ei varig ordning for ferietillegg til dagpengar med opptening i 2022. Det ser eg fram til.

Så er det stramme vilkår for rett til forlengd stønadsperiode for arbeidsavklaringspengar, og i denne proposisjonen ligg det forslag om at det kan verta gjeve unntak ved lang ventetid på behandling. Det inneber at mottakarane av arbeidsavklaringspengar som fyrst etter lang ventetid på behandling har begynt med hensiktsmessig medisinsk behandling og/eller arbeidsretta tiltak, skal kunna få rett til forlengd stønadsperiode i inntil to år, sånn som dei andre unntaka gjer i dag. Det er ei endring som skal tre i kraft frå 1. juli 2022. Men eg har lyst til å understreka at denne endringa ikkje er den einaste endringa av arbeidsavklaringspengar som dagens regjering vil føreslå. Som nemnt i tilleggsnummeret tek regjeringa sikte på å fremja forslag om endringar i arbeidsavklaringspengeordninga som følgjer opp Hurdalsplattforma på dette området, og det kjem me tilbake til så tidleg som mogleg i 2022.

I mellomtida har regjeringa føreslått å forlengja perioden då ein kan få arbeidsavklaringspengar etter folketrygdloven § 11-12, fram til og med 30. juni 2022. Eg har òg sett at nokon har stilt spørsmål ved kva som skjer med dei som er avklart til arbeid etter ein periode på arbeidsavklaringspengar. Eg vil difor presisera at regjeringa naturleg nok vil forlengja perioden då ein kan få arbeidsavklaringspengar etter folketrygdloven § 11-17, ytterlegare, ut januar 2022, på same måten som retten til å få dagpengar er føreslått forlengd til same tidspunkt.

Barnetillegget til uføre er eit viktig tilskot til barnefamiliar som har ein svak økonomi. Tillegget utgjer 40 pst. av grunnbeløpet for kvart barn, og det vert behovsprøvt mot inntekta til foreldra. Den førre regjeringa endra reglane for barnetillegget til uføre ved å innføra eit tak for summen av barnetillegg og uføretrygd. Det er noko som har ramma personar med svært låg inntekt, og har bidratt til å auka sosiale forskjellar. Så eg er glad for at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har vorte einige om å oppheva dette taket frå 1. juli 2022. Det er ei endring som inneber at ein del uføre som forsørgjer barn under 18 år, vil få auka utbetaling av barnetillegg.

I den føreslåtte proposisjonen ligg det òg eit forslag som er i tråd med intensjonane i pensjonsreforma frå 2011, og som handlar om at dagpengemottakarar som får alderspensjon frå private tenestepensjonsordningar, ikkje lenger skal få dagpengar reduserte mot alderspensjonen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Henrik Asheim (H) []: Diskusjonen om feriepenger på dagpenger er for så vidt grei, og som statsråden har svart på tidligere, har hun presisert at dette er noe regjeringen har sagt at de skal reversere, men at det ikke ble rom til å gjøre det i tilleggsproposisjonen. Det som vi ikke har hørt så mye om, er hva statsråden og regjeringen mener om forslaget til endringer i fribeløp for avkorting av uføretrygd. Jeg spør oppriktig av interesse: Er det slik at statsråden i utgangspunktet var tilhenger av den endringen som Solberg-regjeringen foreslo, og som også lå inne i tilleggsproposisjonen fra regjeringen Støre, eller deler statsråden regjeringspartienes entusiasme i Stortinget over at forslaget hun selv har lagt frem, ikke ble vedtatt?

Statsråd Hadia Tajik []: Denne regjeringa ønskjer å gjera det lettare å kombinera det å få uføretrygd med det å vera i arbeid. Når det gjeld dette konkrete forslaget, sjølv om det ikkje var omdiskutert i sysselsetjingsutvalet, såg ein jo at det i høyringsrunden som kom i etterkant, var fleire som hadde gode og kritiske betraktningar knytte til kva for effekt den typen ordning ville kunna ha. Eg meiner òg at debattane me har hatt i etterkant av at høgreregjeringa la dette forslaget fram, har bidratt til å kasta lys over at det potensielt kan ha ein del usosiale konsekvensar. Eg meiner difor at det budsjettforliket som Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet saman har kome fram til, er eit godt budsjettforlik, som varetek den sosiale dimensjonen på ein betre måte enn forslaget til høgreregjeringa. Me må sjølvsagt jobba systematisk framover med å gjera det enklare å kombinera det å få uføretrygd med det å kunna vera i arbeid.

Henrik Asheim (H) []: Jeg takker statsråden for svaret. En ting er den endringen som nå blir nedstemt i Stortinget – greit nok, da vil man ikke det. Det er for så vidt bare et virkemiddel. Som jeg sa i mitt innlegg, hadde uførereformen som mål at man lettere skulle kunne kombinere arbeid med uføretrygd. Jeg mener at man må se på de påpekningene som sysselsettingsutvalget har til det at man har en terskelverdi som gjør at barrieren for å jobbe mer for dem som kan det, blir for stor. Spørsmålet til statsråden blir da: Kan vi vente oss at det vil komme andre forslag til endringer i avkortingsreglene som vil gjøre det lettere å kombinere arbeid med uføretrygd, og kan det også innebære innstramming på noen områder mot å slippe opp på andre?

Statsråd Hadia Tajik []: Når det gjeld avkortingar av det slaget som høgreregjeringa har lagt opp til, ligg det ikkje føre planar om det. Det som Hurdalsplattforma skisserer, er f.eks. å leggja fram forslag om ei aktivitetsreform for unge uføre med ein jobbgaranti, som kan bidra til at fleire av dei som i dag hamnar på avklaringsløp, som i altfor stor grad fører til 100 pst. uførleik, i større grad skal få moglegheita til å testa ut arbeidsevna si og få ei tilknyting til arbeidslivet. Dette handlar om at ein ikkje skal gje opp unge menneske som kanskje kunne fått fleire moglegheiter viss dei hadde fått tettare oppfølging enn det dei får i dag.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Nå kommer det feriepenger på dagpenger, og det er gledelig, Fremskrittspartiet er for det. Men jeg stusser på noe som statsråden sa i sitt innlegg, hun sa at hun ser fram til at feriepenger skal komme, hun sa hun var «glad» – jeg husker hun brukte det ordet. Det jeg synes er litt underlig, er at da statsråden for ikke mer enn en måned siden, i november, sto her i denne sal da min gode kollega Dagfinn Henrik Olsen stilte spørsmål om nettopp dette, sa statsråden at regjeringen ikke ville innføre feriepenger på dagpenger. Hun sa:

«Når det gjeld budsjettet for 2022, var me nøydde til å gjera ei heilskapleg økonomisk vurdering.»

Statsråden sa i tillegg at renten kunne gå opp hvis man innførte feriepenger på dagpenger – for fire uker siden. Er statsråden enig i det hun sa for fire uker siden? Eller fører ikke feriepenger på dagpenger lenger til økt rente og en uansvarlig økonomisk politikk?

Statsråd Hadia Tajik []: Eg trur eg var tydeleg på òg i den førre runden då dette vart diskutert, at det ikkje nødvendigvis er ein kausal relasjon mellom det å setja av pengar til feriepengar på dagpengar og at renta automatisk vil gå opp, men at ein sjølvsagt er nøydd til å gjera ei heilskapleg økonomisk vurdering. Det gjorde ein då, det har ein òg gjort i etterkant. Eg og denne regjeringa har heile tida vore for at ein innfører ei betre ordning knytt til feriepengar på dagpengar. Det gav eg òg uttrykk for den gongen. Eg er glad for at dei diskusjonane me har hatt knytte til budsjettforliket her på Stortinget mellom Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet, har gjeve rom for nye heilskaplege vurderingar. Eg ser som sagt veldig fram til å leggja fram ei varig ordning for ferietillegg til dagpengar med opptening i 2022.

Kirsti Bergstø (SV) []: Det har blitt enighet om en viktig forlengelse av arbeidsavklaringspengene, og det er også en del endringer som gjøres i dag. Men statsråden varslet selv i sitt innlegg at det er ytterligere endringer i vente, og det ligger også i budsjettenigheten mellom SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Nå er jo statsråden kjent for sitt grundige arbeid og skal få tid til å gjøre også det. Jeg lurer likevel på om vi allerede nå kan få høre noen refleksjoner rundt både innholdet i arbeidsavklaringspengene for framtiden og tidsperspektivet i arbeidet – ut fra statsrådens syn.

Statsråd Hadia Tajik []: Eg takkar for spørsmålet. Det er behov for å gjera ein del endringar knytte til arbeidsavklaringspengeordninga både på kort og på lengre sikt. Noko av det som gjeld på kort sikt, håpar eg me vil kunna klara både å senda på høyring og få behandla på Stortinget på ein måte som gjer det mogleg med ikraftsetjing allereie frå 1. juli, altså rett etter at den forlenginga som me har lagt opp til i tilleggsproposisjonen frå regjeringas side, vil gå ut i tid. Det betyr at det eg vil leggja opp til, er å gjera ein del endringar som varetek den sosiale dimensjonen betre, og som gjer det meir sannsynleg for fleire å kunna verta avklart – ikkje minst avklart til arbeid. På lengre sikt er me nøydde til å sjå på korleis me kan vareta dei som er på arbeidsavklaringspengeordninga på ein måte som sikrar tettare oppfølging enn i dag.

Mímir Kristjánsson (R) []: Da vi diskuterte denne saken om feriepenger på dagpenger tidligere i høst, belærte statsråden meg og Rødt om ansvarlig økonomisk politikk. Det var uansvarlig å innføre feriepenger på dagpenger i den økonomiske situasjonen som var i november. Siden den gang, og etter at man havnet i forhandlinger med SV, har jo regjeringen ikke bare gjeninnført feriepenger på dagpenger, men også en rekke andre nye tiltak, som f.eks. barnetrygd for uføre, og man har reversert kuttet i fribeløpet for uføre.

Hvilke konkrete ting i norsk politikk er det som har endret seg mellom november og i dag som gjør at det som den gang var totalt uansvarlige forslag fra Rødt, nå virker å være svært ansvarlige, ifølge regjeringens egen politikk?

Statsråd Hadia Tajik []: No er det jo sånn at Raudt sine alternative statsbudsjett har heilt andre forslag til inndekning enn det dagens regjering har føreslått for det heilskaplege opplegget som skal gjelda for 2022. Eg meiner framleis at eg står på ganske trygg grunn når eg etterlyser trygg økonomisk styring. Det Raudt i sitt alternative statsbudsjett legg opp til, er såpass omfattande og umiddelbare bl.a. skatteendringsforslag at det er vanskeleg å sjå at det er forsvarleg frå eitt år til eit anna. Men det Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet heilskapleg sett har lagt opp til, er både ein skatteprofil som bidrar til meir omfordeling og føreseielegheit, og ikkje minst satsingar som bidrar til ein større grad av sosial rettferd.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Torbjørn Vereide (A) []: Dette har vore nokre spennande månader, og eg må seie at som heilt fersk representant har debattane gått veldig inn på meg. Ein møter folk som har hamna på utsida av samfunnet, som har vore fanga i jungelen og ventar på avklaring, og som har opplevd stigma og at livsgrunnlaget og ordningane blir rokka ved, og då er det klart at tilliten til det norske systemet blir svekt for mange. Nettopp difor er eg utruleg glad for at vi no har fått ei regjering som tek tak i dette, og som skaper tryggleik m.a. ved å gjere betringar og meir rettferdige endringar i arbeidsavklaringspengane både for dei som er under avklaring, og for dei som er ferdig avklarte og ventar på å få noko å drive med.

Det å kjenne på stigma samtidig som ein knapt har råd til å få husstanden, jula og barne- og familieøkonomien til å gå rundt, er krevjande for veldig mange. Spesielt har vi møtt mange uføre dei siste vekene som har kjent på frykta for kva som vil skje viss det blir ytterlegare avkortingar i uføretrygda. Representanten Meininger Saudland frå Framstegspartiet kan gjerne seie at det har gått tregt med ny regjering, men eg vil seie at på åtte år med borgarleg regjering skjedde det ingen ting verken her eller når det gjeld feriepengar på dagpengar. Det måtte eit nytt fleirtal til.

Vi skal sørgje for at fleire kjem seg ut i aktivitetar og ut i arbeidslivet – alle dei som har ressursar og restarbeidsevne til det. Men vår arbeidslinje handlar om noko anna enn den førre regjeringa si. Det handlar om å gje moglegheiter og skjøne at det ikkje berre er for å vere snill og grei at vi har ein del av desse ordningane. Det er fordi det er det beste for heile samfunnet vårt – at ein ser verdiane i kvarandre, og at ein gjev kvarandre moglegheita til å delta i samfunnet og i fellesskapet.

Dette er berre starten. Eg ser fram til alt som vi skal få til saman med kvarandre i tida som kjem.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, sjå voteringskapittel