Nils T. Bjørke (Sp) [] (ordførar for saka): Dette
er eit grunnlovsforslag som har vore fremja mange gonger, og me
har hatt diskusjonar om det same grunnlovsforslaget, forbod mot
atomvåpen på norsk jord. Det har vore handsama forslag om grunnlovfesting
av forbodet i både denne og førre perioden.
Frå fleirtalet
må me, no som då, slå fast at eit eksplisitt og detaljert forbod
mot produksjon, innføring, bruk og utplassering av ein bestemd våpentype
vil utgjera eit brot med norsk konstitusjonell praksis. Heilt sidan
1950-talet har det vore etablert norsk tryggingspolitikk at me ikkje
tillèt utplassering av atomvåpen eller etablering av utanlandske
basar på norsk territorium. Denne politikken har hatt ein stabil
og brei politisk oppslutnad. Han har stått seg gjennom ulike tryggingspolitiske
epokar gjennom 60 år, og det er viktig at han står like fast no
når det tryggingspolitiske biletet er i endring.
Fleirtalet meiner
det ikkje må vera tvil om at norsk politikk på dette feltet ligg
fast. Difor meiner fleirtalet at det ikkje er naudsynt å oppretta
rettslege rammer gjennom ei grunnlovsendring. Fleirtalet tilrår
difor ikkje å samtykkja i forslaget.
Eg er trygg på
at mindretalet vil gjera greie for sitt syn sjølve.
Samtidig vil eg
seia at eg trur me har eit felles mål om at ein skal leva i ei atomvåpenfri
verd, og at arbeidet for nedrusting av atomvåpen er eit felles ønske,
sjølv om ein her ikkje ønskjer å grunnlovfesta dette forbodet.
Even Eriksen (A) []: Først vil jeg takke saksordføreren
for et godt stykke arbeid og en god redegjørelse av dette grunnlovsforslaget.
Denne dag begynner å minne litt om 17. mai, en hel dag er dedikert
til Grunnloven, og vi er så vidt i gang – fantastisk. Derfor regner
jeg med at presidenten står for is til alle representantene ved
møteslutt når vi har kommet gjennom alle forslagene.
Men fra spøk til
alvor, og det er virkelig alvor – atomvåpen. Einar Gerhardsen sa
på NATO-toppmøtet i Paris i 1957: Ingen atomvåpen på norsk jord
i fredstid. Slik har det vært hver eneste dag siden.
Det er en enstemmig
kontroll- og konstitusjonskomité som slår fast det som har vært
norsk politikk i 65 år: Det skal ikke være atomvåpen i Norge. Uenigheten
i komiteen handler om hvorvidt denne konstitusjonelle sedvanen skal
forbli ulovfestet, eller om den skal kodifiseres i Grunnloven. Vi
i Arbeiderpartiet og flertallet mener dagens politikk og den politiske og
rettslige forankring er krystallklar, og at det ikke behøver en
grunnlovfesting. For utfordringen med det er at det kan reises spørsmål
om presedens med krav om grunnlovfesting av f.eks. forbud mot andre
typer masseødeleggelsesvåpen. Det er ikke alt som egner seg til
å stå i en grunnlov, men norsk politikk står fast, akkurat slik
som Einar Gerhardsen sa det for 65 år siden: Ingen atomvåpen på
norsk jord i fredstid.
Andreas Sjalg Unneland (SV) []: I likhet med forrige
taler skal jeg også sitere den kloke mannen Einar Gerhardsen, som
proklamerte så tydelig på NATO-toppmøtet i Paris i 1957: Ingen atomvåpen
på norsk jord i fredstid. Selv om dette ikke er lovfestet, har denne
politikken unison politisk støtte i Norge og også tydelig aksept
blant Norges allierte.
Dagens tilstand
er imidlertid ingen garanti for framtiden. En reversering av politikken
om at Norge skal være atomvåpenfritt, kan skje med et simpelt flertall
i Stortinget. Et grunnlovsforslag om å forby produksjon, innførsel,
bruk og utplassering av atomvåpen på norsk jord må ses i et større
perspektiv enn Norge alene.
Det er bred politisk
enighet om at Norge skal spille en pådriverrolle for internasjonal
rustningskontroll og nedrustning. Et enstemmig storting støttet
opp om dette ønsket gjennom behandlingen av nedrustningsmeldingen
i 2008. Å imøtekomme ambisjonen om en atomvåpenfri verden vil kreve
en samlet global innsats på flere arenaer, men det krever også at noen
går foran og viser hvordan dette kan gjøres i praksis.
I løpet av de
siste årene har kraften i arbeidet for atomvåpennedrustning økt
betraktelig, spesielt knyttet til den FN-drevne avtalen om et forbud
mot atomvåpen. FNs atomvåpenforbud trådde i kraft 22. januar 2021.
I dag har 86 stater signert forbudet, og 61 stater har ratifisert
forbudet. I dag står FNs atomvåpenforbud som det viktigste verktøyet
vi har for nedrustning, og leder fram til den visjonen vi har om
en verden fri for atomvåpen.
På det internasjonale
nivået har Norge en lang og god tradisjon for å være blant de absolutt
mest progressive på dette feltet. Dette grunnlovsforslaget befester
den tradisjonen også i Grunnloven. Å introdusere en nasjonal grunnlovgivning som
forbyr bruk, produksjon, utplassering og introduksjon av atomvåpen
i Norge, blir derfor en naturlig del av norsk innsats for en atomvåpenfri
verden.
Forslaget er også
en oppfølging av Norges internasjonale forpliktelser ved at Norge
med dette yter en ekstra innsats for å legge til rette i eget lovverk
for en verden uten atomvåpen. Atomvåpen er våpen som er uten sidestykke
når det gjelder masseødeleggelsesvåpen. Det er våpen som kan utslette
verden mangfoldige ganger, stå for en ødeleggelse som er vanskelig
å fatte. Det er våpen som i sin natur er krigsforbrytelser, fordi
de ikke skiller mellom stridende og sivile. Det er våpen som er
så farlige å bruke at hjelpepersonell ikke kan yte hjelp i en situasjon
der de er brukt, fordi det utgjør en så stor risiko for en selv.
FNs generalforsamlings
første resolusjon tok til orde for nedrustning og fjerning av atomvåpen.
Det går en linje fra da den første atombomben ble sluppet over Japan,
til FNs ønske om en atomvåpenfri verden, til Norges erklæring om
ikke å ha atomvåpen på norsk jord, til fredsprisen, til ICAN, til
FNs atomvåpenforbud og til vi i dag diskuterer om et forbud mot atomvåpen
i Norge skal stå i vår grunnlov. En grunnlovfesting av forbud mot
atomvåpen i Norge vil være et verdimessig og politisk fundament
for andre internasjonale politiske virkemidler og initiativ med
samme mål, og derfor er det et forslag som bør støttes.
Med det tar jeg
opp SVs forslag i saken.
Ingrid Fiskaa hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Representanten
Andreas Sjalg Unneland har teke opp dei forslaga han viste til.
Sofie Marhaug (R) []: Nødvendigheten av å hegne om
og stadfeste prinsippet om at det ikke skal være atomvåpen på norsk
jord, er etter Rødts syn større enn før. Derfor er Rødt medforslagsstiller
i denne saken. Vi ønsker å grunnlovfeste at atomvåpen ikke skal
produseres, innføres, brukes eller utplasseres i riket.
Atomvåpen er livsfarlig
og totalutslettende. Det er i vår felles interesse at det arbeides
for nedrustning og avspenning. Arven fra Gerhardsen er en del av
denne fredspolitikken, det er jeg helt enig i. Det er verdt å merke
seg at kravet om ingen atomvåpen på vår jord var ufravikelig fra
norsk side for fortsatt å være med i NATO, en militærallianse hvor
tre av medlemslandene har egne kjernefysiske våpen, og hvor USA
har utplassert sånne våpen i ytterligere fem medlemsland, i strid med
FNs ikkespredningsavtale. Ingen, særlig ikke norske innbyggere,
er tjent med den risikoen som utplassering av atomvåpen utgjør.
Saksordføreren
gir inntrykk av at den norske politikken her ligger så fast og er
så tverrpolitisk at det skaper usikkerhet å vedta et eksplisitt
forbud. Jeg må dessverre si at jeg ikke kjenner meg igjen i en sånn
beskrivelse. Tvert imot er det norske forbeholdet mot atomvåpen
i disse dager under press, kanskje et større press enn noensinne,
og det er allerede i ferd med å utvannes. Allerede har innbyggere
i Bergen og Tromsø ropt varsku om atomdrevne ubåter knyttet til
militære baser der. De frykter at dette svekker vår felles sikkerhet,
og det er forståelig, for denne teknologien er som kjent livsfarlig
og totalutslettende. Tilstedeværelsen av disse ubåtene utfordrer den
rådende politikken som det liksom er så stor enighet om.
Samtidig som flertallet
i komiteen hevder at det ikke er noen som helst tvil om norsk politikk
på dette området, er også basepolitikken i ferd med å endre seg
ganske radikalt. Den nye baseavtalen med USA åpner for at amerikanske
styrker kan se bort fra norske lover og regler dersom de finner dem
uforenlige med sine tjenstlige behov. Den åpner for at norske administrative
representanter kan gi fra seg tilgang og rett til å inspisere hva
slags våpen USA lagrer på norsk jord. Uansett festtaler og erklæringer
er Stortinget med andre ord i ferd med å svekke norske myndigheters
kontroll med eventuelle atomvåpen på norsk territorium.
Forsøk på nedrustning
og avspenning internasjonalt, også fra norsk side, er i tillegg
under press. Norsk deltakelse som observatør på et statspartsmøte
til traktaten for forbud mot atomvåpen er f.eks. upopulært i NATO,
og Norge har som kjent ikke ratifisert FNs forbud mot atomvåpen,
bl.a. med begrunnelsen at det er i strid med NATOs linje. Nå er
observatørstatusen nok til å vekke harme i disse dager.
Arbeidet for å
begrense atomvåpen i og utenfor landets grenser har med andre ord
dårlige kår og er under press. Derfor er det som nevnt nødvendig
å hegne om og stadfeste prinsippet om at det ikke skal være atomvåpen
på norsk jord i fredstid.
Saksordføreren
er bekymret for hvilken presedens et forbud mot atomvåpen vil danne.
Det stilles spørsmål ved om et sånt forbud vil innebære å forby
«andre typar masseøydeleggingsvåpen og våpentypar som må sjåast
på som særleg inhumane eller skadelege for sivilbefolkninga» – for
å sitere fra saken. Dette synes jeg høres helt ypperlig ut. Å forby
produksjon, innføring og lagring av nervegass, klasebomber og andre
fryktelige våpen vil bidra til en tryggere og mer human verden og
til at Norge følger opp internasjonale forpliktelser på en måte
som en symbolsk intensjonserklæring faktisk ikke kan måle seg med.
Det gode prinsippet
som vi har hatt bred oppslutning om, er i ferd med å forvitre. Hvis
Stortinget vil ta vare på dette prinsippet, støtter Stortinget de
foreslåtte endringene i Grunnloven i dag.
Grunde Almeland (V) []: Dette er en lang dag med
mange debatter, men jeg føler likevel behov for helt kort å redegjøre
for Venstres syn i denne saken.
Jeg vil begynne
innlegget mitt med å understreke at Venstre er svært dedikert til
gjensidig nedrustning og arbeidet for en verden fri for atomvåpen.
Kampen mot kjernefysiske våpen og rivaliseringen mellom stormaktene
definerte mye av Venstres utenrikspolitikk under den kalde krigen,
og engasjementet fortsetter til denne dag. Vi har vært krystallklare
på at Norge bør kunne tilslutte seg FNs forbud mot atomvåpen, og at
det finnes måter å gjøre det på som er fullstendig forenlig med
NATO-medlemskap og alliansens strategiske konsept. Dette har ikke
endret seg.
Vi har også vært
klare i vår støtte til den selvpålagte norske begrensningen rundt
at atomvåpen ikke skal utplasseres på norsk territorium i fredstid.
Å gå derfra til å grunnlovfeste et spesifikt forbud mot atomvåpen
er derimot noe annet. Det er flere utfordringer med et slikt forbud.
For hvorfor skal vi grunnlovfeste et forbud mot én form for masseødeleggelsesvåpen,
men ikke andre? Hvorfor er ikke atompolitikken som Norge har ført
siden 1950-tallet, troverdig lenger, slik at vi nå trenger å grunnlovfeste
et slikt forbud? Sist, men kanskje ikke minst: Hvorfor skal vi nettopp
nå, når det hersker krig i Europa, skape usikkerhet og debatt i
befolkningen om noe som har vært en av bærebjelkene i norsk sikkerhetspolitikk,
nemlig at atompolitikken består, og at den har støtte fra et samlet
storting? Alle disse spørsmålene gjør at vi stemmer mot forslaget
om å grunnlovfeste et atomvåpenforbud i dag.
Peter Frølich (H) [11:41:39: (komiteens leder): Jeg vil veldig
kort si fra Høyres side at vi gir vår fulle støtte og tilslutning
til det saksordføreren sa om dette forslaget, og for øvrig andre
gode forslag om is ved møtets slutt osv. Bare en bitte liten presisering:
Det ble sagt at dagens praksis med atomvåpen er konstitusjonell
sedvane. Vi skaper mye vakkert i denne salen, men å si at dette
er konstitusjonell sedvane, vil ikke være helt korrekt. Jeg vil
bare presisere at det ikke er intensjonen fra Høyres side, og jeg
oppfatter at det kanskje heller ikke var intensjonen fra saksordføreren.
Jeg vil takke saksordføreren for et strålende arbeid og en god diskusjon
i saken.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, sjå voteringskapittel