Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
bli gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra
medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [13:47:09 ] (ordfører for saken):
I representantforslaget som vi har til behandling her nå, foreslås
det å sikre at alle arbeidstakere har rett til å ta ut omsorgspenger
som enkelttimer eller halve dager, med begrunnelse i kortere åpningstider i
barnehage og SFO.
Det foreslås også
å be regjeringen å øke den midlertidige kvoten med omsorgsdager.
Tidligere i vår
vedtok Stortinget en dobling av ordningen med omsorgspenger. Det
var helt nødvendig i den situasjonen som vi sto i. Mange familier
ble påvirket av stengte barnehager og stengte skoler. Men det har vært
en mulighet for foreldre å kunne bruke omsorgspenger ved stengte
barnehager og stengte skoler og ved reduserte åpningstider nå som
man igjen har åpnet opp.
De siste månedene
har vi vært vitne til at situasjonen har endret seg raskt, og det
har den igjen gjort nå. Smitteverntiltakene er lettet på, og det
er grunn til å forvente at flere igjen kan gå tilbake til mer normale
åpningstider.
Men behovet for
å ta ut omsorgspenger som enkelttimer er ikke alene knyttet til
behovet under covid-19-pandemien. Statsråden skriver selv i svarbrevet
til komiteen at han ikke anbefaler et vedtak med den ordlyden som
representantene foreslår, men han mener at det kan være aktuelt
med en endret lovregulering på området.
I saken har komiteen
mottatt ett skriftlig innspill. I innstillingen er det fremmet fire
ulike forslag. Jeg vil nå gå over til å redegjøre for forslaget
fra Arbeiderpartiet og SV. Arbeiderpartiet støtter forslagsstillerne
i at flere bør ha muligheten til å ta ut omsorgspenger som enkelttimer.
Og der det er mulig å legge til rette for det, er det urimelig å
måtte bruke en hel dag, hvis man kun er borte en kortere tidsperiode.
Arbeiderpartiet og SV har derfor fremmet forslag om nettopp en presisering
av dette i lovverket, sånn at omsorgspenger kan besluttes lokalt, dersom
det skal tas ut som enkelttimer, men at det skal drøftes med tillitsvalgte.
Det mener vi er nødvendig for å ivareta lokale variasjoner.
Det er verdt å
merke seg at statsråden selv peker på en sånn løsning i sitt svarbrev
til komiteen. Men likevel ser det ikke ut til at hans eget parti
støtter Arbeiderpartiet og SVs forslag her i salen i dag.
Arbeiderpartiet
er glad for at det har kommet på plass en avklaring for omsorgspenger
for resten av året.
Med dette tar
jeg opp forslaget fra Arbeiderpartiet og SV, og jeg meddeler samtidig
at Arbeiderpartiet vil stemme subsidiært for Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkepartis forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Elise Bjørnebekk-Waagen har tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Heidi Nordby Lunde (H) [13:50:16 ] : Som resultat av smitteverntiltak
i forbindelse med covid-19-pandemien ble det innført en midlertidig
forskrift som ga rett til omsorgspenger ved stengte barnehager og
skoler, ikke bare ved barnets sykdom, som omsorgspenger er ment
til. Flere barnehager og SFO-er har fortsatt begrensede åpningstider
etter at de åpnet opp. Det er en del som ikke får jobbet full arbeidstid
når SFO og barnehagetilbud er redusert.
De fleste løser
dette gjennom avtaler med arbeidsgiver, men ikke alle har et yrke
eller en familiesituasjon som gir mulighet for denne type fleksibilitet.
Jeg er helt enig i at det er urimelig å bruke en hel omsorgsdag
på å måtte gå f.eks. én–to timer tidligere fra jobb for å hente barn
før barnehagen eller SFO stenger. De fleste arbeidsgivere gir denne
fleksibiliteten uten å bruke av hele omsorgsdager eller godkjenner
enkeltdager, halve dager eller samler opp omsorgsfravær og rapporterer
disse som hele omsorgsdager.
Etter hvert som
smitteverntiltakene for barnehager og skoler nå reduseres, vil også
grunnlaget for den midlertidige ordningen med omsorgspenger på grunn
av åpningstider gradvis bortfalle. Med tanke på hvor vi er nå, og
hvor vi forventes å være om kun kort tid, støtter derfor ikke Høyre
forslaget slik det foreligger. Derimot ønsker vi å se på de ordinære
reglene for omsorgspenger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det
er viktig å erkjenne at det i enkelte situasjoner eller i deler
av arbeidslivet kan være mindre fleksibilitet med tanke på å legge
til rette for fleksibilitet i forbindelse med sykt barn. Derfor foreslår
de nevnte partiene at regjeringen bør vurdere å innføre omsorgspenger
gradert ned mot 50 pst. for foreldre som må være borte fra arbeidet
deler av dagen. Jeg er også takknemlig for subsidiær støtte fra
Arbeiderpartiet til dette forslaget. Forslaget er tatt inn i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Heidi Nordby Lunde har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Solfrid Lerbrekk (SV) [13:52:17 ] : På grunn av smitteverntiltak
har no mange barnehagar og SFO-ar avgrensa opningstider. Desse opningstidene
varierer frå kommune til kommune og frå barnehage til barnehage. Mange
barnehagar praktiserer no seks eller sju timar opningstid, og mange
foreldre har vore nøydde til å henta og levera ungane sine på andre
tidspunkt enn det som passar med arbeidstida.
Det betyr sjølvsagt
mykje for den enkelte arbeidstakaren og òg for den enkelte bedrifta
at mange arbeidstakarar ikkje har kunna jobba fulle dagar på grunn
av henting i barnehagen. Arbeidstakarane har fått signal frå regjeringa
tidlegare om at dette må dei ordna opp i sjølve, saman med arbeidsgjevaren,
men det er ikkje like enkelt for alle verksemder å få til dette.
SV meiner at dette i større grad må takast hand om gjennom eit felles
regelverk, og at kostnaden må takast av fellesskapet. Det må vera
ein rett å kunna ta ut halve dagar og enkelttimar når fråværet kjem
av sjukt barn eller koronatiltak som gjev fråvær. Eg tolkar forslaget
frå regjeringa i denne saka som ei innrømming av manglande fleksibilitet
i dagens system. SV stemmer difor subsidiært for dette forslaget, og
me håper det kjem fort på plass.
Eg er òg klar
over forbetringane i ordningane med omsorgspengar som er fremja
i Prop. 127 L, nærmare kjend som krisepakke 3. Dette er bra, spørsmålet
er berre om det er godt nok. Har regjeringa oversikt over dei forskjellige
behova som barnefamiliar har i denne situasjonen? Det ser ut som
foreldre med barn i risikogruppene vert godt tekne vare på i dette
forslaget, og det er fint.
Heilt til slutt:
Det er ikkje den enkelte arbeidstakaren og foreldra som skal måtta
ta ansvar når barnehagen eller SFO ikkje er open for å dekkja tilsynsbehovet
til ungane. Dei aller fleste har verken au pair eller betalt barnepass.
Fellesskapet må inn og sikra at løysingane vert like gode for alle
arbeidsfolk, også dei som ikkje har fleksitidsordningar og heimekontor.
Eg tek opp forslaga
som SV står aleine bak.
Presidenten: Representanten
Solfrid Lerbrekk har tatt opp forslagene hun refererte til. .
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:55:00 ] : Begge forslagene
vi diskuterer her, gjelder regelverket for omsorgspenger for foreldre
som er borte fra arbeidet i forbindelse med reduserte åpningstider
og stengte skoler knyttet til koronaepidemien. Så er det også kommet inn
forslag som er mer generelle. De forskjellige forslagene kan vurderes
uavhengig av hverandre.
Først skal jeg
si litt om forslaget knyttet til reduserte åpningstider og behovet
for fleksible løsninger for redusert arbeidstid og omsorgspenger.
Det er ingen tvil
om at fleksible ordninger for fri når det er reduserte åpningstider
i barnehager og skoler, gjør hverdagen enklere for småbarnsforeldre.
Derfor er det mange arbeidsgivere som har en praksis hvor de teller
timer fremfor dager ved uttak av fri med omsorgspenger. Mange kan
derfor komme på jobb litt senere eller gå litt tidligere uten at
det trekkes en hel dag fra kvoten med omsorgspenger. Også når trygden
skal refundere omsorgspengene, kan det avtales på den enkelte arbeidsplass
at det telles enkelttimer opp til full dag, og at dette så meldes
inn til arbeids- og velferdsetaten som én dag. Det er altså ingen
formelle eller systemmessige grunner hos Nav som er til hinder for
fleksibilitet her.
Med retten til
omsorgspenger følger også retten til permisjon fra jobb for disse
timene. Forslagsstillerne ønsker å sikre alle arbeidstakerne denne
rettigheten. Men da glemmer de den andre parten her, nemlig arbeidsgiveren.
Det er ikke alle arbeidsplasser der det lar seg gjøre å gi alle
ansatte fleksibel arbeidstid. Det kan f.eks. gjelde den butikkansatte
som åpner alene om morgenen, eller produksjonsarbeideren som må
stå i produksjonslinjen til den som skal overta, faktisk er der.
Vi kan ikke pålegge arbeidsgiverne til disse arbeidstakerne å hyre
inn vikarer for 30 minutter her og der.
Jeg mener det
ville være en uforholdsmessig byrde å pålegge alle arbeidsplasser
å tillate at omsorgspenger og omsorgspermisjon tas ut på timebasis.
Jeg vil også advare mot å gi alle arbeidstakere rettigheter som
ikke er praktisk mulig å organisere på alle arbeidsplasser. Det
vi derimot har sett, er at de fleste arbeidstakere og arbeidsgivere
er fleksible. De prøver å gjøre det beste ut av den vanskelige situasjonen.
De bygger på tillit og samarbeid i arbeidslivet. Det mener jeg er
det beste, også i denne saken.
Vi har en bestemmelse
i folketrygdloven som åpner for å avtale lokalt at de ansatte skal
ha økt rett til bruk av egenmelding. Spørsmålet skal drøftes med
de tillitsvalgte i virksomhetene, og man finner løsninger som passer lokalt.
En slik modell vil kunne fungere også for omsorgspenger. Da kan
de ansatte kreve at dette blir drøftet, slik at fordeler, ulemper
og mulige løsninger på den enkelte arbeidsplass kommer frem.
Jeg får ikke
nå mulighet til å kommentere forslaget om å gi alle ytterligere
20 dager med omsorgspenger, men viser til at regjeringens forslag
er fremmet i første del av fase 3-proposisjonen, som ligger til
behandling på Stortinget nå.
Så vil jeg si
at jeg oppfatter regjeringspartienes og Fremskrittspartiets forslag
som et ønske ikke om å skape mindre fleksibilitet sammenlignet med
det man har mulighet til i dag, men at arbeidsgiver også kan melde inn
halv dag.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [13:58:20 ] : Statsråden har tatt
opp i svarbrevet, og også her på talerstolen, at det ikke er noen
praktiske hindre for å kunne innføre en teknisk løsning i dag som
gjør at man kan rapportere inn enkelttimer. Det betyr at man også
i dag har mulighet til å ta ut enkelttimer, men det er opp til arbeidsgiveren
å vurdere om det er en mulighet man skal få. Så jeg lurer på, uavhengig
av en lovendring: Vil statsråden ta initiativ til en slik teknisk
omlegging, slik at det blir mer praktisk mulig for arbeidsgivere
å tilby nettopp dette til sine arbeidstakere?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:58:56 ] : La meg først si
at jeg ikke har vært kjent med at det har kommet mange tilbakemeldinger
om at dette er et stort og vanskelig problem for arbeidsgiverne
rent innmeldingsmessig. Det jeg derimot vet, er at det er et problem
for en del arbeidstakere, særlig i en situasjon da barnehagene åpner
senere – f.eks. hvis man må være på jobb kl. 8 og barnehagen ikke
åpner før kl. 9.
I og med at det
nå kommer et forslag som ber oss om å utrede én mulighet, nemlig
generelt at arbeidsgiveren kan melde inn halv dag i stedet for bare
hel dag, er det naturlig å benytte den anledningen til å se på også
en del av de andre tingene som jeg har skissert eller nevnt i brevet
til komiteen. Jeg kan ikke love at det blir en omlegging, men jeg
kan love at vi skal kikke på det.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [13:59:49 ] : På talerstolen tok
også statsråden opp løsninger han selv skisserte i sitt svarbrev
til komiteen, nettopp det at man kunne se på den modellen som også
kom fram for egenmeldingsdager etter IA-forhandlingene i forrige
runde. Det er en modell som også tar hensyn til partene i arbeidslivet.
Er det en grunn til at statsråden ikke forfølger den tanken videre
og inviterer partene og det lokale initiativet med på en slik omlegging,
slik at flere kan få mulighet til å ta ut omsorgspenger som enkelttimer
eller halve dager?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:00:28 ] : Bare så vi er klare
på det: Det er, slik jeg oppfatter det, ingen av partiene, bortsett
fra SV, som ønsker at man skal pålegge alle arbeidsgivere å måtte
gi omsorgsdager for å ha omsorgstimer og enkelttimer. Det man spør
om, er om man skal synliggjøre i lovverket det som i realiteten
er en mulighet i dag, og som veldig mange bruker, nemlig at man
har stor grad av fleksibilitet selv om arbeidsgiveren melder inn
og får refundert omsorgsdager.
Så er det sånn
at som statsråd gjør jeg det Stortinget ber meg om å gjøre, ikke
det Stortinget ikke ber meg om å gjøre.
For øvrig er
det litt som i Kardemomme by, at man kan gjøre som man vil. Det
betyr at når jeg skisserer dette til komiteen, er det ikke sånn,
selv om det ikke kommer et flertallsvedtak på det, at det ikke er
noe jeg har tenkt å kikke litt på videre – for det har jeg tenkt
å gjøre.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [14:01:23 ] : Der fikk jeg svar,
og det tolker jeg som at statsråden fortsatt vil gjøre som han vil,
og at vi kommer til å se mer presisering i lovverket fremmet for
Stortinget.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:01:33 ] : Som jeg sa, kommer
jeg i hvert fall til å kikke på det, og så får vi se. Spørsmålet
er jo her hvor mye. Det man må være forsiktig med, er der det er
systemer som åpner for stor grad av fleksibilitet, og som i en normalsituasjon
vil fungere for de aller fleste. Man må bare passe på at man ikke
gjennom å kodifisere eller endre lovverket i praksis gjør ting mer
fleksibelt eller vanskeligere. Men dette er en av de tingene som
jeg, i kjølvannet av koronaen og problemene som har kommet med den,
mener det er fornuftig å kikke på.
Solfrid Lerbrekk (SV) [14:02:20 ] : Statsråden har vel barnehagebarn
sjølv, så eg reknar med at dette ikkje er ei veldig fjern problemstilling.
Men har statsråden oversikt over dei forskjellige behova til arbeidstakarar
i sektorar som ikkje har høve til å ha heimekontor og fleksitid?
Og veit han f.eks. kor mange som har brukt opp kvoten sin og må
ta kostnaden for det resterande behovet for omsorgsdagar sjølve?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:02:51 ] : Til spørsmål nummer 2
først: Vi har ikke noen oversikt over det, og det har heller ikke
Nav. Meg bekjent samles det ikke inn statistikk over det. Det betyr
også, når det gjelder det første spørsmålet, at vi ikke har oversikt
i den forstand at det finnes en analyse eller en liste over alle
problemstillinger for alle yrkesgrupper som man oppdaterer med jevnlig
statistikk eller tall.
Når det er sagt,
både kjenner jeg folk og har folk i nær omgangskrets som ikke har
benyttet hjemmekontor. Det tror jeg de aller fleste har. Det blir
lett en myte at hele Norge kan sitte på hjemmekontor. Litt over
50 pst., enda litt mer når det er korona, har mulighet for hjemmekontor.
Men for veldig mange er ikke det noen mulighet. Hvis man er renholder,
kan man ikke holde på med hjemmekontor, og man kan heller ikke starte
på jobb når alle de andre kommer på jobb. Nettopp for de gruppene
er man i dag avhengig av også fleksible arbeidsgivere.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 31.
Votering, se voteringskapittel