Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Lubna Boby Jaffery (A) [] (ordfører for saken): I
februar i 2020 var arbeidsledigheten i Norge på 2,7 pst. To måneder
senere hadde den steget til 14,6 pst., det høyeste i moderne tid,
og Nav mottok flere søknader om dagpenger i løpet av de to første
ukene etter nedstengningen 12. mars enn de vanligvis gjør i løpet
av et helt år.
Det er en enstemmig
kontroll- og konstitusjonskomité som står bak innstillingen i denne
saken. Saken omhandler hvordan arbeids- og velferdsetaten håndterte
arbeidet med bevilgninger under koronapandemien, samtidig som Norge
innførte de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid
for å begrense smitten. Stortinget vedtok raskt flere midlertidige
tiltak for å sikre inntekten til folk og redusere arbeidsgiveres
utgifter til permittering, sykefravær og omsorg for barn.
Målet med revisjonen
har vært å undersøke om arbeids- og velferdsetaten har gjennomført
de økonomiske tiltakene som Stortinget har vedtatt, for å begrense skadevirkningene
av pandemien. Videre har det vært et mål å undersøke om etaten har
etablert tilstrekkelig kontroll for å forebygge feilutbetalinger
og avdekke eventuelt misbruk av disse. Undersøkelsen omfatter tidsrommet
fra mars 2020 og ut året 2020.
Rapporten har
to hovedfunn:
-
Nav
har i hovedsak etterlevd Stortingets forutsetninger om rask gjennomføring
av de økonomiske tiltakene i møte med koronapandemien.
-
Riksrevisjonen
slår også fast at Nav foreløpig ikke har etablert tilstrekkelige
rutiner for å forebygge feilutbetalinger og avdekke eventuelt misbruk
av koronarelaterte ytelser.
Nå må det også
sies at denne revisjonen er gjort for snart to år siden, eller to
år tilbake i tid, så det kan godt hende at man har fått på plass
gode rutiner i ettertid.
Rapporten viser
oss at Nav i hovedsak har etterlevd Stortingets forutsetninger om
rask gjennomføring av de økonomiske tiltakene i møte med koronapandemien. De
fleste økonomiske tiltakene kom raskt på plass. En lang saksbehandlingstid
for søknader om dagpenger var selvsagt kritisk for mange mottakere,
men forskudd på dagpenger sikret livsopphold. Vi vet at lønnskompensasjon
til permitterte var det som tok lengst tid å få på plass.
Maskinell og systematisk
kontroll med de ulike systemene i etaten har vist seg å ikke snakke
optimalt med hverandre, og dette ble avdekket da man skulle kontrollere
utbetalingene. Som jeg sa i sted, er altså mars 2020 nå to år tilbake
i tid, og vi feirer et tvilsomt jubileum på lørdag. Jeg tror jeg
kan si at vi fra Stortingets side har tydelige forventninger om
at systemene snakker bedre sammen i dag enn for to år siden, da
vi måtte stenge Norge.
Avslutningsvis
vil jeg ønske å takke Riksrevisjonen for deres undersøkelse og de
ansatte i Nav for å ha snudd seg rundt i en krevende situasjon,
og også komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av denne saken.
Aleksander Stokkebø (H) []: I løpet av et par uker
i 2020 gikk vi fra å ha den laveste ledigheten på ti år til rekordhøy
ledighet. Koronapandemien satte befolkningen, jobbene og bedriftene
i en situasjon uten moderne sidestykke. De økonomiske tiltakene
for å sikre inntekt til befolkningen og redusere arbeidsgivers utgifter
ved permittering, sykefravær og omsorg for barn skulle tre i kraft
umiddelbart, sånn at utbetalingene kunne skje så raskt som de tekniske
løsningene tillot.
Jeg satt selv
i finanskomiteen på dette tidspunktet og husker hvor raskt en måtte
arbeide, og ikke minst hvilken fantastisk innsats som ble gjort
av etater, departementer og embetsverk for å få det raskt på plass.
Støtteordningene
skulle være målrettede og midlertidige, og de skulle som nevnt utbetales
så raskt som mulig. I løpet av perioden fra mars 2020 og ut året
betalte Nav ut i underkant av 40 mrd. kr til arbeidssøkere i form av
dagpenger, forskudd på dagpenger, lønnskompensasjon til permitterte
og kompensasjonsordning for frilansere og selvstendig næringsdrivende.
Det store antallet
søkere og innføringen av nye ytelser og IKT-systemer samtidig medførte
et høyt arbeidspress på Nav våren 2020.
Riksrevisjonens
undersøkelse av etterlevelsen av Stortingets vedtak og forutsetninger
i de økonomiske tiltakene man her satte inn, er viktig. Gjennomgangen har
tatt mål av seg å undersøke om det har vært tilstrekkelig kontroll
til å forebygge feilutbetalinger og avdekke misbruk av ytelser.
Revisjonen gjelder som kjent budsjettåret 2020.
Undersøkelsen
viser at de økonomiske tiltakene i hovedsak kom på plass raskt da
nedstengningen av landet truet folks sosiale sikkerhet. Den viser
også at søkere på dagpenger dessverre måtte vente uforholdsmessig lenge,
og at saksbehandlingstiden ble kritisk for mange mottakere. Da var
ordningen med forskudd på dagpenger viktig og sikret mange livsopphold
i en krevende situasjon. Lengst tid tok det likevel å få på plass
lønnskompensasjonen for dem som var permitterte.
En samlet komité
har også merket seg at Nav ikke hadde etablert tilstrekkelige kontroller
for å forebygge og avdekke feilutbetalinger og misbruk av ordningene. Derfor
anbefaler Stortinget departementet å følge opp de anbefalingene
Riksrevisjonen gir om bedre kontroller – etablering av og gjennomføring
av bedre kontroller – og at Nav krever inn det som har vært utestående
forskudd på dagpenger.
Høyre ser nok
en gang fram til arbeidet og samarbeidet videre.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er vel ingen offentlig
etat som på en så uforvarende måte fikk fullstendig endret arbeidsdagen
sin som Nav ved koronapandemien. Det førte til et ekstremt arbeidspress.
Jeg har lyst til å understreke at når komiteen sier den berømmer
«Nav for effektiv gjennomføring av ordningene», mener jeg det er
det som skal stå igjen fra debatten i dag om dette spørsmålet. Vi
berømmer Nav for den fantastiske innsatsen som de har gjort. En
del ordninger ble automatisert ved behandling av søknadene. Andre måtte
behandles manuelt. Det var en enorm oppgave en sto overfor. Jeg
slutter meg til dem som berømmer jobben som er gjort.
Når det gjelder
at det ikke er etablert tilstrekkelig kontroll og avdekt misbruk,
kan en stille spørsmål om i hvilken grad det var mulig i den situasjonen
en var i. Jeg tror det er få instanser som ikke kan ha noe å peke
på her, men det synes jeg er mindre viktig i forhold til den fantastiske
jobben som er gjort. Representanten Stokkebø var inne på at Nav
må kunne kreve inn de utestående forskuddene på dagpenger, og det
vil også jeg understreke. Vi gikk inn på den ordningen, vi så svakhetene
ved det, men når en gjorde en ekstra innsats for daglig å gjøre
en jobb i den vanskelige økonomiske situasjonen en sto i, måtte
en samtidig være klar over at de pengene skulle betales tilbake.
Det må ikke være noen tvil om at en har fått en rett, og en har
en plikt til å følge det opp.
Stortinget har
som lovgiver og som den som gjør vedtak om utbetalinger, et stort
ansvar for at det skal bli enklest mulig. Det er kanskje noe vi
må ha med oss i enda sterkere grad, sånn at vi på en god måte kan
greie å takle dilemmaet som oppstår, nemlig dilemmaet mellom rettferdighet
overfor dem som trenger pengene, og muligheten til å gjøre en god
jobb for dem som skal gjøre jobben. For jobben er ikke gjort før
den er gjort til rett tid og på rett måte og pengene er kommet til
den det gjelder. Derfor må vi se hele den kjeden i sammenheng.
Jeg vil avslutte
med å berømme Nav for en effektiv gjennomføring i den krevende situasjonen
vi står i. Det er sjelden Nav får ros. Det fortjener de i denne
omgangen, etter min vurdering.
Seher Aydar (R) []: Koronapandemien var en tung tid
for de fleste. Et lyspunkt var at vi fikk se et glimt av et annet
Nav enn det de fleste av oss kjenner fra før. I stedet for et regime
av mistenkeliggjøring begynte deler av etaten å stole på søkerne
og heller prioritere å få livsviktig hjelp fram i tide. Riksrevisjonen
beskriver et Nav som måtte kaste etablerte rutiner og ytelsessystemer
på båten og på rekordtid utvikle nye.
Nav innså at normal
saksbehandling av dagpenger aldri i livet ville fått unna den enorme
pågangen av søknader. Derfor fikk etaten på plass en nettløsning
som automatisk godkjente søknader om forskudd på dagpenger. Dette
ble en suksess. Veien fra tapt inntekt til penger inn på konto ble
så kort som den aldri før har vært. Når jeg leser Riksrevisjonens
rapport, får jeg faktisk litt klump i halsen. Tenk om det hadde
vært så greit og så enkelt til vanlig!
Jeg merker meg
at resten av komiteens medlemmer nå vil stramme inn kontrollen etter
utbetaling. Nå skal de som fikk én krone for mye i dagpenger, jages
og ristes til krona faller ut. Komiteen – alle bortsett fra Rødt
– har to anbefalinger til Arbeids- og inkluderingsdepartementet:
å avdekke feilutbetalinger og kreve inn utestående forskudd på dagpenger.
Vi må heller ta
lærdom av tillitsreformen på bakken. Hvordan kan vi bygge videre
på et Nav som stoler på folk? Hvordan kan vi sørge for enklere,
raskere og bedre saksbehandling? Når det gjelder folk som bare fylte
ut et skjema på nett, skal vi virkelig straffe dem som om en saksbehandler
liksom holdt hånden deres og hjalp dem med å fylle ut riktig info?
Så til det som
ikke fungerte så bra. Mens dagpenger gikk radig, var det betraktelig
verre for en permittert arbeider å søke om lønnskompensasjon. Fra
Stortinget vedtok ordningen til Nav startet å behandle søknadene, gikk
det over fire måneder. Man kan se for seg at man kvalifiserer til
lønnskompensasjon, men ikke til dagpenger. Hva ville man ha syntes
om å vente fire måneder til Nav i det hele tatt begynte å ta fatt
på den type søknad? Føler vi da at alle sammen var i samme båt i
den dugnaden?
Når arbeiderne
selv søkte lønnskompensasjon, skulle søknaden gjennom den samme
treige, manuelle kverna som Nav i dag har. Søknadene fra bedriftene
ble derimot skjenket en splitter ny helautomatisert og lynrask behandling.
Det er en siste
lærdom vi kan ta av Navs gode respons i denne saken. Riksrevisjonen
omtaler flere steder eldgamle datasystemer og sviktende kapasitet.
Det viser med all tydelighet at førstelinjen i Nav må styrkes så
det monner, også når pandemien løsner grepet. Da må ressursene dirigeres
dit istedenfor til enda flere kontrolltiltak.
Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er ingen tvil
om at koronapandemien har vært svært krevende for samfunnet, og
at den har satt både offentlig og privat sektor på store prøver.
Jeg er glad for at vi i februar kunne åpne samfunnet igjen.
De prøvene som
samfunnet ble satt på, rammet, som vi vet, også Nav med stor kraft.
Etaten og de ansatte gjorde gjennom hele pandemien en stor og ekstraordinær
innsats. Jeg er derfor glad for at kontroll- og konstitusjonskomiteen
berømmer Nav for effektiv gjennomføring av ordningene for å begrense
skadevirkningene av koronapandemien.
Nav prioriterte
som kjent å få ordningene på plass, slik at mottakerne raskt kunne
få utbetalt sine ytelser. Behovet for raske utbetalinger kombinert
med en voldsom vekst i antall saker gjorde at etaten ikke prioriterte å
bygge inn tilstrekkelige maskinelle kontroller i IKT-systemene.
Etaten kunne i denne kritiske situasjonen vanskelig iverksette kontrolltiltak
i tråd med de standardene som gjelder i en normalsituasjon. Selv
om Nav måtte nedprioritere kontroll av feilutbetalinger i en slik situasjon,
ble likevel kontroll med svindel i forbindelse med koronatiltakene
prioritert, bl.a. i samarbeid med skatteetaten.
I tildelingsbrevet
til Nav for 2022 har Arbeids- og inkluderingsdepartementet gitt
føringer om at etaten skal fortsette det systematiske arbeidet med
å forebygge og avdekke feilutbetalinger. Dette gjelder både ved
systemutvikling og utvikling av et risikobasert kontrollregime. Videre
skal etaten forebygge, avdekke og følge opp trygdesvindel. Det skal
gjennomføres risikoanalyser for å identifisere områder som er særlig
utsatt for trygdesvindel.
Etaten skal i
2022 fokusere særskilt på kvalitet og kontroll og håndtering av
etterslep på feilutbetalingsområdet, herunder oppfølging av svindel
og feilutbetalinger knyttet til de midlertidige koronatiltakene.
Det vil også fokuseres på tilbakebetaling i forskuddsordningen for
dagpenger.
Departementet
vil følge opp dette i styringsdialogen i 2022. Feilutbetalinger
og misbruk har også vært en viktig del av styringsdialogen i 2021.
Presidenten: De
talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Lubna Boby Jaffery (A) []: Det var innlegget til
representanten fra Rødt som gjorde at jeg valgte å tegne meg. Jeg
må si jeg synes det er en litt forenklet framstilling av Nav-systemet
at alt funket da pandemien kom, mens ingenting fungerte da det ikke
var pandemi. Det er ikke slik Nav fungerer. Nav er et viktig sikkerhetsnett
i samfunnet vårt, der det jobber en masse ansatte som hver dag står
på for at folk skal få de ytelsene de trenger.
De fleste av oss
er i kontakt med Nav-systemet én eller flere ganger i løpet av livet
– det kan hende det er for fødselspenger, pensjon eller barnetrygd.
Så er det noen som trenger Nav når det skjer ting i livet som er
krevende – det å miste jobben, å måtte gå på arbeidsavklaringspenger
eller å bli ufør. Det er flinke folk som jobber i Nav-systemet,
og det tror jeg det er viktig at blir sagt tydelig fra denne talerstolen.
Vi har også diskutert
saken som gikk på lang saksbehandlingstid. Denne regjeringen har
vært veldig tydelig på at man ønsker å styrke førstelinjen, og det
sier man også i innstillingen som vi diskuterte tidligere. Det er helt
klart at man også gjorde mye under pandemien som ikke er omtalt
i denne rapporten, f.eks. at kommunens ansatte bidro i apparatet
som de statsansatte jobbet med i Nav.
Jeg ønsker å moderere
den litt enkle framstillingen – jeg mener det kan være klokt å moderere
den her fra talerstolen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.
Votering, sjå voteringskapittel