Presidenten: Etter
ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til seks replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Hårek Elvenes (H) [] (ordfører for saken): Ombudsmannsnemnda
for Forsvaret har gjennom sitt arbeid i 2019 ønsket å belyse følgende
hovedtemaer: mobbing og seksuell trakassering, personellet, verneplikten
og veteranarbeidet. Det er betryggende å se at Ombudsmannsnemnda
erfarer svært mye positivt under sine befaringer i Forsvaret. Nemnda
slår følgende fast:
«Det utvises godt lederskap med tydelige
holdninger, stor arbeidsvilje, og hovedsakelig et godt arbeidsmiljø.
De vernepliktige soldatene har høy motivasjon, og bidrar svært godt
sammen med de ansatte med å løse pålagte oppdrag.»
Dette stemmer godt
overens med befolkningens inntrykk av Forsvaret. Forsvaret løser
sitt oppdrag og tar vare på sine menn og kvinner.
Forsvaret er en
stor etat og har naturlig nok en del utfordringer å ta tak i. Ombudsmannsnemndas
rapport for 2019 har i større grad vektlagt arbeidet med å forebygge
mobbing og seksuell trakassering, den såkalte MOST-undersøkelsen.
Denne undersøkelsen, gjennomført høsten 2018, har vært svært viktig
for å avdekke mobbing og uønsket seksuell atferd i Forsvaret. Undersøkelsen
omfattet om lag 15 000 ansatte og vernepliktige i etaten og avdekket
til dels svært alvorlige funn knyttet til vold, seksuelle overgrep
og mobbing blant Forsvarets ansatte og vernepliktige.
Ombudsmannsnemnda
har uttrykt tilfredshet med arbeidet i etterkant av denne rapporten.
Det bør likevel forventes at arbeidet med å forebygge og avdekke
vold, mobbing og seksuell trakassering fortsetter med uforminsket
styrke. Derfor imøteser jeg den neste MOST-undersøkelsen, som etter
planen skal gjennomføres til høsten.
Hva gjelder Forsvarets
personell, registrerer nemnda at verneplikten og førstegangstjenesten
fortsatt har høy status, men at en relativt liten andel av årskullene, kun
ca. 7 400 kvinner og menn, gjennomfører førstegangstjenesten. Kvinneandelen
er stigende og utgjorde i 2019 ca. 20 pst.
Ombudsmannsnemndas
rapport peker på utfordringer knyttet til brudd på arbeidstidsbestemmelsene for
de vernepliktige mannskapene. Nemnda bemerker at den langsiktige
løsningen på dette må bli mer mannskap. Det er også regjeringens
anbefaling. Jeg oppfatter at det fra et bredt politisk flertall
i denne salen er et ønske om å styrke personellet i Forsvaret gjennom
flere reservister, flere vernepliktige og økt antall årsverk. Derfor legger
regjeringen i sin framlagte langtidsplan opp til en økning med 3 000
vernepliktige, 2 200 årsverk og 1 000 flere reservister i løpet
av de neste åtte årene. Blir denne styrkingen gjennomført, vil det
helt klart avbøte situasjonen.
Ombudsmannsnemndas
rapport tar også for seg veteranarbeidet i Forsvaret. Nemnda viser
til det gode tverrpolitiske arbeidet som er gjennomført de siste
ti årene, fra og med framleggelsen av St.meld. 34 for 2008–2009
til den nylig framlagte veteranmeldingen som Stortinget skal behandle
til høsten. Gjennom disse meldingene og den pågående oppmerksomheten
knyttet til veteranene og deres arbeid og samfunnets behov for å verdsette
dette arbeidet, er det ingen tvil om at statusen til og vilkårene
for veteranene har blitt bedret de siste ti årene – som en tverrpolitisk
innsats av både foregående regjeringer og den nåværende.
Ombudsmannsnemnda
peker også på hvordan flere forhold bør forbedres og behovet for
på en bedre måte å ivareta personellet som tjenestegjør i internasjonale
operasjoner. Det stiller jeg meg helt og fullt bak. Dette er også
omtalt i den veteranmeldingen som nylig er lagt fram, og det er
særdeles viktig at det blir fulgt opp.
I sum vil jeg si
at Ombudsmannsnemndas rapport konkluderer positivt. Samtidig er
det viktige utfordringer som der er påpekt, som jeg er sikker på
vil bli fulgt opp, og som jeg imøteser oppfølgingen av i det kommende
år.
Jette F. Christensen (A) []: Jeg vil takke saksordføreren
for et grundig arbeid, men det er to ting jeg ikke helt skjønner.
For det første:
Når det kommer til arbeidstidsbestemmelser, skriver komiteen:
«Komiteen noterer seg nemndas bemerkning om
at den langsiktige løsningen på dette vil kreve at Forsvaret rekvirerer
tilstrekkelig antall mannskaper for å bemanne alle tjenestefunksjonene.»
Problemet med det
er at utdannet personell er noe man ikke bare kan rekvirere. Man
kan ikke gå og kjøpe det på butikken, man må faktisk utdanne personell.
Jeg bare registrerer at regjeringspartiene ikke er med på merknaden
som har skissert opp at mer utdanningskapasitet i Forsvaret må prioriteres
for å løse problemet. Det synes jeg er rart.
Regjeringspartiene
har med rette trukket fram verdien av MOST-undersøkelsen og er for
at arbeidet med å forebygge og avdekke vold og seksuell trakassering
fortsetter. Det er strålende. Men her vil jeg legge til at Ombudsmannen
for Forsvaret i seg selv er en avgjørende faktor for at denne undersøkelsen
kunne gjennomføres på den måten den er blitt gjort på. Ombudsmannen
har laget et rom der det er lov å si fra i en kultur der det tidligere
ikke var det. Det er viktig arbeid, og det fortjener all honnør.
Regjeringspartiene
skriver at de ønsker en MOST-undersøkelse velkommen, og det gjør
vi også, men da er det viktig at den nye rapporten ikke bare beskriver
situasjonen og avdekker tilfeller, men også tiltakenes effekt, altså
de tiltakene Forsvaret har satt i verk for å bøte på problemet.
Da forstår jeg ikke hvorfor ikke regjeringspartiene er med på merknaden
fra SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet der vi skriver at en dårlig
kultur i Forsvaret vil ha en negativ konsekvens for forsvarsevnen
og nasjonal trygghet, og at man derfor må legge til rette for en god
kultur og rette opp i eksisterende utfordringer.
Det er umulig for
meg å skjønne hvorfor en ikke vil være med på det vi skriver om
at tiltakene Forsvaret har satt i verk, må bli fulgt opp. Vi skriver
at effekten på tiltakene må bli evaluert. Jeg skjønner ikke hvorfor
ikke alle er med på det. Vi setter ikke i gang tiltak for at det
skal se ut som om vi gjør noe, vi setter i gang tiltak fordi vi
vil at de skal virke. Det er ikke konseptet vasking vi er opptatt av
her, det er konseptet reint.
Ledere i Forsvaret
er allerede på god vei til å bygge en sunn kultur. De går foran,
og de leder an. Den mest rørende talen jeg har hørt mot seksuell
trakassering, var av Sjef Sjøforsvaret på Haakonsvern. Den kom spontant som
svar på et spørsmål om hva han ville gjøre for å rette opp det som
hadde kommet fram i MOST-undersøkelsen. Han sa at seksuell trakassering
oppstår i hodet på noen som tenker feil, og vokser i en kultur som
godtar det. Han og folkene hans i Marinen trenger ryggdekning for
at det arbeidet de legger ned for å bekjempe dette hver eneste dag,
er viktig å bruke tid på – for det er det.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg må innrømme
at jeg egentlig ikke hadde tenkt å ta ordet i denne saken, men jeg
gjør det likevel – ikke for at Fremskrittspartiet også skal på banen,
men jeg har noen saker jeg ønsker å ta opp.
Verneplikten: Det
står at 12–13 pst. avtjener verneplikt. Det er et veldig lavt volum.
Det burde vært langt høyere – ikke bare fordi Forsvaret trenger
det, men fordi samfunnet trenger folk som avtjener verneplikten
i større grad enn i dag. Det har stor betydning for samfunnet at
flere er inne i Forsvaret, både for forståelsen av Forsvaret og
for forståelsen av samfunnet generelt sett. Det at det sannsynligvis
– uten at jeg er skråsikker på det – er de best kvalifiserte, de
som på en måte lykkes best i samfunnet, og som kanskje også kommer
fra de beste hjemmene, som faktisk avtjener verneplikten, synes
jeg er synd. Det burde vært annerledes. Det burde vært slik som
det er i USA og andre steder, at det å være i Forsvaret faktisk
er en mulighet til å lykkes i samfunnet. Og det burde legges bedre
til rette for å se dette i en helhet.
Når det gjelder
veteranarbeidet, er jeg saksordfører for veteranmeldingen til høsten,
og jeg ser frem til det arbeidet. Jeg har fått mer og mer forståelse
for betydningen av det. Det er mange veteraner i dette landet som fortjener
oppmerksomhet, og så er det sånn at man blir veteran ganske tidlig
fordi man avslutter karrieren ganske tidlig og blir veteran resten
av livet. Det gjør at det er en stor gruppe der ute som trenger
å bli ivaretatt på alle mulige måter.
Og til det som
gjelder MOST-undersøkelsen: Der står det at man skal ta mobbing
og seksuell trakassering på alvor, og at man skal ivareta beskyttelse
av alle som er involvert. Jeg stusser over det, for dette er noe
man hører hver eneste gang, men hva skjer med dem som faktisk blir
tatt for mobbing og seksuell trakassering? Det står aldri noe om
det. Hva skjer med dem? Blir de oppsagt? Får det konsekvenser for
dem? Eller blir de omplassert? Får de litt tilsnakk og så er de
tilbake i Forsvaret, eller hva er det som faktisk skjer? Det ønsker
jeg også å få klarhet i fra forsvarsministeren. Hvilke konsekvenser
får det faktisk å mobbe og drive med seksuell trakassering? Uten konsekvenser
vil dette fortsette.
Liv Signe Navarsete (Sp) []: Ombodsmannsnenmda for
Forsvaret er ein viktig kontrollfunksjon for Stortinget. Det utvalet
som er oppnemnt på bestilling frå Stortinget – Harberg-utvalet,
eller Hareide-utvalet var det kanskje før – gjer ein viktig jobb,
og det er òg viktig at me som politikarar får vere med i prosessen
med å lage ombodsmannsnemnda til ein så god kontrollinstans som
mogleg.
Det er òg interessant
å lese rapporten frå Ombodsmannen for Forsvaret, og eg vil framheve
nokre punkt. Fleire har nemnt rapporten om mobbing og seksuell trakassering,
MOST-rapporten, som Ombodsmannsnemnda har jobba særleg med dei siste
åra. Rapporten avdekka mange kritikkverdige forhold. Ein dårleg
kultur i Forsvaret vil ha negative konsekvensar for forsvarsevna og
den nasjonale tryggleiken, og difor må arbeidet med å leggje til
rette for ein god kultur og dessutan rette opp i eksisterande utfordringar
vere ein prioritet. Det må òg ha konsekvensar, som førre talar tok
opp, dersom ein mobbar eller trakasserer andre i Forsvaret, som
elles i samfunnet. Forsvaret har sett i verk ei rekkje tiltak, og det
er sjølvsagt svært viktig at dei vert følgde opp. Det er òg viktig
at effekten vert evaluert, og at det vert gjennomført nye undersøkingar,
slik at ein følgjer utviklinga nøye.
I dei siste årsrapportane
til Stortinget har det vore tydeleg frå nemnda at det er ein ubalanse
mellom tilgjengeleg personell og dei oppgåvene som Forsvaret er forplikta
til å gjennomføre. Dette fører til stor arbeidsbelasting på personell,
brot på arbeidsmiljølova og dessutan utfordringar med å halde på
personellet på grunn av høg belasting over tid. Dette er svært alvorleg,
og personellsituasjonen i Forsvaret må finne si løysing snarast.
Utdanningskapasiteten
i Forsvaret er òg for låg. Det er stor uro i Forsvaret over at den
eksisterande styrkestrukturen ikkje vert oppfylt. I Heimevernet
vert det m.a. vist til ei underdekning på 1 000 lagførarar, og i
dag kan ein lese i media at Heimevernet til og med kanskje ikkje
skal ha øvingar resten av året, grunna innsparingar i Forsvarsdepartementet.
Det står ikkje i denne rapporten, men eg måtte nemne det. Kanskje
statsråden kan kvittere ut nokre av dei spekulasjonane som ein kan
lese om i dag?
Det låge talet
på dei som er inne til førstegongsteneste kvart år, gir òg uro for
oppfylling av styrkestrukturen. Utdanningskapasiteten i Forsvaret
i dag må styrkjast ettersom det i dei komande åra vil vere ein trong for
å utvide strukturen ytterlegare.
Senterpartiet er
glad for at Forsvaret i 2019 arbeidde spesielt med rekruttering
frå dei minst befolka områda i landet. I tillegg er det òg eit aukande
tal med yrkesfagleg bakgrunn som må vurderast for gjennomføring
av førstegongstenesta. Sett i lys av den utfordrande personellsituasjonen
er dette ei positiv utvikling som vil kunne ha positiv innverknad
på m.a. ståtida i Forsvaret. Det er ein ny måte å tenkje på, men
eg meiner det er ein rett måte å tenkje på.
Veteranane våre
må takast godt vare på. Dei har gjort ein viktig jobb for landet,
og dei må ha føreseielege rammer for korleis regjeringa skal utøve
politikken, men òg korleis Stortinget skal gi rammene for det. Det
er difor trist å lese at talet på førespurnader til ombodsmannens
kontor som omhandlar veteranar, er aukande. Tema som vert tekne
opp, er sein sakshandsaming hjå Nav, Statens pensjonskasse og andre.
Dette er ein situasjon Senterpartiet meiner ein må ta tak i, og
som det er mogleg å betre. Veteranane har gjort ein innsats for
landet vårt, og dei har gjort ein innsats for sikkerheit i inn- og
utland. Dei må ikkje kome i den situasjonen at dei ikkje får den
hjelpa dei treng frå storsamfunnet når dei treng det.
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: La meg begynne med
å takke Ombudsmannsnemnda for å ta opp sentrale og viktige saker,
saker som også jeg er opptatt av.
Det er grunn til
å rose komiteen for å ha etterspurt temaet mobbing og trakassering
i fjorårets innstilling. Ombudsmannsnemnda har viet temaet betydelig
plass i sin innberetning i år. Nemnda sier seg tilfreds med de tiltakene
Forsvaret har iverksatt for å håndtere og motvirke mobbing og trakassering.
I 2020 vil Forsvaret
gjennomføre en videreutviklet undersøkelse om mobbing og seksuell
trakassering. Det vil øke kunnskapsgrunnlaget, noe som kan tydeliggjøre behovet
for eventuelle nye tiltak. I tillegg håper jeg at denne prosessen
vil bidra til større åpenhet, slik at enda flere våger å melde fra
om uønskede hendelser.
Arbeidet med å
bekjempe mobbing og seksuell trakassering er et kontinuerlig arbeid,
som både Forsvaret og regjeringen tar på største alvor. Målet er
at ingen skal utsettes for mobbing eller trakassering. Jeg støtter
nemndas vurdering om at personellstrukturen må være bærekraftig.
Det er en av grunnene til at vi har iverksatt store og viktige omstillingsprosesser
i inneværende langtidsperiode. Målet med omstillingen har vært økt
operativ evne og en bærekraftig forsvarsstruktur. Jeg har stor forståelse
for at omstillingsprosesser er krevende for personellet, men jeg
har også stor tro på at de vil se verdien av reformene når de gir
økt operativ evne.
Samtidig må vi
jobbe for å styrke robustheten. Det er derfor regjeringen i den
framlagte langtidsplanen har foreslått å styrke Forsvaret. Forsvaret
bør styrkes med 550 flere ansatte de fire første årene, og 700 flere
vernepliktige. I tillegg vil vi øke aktiviteten for reservister
i styrkestrukturen. Vi vil også videreutvikle samarbeidet med andre
aktører. Samlet sett vil dette bidra til å styrke Forsvarets beredskap
og utholdenhet.
Jeg ser alvorlig
på at det forekommer brudd på arbeidstidsbestemmelsene for de vernepliktige.
Forsvaret jobber nå med å iverksette tiltak, og jeg har stor tiltro
til at Forsvaret gjør sitt ytterste for å ivareta de vernepliktige.
Vi foreslår også å utvide ordningen med 16 måneders førstegangstjeneste
også for Luftforsvaret og Sjøforsvaret, på samme måte som vi allerede
har gjort det for Hæren. 16 måneders tjeneste vil være aktuelt for avdelinger
med høye krav til kompetanse og samtrening. Med dagens praksis driver
flere av de operative avdelingene med grunnleggende soldatutdanning.
Det er viktig å styrke fleksibiliteten og vernepliktens relevans for
bemanning av stående avdelinger. Regjeringen anbefaler derfor at
grunnleggende soldatutdanning skal gjennomføres utenfor de operative
avdelingene. Summen av disse tiltakene vil gradvis gi Forsvaret
en betydelig styrket personellsituasjon i tida framover.
Nemnda peker på
at ivaretakelsen av veteranene har blitt betydelig styrket gjennom
de siste ti årene. Det er jeg glad for. Dette er et resultat av
systematisk arbeid fra flere regjeringer. Samtidig løfter nemnda
fram noen utfordringer som det er viktig å ta tak i. Etter at Ombudsmannsnemndas
rapport ble levert, har regjeringen oversendt den nye veteranmeldingen
til Stortinget. Meldingen adresserer mange av de samme utfordringer som
nemnda peker på. For å gjøre hverdagen lettere for veteranfamiliene
vil regjeringen bl.a. innføre kompensasjon for ekstra hjemmedager
med syke barn. Vi vil også gi kompensasjon for foreldrepermisjon
som veteranene ikke får tatt ut på grunn av tjeneste. Familiene
vil også få tilbud om parsamtaler før utreise i regi av familievernkontorene.
Nemnda peker videre på behovet for økt forskning. Regjeringen vil
bidra til mer forskning, bl.a. om hvordan utenlandstjenesten påvirker
psykisk helse, veteranenes levevilkår og familielivet, spesielt
for barna.
Jeg er glad for
det gode arbeidet Ombudsmannsnemnda gjør for våre veteraner. Antallet
henvendelser fra veteranene viser at nemnda fyller et behov. Jeg
støtter derfor nemndas forslag om å endre mandatet og instruksen,
slik at dette kan inngå som en formell del av ombudsmannens arbeid.
Avslutningsvis
vil jeg benytte anledningen til å rette en stor takk til alt personell
i Forsvaret for den jobben de gjør. Som nemnda framhever, viser
Forsvarets personell en holdning, en ansvarlighet og en lojalitet
som er imponerende. Jeg ser det som et privilegium å få lov å være statsråd
for en sektor med så mange dyktige mennesker, både ansatte og vernepliktige.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Anniken Huitfeldt (A) [] (komiteens leder): Forsvarsministeren
var inne på den viktige jobben som personellet i Forsvaret gjør.
De står til dels under stort press mange steder. De har stått i
press i Sjøforsvaret etter KNM «Helge Ingstad»-ulykken og har måttet bli
ivaretatt der. Og vi ser at det er et press på ressurssituasjonen
veldig mange steder. Da foreslår altså forsvarsministeren at man
skal øke personellet med 550 i løpet av en fireårsperiode. Jeg kan
ikke helt forstå at det skal kunne imøtese Forsvarets behov for
at man ikke mange steder skal lage arbeidstidsbestemmelser som gjør
det vanskelig for personell i Forsvaret.
Mitt spørsmål
er: Vil forsvarsministeren være med på en større avtale i Stortinget
hvor vi kan øke dette antallet? Vi har jo en unik mulighet nå til
å få inn folk som er ledige, kanskje fra andre yrker, og rekruttere
dem tilbake til Forsvaret, enten det er fra oljeindustrien eller flybransjen.
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Nå er det Ombudsmannsnemndas
melding vi diskuterer. Vi har lagt fram en langtidsplan for Stortinget,
som vi gjerne forhandler om. Men den har komiteen sendt tilbake.
Når det gjelder
arbeidstidsbestemmelser, peker nemnda på brudd for vernepliktige.
Det er alvorlig, og det er en sak som Forsvaret har fått beskjed
om å ta tak i. Også nemnda har registrert at Forsvaret tar grep
når det gjelder dette.
Det er ikke bare
antall hoder vi fyller på med, som gjør at vi får en bedre personellstruktur
i Forsvaret. Vi øker også bærekraften ved å omdanne fra mer administrative
stillinger til operative stillinger. Vi øker reservistordningen
og endrer og får en ny reservistordning. Vi får en høyere operativ
evne i bataljonene når vi får en dedikert rekruttskole på yttersida.
Alle reformene vi gjennomfører, bedrer personellsituasjonen. Men
vi skal selvfølgelig være med og diskutere antall personell hvis det
er et ønske fra Stortinget om å øke det i tida framover.
Anniken Huitfeldt (A) []: Forsvarsministeren var
i sitt innlegg akkurat nå opptatt av at de som ikke kunne ta ut
foreldrepermisjon, som var ansatt i Forsvaret, skulle få kompensert
for det. Det kan være gode argumenter for det, men det kan også
føre til at Forsvaret ikke blir gode nok til å legge til rette for
foreldrepermisjon. Det er et krav vi stiller til resten av norsk arbeidsliv,
at man skal kunne ta ut foreldrepermisjon, men nå innføres altså
en kompensasjonsordning for arbeidsgivere som ikke klarer å imøtekomme
dette, som er en rettighet for alle menn. Vi vet at likestilling
er en veldig viktig årsak til at noen slutter i Forsvaret, at de ikke
klarer å ivareta de familieforpliktelsene de har. Er det da klokt
å begynne å kompensere ansatte i Forsvaret som ikke får tatt ut
foreldrepermisjon? Det er jo bare menn dette handler om, som da
ikke kan ta sin pappakvote.
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Hvis beskrivelsen
av det forslaget vi har lagt fram i veteranmeldingen, hadde vært
riktig – hadde det vært sånn som representanten Huitfeldt legger
det fram nå – hadde jeg vært helt enig med henne, men da hadde vi
heller ikke lagt det fram. Det vi har lagt fram, er et forslag som
omhandler folk i utenlandstjeneste. En utenlandsdeployering tar
gjerne ni måneder – tre måneder trening først og så seks måneder
ut. I løpet av de månedene kan det være vanskelig å få avviklet
foreldrepermisjon. I løpet av de månedene kan det være vanskelig
å få tatt ut dager hjemme med sykt barn, rett og slett fordi man
er borte. Vi har sagt at for de få det gjelder, og det er veldig få,
vil vi åpne for muligheten til at den som er hjemmeværende, kan
få lov å ta ut de permisjonsdagene.
Når det gjelder
Forsvarets ansatte i Norge, er ikke det en mulighet vi skal åpne
for – tvert imot. Erfaring har vist oss at der skal vi heller trene
Forsvaret i å bli flinkere til å legge til rette for at det skal
være enkelt å ta ut de velferdspermisjonene.
Liv Signe Navarsete (Sp) []: I dei siste årsrapportane
til Stortinget frå Ombodsmannsnemnda har nemnda vore tydeleg på
at det er ein ubalanse mellom tilgjengeleg personell og dei oppgåvene
som Forsvaret er plikta til å gjennomføre. Det gjeld altså ikkje berre
dette året, men det har gjenteke seg. Det fører til brot på arbeidsmiljølova,
det fører til problem med å gi foreldrepermisjon, og det er ei stor
arbeidsbelastning, sjølvsagt. Det er noko med det at det òg kan
føre til ubalanse i strukturen. Meiner forsvarsministeren at styrkestrukturen
i Forsvaret er robust i dag i alle forsvarsgreiner?
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Nei, vi har også
adressert utfordringer i personellstrukturen i Forsvaret, all den
tid at aktiviteten har økt raskere enn vi hadde planlagt. Så har
vi også fylt på med ekstra besetninger på fartøy, fylt på med ekstra
personell rundt omkring. Men Forsvaret står i en utfordrende omstillingsprosess
nå, rett og slett fordi vi skal flytte personell fra administrative
stillinger over til mer operative stillinger. Vi endrer avdelinger
slik at de skal kunne stå på et høyere operativt nivå hver dag,
istedenfor å bygge seg opp til et høyt operativt nivå og så bli
tatt ned igjen fordi man tar inn rekrutter.
Vi endrer Forsvaret
med ny militær ordning, et spesialistkorps og et offiserskorps,
dvs. at vi endrer oppgavene til personell i Forsvaret, og vi endrer
utdanningen i Forsvaret. Det er klart at dette er store endringer som
bygger et bedre forsvar, men jeg er helt åpen om at det er utfordrende
å stå i disse omstillingsprosessene. Jeg får ofte tilbakemeldinger
om at dette gir gode resultater.
Liv Signe Navarsete (Sp) []: Sjøforsvaret styrkte
besetninga gjennom å flytte sine eigne folk, så vidt eg har fått
fortalt på besøk hjå Sjøforsvaret. Men det gir uro at det manglar
opptil tusen lagførarar i Heimevernet og det er forholdsvis få inne
til førstegongsteneste. I Forsvarsstaben vert det no drøfta om all
trening og øving på heile områdestrukturen i Heimevernet skal kuttast
i resten av 2020 på grunn av at ein må bruke pengar for å dekkje
inn valutakostnader, kostnader med korona, kostnader med nedgang
i verdsøkonomien, oljekrisa og feriepengesaker på toppen. Kan statsråden
bekrefte at områdestrukturen i Heimevernet vil verte trena som planlagt
i 2020?
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Vi får prøve å ta
det stegvis.
Det er ikke riktig
at Sjøforsvaret har styrket besetningen bare ved å flytte administrative
over til operative. De har tatt av den reserven de hadde, og så
har vi tilført dem ekstra personell.
Forsvarssjefen
er gjennom hele året avhengig av å følge med på økonomien. Hvis
ting endrer seg, må man ta de grepene som skal tas. Det gjøres hele
tida. Et av forslagene som spilles opp fra Forsvarsstaben, er at
hvis ingen andre justeringer kan gjøres, må man stoppe all øvelse
i Heimevernet ut året. Av koronahensyn, av hensyn til pandemien,
har man stoppet ut august rett og slett fordi man ikke så det mulig
å hente inn folk på øvelse og samtidig ivareta smittevernhensynene.
Om det kommer til oss, skal vi vurdere saken og se om vi kan omdisponere
og tilføre midler. Jeg vil gjerne at Heimevernet skal øve. Jeg vil
også gjerne at Heimevernet skal kunne hente inn folk på kurs, slik
at de får det befalet de trenger for å bygge struktur.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg stilte statsråden
et spørsmål under mitt innlegg. Det var hvorvidt seksuell trakassering
og mobbing får konsekvenser for dem som faktisk utøver dette. Hvis
ikke hjelper det jo ingenting, da er det bare ord på et papir. Så
kan statsråden utdype hva slags konsekvenser mobbing og seksuell
trakassering får når det finner sted?
Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det er et veldig
godt og presist spørsmål.
MOST-undersøkelsen
overrasket Forsvaret. Den overrasket også resten av Norge. Dette
er første gangen man har gått til det skrittet å gjøre denne typen
undersøkelser, der man spør personell hvordan de har det 24 timer
i døgnet.
Så har man også
avdekket ukulturer i Forsvaret. Det går på varsling, det går på
eksempler på at man ikke grep til de represaliene man skulle. Det
har forsvarssjefen tatt tak i. Både han og DIF-sjefene har vært
tydelige på at dette skal tas tak i.
De konsekvensene
det får, og de grepene man tar, følger personellhåndboka for den
typen reprimander. Det går helt fra advarsler til oppsigelser og
sågar anmeldelse i de tilfellene det er påkrevd.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har heller
ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, sjå voteringskapittel