Stortinget - Møte torsdag den 7. desember 2017

Dato: 07.12.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 51 S (2017–2018), jf. Dokument 8:8 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [21:03:52]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Åslaug Sem-Jacobsen og Marit Knutsdatter Strand om å innføre en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag (Innst. 51 S (2017–2018), jf. Dokument 8:8 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i saken.

Saken om fysisk aktivitet i skolen har gjentatte ganger de senere årene blitt fremmet i Stortinget. Senest i april i år fremmet representanter fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne et representantforslag. Den gang fikk ikke forslaget flertall. I innstillingen vi nå debatterer i Stortinget, påpeker en samlet komité at skolen er en viktig arena for folkehelsearbeid, og at den fysiske aktiviteten i befolkningen må økes.

Som det framgår av innstillingen, er det et mindretall som vil at vi skal legge til grunn et gjennomsnitt. Flertallet, som er Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Kristelig Folkeparti og Venstre, står bak forslaget om å be regjeringen fremme en sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timeantall, og at det finansieres som et folkehelsetiltak.

Skal alle ha like muligheter, må vi investere mer i det som sikrer barna våre trygge og gode oppvekstvilkår, og det som når de yngste før de blir psykisk og fysisk syke. Etablerer man sunne vaner tidlig, er det større sjanse for at de varer livet ut. Feilernæring, overvekt og livsstilssykdommer er et økende problem blant norske barn og unge. I det forebyggende arbeidet er det godt dokumentert at det er de brede, universelle tiltakene som har best helsegevinst. Skolen har et uutnyttet potensial, og gjennom tiltak rettet mot skolen når vi alle barn, uavhengig av foreldrenes inntekt og bakgrunn. Økt fysisk aktivitet hos barn er et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre i fellesskap for å skape gode vaner.

Jeg er glad for at vi har fått på plass denne innstillingen i dag. Forslaget har som sagt flere ganger blitt fremmet. Nå ser vi realiteten av en ny politisk situasjon. Dette er en stor seier for barn og unge og ikke minst for vår felles folkehelse.

Flere skoler har gjennomført dette forslaget lokalt, og vi har gode erfaringer. Det har blitt ganske mange av dem etter hvert. Et eksempel er Skjønhaug skole i Trøgstad. Et annet er Drammen, hvor kommunestyret har tatt ansvar og sagt at alle elever skal få én time fysisk aktivitet hver dag.

I Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter viser regjeringspartiene selv til gode erfaringer med fysisk aktivitet i skolen. Her peker de også på forskning som viser sammenhenger mellom fysisk aktivitet og bedre kognitive ferdigheter. Forskningen er tydelig, og lokale eksempler viser at det er gjennomførbart. Derfor er flertallet i komiteen en pådriver for nettopp dette forslaget om én time fysisk aktivitet daglig i skolen.

Erlend Larsen (H) []: Vi er alle enige om at fysisk aktivitet er viktig for folkehelsen. Det blir gjort et uvurderlig arbeid hver eneste dag fra en rekke foreninger og ildsjeler, lærere og mange andre for å legge til rette for en sunn og aktiv fritid. Alle vi nordmenn burde bli flinkere til å være i aktivitet hver eneste dag.

Vi i Høyre vil ha mer fysisk aktivitet inn i skolen, men vi er svært uenige med flertallspartiene i at dette skal beordres inn på en så rigid måte som det ligger an til i saken. Det foregår i dag et forsøk blant et utvalg ungdomsskoler hvor hensikten bl.a. er å skape et bedre kunnskapsgrunnlag for framtidig arbeid med fysisk aktivitet og kroppsøving i grunnopplæringen. Høyre mener at vi bør vente på den rapporten. Ved å forskuttere rapporten signaliserer Stortinget at vi ikke er så opptatt av hvilke resultater og råd rapporten ender opp med.

Vi gikk likevel sammen med Fremskrittspartiet og Venstre om et kompromissforslag, i håp om at et flertall kunne stille seg bak det. Forslaget vårt vil gi skolene og lærerne en større fleksibilitet enn det forslaget som nå ligger an til å få flertall. Vårt kompromissforslag er:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om hvordan man kan legge til rette for i snitt én time med fysisk aktivitet daglig, innenfor dagens rammetimetall, for elever på 1.–10. trinn.»

Et slikt vedtak ville åpne for større grad av metodefrihet og tar høyde for at skolene skal kunne styre hverdagen selv, samtidig som vi gir dem ytre rammer. Vi vil følge med på de signaler som gis i debatten, og komme tilbake til vår stemmegivning i et senere innlegg.

Vi er enig med flertallspartiene i at lærerne kan bruke naturen mer i sin undervisning. Samtidig må vi aldri glemme hva som er skolens hovedoppdrag. Fysisk aktivitet er viktig, men aktiviteten må foregå på en måte som gjør at ungene blir glad i å være aktive. Målet må være at de fortsetter å være aktive som voksne. For å få til det bør elevene få gode opplevelser.

Med vårt forslag åpner vi for at skolen kan ta barna med på lengre turer i skog og mark, gjerne med overnatting. Barn og unge kan få opplevelser som foreldrene ikke setter av tid til, og elevene kan få et indre ønske om å bruke mer tid ute i naturen. Dette vil gi en langvarig og god effekt og er mulig med vårt kompromissforslag. Lengre turer i skog og mark vil ikke være mulig dersom skolene skal følge rigide regler om minst én time fysisk aktivitet hver dag. Skal skolen følge de reglene, vil det ikke være mulig å sette av tid til skogsturer. Forslaget fra flertallspartiene griper rett inn i skolehverdagen og stiller nok et krav til lærerne. Vi i Høyre reagerer på at kravet om minst én time fysisk aktivitet vil gå ut over lærernes metodefrihet.

Jeg vil gi stemmen til en lærer fra Horten. Jeg oppfatter han som å være svært fleksibel og løsningsorientert. Han kan fortelle at elevene i Horten har 30 minutter fysisk aktivitet i undervisningen hver dag. Aktivitetene skal ha et pedagogisk innhold og bidra til læring, slik flertallet i komiteen ønsker. Læreren sier at dette går forholdsvis greit. Men han sier også at dette er en skole med 23 klasser og et bygg som går over 5 etasjer. Å skulle innføre et krav om minst 60 minutter fysisk aktivitet på alle landets skoler høres bra ut, men gjennomføringen kan bli svært utfordrende når mange klasser skal gjennomføre aktivitetene til dels samtidig, på et lite areal. Dette kan komme til å skape mye uro i skolen.

Det er også et spørsmål om fysisk aktivitet i 60 sammenhengende minutter gir ønsket effekt. Aktivitetsnivået vil mest sannsynlig dabbe av. Sannsynligvis er 20 minutter lenge nok. Det vil si at læreren, i tillegg til å planlegge annen undervisning, også skal forberede tre aktiviteter hver dag, noe som gir nærmere 600 aktiviteter i løpet av et skoleår. Det er riktignok mange aktiviteter som kan brukes på nytt, men skal aktivitetene være motiverende og skape lyst blant elevene til å fortsette å være fysisk aktive som voksne, må aktivitetene være varierte og motiverende. Vi må ikke glemme at et krav om minimum én time fysisk aktivitet hver dag kommer til å stille store krav til lærerne. De må sette av tid til å forberede aktivitetene, og det må koordineres hvor aktivitetene skal foregå, og hvilke klasser som får tilgang til skolens hjelpemidler. Dersom vi mener at fysisk aktivitet skal inneholde kvalitet, må vi være villig til å gi lærerne nødvendig tid til forberedelser, og det koster.

Forslaget fra flertallspartiene er at denne timen skal gjennomføres innenfor dagens rammetimetall. Det vil gå på bekostning av andre fag. Derfor mener vi at flertallspartiene bør si noe om hvilke fag som skal nedprioriteres. Denne saken er langt mer enn et spørsmål om folkehelse. I og med at den er så styrende for skolehverdagen, burde saken vært innom utdannings- og forskningskomiteen.

Vi i Høyre er tilhengere av fysisk aktivitet, ikke bare blant elevene fra 1. til 10. trinn, men hos alle våre innbyggere, fra 0 til 100. Jeg vil derfor oppfordre alle stortingsrepresentanter til å sette av minst én time hver dag til fysisk aktivitet. Vi skal aldri glemme at vi er rollemodeller i samfunnet vårt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg er helt sikker på at alle i denne sal er helt enig i at fysisk aktivitet er viktig for oss alle sammen. Det er heller ikke tvil om at fysisk aktivitet har en positiv effekt på helsen vår, både fysisk og psykisk. Fremskrittspartiet har i mange år vært opptatt av å jobbe for at vi skal styrke folkehelsearbeidet og øke den fysiske aktiviteten i hele befolkningen.

Jeg er derfor svært fornøyd med at regjeringen har gjort mange grep for å iverksette tiltak som vil bidra til å bedre folkehelsen og øke den fysiske aktiviteten for alle. Fremskrittspartiet er selvfølgelig også fornøyd med de vedtak som er blitt gjort i forbindelse med folkehelsemeldingen, og jeg vil peke på at det er gjort flere grep for å øke den fysiske aktiviteten.

Forslaget om økt fysisk aktivitet i skolen er fremmet flere ganger i denne salen. Fremskrittspartiet fremmet bl.a. det samme forslaget i 2012, men da la man inn en forutsetning om at man også måtte se på økt rammetimetall, for utfordringen er at dette fort kan gå ut over annen aktivitet eller annen type undervisning i skolen. Derfor er jeg enig med foregående taler i at dette nok er et forslag som man også burde hatt i utdanningskomiteen, for her tror jeg det med folkehelseperspektivet har vært veldig viktig for komiteen. Det tror jeg alle er enige om, men det har også noen utfordringer med tanke på det undervisningsmessige.

For noen dager siden var Frivillighets-Norge godt representert ute i vandrehallen. De fortalte at de var strålende fornøyd med forslaget – de syntes det var et veldig bra forslag. Det er selvfølgelig ut fra folkehelseperspektivet, og det skjønner jeg veldig godt. Jeg opplever også organisasjoner som er offensive, og som gjerne vil være med på å bidra for at vi skal ha bedre folkehelse. Men jeg registrerer også at ikke så veldig lenge etter kom det reaksjoner fra andre, som foregående representant også var oppe og sa noe om, nemlig fra dem som skal være med og gjennomføre dette i skolen, og at det kan være noen utfordringer. Det var noe av begrunnelsen for at Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har fremmet et mindretallsforslag her, som nettopp går på at man er opptatt av å ha mer fysisk aktivitet i skolen. Det er også et prøveprosjekt i gang med 2 700 elever i 9. klasse. Jeg tror man må ha med seg at det nok er lettere å kunne få til dette på en god måte på de lavere klassetrinnene. Når man f.eks. kommer litt mer oppover i ungdomsskolen, kan det kanskje bli litt mer utfordrende å klare å få til dette på den samme måten og inn i det faglige.

Jeg tror helt sikkert at det er mange der ute som er kreative. Jeg opplever mange lærere og kommuner som er kreative. og som ønsker å finne de gode løsningene. Men det er nok også noen utfordringer, så kanskje det hadde vært bra om også utdanningsfolket hadde vært med og diskutert, og det kommer de helt sikkert til å være i denne debatten også.

Jeg tar opp forslaget fra mindretallet i komiteen. Vi er veldig opptatt av folkehelseperspektivet og viktigheten av det, og at dette er bra for både den fysiske og den psykiske helsen til barn og alle andre. Vi er opptatt av det og ønsker å komme dit, men vi tror at det å ha et rigid system som sier at man skal ha 60 minutter eller én time hver dag, kan være utfordrende å få til på en god måte. Derfor har vi kommet fram til et kompromiss som sier at man i gjennomsnitt skal ha én time fysisk aktivitet daglig.

Så mener jeg det er viktig å presisere at man ikke ønsker en stoppeklokke for at man skal sikre at man har dette. Jeg tror at det klarer man å løse på en god måte lokalt. Jeg synes det var greit å si det her, fordi det kan bli en diskusjon om man har én time i gjennomsnitt hver dag, eller hvordan det er – og jeg tror ingen er tjent med det. Men jeg tror alle er tjent med at vi klarer å få mer fysisk aktivitet inn, og at man er kreativ og ser på mulighetene innen fagene for å dra inn det fysiske og få mer fysisk aktivitet.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Stortingets tre hovudmål for folkehelsepolitikken, slik det vart sagt i den siste folkehelsemeldinga frå 2013, er:

  • Noreg skal vera blant dei tre landa i verda som har høgast levealder.

  • Befolkninga skal oppleva fleire leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjellar.

  • Det skal skapast eit samfunn som fremjar helse i heile befolkninga.

Forslaget frå Senterpartiet om ei ordning som sikrar alle elevar minst éin times fysisk aktivitet kvar dag frå 1.–10. trinn, er eit heilt nødvendig forslag dersom vi skal oppnå desse måla som eit samla storting har stilt seg bak.

Det er i dag 15 år sidan Senterpartiet første gong fremja dette forslaget for Stortinget. I dag har vi mange parti med oss, både i og utanfor regjeringa. Under den raud-grøne regjeringsperioden vart dette slått fast som eit mål i folkehelselova som kom i 2011. Det vart slått fast som eit mål i folkehelsemeldinga vår, som kom i 2013, men etter regjeringsskiftet i 2013 vart målet om éin times fysisk aktivitet for alle barn og unge i skulen redusert til eit mål om auka fysisk aktivitet.

Vi veit at samanhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert. Fysisk aktivitet har positiv helseeffekt både når det gjeld dei ikkje-smittsame sjukdomane som hjerte–kar-sjukdomar, diabetes, kronisk obstruktive lungesjukdomar og kreft, men òg når det gjeld psykisk helse. Det fysiske aktivitetsnivået i Noreg er for lågt. Mangel på fysisk aktivitet er ein stor risikofaktor for dårleg helse.

Vi meiner at skulen kanskje er den aller viktigaste fellesarenaen der barn og unge møtest på tvers av bakgrunn, og der vi meiner at førebyggjande folkehelsearbeid må verta ein større del enn i dag.

Folkehelseinstituttet oppgir at dei fleste seksåringane oppfyller anbefalingane om dagleg fysisk aktivitet, men berre 50 pst. av 15-åringane gjer det same. Derfor meiner vi at tida er overmoden for å sikra alle elevar på 1.–10. trinn minst éin times fysisk aktivitet kvar dag, og vi meiner at vi må læra av dei gode eksempla. Dette er ikkje noko vi finn på. Vi har sett på dei gode lokale eksempla der dette vert praktisert i dag, som i Drammen og i Sogndal. Der er dette gjort innanfor dagens timetal ved å gjera lokale tilpassingar og utan vesentlege endringar i lengda på skuledagen.

Der dette har vore vellykka, har dei organisert friminutt og skuledag på ein litt annan måte. Dei har utvida skuledagen med ein plass mellom 5 og 15 minutt. Dei har tatt noko tid frå andre fag, og så bruker dei eventuelt fysisk aktivitet som arbeidsmåte i andre fag på timeplanen. Difor meiner vi at vi kan få dette til utan å utvida timetalet med ein heil time. Men det betyr ikkje at Senterpartiet ikkje meiner at dette vil kosta pengar, for det vil det. Det er ei folkehelseprioritering, og da vert det eit val mellom førebygging eller reparasjon.

Forslaget vårt går ut på å be regjeringa fremja sak for Stortinget om dette. Vi vert kritiserte for at forslaget er dårleg førebudd. Nei, vi ber om ei sak. Da skal dette førebus, og da skal ein ta med alle innspel for kva rammene må vera for at dette skal kunna gjennomførast ute i skulane. Vi legg vekt på at det skal vera stor fridom lokalt for korleis dette målet skal oppnåast. No får regjeringa i oppdrag å levera ei slik sak til Stortinget, og da kan vi ha denne debatten på nytt før det vert realisert der ute.

Det var fire partileiarar som i vår fremja eit liknande forslag, der vi bad om ein heilskapleg strategi for fysisk helse, men òg fremja forslag om dette. At dei same partia står bak, kom vel ikkje som ei overrasking. Og eg er veldig …. (Presidenten klubber)

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg tror mange her i salen kan kjenne litt på hvordan det er å sitte stille lenge, etter at kommunalkomiteen har holdt oss ventende i ganske mange timer, men dette er en flott og viktig sak.

Fysisk aktivitet gir bedre helse. Det forebygger problemer i stedet for å reparere dem, og det lærer unge gode vaner tidlig. Og forskjellene i Norge reduseres når alle får det samme gode helsetilbudet. Men det gir også bedre læring. Aktivitet og bevegelse gjør at vi husker mer og lærer bedre. Det gir en mer praktisk skolehverdag, som rommer flere enn bare dem som orker å sitte seks timer i strekk på skolebenken og pugge, og det skaper – viser de undersøkelsene vi har hatt – mer trivsel og til og med mindre mobbing på skolen.

Spørsmålet her er egentlig: Skal vi virkelig godta en skole hvor små barn skal sitte stille, klistret på rekke og rad, seks timer i strekk i et klasserom? Selvfølgelig skal vi ikke det. Heldigvis er det veldig mange lærere i Norge som allerede gjennomfører dette i dag. De gjør en god jobb, men skoleeiere landet rundt nekter å stille opp med ressurser og tid for å gjøre dette mulig. Dette vedtaket er en marsjordre fra Stortinget til skoleeiere og kommuner landet rundt om å sikre lærerne de ressursene de trenger.

Optimalt mener SV at dette burde ses i sammenheng med fornyelsen av læreplanverket. Det hadde det vært flertall for hvis det ikke var for at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet valgte ikke å stå i den merknaden. Det synes jeg er veldig leit, for jeg tror dette hadde vært aller best, sett i den sammenhengen.

Selv om SV synes dette er en festdag, er det klart at SV har et annerledes primærstandpunkt enn andre partier i denne salen. Vi er alene om en merknad der vi sier at det er essensielt med mer tid og mer ressurser for å gjennomføre dette. I budsjettet vårt setter vi i SV av 135 mill. kr i starten på opptrappingsplanen, og vi setter av 241 mill. kr til økt lærertetthet. Men vi mener også at det beste skal ikke bli det godes fiende. Vi er villige til å være med på et vedtak for å se hva regjeringen kan komme tilbake med, for vi vet at det gir bedre læring, og det gir bedre helse.

Så må jeg si at det er spesielt å høre det Høyre-innlegget vi allerede har hørt, og som vi sikkert vil høre flere av. Høyre snakker plutselig her om tidstyver i skolen. Hvis Høyre virkelig er bekymret for tidstyver i skolen, gleder jeg meg til å innlede et samarbeid med dem på utdanningsfeltet, der dere vil bli med SV og kutte ned på målstyringen i skolen, kutte ned på unødvendig testing, kutte ned på mengden kompetansemål i læreplanen og bli med på å øke antallet lærere i skolen – ikke bare fordi Kristelig Folkeparti tvinger dere til det, men fordi dere ser at lærerne trenger mer ressurser. Hvis dere virkelig mener dette, gleder vi oss til et samarbeid, og da kan vi også utvide timetallet sammen, med mer tid og mer ressurser, slik SV foreslår, sånn at alle elever kan få en times fysisk aktivitet hver dag.

Dette er et viktig vedtak, men nå kommer det aller viktigste, nemlig oppfølgingen fra regjeringen. For SV er det tre ting som må på plass: Det er nok tid og nok ressurser, å se dette i sammenheng med fornyelse av læreplanverket, i tillegg til at det må skje i samarbeid med sektoren.

Så vil jeg avslutte med å slutte meg til noe av det Bård Hoksrud fra Fremskrittspartiet sa. Også vi i SV mener at folk ikke skal måtte stå med stoppeklokke for å måle dette. Grunnen til at vi ikke kunne være med på det forslaget som kom over bordet fra Høyre i aller siste møte, er at vi er bekymret for at f.eks. en uke på leirskole skal bli brukt til å si at da kan mange måneder fysisk aktivitet bli fjernet, og man trenger ikke å gjøre noe mer. Vi er villige til å samarbeide og se på muligheter, men det kan ikke være noe som fratar små barn muligheten til å bevege seg. Og det må være en klar og tydelig marsjordre til skoleeierne, til kommunene, om at de skal tilrettelegge slik at lærerne kan jobbe fysisk og aktivt, slik vi er sikre på at lærerne egentlig ønsker hvis de får den tiden og de ressursene de trenger.

Presidenten: Presidenten vil minne om at man snakker til presidenten fra Stortingets talerstol.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Denne saken har to viktige og likeverdige sider. For det første handler det om folkehelse og hvordan Stortinget kan legge til rette for at økt fysisk aktivitet i befolkningen gir en helsegevinst og forebygger både sykdom i befolkningen og økte utgifter i helsevesenet. Dernest handler det om hvordan vi legger opp innholdet i skolen, og hvordan Stortinget skal legge føringer på både timetall og lærernes faglige skjønn og pedagogiske suverenitet.

Venstres utgangspunkt i denne saken har vært at vi må finne en løsning som ivaretar begge hensyn på en god måte, og jeg synes ikke at det forslag som ligger an til å få flertall i dag, gjør det. Forrige gang denne saken var oppe, like før sommeren, understreket alle partier at det var behov for en handlingsplan for fysisk aktivitet, noe som også ble enstemmig vedtatt. I tillegg tok Venstre initiativ til et forslag om å legge til rette for økt fysisk aktivitet i grunnskolen i flere fag enn kroppsøving, og for mer mental trening i skolen. Det mentale er for øvrig utelatt i Senterpartiets representantforslag – forstå meg rett. Forslaget ble støttet av Høyre og Fremskrittspartiet og fikk dermed flertall. Jeg tror at departementet knapt rakk å lese vedtaket før Senterpartiet leverte representantforslaget som vi behandler i dag. Jeg synes dette er en spesiell måte å forvalte et parlamentarisk ansvar på.

Venstre prioriterer gjennomgående å investere i folkehelse for barn og unge, som vi vet er både samfunnsøkonomisk svært lønnsomt og bra for den enkeltes livskvalitet og muligheter senere i livet. I forrige periode prioriterte Venstre konsekvent folkehelse høyest i helsebudsjettene og budsjettforhandlingene, foran f.eks. opptrapping i sykehussektoren – kanskje til statsrådens fortvilelse. Det var ingen andre partier som gjorde det. Vi har fått til et par folkehelsemilliarder gjennom et samarbeid på borgerlig side. Det er bra. Det handler om gang- og sykkelveier, det handler om aktivitetsområder, det handler ikke minst om psykisk helse, og det handler om svømmeopplæring – ikke minst i barnehagene.

Alt dette er viktige tiltak for folkehelse, og fysisk aktivitet i skolen er en sentral del av dette arbeidet. Ifølge Folkehelseinstituttet er 16 pst. av alle norske tredjeklassinger overvektige. Overvekt og fedme er en alvorlig utfordring for folkehelsen. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og god helse er åpenbar, og det er ingen tvil om at skolen spiller en viktig rolle i arbeidet med å utvikle holdninger og gode aktivitetsvaner og jevne ut sosiale forskjeller i levevaner og helse. Fysisk aktivitet i barndommen legger grunnlag for mestring, trivsel og helse senere i livet. Derfor vedtok også Stortinget i juni Venstres forslag om å legge til rette for økt fysisk aktivitet i grunnskolen i flere fag enn kroppsøving. Derfor stemmer Venstre i dag for et forslag om å be regjeringen fremme en sak for Stortinget om hvordan man kan legge til rette for én time med fysisk aktivitet daglig i gjennomsnitt.

Det forslaget flertallet i komiteen står bak, ber ikke om en vurdering, men om en innføring, uavhengig av konsekvenser for lærernes pedagogiske frihet og for det pågående arbeidet med revidering av læreplanene. Det kan ikke Venstre støtte. Det er ikke mer enn ett år siden Stortinget behandlet Meld. St. 28 for 2015–2016, Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Der slo en samlet komité i omtalen av fornyelsen av læreplanene fast at den «støtter regjeringen i at det er behov for færre og tydeligere mål». Komiteen sa også at den

«forutsetter at prosessen med fornying av læreplanverket skjer i nært samarbeid med fagmiljøer og representanter for lærere, skoleledere og skoleeiere».

Likevel fortsetter Stortinget gjennom behandling i ulike komiteer som ikke har ansvar for utdanning, å pålegge Skole-Norge detaljerte føringer for læringsopplegget i det enkelte klasserom, uten at det er en del av fagfornyelsen, og uten å involvere lærere, skoleledere og skoleeiere, som alle er imot denne måten å innføre fysisk aktivitet i skolen på. Stortinget kan ikke jobbe på denne måten. Det er ikke oppskriften på en god skole. Vi ser ofte til Finland for inspirasjon for en god skole. Skoleforskeren Hilde Wågsås Afdal sier det slik: Mens Norges reformer har vært preget av sterk politisk styring, finner man i liten grad slik styring i Finland.

Det burde man ta til etterretning.

Jeg vil nevne at i tillegg til økt tilrettelegging for fysisk aktivitet i skolen, er det enda viktigere å legge til rette for dette i barnehagene. Gode vaner innlæres tidlig og følger personen gjennom hele livet.

Jeg vil legge til at det er en folkehelseutfordring at 60 pst. av kroppsøvingslærerne er faglærte og 40 pst. ufaglærte, altså uten fordypning i kroppsøvingsfaget som de underviser i. Venstre har foreslått at alle elever skal ha rett på en kvalifisert lærer. Det er et godt sted å starte, også i et folkehelseperspektiv.

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): At forebygging, folkehelse og fysisk aktivitet er viktig, er vi alle enige om. Så blir spørsmålene: Hvordan når vi disse målsettingene? Hvordan bruker vi vår politiske makt som folkevalgte til beste for folkehelsen? Hvilke konkrete tiltak bruker vi?

Kristelig Folkeparti mener at det er riktig å be regjeringen fremme en sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall. Jeg sier minst én time, for det er viktig for oss å bevege oss hver dag. Det er ikke godt for oss å samle det opp til én dag i uken. Legeforeningen synes dette er et godt folkehelsetiltak. Men for Kristelig Folkeparti er det viktig å understreke at dette forslaget til vedtak ikke innebærer en ekstra kroppsøvingstime. Dette handler om fysisk aktivitet integrert i andre fag og om bruk av naturen som læringsarena. Vi mener det er positivt at fysisk aktivitet kombineres med andre skolefag.

Jeg tror det er viktig å ha med seg at dette handler om mer enn gymnastikk. Skal vi øke elevenes motivasjon til å være fysisk aktive i fritiden og resten av livet, er det viktig å velge lystbetonte aktiviteter hvor alle opplever mestring. Friluftsliv byr på en rekke slike aktivitetsformer, slik at alle kan oppleve at de lykkes. Det er et selvstendig poeng at elevene får mer tid utendørs og i naturlige omgivelser. Mange skoler har gode erfaringer med å ta i bruk naturen som klasserom og undervise i alle fag gjennom aktive læringsformer ute.

Kristelig Folkeparti er enig med dem som vektlegger at det er naturlig at forslag om mer fysisk aktivitet bør ses i sammenheng med kommende læreplanarbeid. Det vil være viktig at fysisk aktivitet gjøres til en del av læreplanverket.

I helsekomiteens innstilling understrekes det at forslaget handler om endringer som ligger innenfor dagens rammetimetall. Fleksibiliteten som skoleeiere og grunnskolene har fått gjennom lov og forskrift, skal være der. Forslaget bygger opp under at det er en del av lærernes profesjonelle skjønn og yrkesutøvelse å velge metoder som bidrar til at elevene når kompetansemålene.

Kunnskapsminister Røe Isaksen uttrykte ifølge vg.no/nyheter 4. desember i år sterk motstand mot Stortingets forslag til vedtak om mer fysisk aktivitet i skolen. Han sa at det kanskje er fordi Kristelig Folkeparti er bundet opp av budsjettavtalene, som de er, de «ikke ser for seg at en times fysisk aktivitet hver dag skal koste særlig med penger». Det er riktig at Kristelig Folkeparti er bundet til budsjettavtalen for 2018. Budsjettet for 2019 er ikke lagt. Uansett tar statsråden feil i sine spekulasjoner. Grunnen til at Kristelig Folkeparti ikke kjempet for ekstrabevilgninger til dette, er at Kristelig Folkeparti i budsjettarbeidet stilte spørsmål om kostnadsberegninger og fikk til svar fra Kunnskapsdepartementet at hvis vi innførte minst én time fysisk aktivitet i 1.–4. klasse innenfor dagens rammetimetall, ville ikke det medføre økte kostnader. Det svarte statsrådens eget departement.

Folkehelsearbeid er utfordrende. Det koster penger, ja, men det må også være politisk vilje til å si at alkohol, tobakk, fett og sukker henger sammen med aktivitet. Det er slitsomt at noen maser om å springe mer og å kjøre mindre. Allikevel tror Kristelig Folkeparti at dette er et viktig tiltak, ikke for å sette på bremsene i skolen, men for å gi et godt folkehelsetiltak, gi et godt grunnlag for alle unger i norsk skole.

Med dette anbefaler Kristelig Folkeparti innstillingen.

Per Espen Stoknes (MDG) []: De Grønne vil gi sin fulle støtte til forslaget om mer fysisk aktivitet i grunnskolen. Vi var også med i den såkalte Jonas-storkoalisjon i vår, som fremmet dette i Representantforslag 113 S for 2016–2017, men måtte da registrere at det ble nedstemt. Dette er sentralt for De Grønne. Nå støtter vi det selvfølgelig igjen, for vi vil at skolen skal utdanne hele mennesker, ikke bare tenkeevnen. Fysisk aktivitet er en kilde til mestring og livskvalitet, og det er en av de viktigste faktorene for god helse. At barn er jevnlig fysisk aktive fra tidlig alder kan bidra til gode helsevaner hele livet.

Helsedirektoratets anbefaling for barn og unge er minst én time fysisk aktivitet hver dag. Samtidig vet vi at ikke alle barn er fysisk aktive i fritiden. Nesten 10 pst. av barna mellom 6 år og 15 år opplyser at de aldri trener, dvs. er i bevegelse. Vi vet dessuten at barn fra lavinntektsfamilier har større risiko for å utvikle helseplager. Ved å fase inn én times fysisk aktivitet i skoledagen sikrer vi alle skolebarn et minimum av aktivitet, ikke bare gjennom vanlig gym, men også gjennom alternative og kreative læringsmetoder. For De Grønne handler dette om at skolen skal ta samfunnsansvar og bidra til god folkehelse.

Det er fullt mulig å gjøre dette uten å utvide skoledagen. Jeg vil understreke at det er lærerne i fellesskap, skolen som pedagogisk organisasjon, som må sørge for at dette skjer på en trygg og kreativitetsfremmende måte. Fysisk aktivitet kan bakes inn i alle eksisterende fag, f.eks. i form av utendørsaktiviteter. De Grønne mener at forslaget om fysisk aktivitet er en glimrende mulighet til å sikre skolebarn mer tid ute i naturen.

Det er absolutt ingen mangel på empirisk helseforskning som bekrefter at mennesket får bedre psykisk helse og skjerpet læringsevne av opphold i naturen. Noen forskere snakker om noe som heter «Nature Deficit Disorder», eller naturmangelsyndrom, for å beskrive en tilstand der barn ikke får nok tid i samspill med naturlige elementer som stein, vann, trær og gress. Særlig for urolige barn, barn med ADHD, eller «Attention Deficit Disorder», er kontakt med naturen viktig for å forebygge konsentrasjonsproblemer og stress. Slike urolige barn blir lett skoletapere når skoledagen er preget av stillesitting og tradisjonell tavleundervisning. Mer varierte læringsformer kan bidra til at retten til tilpasset undervisning blir mye bedre ivaretatt.

Målet må være at alle barn, også de som ikke trives i klasseromsituasjonen, skal oppleve læring og mestring på en måte som passer for dem. Utendørsaktiviteter kan dessuten tilføre nye dimensjoner til undervisningen. Utendørspedagogikk handler om at elever skal lære om virkeligheten i virkeligheten, om naturen i naturen, om samfunnet i samfunnet, om nærmiljøet i nærmiljøet. Ikke minst kan slik utendørspedagogikk være en døråpner til friluftsliv og naturopplevelser.

Én time daglig fysisk aktivitet er et viktig første skritt mot en skole som i mye større grad fremmer helse, trivsel og mestring. Andre skritt må være at den fysiske aktiviteten skjer utenfor klasserommets fire vegger. Dessverre er det imidlertid mange skoler, spesielt i sentrale områder, som mangler tilgang på skikkelige uteareal. Et tredje skritt må derfor være å sikre at alle skolebarn har tilgang til natur i sitt nærmiljø. Derfor arbeider De Grønne med et forslag til en nærnaturlov, som nå ligger til behandling i energi- og miljøkomiteen. Forslaget handler om å verne områder som er viktige for friluftsliv og naturopplevelser i nærheten av der folk bor. Hundremeterskogene og annen nærnatur i stor og liten skala blir avgjørende dersom vi skal lykkes i å flytte noe av undervisningen ut av klasserommet.

Forslaget om mer fysisk aktivitet i skolen er et folkehelsetiltak og et svært sosialt tiltak. Hvis det ikke gjøres noe for å bedre folkehelsen i dag, vil det etter hvert tvinge fram radikale skatteøkninger eller kutt i velferdstjenestene i framtiden. De Grønne mener derfor det er viktig at vi nå også benytter sjansen til å fremme alternative og varierte læringsmiljø, særlig utendørs. Dette vil komme alle skolebarn til gode.

Bjørnar Moxnes (R) []: En av de viktigste byggesteinene i den norske velferdsstaten har vært fellesskolen. Den norske fellesskolen har gitt alle lik rett til utdanning på fellesskapets regning. De siste tiårene har dette systemet vært under sterkt press gjennom både feil, reformer, lærermangel og målstyring, som har skapt en mer teoritung skole, der det gis stadig mindre plass til relevant praktisk arbeid – og ikke minst fysisk aktivitet. Det har ført til en skole som favoriserer en viss type elever. Derfor ønsker Rødt mer praktisk undervisning og en mer variert skoledag.

Det er heller ingen tvil om at altfor mange barn og unge sitter for mye stille, og at det er et folkehelseproblem. Mye tyder også på at mer aktivitet i løpet av skoledagen kan gjøre det lettere å følge med i timen. Og kanskje kan også kravet om fysisk aktivitet bli en anledning til å tenke nytt og flytte mer undervisning ut av klasserommet, til fordel for de elevene som får lite ut av tavleundervisningen. Derfor vil Rødt støtte innstillingens forslag til vedtak, fra SV, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, men ikke uten en viss bismak – for det finnes også grunner til å være skeptisk.

Forslaget utfordrer lærernes metodefrihet, retten til å legge opp undervisningen slik de ønsker ut fra sitt faglige skjønn. Nå får de enda et krav fra Stortinget om noe som skal inn i undervisningen hver dag. Dette svekker åpenbart lærernes autonomi, og det er også grunnen til at Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og Norsk Lektorlag går mot forslaget. Når lærerne føler at de blir overstyrt av politikerne, skjønner jeg at mange får inntrykk av at vi ikke helt stoler på deres kompetanse som fagfolk. Derfor har Rødt forståelse for lærernes kritikk av dette forslaget.

Rødt er ikke for en heldagsskole, og derfor mener vi det er bra at forslaget ikke inneholder en utvidelse av skoledagen. Dagens læreplaner inneholder allerede for mange mål, og når det nå legges til flere mål og føringer, uten at det gis mer ressurser eller tid til å få det gjennomført, kan det bli et regnestykke som er vanskelig å få til å gå opp. Jeg ble heller ikke veldig beroliget da en av forslagets initiativtakere, Kjersti Toppe fra Senterpartiet, ble spurt om hvordan dette skal fungere i praksis. Hun pekte på Drammen, hvor de har satt av tid til aktivitet i skolen, og sa følgende:

«I Drammen tar de 25 minutter fra friminuttet og da har du en halvtime bare der.»

Å få en halvtime ut av 25 minutter er en bragd i seg selv, men det viktige i denne sammenhengen er at løsningen ikke kan være å ta tid fra friminuttene, som ofte allerede inneholder aktivitet eller annen elevstyrt lek, for så å gi den tiden til fysisk aktivitet. Da går vinninga opp i spinninga. Da sjonglerer vi i praksis bare tiden som i dag allerede brukes til aktivitet, uten å sette av tid til den nye lovte timen med fysisk aktivitet.

Neste år kommer også nye læreplaner som en del av fagfornyelsen. Derfor kommer dette vedtaket litt vel tidlig. Vi håper at regjeringen ser vedtaket i sammenheng med den helhetlige gjennomgangen av læreplanene.

Etter vårt syn er Fremskrittspartiet, Høyre og Venstres forslag ingen forbedring av opposisjonens forslag. Når de åpner for at det skal legges til rette for én times aktivitet om dagen i snitt, vil det kunne bety at man kan sende elevene på en ukes leirskole og ha dekket opp mesteparten av kravet om aktivitet for det halvåret. Det vil verken sikre aktiviteten eller bevare lærernes metodefrihet, slik vi ser det.

For å oppsummere så anerkjenner vi at det er gode grunner til å stemme både for og mot forslaget. Når vi lander på å støtte innstillingen, er det fordi vi ser behovet for en skole som passer for flere typer elever, fordi barn og unge trenger mer aktivitet i hverdagen, og ikke minst fordi det ikke er et endelig forslag. Det skal på høring, og vi regner med at regjeringen tar med lærernes innspill og våre innspill før saken kommer tilbake til Stortinget for endelig behandling.

Presidenten: Før statsråd Høie får ordet vil presidenten gjøre oppmerksom på at den reglementsmessige tiden straks er omme, og ting kan tyde på at vi kommer til å holde på til etter kl. 22. Presidenten foreslår derfor at Stortinget fortsetter møtet til dagens kart er ferdigbehandlet.

– Det anses vedtatt.

Statsråd Bent Høie []: Først vil jeg takke representanten Moxnes for et godt innlegg om hvorfor en burde lande på motsatt konklusjon, nemlig å stemme imot dette forslaget, og ikke minst for hans store tillit til regjeringen når regjeringen skal rydde opp i etterkant. Det er bra.

Fysisk aktivitet er viktig for vår fysiske og psykiske helse. Daglig fysisk aktivitet er en naturlig del av barn og unges oppvekst. Fysisk aktivitet er nødvendig for at barn og unge skal vokse og utvikle seg motorisk, sosialt og kognitivt.

Hvis innstillingen blir vedtatt, reiser den en rekke problemstillinger som først og fremst er kunnskapsministerens ansvarsområde. Målet om mer fysisk aktivitet i løpet av skoledagen er et mål som kunnskapsministeren og jeg deler, men det er ikke uvesentlig hvordan dette blir gjort, heller ikke i et folkehelseperspektiv.

Ved behandlingen av Meld. St. 28, om fagenes innhold, ble det slått fast at det er nødvendig med en opprydding i læreplanene, og at det er behov for færre og tydeligere mål. Stortinget ga bl.a. sin tilslutning til at det er

«lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat.»

Komiteens flertallstilråding står dermed nå i fare for å bli – og er allerede i ferd med å bli – en konfliktsak i norsk skole.

Innenfor fag- og timefordelingen er det allerede fleksibilitet for skoleeierne og skolene til å organisere skolehverdagen på en måte som kan gi mulighet for daglig fysisk aktivitet. Mange skoler finner løsninger og lokale tilpasninger innenfor dette handlingsrommet, og det er også noe som jeg oppmuntrer til og har etablert et nasjonalt senter for å spre kunnskap om. Men dette forslaget fratar skolene muligheten til selv å vurdere hvordan de vil bruke denne fleksibiliteten, og hvordan de vil sikre at elevene får bevege seg mer i løpet av skoledagen.

Behov kan variere også mellom trinn. Representantene påstår at det ikke er en metodestyring så lenge de ikke sier hvordan fysisk aktivitet skal gjennomføres. Forslaget vil imidlertid innebære metodestyring så lenge lærere pålegges å bruke fysisk aktivitet som metode og virkemiddel i fagtimer som ikke har noe læreplanmål for fysisk aktivitet.

Om lag 80–90 pst. av barn i barneskolealder følger faktiske anbefalinger om minst én time daglig fysisk aktivitet. I tillegg slår regelverket for grunnskoleopplæringen allerede fast at elever på 5.–7. trinn har rett til jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Til sammen skal dette utgjøre 76 timer. Ikke minst er kroppsøving det tredje største faget i grunnskolen, etter norsk og matematikk. Utfordringen er ungdomstrinnet, som må møtes med andre og mer alderstilpassede løsninger. Det som passer bra for en førsteklassing, er ikke like aktuelt for en ungdomsskoleelev. Bare halvparten av 15-åringene er tilstrekkelig fysisk aktive, samtidig som tid til ro og stillesitting øker. Aktivitetsnivået faller kraftig fra barna er 9–11 år til 15-årsalderen.

Kunnskapen vi i dag har om ungdomstrinnet, er mangelfull, da forskning i all hovedsak er gjort på barne- og mellomtrinnet. Det pågående forskningsprosjektet på ungdomstrinnet søker å finne svar på nettopp hvordan vi skal møte denne elevgruppen. Hensikten er bl.a. å bidra til kunnskapsbasert vurdering om framtidig arbeid med fysisk aktivitet og kroppsøving i grunnopplæringen. Forskningsrapporten fra dette omfattende prosjektet, som omfatter 28 skoler og flere tusen elever, vil foreligge tidlig i 2019.

Representantenes forslag om å ta tid fra andre fag er omfattende og vil utgjøre en plikt for skoleeiere. Et slikt pålegg må reguleres, enten i lov eller i forskrift, og det er regjeringens foreløpige vurdering at dette bør på høring. Forslaget innebærer en rekke prinsipielle problemstillinger som må vurderes nærmere, og vi registrerer også at flere av lærernes organisasjoner uttaler seg svært kritisk til forslaget.

Regjeringen er nå i gang med å utvikle en handlingsplan for fysisk aktivitet, som Stortinget har bedt om. Skolen er blant de arenaene som skal inngå i handlingsplanen, som skal legges fram våren 2019. Det er viktig at vi på mange måter bidrar til mer fysisk aktivitet i hele samfunnet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Vi vet at det er de gode vanene, rutinene og hverdagen som er avgjørende. Den ekstra utedagen to ganger i måneden er flott, men den kan ikke regnes med eller erstatte den jevnlige aktiviteten. Høyre og mindretallet står for et forslag hvor man skal legge til grunn et gjennomsnitt. Det mener jeg er problematisk. Statsråden har selv vært pådriver for kampanjen Dine30. Mener statsråden at en lang fjelltur i året vil kunne erstatte den daglige aktiviteten, og ser han annerledes på det når det kommer til barn og ungdom?

Statsråd Bent Høie []: En av anbefalingene i Dine30 er at en som voksen skal være aktiv i minst 30 minutter om dagen, men det er også en del av anbefalingene at hvis en ikke klarer det hver dag i løpet av uken, kan en ta det igjen, f.eks. på slutten av uken. Det er noe som f.eks. jeg gjør, fordi det er ikke alltid jeg har tid til de 30 minuttene i ukedagene. Det er den samlede aktiviteten i løpet av uken som er avgjørende.

Men det er en anbefaling at barn og unge er aktive minst én time om dagen. Det er det ingen uenighet om, og det er ikke det denne debatten handler om. Denne debatten handler i all hovedsak om på hvilken måte Stortinget pålegger skolene å gjennomføre dette, og det er det uenigheten handler om.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Debatten handler nettopp om å sikre den jevnlige, daglige fysiske aktiviteten, og det ikke å rygge inn i framtiden med et vedtak hvor man på forhånd har sagt noe om ambisjonsnivået.

Jeg oppfatter at statsråden tidligere har ment at vi skal vente til prøveprosjektet i ungdomsskolen er avsluttet. Samtidig har statsråden selv vist til at det er gjennomført med gode erfaringer flere steder. Kan statsråden forklare meg hvorfor noen skoler skal kunne få det til, og ikke andre, og hva det spesifikt er vi venter på?

Statsråd Bent Høie []: Det som kjennetegner piloter som gjennomføres lokalt med lokal entusiasme, er nettopp det. En finner gode, fleksible løsninger, og det ledes lokalt. Det gir veldig ofte gode resultater. Det som forskning gir oss kunnskap om, er på hvilken måte det er mulig å gjennomføre endringer som også kan gjennomføres f.eks. på skoler der en ikke har en lokal ildsjel som står bak, og som jobber systematisk med dette. Dette er spesielt viktig for ungdomstrinnet. På barnetrinnet er det ikke vanskelig å legge inn mer fysisk aktivitet i løpet av skoledagen, og derfor gjør også de fleste det, men det er mer komplisert på ungdomstrinnet, og det er noe som dagens vedtak dessverre ikke tilstrekkelig anerkjenner.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det var trist at vi ikkje fekk ei ny regjering etter valet, men det som var bra, var at vi fekk ei svekt regjering og ein styrkt opposisjon. Difor er dette forslaget mogleg no i dag – det fall jo før sommaren.

Eg synest det er eit paradoks når vi høyrer ein helse- og omsorgsminister som leiter etter alle moglege argument for ikkje å innføra eit helseføretak, og som opptrer meir som ein kunnskapsminister enn ein folkehelseminister. No er poenget at dette vert vedtatt, det vert eit mål for barn og unge å få éin time fysisk aktivitet i skulen, og regjeringa må no følgja dette opp. No nyttar det ikkje å motarbeida dette forslaget lenger, no skal dette gjennomførast på ein eller annen måte.

Så spørsmålet mitt er: Kan vi vera trygge på at folkehelseminister Høie tar dette vedtaket på alvor og kjem tilbake med ei sak på ein ordentleg måte?

Statsråd Bent Høie []: Ja, Stortinget kan være helt trygg på at regjeringen vil følge opp det som blir vedtaket i dag. Men det å følge opp et sånt vedtak betyr også å vise til de utfordringene som dette vedtaket vil gi for skolen. Derfor er det sånn at når en setter et sånt krav, vil det f.eks. kreve regulering enten i lov eller forskrift, det må på høring, en må belyse alle sidene av dette. Det er å ta et sånt vedtak på alvor. Men jeg registrerer at denne representanten og flere andre representanter som står bak dette forslaget, har svært høy tillit til at regjeringen er godt rustet til å finne ut av alle de spørsmålene som de som står bak forslaget, åpenbart ikke selv er i stand til å svare på.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi som står bak forslaget, har evne til å svare på de spørsmålene, men det er ikke vår jobb. Vi er ikke utøvende myndighet i Norge, og hvis statsråden og Høyre her i salen virkelig mener at opposisjonen på Stortinget skal begynne å levere ferdige forslag klare til implementering, uten å gi regjeringen en sjanse til å påvirke dem, tror jeg regjeringen ender opp med å skape mye større problemer for seg selv enn de egentlig ønsker å gjøre.

Det det egentlig handler om, er at barn må bevege seg. Det handler om helse, og det handler om læring. Motsatsen til dette forslaget er å godta at barn skal bli sittende stille på rekke og rad i et klasserom, seks timer i strekk. Vi vet at mange lærere ikke vil dette, men noen skoleeiere gir ikke lærerne ressursene de trenger. Det er veldig alvorlig om statsråden godtar at skoleeiere og kommuner fortsatt skal kunne gjennomføre et slikt regime.

Så vet vi at fysisk aktivitet er viktig, og statsråden snakker nå om at han er for fysisk aktivitet. Jeg er kanskje ny på Stortinget, men jeg har lært meg at festtaler er én ting, og handling er en annen. Hvis han virkelig ønsker utviding, kan han jo støtte SVs forslag om utviding av timetallet og sikre fysisk aktivitet slik.

Statsråd Bent Høie []: Jeg vil bare si at spørsmålet om å gi lærerne de ressursene de trenger, er helt sentralt. SV støtter nå et forslag der en stiller krav om én times fysisk aktivitet i løpet av skoledagen innenfor de tidsressursene som er i dag. Det betyr at SV opptrer i salen i dag som den skoleeieren som representanten selv kritiserte. Det er nettopp det å få et kunnskapsgrunnlag for hvordan dette kan gjennomføres på en god måte på ungdomstrinnet, som er bakgrunnen for at mitt råd til komiteen var å avvente det store forskningsprosjektet som jeg, sammen med kunnskapsministeren, har satt i gang. Vår intensjon er også å få mer fysisk aktivitet inn i skolen, men vi vil gjøre det på en kunnskapsbasert måte, en sikker måte, ikke minst der utfordringene er størst, på ungdomstrinnet. Det hadde det vært klokt å vente på.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Statsråden sa i sitt innlegg at ungdom beveger seg mindre, og unger beveger seg mer enn ungdommer. Helsedirektoratet anbefaler én time fysisk aktivitet for unger og ungdom og 30 minutt fysisk aktivitet for voksne – daglig og ikke i gjennomsnitt. Så viser en også til at unger som er i aktivitet, lærer bedre. Da nytter det ikke å trene på fredag hvis de skal ha aktiviteten i løpet av uken. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan tenker statsråden seg at en skal få ungdom til å bevege seg mer, når han selv sier i sitt innlegg at de beveger seg mindre? Ungdomsskolen er et problem, for det er flere fag som skal inn. Hvordan vil statsråden at vi skal få ungdommer til å bevege seg mer hvis vi ikke legger det inn i skolen?

Statsråd Bent Høie []: Jeg deler representantens syn om at det må mer fysisk aktivitet inn i skolen, spesielt på ungdomstrinnet, for det er der vi ikke lykkes. Men hvordan vi skal gjøre det, er nettopp det jeg ønsker forskningsbasert kunnskap om, for det har vi ikke i dag. Vi har noen enkelte lokale eksempler, men det er veldig ofte basert på innsatsen til ildsjeler. Vi har behov for forskningsbasert kunnskap, og det er derfor jeg har prioritert å sette av midler til det. Forskningsprosjektet er i gang. Piloten var ferdig i høst. Nå har vi utvidet til flere skoler, og resultatet vil foreligge tidlig i 2019. Jeg mener det hadde vært klokt om Stortinget hadde ventet på den kunnskapen før en bestemte seg for at dette skal pålegges som et krav til alle skoler, uten at en vet hvordan det skal gjøres.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg vil først få minne om at en aldri må være overrasket over at en statsråd fra Høyre er opptatt av kunnskap, noe representanten Kjersti Toppe var. Det er sammenhenger i politikken, og jeg har tillatt meg å se sammenhengen mellom helsepolitikken og utdanningspolitikken. Vi har tatt til orde for at dette er en sak som burde tilligge utdanningskomiteen og ikke helsekomiteen, men det er jo hyggelig at vi i helsekomiteen også får være med på en skoledebatt.

Når det er sagt, mener jeg i likhet med statsråden at representanten Moxnes utmerket argumenterte mot forslaget til vedtak, som Rødt åpenbart støtter.

Wilkinson var inne på at vi kom med et forslag i siste liten. Vel, det var et forsøk på å få til et kompromiss som ville gi noe mer fleksibilitet, og vi håpet at komiteen kunne samle seg om det. Når det ikke lyktes, valgte vi å stå på forslaget. Så har vi signalisert tidligere i dag at vi ville følge debatten. Jeg ser ikke at noen partier har signalisert ønske om å gå inn for kompromissforslaget, og da ser vi heller ingen grunn til å stemme for det selv. Så jeg vil med dette bare signalisere at Høyre ikke stemmer for det forslaget som vi – sammen med Fremskrittspartiet og Venstre – står inne på i innstillingen fra komiteen.

Tuva Moflag (A) []: Apropos stillesitting: Nå har beinet mitt faktisk sovnet, så det er bra vi har kommet et godt stykke ned på sakslisten.

Som mamma til fire barn, hvorav to har begynt på skolen, har jeg gjort meg noen tanker om overgangen fra barnehage til skole. I barnehagen er det mye fri lek, mens man blir møtt med mye stillesitting med en gang man begynner i 1. klasse. Jeg jobbet som journalist for noen år siden, og da skrev jeg en artikkel om konsentrasjon og arbeidsvaner. Jeg intervjuet Cecilie Thunem-Saanum, som har skrevet boken «Tid til alt». Hennes budskap er at man som regel klarer å jobbe høykonsentrert i bare 18–25 minutter. Noen ganger tenker jeg at vi kanskje forventer litt for mye av de yngste når vi setter dem på skolebenken.

Representanten Erlend Larsen var også inne på dette med konsentrasjon og var bekymret for at man kanskje ikke klarte mer enn en 20-minutters økt med fysisk aktivitet i slengen. Jeg er mer bekymret for at man ikke klarer å sitte stille lenge i klasserommet, det er i hvert fall min erfaring med mine unger. Som mamma gleder jeg meg til at barna endelig skal få en skolehverdag der læring og fysisk aktivitet går hånd i hånd. Det er dessuten mye forskning som viser at læringsutbyttet da blir bedre, i tillegg til, selvfølgelig, folkehelsegevinsten, som er grunnen til at vi behandler saken her i helsekomiteen.

Jeg har selv en gutt som er litt urolig. Ofte er alternativet for ham å få ta seg en tur ut i trappen og løpe litt når det kribler litt mye i kroppen. Jeg gleder meg til at lærerne nå kan ta i bruk enda flere verktøy for å bruke fysisk aktivitet i undervisningen.

Jeg har lyst til å komme med en kommentar til innlegget fra Grimstad. Jeg synes det er forunderlig å høre representanten nærmest skryte av at Venstre har underfinansiert sykehusene over flere år. Det er tydelig at Venstre også ønsker mer fysisk aktivitet i sykehusene, for det er liten tvil om at Venstre mener at ansatte i sykehusene må løpe fortere.

Kent Gudmundsen (H) []: Jeg tror ingen politiske partier er imot fysisk aktivitet, verken i skolen eller i samfunnet for øvrig. Jeg tror vi alle deler bekymringen for en stadig økende fedme og for at ungdomsgenerasjonen ikke er like mye i bevegelse som tidligere. Dette er godt dokumentert og vil kunne medføre livsstilssykdommer og økende utfordringer for samfunnet. Derfor har Høyre også et ønske om økt fysisk aktivitet i skolen, derfor har regjeringen lagt inn økt fysisk aktivitet i regjeringsplattformen, og derfor har Kunnskapsdepartementet sammen med Helsedepartementet startet et forskningsprosjekt til 6 mill. kr, som involverer 29 skoler, og som ledes av Norges idrettshøgskole i samarbeid med Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet samt Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder. Målet er økt kunnskap om hvordan vi oppnår best mulig økt fysisk aktivitet i skolen, og hvordan dette best sikres, med økt timetall eller innenfor dagens rammetimetall, og hva slags innretning det skal ha – kunnskap som vi i dag ikke har forskningsmessig god nok innsikt i.

Når helsekomiteens flertall presterer å si at «vi har et solid beslutningsgrunnlag for å innføre én times fysisk aktivitet hver dag» innenfor dagens rammetimetall, er det litt oppsiktsvekkende. Det er forskning om at økt aktivitet er bra for folkehelsa, vi har et godt fundament for å konkludere på. Hva dagens innramming av oppdraget til regjeringen vil bety for metodefriheten til lærerne, kostnadene ved høyst nødvendig forberedelsestid og ikke minst for fagene og behovet for etterutdanningstilbud blant lærerne f.eks., besvares ikke.

Høyre har i denne saken vist helt klart at vi ønsker økt fysisk aktivitet, og vi har vist en kompromissvilje for å sikre en noe større fleksibilitet ved en sånn type gjennomføring. Når man nå likevel skal vedta at man skal sikre – sikre – én times fysisk aktivitet hver dag, tenker jeg at man bør reflektere litt over det. For hvordan sikrer man noe politisk? Jo, man må lovfeste det, eller man må iallfall innføre en eller annen form for rapportering eller et eller annet som gjør at vi vet at det faktisk gjennomføres. Det betyr mye byråkrati, det betyr iallfall at man nå er i ferd med å peke på ganske rigide systemer, og man skal faktisk sikre noe. Jeg håper at flertallet har tenkt gjennom dette og at det også vil bidra til f.eks. tidstyver, unødvendig rapportering og mer byråkrati i skolen.

Mange av de samme partiene tar til orde for en tillitsreform i skolen, og noen uttaler at man må la læreren få være lærer – ja, noen har til og med skrevet bok om det. I dag har man imidlertid forlatt mange av disse prinsippene.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Her er jeg stolt forslagsstiller som jubler for gjennomslag. Én time fysisk aktivitet hver dag er godt for helsen, og det er godt for elevene i skolen. Jeg vil spørre dere: Hva har regjeringen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet felles? Jo, de sier noe om hvor lenge vi bør være fysisk aktive hver dag til det beste for livsstil og helse. Helsedirektoratet anbefaler nettopp at barn skal være aktive minst 60 minutter hver dag, som flere representanter har påpekt. Nå får vi feire at vi sikrer barna dette i skolen. Skolens rolle er danning og utdanning av elevene – det kan ingen betvile – og da må vi anerkjenne at folkehelse, holdninger og vaner er en viktig del av dette. Jeg er glad for å høre at det er flere representanter som fra talerstolen sier de er for en mer praktisk og aktiv skole.

Det å la elevene utfolde seg gjennom fysisk aktivitet og gjennom lystbetonte aktiviteter der elevene får erfare at det er gøy å være fysisk aktiv, er bra. Dette mener Senterpartiet allerede er en del av skolens mandat. I den overordnede delen av læreplanen er det støtte i at dette har en plass i skolen, f.eks. kan vi sitere den nye, generelle delen som ble fastsatt 1. september:

«Elevene dannes i møte med andre og gjennom fysisk og estetisk utfoldelse som fremmer bevegelsesglede og mestring.»

Senterpartiet og lærerne er ellers særs enig i at skolens oppdrag er noe langt mer enn teoretisk kunnskap og basisfag. Ungene har behov for å kunne utfolde seg fysisk gjennom ulike aktiviteter i løpet av skolehverdagen. Det er også av betydning for læringen. Representanten Hoksrud stiller spørsmål ved praktisk gjennomføring av forslaget og hvorvidt det burde ha vært tatt opp i utdannings- og forskningskomiteen også. Jeg kan berolige representanten med at to av forslagsstillerne sitter i nettopp denne komiteen, og vi kan gå god for at dette er gjennomførbart. Jeg som lærer kan bekrefte at dette er gjennomførbart.

Så er jeg uenig med representanten Gudmundsen i at vi skal byråkratisere og måle dette på alle bauger og kanter. Dette lar seg gjennomføre. Jeg har tillit til at lærerne vil løse dette på en god måte, og én time fysisk aktivitet hver dag er bra for elevenes helse og for elevenes læring.

Lise Christoffersen (A) []: Denne debatten er en reprise på den debatten vi hadde så sent som 19. juni i år, om et tilsvarende forslag fra Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og MDG. Forskjellen er at fornuften i dag kommer til å seire. Én times fysisk aktivitet blir vedtatt, og det er på tide. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre bremser fortsatt, men valget gjorde at de tre partiene ikke lenger har muskler nok til flere utsettelser.

Sist sa jeg at debatten lignet veldig på den vi hadde lokalt i Drammen. Høsten 2013 arrangerte Drammen idrettsråd befaring til Trudvang skule i Sogndal, som alt var i gang med én times fysisk aktivitet. Våren 2014 fremmet Drammen Arbeiderparti forslag om det samme, men ble nedstemt, bl.a. av Høyre og Fremskrittspartiet. Motargumentene var at det er grenser for hva skolen skal fikse. Foreldrene har hovedansvaret, for det er dog de som har satt barna til verden.

Motstanden varte ikke lenge. Til det er argumentene for altfor gode. Det handler om tidlig innsats, folkehelse, integrering, å forebygge sosiale forskjeller i fysisk og psykisk helse og om bedre læringsmiljø. Det handler om å legge et grunnlag for livslang bevegelsesglede. Så allerede samme høst vedtok Drammen bystyre enstemmig å innføre én times fysisk aktivitet fra og med skoleåret 2015–2016 – som den første storbyen i landet. Våren 2015 var mange skoler allerede i gang med prøveprosjekter.

Det gikk fort, for det var gode samarbeidspartnere å spille på. Flere idrettslag bidrar – på Konnerud i samarbeid med skolene i bydelen om prosjektet «Av ungdom for ungdom». Tre barneskoler spleiser på en stilling som koordinator for aktivitetene, som går i idrettslagets regi. Ungdomsskolen stiller med aktivitetsledere. Drammens Ballklubb har hatt idrettsfritidsordning i mange år. Turistforeningen er med, Bymisjonen er med og Åssiden Idrettsforening er med, med «Aktiv på Åssia». Buskerud idrettskrets lærer opp unge aktivitetsledere, stiller med kompetanse på «Aktive lokalsamfunn», basert på videreutvikling av en velprøvd modell fra Canada, der målet er såkalt «physical literacy» for alle tolvåringer i en kombinasjon av aktiv idrett og bevegelsesglede.

Og dette skjer ikke bare i Drammen. Sylling skole i Lier var først. Rektor tok saken i egne hender innenfor det budsjettet han hadde. I Røyken har idrettslaget ROS sin modell. Hyggen Idrettsforening har sin. Det skjer ting på Kongsberg og i Ringerike. Modellene finnes. Det er bare å ta dem i bruk.

Noen lærere er skeptiske. Det burde de ikke være. Aktivitetene må ledes av kompetente personer. Det kan godt være en kvalifisert ungdom, som på Konnerud. I starten vil det være større utfordringer på ungdomsskolen enn i barneskolen. Etter hvert vil ungdommene ha dette med seg fra tidlig alder. Premien for lærerne blir elever som er mer opplagte og lærer bedre. Premien for ungene blir bedre helse, mestring og bevegelsesglede – og bedre læring.

Mona Lill Fagerås (SV) []: I går besøkte jeg Kvernevik skole i Stavanger. Der fikk jeg følge helsesøsteren og miljøterapeuten i en guttegruppe på 14 stykker fra 7. klasse. Jeg var der for å se på det arbeidet som skolen gjør for å forhindre mobbing. Etter møtet fikk elevene lov til å si noe til meg om hva de mente jeg burde gjøre på Stortinget. Den første gutten som rakte opp hånden, sa: Jeg vil ha mer basseng. Den andre sa: Jeg vil spille amerikansk fotball og lære om andre internasjonale idretter.

Jeg tror ikke det er tilfeldig at disse guttene nevnte akkurat dette. For jeg er veldig sikker på hva de aller, aller fleste elevene vil.

Bakgrunnen for at jeg var i Stavanger, var at PIRLS-tallene ble lagt fram. De viser gledelige resultater. Halvpartene av femteklassingene våre presterer over middels nivå på lesing. Men det vi ser, er at vi har store kjønnsforskjeller, og at guttene ligger ca. et halvt år etter jentene i lesing. Hvorfor er det blitt slik?

SV har bestandig stått støtt i synet på at vi må ha en mye mer variert undervisning, bl.a. gjennom lek i læring, og at elevene trenger å bevege seg mer i et folkehelseperspektiv, er vi vel alle enige om. Derfor er fysisk aktivitet en av SVs fem grunnpilarer i vår framtidsskole.

Som det framkom i denne saken, er vårt primærstandpunkt at elevene i skolen skal sikres én times fysisk aktivitet hver dag. Det kan gjøres gjennom at kommunene og skolene utnytter det handlingsrommet gjennom å organisere skoledagen på en måte som gir elevene mer fysisk aktivitet. Likevel har vi hatt behov for å understreke viktigheten av at det må tilføres mer ressurser til skolene, sånn at økt tid til fysisk aktivitet blir prioritert uten at det trenger å gå ut over andre viktige oppgaver som skolene skal løse.

Nå er stortingsflertallet – ser det ut som i hvert fall – enig om målet. Da forventer jeg at regjeringen følger opp og tar ansvar for at skolene kan gjennomføre dette. Regjeringen må i sin oppfølging ha en god dialog med lærerne og legge fram en gjennomarbeidet sak, og legge de ressursene på bordet som trengs for at dette kan gjennomføres på en god måte.

Masud Gharahkhani (A) []: Jeg mener dette er en gledens dag. Jeg kommer fra Drammen, byen der vi allerede er i gang med én times daglig fysisk aktivitet. Det er jeg stolt av. Det kommer alltid mye bra fra Drammen, har jeg lært meg. Arbeiderpartiet og undertegnede var de som foreslo dette, og etter en lang kamp mot Høyre-styret i Drammen, fikk vi et enstemmig vedtak. Det startet for tre år siden, som representanten Christoffersen nevnte, da idretten inviterte til Trudvang skule i Sogndal, som er en foregangskommune i arbeidet med daglig fysisk aktivitet.

Det er noen som sier at det ikke finnes forskning. Det er ikke riktig. Ved Trudvang skule viste det seg at barn med daglig fysisk aktivitet økte sin gjennomsnittlige form betydelig, og at de som i utgangspunktet var i dårligst form, hadde størst framgang. Det viser at man gjennom tiltaket nådde barna som trengte det aller mest. Disse barna sitter nå igjen med økt læringsutbytte og redusert risiko for en lang rekke alvorlige livsstilsykdommer. Regjeringens eget idrettspolitiske utvalg konkluderte selv med betydningen av å satse på én times daglig fysisk aktivitet. Man må spørre seg hva som gjør at statsrådene i regjeringen ikke lytter til helseorganisasjonene, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og eget utvalg. Én times daglig fysisk aktivitet bidrar til både bedre folkehelse og bedre læring. Ja, det er et sunt kinderegg.

Veien til vedtaket i Drammen bystyre var heller ikke enkel. Også der var Høyre bremseklossen. La meg sitere noen Høyre-representanter, Kristin Ørmen Johnsen og Tove Paule, som sa at barna primært er foreldrenes ansvar, for «det er dog de som har satt barna til verden», og at det bare er å åpne dørene og få barna ut, slik deres foreldre gjorde med dem. Ja, da så – jeg tror ikke det er behov for noen ytterligere kommentarer.

I skolen treffer vi alle barn uansett bakgrunn. Vi vet at helse og skoleresultater blant barn og unge er avhengig av foreldrenes bakgrunn. Sånn burde det ikke være i 2018. Her har vi muligheten til å bidra til bedre folkehelse, men også bedre læringsmiljø, og når vi vet det nytter, må vi gjennomføre – «just do it» er det noe som heter.

Skal man få til en god prosess der dette skal gjennomføres – og det har vi erfaring med i Drammen – er det viktig med kompetansepåfyll og god medvirkning fra de ansatte. Det er viktig å forstå lærerne og rektorene – dette skal vi få til i fellesskap. Vi har samme mål. Sammen kan vi sikre at Norge går i front for å sikre bedre læring og folkehelse, og det skal vi være stolte av.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Noen har prøvd å redusere denne debatten til om man er for eller mot fysisk aktivitet i skolen. Det er ikke det debatten handler om, for det er vi alle for. Men dette forslaget er skivebom. Når man bestemmer at 60 minutter av en skoledag må være fysisk aktivitet innenfor dagens timetall, pålegger man også matte-, naturfag og kunst- og håndverklæreren en bestemt metode i undervisningsopplegget. Det kan være en metode de ikke har forutsetninger for å bruke. Det kan være en metode som de mener er feil å bruke for sine elever og i strid med deres faglige skjønn, og det kan være en metode som de som profesjonsutøvere ikke mener lar seg kombinere med de andre kompetansemålene som politikerne har sagt er viktige. Det kan f.eks. være at en mattelærer i 9A synes det er krevende å bruke matterebus for å lære elevene å løse annengradsligninger.

Det er veldig bra at mange skoler, lærere og kommuner tar i bruk fysisk aktivitet i undervisningen. Høyre er opptatt av å spre det gode eksemplet til flere, og vi gir derfor kommunene og skolene betydelig med ressurser og handlingsrom til å prøve ut ulike måter å bedre kvaliteten på skolen på. Gjort på en god måte kan fysisk aktivitet bidra til at elevene lærer mer, men – og det er et viktig «men» – uten tilstrekkelig kompetanse hos lærerne, engasjement og lokale tilpasninger kan et så strengt og rigid pålegg om fysisk aktivitet svekke det faglige læringsutbyttet til elevene og bidra til økt byråkrati for skolene. Nettopp derfor har et viktig prinsipp i norsk skole vært at det er ikke politikerne på Stortinget som vedtar metodebruk i klasserommet. Gode løsninger skapes nedenfra, men gode løsninger lar seg ikke alltid oversette til gode nasjonale vedtak. Mange lærere bruker f.eks. digitale læremidler godt i undervisningen, men vi står jo ikke her i dag og diskuterer om 60 minutter av matte-, norsk- og engelskundervisningen må gjøres med digitale verktøy. Det lar vi lærerne og skolene vurdere.

Dette forslaget burde ikke blitt behandlet i helse- og omsorgskomiteen. Skolen er ikke en arena der politikerne skal dytte inn alt de synes er viktig. I profesjonsfellesskapet på hver skole arbeider lærere og skoleledere med å lage faglig gode undervisningsopplegg. Den kompetansen har ikke vi som sitter her i salen. Det burde vært en tankevekker for stortingsflertallet at lærerprofesjonen, Skolelederforbundet og KS reagerer. Det forstår jeg godt at de gjør. Vi er i gang med en stor fagfornyelse der alle partier i denne sal har blitt enige om å slanke de nasjonale læreplanene og legge til rette for mer dybdelæring. Da er ikke dette tiden for politikerne på Stortinget til å vedta enda flere ting som skal inn i en knapp undervisningstime, og bare si til lærerne at dette må de fikse.

Det er et stort paradoks at de partiene som ønsker en litt vag tillitsreform i skolen, er de samme partiene som i dag pålegger lærerne å bruke én undervisningsmetode. Det er lang vei mellom ord og handling, og det er uheldig.

Aleksander Stokkebø (H) []: Vi er alle for mer fysisk aktivitet og bedre folkehelse, og vi er enige om at innsatsen må settes inn tidlig. Derfor sørger regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre bl.a. for at alle barn, uavhengig av foreldrenes inntekt, får delta i en fritidsaktivitet. Derfor er Høyre en varm tilhenger av mer fysisk aktivitet i skolen. Vi heier fram gode lokale initiativ og får stadig flere erfaringer som vi lytter til og lærer av.

Vi gjennomfører et stort forskningsprosjekt, og når rapporten er klar i 2019, vil vi ha et enda bedre grunnlag for å stake ut kursen videre. I dag ser flertallet bort fra forskningsprosjektet og gjør et forhastet vedtak. De pålegger faglærere en bestemt metode og tapper tid fra elevenes fagundervisning. Behovet for markering og for å framstå som handlekraftig har gått foran klokskap for elevens beste. I stedet for å finne gode løsninger som motiverer elever og lærere til mer fysisk aktivitet, risikerer vi å ende opp med en byråkratisk overstyring av lærernes faglige ansvar, og det uten å vite hvilke konsekvenser det vil få for elevens læring.

Representanten Fagerås nevnte at hun var på besøk i Stavanger. Det var synd hun ikke rakk å ta seg en tur innom Tastaveden skole, som har innført mer fysisk aktivitet i hverdagen. Jeg spurte de ansatte på skolen om suksessoppskriften, og svaret var tydelig: lokal drivkraft, lokalt initiativ, et ønske fra engasjerte lærere og skoleledere lokalt, med utgangspunkt i skolens forutsetninger. De var sterkt kritiske til den statlige tvangstrøyen flertallet nå innfører, og de er ikke de eneste. Skolelederforbundet, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, fagfolkene som skal utføre dette, er imot.

Partier som vanligvis liker å snakke om faglig tillit, stiller nå faglærerne til veggs, med stoppeklokken i hånden.

I Dagbladet hevdet Gahr Støre at å være uenig i flertallets forslag var ideologisk trangsynt og gammeldags skoletenkning. Vel, det er litt av en merkelapp å gi tusenvis av dyktige lærere som har lagt opp en god undervisning for sine elever, men med en annen metode.

Høyre er for mer fysisk aktivitet i skolen, men vi må gjøre det med klokskap, varsomhet, med lærerne med på laget, og det må ligge kunnskap til grunn – ikke gjennom statlig detaljstyring i norske klasserom.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Flere av høyresidens representanter sier her at de venter på kunnskap om fysisk aktivitet virker. Det er nesten ikke til å tro. Jeg tror alle som ikke sitter i denne salen, forstår at om folk beveger seg, blir de friskere. Om folk beveger seg, lærer de mer. Jeg har ikke fått egne barn ennå, men jeg er onkel til åtte, og jeg vet at når de barna har sittet helt stille en time i strekk, blir de ufokusert. De sliter med å lære. Vi vet at fysisk aktivitet virker.

Det virker for helse, og det virker for læring, men jeg må spesielt løfte helse, for vi i denne salen snakker av og til om å planlegge langt fram i tid. Vi tar beslutninger i dag som skal sikre Norge for framtiden. Vi får en aldrende befolkning. Vi får stort press på spesialisthelsetjenestene våre. Vi er nødt til å ta grep som forebygger problemer før de skjer. Dette tiltaket gjør nettopp det. Det er med på å sikre Norge for framtiden.

Det er spesielt, som jeg sa i stad, å høre Høyres representanter gå opp hit én etter én og si i sine festtaler at de er så veldig for fysisk aktivitet i skolen, mens de er mot alle forslag som kan gi fysisk aktivitet i skolen. Stokkebø pekte nå på at han ønsket lokale tiltak. Så ble det vist til Drammen, der det er Høyre lokalt som sier nei til fysisk aktivitet i skolen. Dette er problematisk. Vi vet at fysisk aktivitet virker. Men hvis Høyre er enig i at fysisk aktivitet er bra, og at det helst ikke skal skje innenfor dagens timetall, kan jo Høyre være med og støtte SV og jobbe for å få utvidet timetallet og få flere lærere inn. Det er SVs primærstandpunkt. Hvis Høyre har lyst til å snu og støtte dette, står SV klar med åpne armer for å være med på å få et flertall for å utvide timetallet med én times fysisk aktivitet hver dag.

Høyre snakker gjentatte ganger om tidstyver, så la meg spørre en gang til, for de har ennå ikke svart. SV vil samarbeide med Høyre også her, hvis de faktisk mener alvor. Vil Høyre støtte SVs forslag om å kutte mengden kompetansemål? Vil Høyre støtte forslagene våre om å kutte målstyring, kutte unødvendig testing, og ikke minst ansette flere lærere og stoppe avskiltingen av lærere, slik at vi har nok lærere å ansette?

I 1. klasse på min lokale skole på Tårnåsen går det 27 små seksåringer på én lærer. Da er det vanskelig å gjøre skolen fysisk og praktisk. Lærerne sier de ønsker en mer fysisk og praktisk skole, men skoleeierne gir ikke ressursene som trengs for å gjøre det mulig. Dette forslaget vil tvinge skoleeierne og kommunene på plass. Derfor er SV klar på at vi primært ønsker mer ressurser inn i skolen, men det beste kan ikke være det godes fiende. Nå ser vi fram til forslaget fra regjeringen, slik at dette kan gjøres på en god måte – i samarbeid med lærerne og helst i samarbeid ved gjennomgangen av læreplanen.

Turid Kristensen (H) []: Det er ingen tvil om at det er gode intensjoner som ligger bak den saken vi har til behandling her i dag. Det er bare så synd at gode intensjoner ikke alltid fører til gode vedtak, spesielt ikke dersom man ikke evner å veie ulike hensyn opp mot hverandre og sørge for at forslagene er godt nok utredet før man bestemmer seg.

Det er direkte underlig å høre at de samme partiene som har skolepolitikere som snakker om at lærerne overstyres, nå har helsepolitikere som vil ha en ordning som er direkte i strid med lærernes metodeansvar. SV ønsker f.eks. en tillitsreform i skolen og uttaler at det er politikernes ansvar å legge forholdene til rette for et større profesjonelt handlingsrom og skjønnsutøvelse for lærerne. Det er et godt mål, men nettopp hva dette forslaget ikke bidrar til. Arbeiderpartiet har uttalt at de trenger å understreke lærernes metodefrihet og gjennomføre en tillitsreform. Dette forslaget bidrar til det stikk motsatte. Representanter fra partiene som ønsker å pålegge skolene og lærerne dette, sier at det ikke er en overstyring, for lærerne har jo frihet til å bestemme hvordan de skal gjennomføre det. Men de kan ikke velge det vekk. Det er fullstendig ulogisk, og jeg har vanskelig for å tro at de ikke ser dette selv. Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og Norsk Lektorlag er også frustrert og sier rett ut at dette legger opp til en detaljstyring av lærernes arbeidsmetoder. Det er jeg enig med dem i. Og det er dette som er hovedutfordringen her, ikke et spørsmål om at man ønsker fysisk aktivitet.

Jeg mener det er et godt prinsipp at konsekvensene av ønsket politikk utredes. Det er det tydeligvis ikke for Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i denne saken. Vi har f.eks. to pågående prosesser som absolutt bør avsluttes før vi tar stilling. I fagfornyelse er nettopp folkehelse og livsmestring ett av de tre nye tverrfaglige gjennomgående temaene som skal prioriteres. I forskningsprosjektet, som vi har hørt, er hovedpoenget nettopp å finne modeller for økt fysisk aktivitet som kan bedre både helse og læring. Nå bes det riktignok om en sak, men vedtaket har likevel allerede låst oss til én løsning. Hva om fagfornyelsen og prosjektet faktisk peker på bedre løsninger? Vi må basere oss på relevant forskning. Det er mye bedre enn anekdotiske enkelthistorier fra skoler og en generell kunnskap om at fysisk aktivitet faktisk er bra. Det vet vi.

Fysisk aktivitet er bra, men konsekvensene for skolene, lærerne og elevene er minst like viktig. Nå skal man altså oppfylle enda flere mål innenfor den allerede sprengte rammen. Jeg mener det nå er på tide at vi tar på alvor at hvis noen vil putte mer inn i vår skole, bør de samtidig fortelle oss hva som skal ut. Det er fullt.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Det tilhører vel til sjeldenhetene at Venstre anbefaler denne salen å lytte til Rødt og representanten Moxnes. Jeg er særlig glad for Moxnes’ påpekning av at lærerorganisasjonene er mot dette. Dette er et forslag som er og blir en tvangstrøye, og tvangstrøyer henger sjelden sammen med fysisk aktivitet.

Selv om intensjonene med dette forslaget er gode, bør man ta på alvor at lærerne opplever dette som en innskrenkning av sitt faglige skjønn og sin pedagogiske frihet. I dag fikk jeg nettopp høre hvordan dette kan slå uheldig ut. Det er mange skoler som har en god beliggenhet i naturen, og som bruker den mye gjennom skoleåret. Siggerud skole i Ski kommune er et slikt eksempel, der kulturminnene ligger tett, noe som aktivt brukes i undervisningen. Noen ganger ligger målet en times gåtur unna, til en Milorg-hytte eller en gammel husmannsplass. Barna er aktive i flere timer og har vært innom flere fag gjennom dagen, kanskje både historie, matte og naturfag. De frykter nå at et krav om én times fysisk aktivitet hver dag setter en stopper for denne fleksibiliteten. De synes det er optimalt å være ute en hel eller halv dag og kanskje ha mer stillesittende aktivitet en annen dag.

Vi mener fortsatt at mer fysisk aktivitet i flere fag enn kroppsøving, og mer mental trening i skolen – som Venstre sørget for å få vedtatt i juni – er et langt bedre forslag enn det som vedtas her i dag, som av lærerne selv oppleves som en detaljstyring av deres hverdag.

Så har jeg lyst til å knytte et par merknader til kostnadene ved dette. Vi har hørt at Senterpartiet og SV her sier at dette forslaget vil koste penger. Så sier Kristelig Folkeparti at de har fått utredet av departementet at dette ikke kommer til å koste penger fra 1.–4. trinn, ble det sagt – jeg tror det er fra 1.–10. trinn, om jeg ikke tar feil. Men dette er et uttrykk for en ikke-hellig allianse, og jeg kan godt tenke meg å høre Kristelig Folkepartis tanker om hvordan dette henger sammen, hvordan det er mulig å si ja til både Senterpartiets og SVs forslag, og samtidig henge seg på og si at dette ikke kommer til å koste noe.

Tellef Inge Mørland (A) []: Det er bra at man ikke betviler at intensjonene er gode fra flertallet, og man trenger vel heller ikke betvile at visjonen er større. Muligheten for å løfte fysisk helse handler også om muligheten for å løfte den psykiske helsen, som igjen handler om muligheten for å kunne løfte læring i de øvrige fag.

Vi skal også ta inn over oss at det er ikke alle elever som liker den tradisjonelle kroppsøvingstimen. Gjennom dette forslaget gir vi mulighet for en større bredde i den fysiske aktiviteten, som igjen kan føre til at flere opplever positivitet knyttet til det å være aktiv i skolen og forhåpentligvis også bidra til at aktivitetsnivået ikke faller, som vi har sett skjer fra barna er 9 år, til de er 15 år gamle.

Men jeg tror også vi skal være ærlige på at det i dette arbeidet er noen utfordringer med hvordan vi skal løse det. Når noe skal inn uten at man er tydelig på at noe skal ut, ja, da er det kanskje klokt det som flertallet har gått inn for, nemlig å be om en sak slik at de konklusjonene som nå ikke er trukket, kan bli trukket på en god måte, men samtidig er det noen tydelige visjoner og noen tydelige mål på hvor man vil. Det er viktig at lærerne blir tatt på alvor, det er viktig at vi får til en entusiasme for dette forslaget. Det handler om den faktiske skolehverdagen. Men så har Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett vist at det er villig til å legge mer midler på bordet for å få dette til på en god måte. Vi tar de innspillene vi får – også fra lærernes organisasjoner – på alvor.

Når Bent Høie og andre dundrer løs på flertallet og snakker om at det er fare for at det blir en konfliktsak i norsk skole, vil jeg minne Høie med flere om at mindretallets innstilling utfordrer i om lag like stor grad hvordan man skal bruke dagens rammetimetall.

Så kom Sveinung Stensland og Høies partifeller med et forslag, som de nå har trukket, kl. 22 i kveld. Jeg vet fortsatt ikke om Venstre også har trukket sin støtte til det alternative forslaget fra komiteen, eller hva Fremskrittspartiet gjør. Men jeg har tatt det forslaget på alvor, i alle fall nå fram til kl. 22, og jeg har konkludert med at det da ikke kan ha vært så ille hvis det var helt ok fram til kl. 22. At det var et kompromissforslag, er greit, men innstillingen fra komiteen var klar før man ga den fra seg. Da visste man at flertallet ikke lå der, uansett.

Da er det litt oppsiktsvekkende når Høyres representanter nå hamrer løs på hvor ille dette er, for de har i praksis hamret løs på det samme forslaget som de har vært for fram til kl. 22, dog med en noe forskjellig innretning. Begge deler sier at man ønsker å løse dette innenfor dagens rammetimetall, men på to ulike måter.

Visjonene til flertallet står seg. Forslaget til flertallet står seg. Hva forslaget til mindretallet nå måtte være, virker litt uklart mellom de tre partiene som sto bak det i komiteen.

Ingalill Olsen (A) []: Høyres Kent Gudmundsen uttalte fra talerstolen at det å sikre en time fysisk aktivitet i skolen betyr at man må lovfeste det, og at det blir mer byråkratisk. Min erfaring er at norsk skole er lojal mot styringssignal og kommer til å følge det opp.

Læring er tett knyttet til trivsel. Trivsel øker med variasjon, og læring øker med varierte metoder. Noen elever er auditivt sterke, noen er visuelt sterke, og noen er sterkere hvis de får bruke det fysiske og kroppen sin til å lære.

Som lærer har jeg opplevd at varierte undervisningsmetoder med mulighet for å bevege seg fysisk gir bedre læringsresultat. Det fungerer i en vanlig klassesituasjon, men kanskje enda mer knyttet til spesialundervisning. På det området er vi nødt til å tenke alternativt på alle mulige måter for å forbedre spesialundervisningen vi har i skolen. Konsentrasjonen øker, motivasjonen øker, og læringsutbyttet blir bedre.

Dette er et godt vedtak for elevene ved Havøysund skole, der jeg jobber – og for alle andre elever i skolen. Mathilde Tybring-Gjedde sier at forslaget om én times fysisk aktivitet er skivebom. Hun tar feil. De fleste lærere vet med seg selv at timene burde vært mer varierte. Dette kommer til å utløse mer variasjon, det kommer til å utløse mer kreativitet i undervisningen, og det kommer til å være godt for den enkelte elev.

Ingvild Kjerkol (A) []: Dette er en god dag for den effektive, målrettede folkehelsepolitikken og en god dag for skolen også, vil jeg si.

Jeg hørte representanter fra Høyre – jeg tror det var Tybring-Gjedde og en annen Høyre-representant, i hvert fall Tybring-Gjedde – beskrive dette som skivebom. Vel, da er det mange dyktige og engasjerte lærere man tar med seg i den karakteristikken. Jeg hørte også en Høyre-representant si at dette var basert på anekdotiske historier om enkeltskoler. Det opplever jeg også som en ganske nedlatende tone overfor dedikerte lærere som er med og utvikler arbeidsplassen sin for å oppnå bedre læring for de elevene de har ansvaret for. Og hvor er det disse Høyre-representantene har forstått det sånn at forslaget binder opp lærerne til én metode og overstyrer lærernes selvstendige oppgave i skolen? Det kan i hvert fall ikke være i denne innstillingen.

I Nord-Trøndelag, der jeg kommer fra, er minst åtte skoler i gang. Gjennom et pilotprosjekt har de holdt på med én times fysisk aktivitet hver dag siden 2014. Én times fysisk aktivitet i skolen er faktisk en kampanjesak, både for Norsk Fysioterapeutforbund, for Kreftforeningen, for Legeforeningen, for Norges idrettsforbund og for Nasjonalforeningen for folkehelsen. Og selv om Utdanningsforbundet er skeptiske til at skolen skal løse alle samfunnsutfordringer – og det forstår jeg veldig godt – er mange av de modellene som er utviklet, utviklet av dedikerte medlemmer i Utdanningsforbundet. Metodikken er praksisforankret fra dag én.

I Nord-Trøndelag er pilotprosjektet ledet av en arbeidsgruppe som består av skoleeiere, idrettskretsen, Nord universitet ved lærerutdanningen, og fysioterapeuter. Man har utviklet over 270 forslag til aktiviteter, og det er full metodefrihet. Det er tilbud om kurs og kompetanseheving, og det er et utall verktøy man kan velge mellom.

Når så mange allerede er i gang, er det viktig for Arbeiderpartiet at allebarn får denne muligheten, at skolen ikke forsterker forskjeller i helse og uhelse, men løfter og gir muligheter for alle, og det legger denne innstillingen opp til. Så er det regjeringens oppgave å komme tilbake til Stortinget med et kvalitetssikret forslag til hvordan dette kan gjennomføres.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg registrerer at jeg nå er i ferd med å bli møteplager i dagens møte, og det beklager jeg, men det er en veldig engasjerende debatt og gode meningsbrytninger her.

Jeg hører at representanter mener at feil komité har behandlet forslaget, men da må jeg bare spørre: Da skulle vel det vært bemerket under behandlingen av referat og forslaget fra presidentskapet? Og et tilsvarende forslag, som ble fremmet i vår, ble behandlet av samme komité. Så jeg håper da at ikke representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet ønsker forankring av behandlingen i utdannings- og forskningskomiteen når forslag de er uenig i, får flertall – for det gjorde ikke nødvendigvis ikke forslaget i vår, så da var det greit.

Jeg har også registrert kritikken fra flere lærerorganisasjoner med en påstand om at forslaget innebærer overstyring av lærere. Samtidig har jeg også registrert og har mottatt meldinger fra mange lærere som uttrykker støtte og begeistring for forslaget, og som påpeker at vedtaket er viktig for å prioritere fysisk aktivitet i skolen. Senterpartiet er helt på linje med lærerne i kampen mot detaljstyring og overkjøring av lærernes profesjonelle skjønn. Derfor har vi heller ikke foreslått i detalj hvordan dette skal bli gjennomført. Det er mange eksempler fra skoler som allerede i flere år har organisert skoledagen slik at elever har nettopp én times fysisk aktivitet daglig. Det greier de innenfor dagens fag- og timefordeling, og jeg må påpeke at metodefrihet jo nettopp er frihet til å velge metode.

Selv er jeg utdannet lektor i realfag fra NMBU i Ås. Der viser praksis og forskning at uteskole og innslag av fysisk aktivitet i undervisningen, som gir korte avbrekk fra stillesittende undervisning, er vellykket. Dette er pedagogisk forankret og henger i Ås sammen med UBU – utdanning for bærekraftig utvikling. Det er mange skoler som i dag benytter metoder og aktiviserer elevene fysisk også utenom kroppsøvingsfaget, og det er mange løsninger.

Når det gjelder fagtrengselen i skolen, er det viktig å legge til rette for det at elevene kan utfolde seg gjennom fysisk aktivitet, allerede er en del av skolens mandat. Senterpartiet er også enig i at det er fagtrengsel. Det er nettopp derfor vi ikke introduserer fysisk aktivitet som et nytt fag på toppen av alt annet, men mener at dette skal løses innenfor dagens organisering av undervisningen og skoledagen.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Dette er en festdag. Dette vedtaket har Arbeiderpartiet jobbet for lenge. Det gir både bedre helse og bedre læring, og derfor er det helt riktig å gjøre. Jeg synes egentlig helseministeren avslørte seg selv i innlegget, da han kalte elever for pasienter. Det er nettopp det som kan skje om en ikke gjør noe. Derfor er jeg glad for at Stortinget i dag viser handling og gjennomfører.

Det har vært interessant å høre høyrepartiene i denne debatten. En er liksom for aktivitet, men vil ikke gjøre noen ting. En er bekymret for fedme og passivitet, men helt handlingslammet. En har et lite forsøk som en viser til, og vil vente og se. Spør du meg, høres dette ut som et ekte konservativt parti som er mot alt som er nytt.

Så mener Høyre og Fremskrittspartiet at helse- og omsorgskomiteen var feil komité til å behandle denne saken. Med denne debatten kan en bare slå fast at utfallet ville blitt det samme. De samme partiene ville vært mot, og heldigvis, de samme partiene ville vært for.

Jeg vil også avvise påstanden om at dette vil være en overstyring av lærerne. Selvfølgelig skal lærerne og skolene ha full metodefrihet. Med dette forslaget vil ulike skoler følge ulike modeller, som flere har vist til.

I tillegg – hadde vårt budsjett fått flertall, ville det også fulgt med mer midler til forslaget og flere lærere, ja, hele tusen i tallet.

Så dette er en festdag. Dette er et forslag som det er mulig å få til. Vi må nå sikre en klok innføring av forslaget som viser tillit til lærerne. Og igjen – det viktigste er at vi gjør noe, at vi ikke venter og ser.

Kent Gudmundsen (H) []: Det har vært mye å ta tak i i denne debatten. Det jeg først vil ta tak i, er Tvedt Solberg som er her oppe og kaller dette for en festdag. Det er litt merkelig samtidig å registrere at man peker på at det kommer en sak tilbake til Stortinget, og man har ikke alle detaljene klare. Vel, det er faktisk sånn at ingen som har vært oppe på denne talerstolen, har tatt til orde for at man er mot fysisk aktivitet. Det vi har snakket om her, er hvordan man best mulig skal ivareta dette. Jeg føler at veldig få egentlig problematiserer det som er dybden i denne saken. Det er et faktum at Høyre er for, Fremskrittspartiet er for – alle partier som er i denne salen, er for dette. Vi har tatt tak i dette aktivt i regjering. Vi har det i regjeringsplattformen. Vi har nå brukt 6 mill. kr og satt i gang dette forskningsprosjektet.

Jeg må kommentere representanten Wilkinson. Det virker som om han har misforstått. Og da kan jeg for så vidt forstå hvorfor man ikke ville vente på denne forskningsrapporten. Det er ikke slik at forskningsrapporten viser hvorvidt fysisk aktivitet er bra for ungdomsskoleelever eller ikke, men den viser hvordan fysisk aktivitet kan gjennomføres, og hvordan det slår ut i undervisningen i skolen. Den kunnskapen har vi ikke. Det er litt av utfordringen her i dag.

En kan f.eks. tenke seg matematikk i 10. klasse. Er det noen som har fått med seg hvordan regneøvelsene er der? Og tenk på Båtsfjord i januar. Det kan hende at skoler i både Båtsfjord og andre steder med utendørsutfordringer mener at det å ha fysisk aktivitet på en bestemt dag, kan bli litt krevende – spesielt når man skal løse tredjegrads likninger eller andre utfordrende regnestykker.

Det virker som om det faglige spørsmålet – det som skolen først og fremst skal handle om, og som det er utrolig viktig for oss å oppnå gode resultater på – ikke har blitt vektlagt tilstrekkelig i denne saken. Det mener jeg er ganske bekymringsfullt. Det er faktisk sånn at denne regjeringen har vært veldig opptatt av nettopp å sikre den faglige profesjonen og den sammenhengen som ligger mellom de vedtakene vi fatter i skolepolitikken, og den satsingen vi gjør når det gjelder innhold og lærere. Det er jo derfor vi har satset på masterutdanningen for lærerne. Det er derfor vi har satt ned dette tidstyvutvalget, som gikk gjennom og faktisk reduserte rapportering og krav til skolen. Det er derfor vi har vært med på å sikre at vi får en fagfornyelse som reduserer antall læreplanmål, som nettopp har vært bevist i ungdomsskolen å være mest krevende – for å sikre kvaliteten, for å sikre innholdet i skolen og for å lytte til lærerprofesjonen og gi dem det handlingsrommet som gjør at vi kan nå de målene vi har satt oss for å skape en bedre skole. Da synes jeg det er skuffende at vi i dag ber om en sikring av én times fysisk aktivitet.

For dem som vet hvordan man sikrer noe i den politiske og administrative verdenen, er det faktisk gjennom lovregulering og rapportering. Det betyr mer byråkrati.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Som ny representant har jeg hatt gleden av å lese meg opp på gamle merknader, og jeg tenkte jeg skulle lese opp to for dere:

«Komiteens flertall (…) vektlegger skolenes frihet til selv å organisere skolehverdagen og det pedagogiske arbeidet og tilpasse det til lokale behov og forutsetninger.»

De samme partiene har også skrevet en merknad om at de ønsker å gjenreise den profesjonelle lærerrollen og øke det profesjonelle handlingsrommet.

Det er de samme partiene som i dag ønsker å pålegge lærerne en viss metodebruk i deres undervisning, selv om det kan være i strid med deres faglige skjønn, og selv om det også kanskje kan være i strid med elevenes faglige læringsutbytte.

Folkehelse er ett av tre tverrfaglige temaer som alle barn skal lære om, men detaljstyring av hvordan det skal gjøres, går ut over lærernes motivasjon og deres faglige integritet.

Jeg merker meg at representanten Knutsdatter Strand sier at hun har full tillit til at lærerne kan gjøre dette på en god måte. Det er veldig lett å ha tillit til noen når man pålegger noen å gjøre noe. Jeg håper, for lærernes skyld, at det ikke er dette flertallspartiene pleier å legge i slagordet «tillitsreform».

Jeg vil minne opposisjonen om at lærerne er profesjonsutøvere. De står i klasserommet hver eneste dag, de sitter søndag kveld og planlegger undervisningsopplegg for klasse 6A i matte, de har elever som sliter med tallforståelse, de har elever som ikke har knekt lesekoden, og de har elever som akkurat har kommet til landet. De bruker ulike pedagogiske metoder for å løfte alle disse elevene og sikre at de lærer seg faget. Da er det ganske utrolig at representanten Wilkinson påstår at alternativet til detaljstyring fra politikerne i denne salen her i dag, er at lærerne lar elevene sitte seks timer stille på en stol foran tavlen. Det er å vise en veldig sterk mistillit til lærerne i norsk skole og hvordan de imøtekommer elevenes allsidige behov. Det viser også en veldig sterk tro på politikernes fortreffelighet og evne til detaljstyring.

Det er også stikk i strid med det vi politikere har signalisert til Skole-Norge, nemlig at vi ønsker å rydde timeplanen og tørre å prioritere det som er viktigst. Vi vil lage rammer rundt skolen og gi lærerne de verktøyene de trenger for selv å kunne planlegge undervisningen på et faglig grunnlag.

Til representanten Kjerkol vil jeg si: Det er jo ikke skivebom av skolen og lærerne å lykkes i å bruke fysisk aktivitet i undervisningen. Det er veldig bra, og vi heier på gode lokale løsninger. Men kjennetegnet på disse skolene er nettopp lokalt engasjement, kompetanse hos lærerne og lokal tilpassing. Det er tre faktorer man ikke automatisk får ved at noe vedtas på Stortinget.

Til slutt: Jeg vil ha fysisk aktivitet i skolen, men jeg ønsker ikke at det skal gå på bekostning av elevenes læring eller lærernes faglige skjønn, og det gjør man dessverre i dag hvis man skal pålegge lærerne en viss undervisningsmetode i klasserommet. Det er uklokt.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Representanten Tybring-Gjedde fortalte fra talerstolen hva jeg skal ha sagt fra talerstolen – det tror jeg sjelden er en god idé. Jeg har aldri sagt at lærere ønsker at elevene skal sitte stille. Jeg sa det motsatte. Jeg fortalte om min lokale barneskole der det er 27 elever i førsteklasse, i en Høyre-styrt kommune. Det er rammene rundt som gjør at lærerne ikke har mulighet til å ha fysisk aktivitet i skolen. Å skulle holde styr på 27 seksåringer er vanskelig. Problemet her er skoleeierne som ikke gir ressursene, og skoleeier i denne kommunen er Høyre.

Så tror jeg det er viktig å snakke om dette med lovregulering. Kent Gudmundsen påsto at dette må lovreguleres. Det er ingen i denne salen som har snakket om en bestemt lovregulering – annet enn Høyre. Vi ber om en sak for å se hvordan dette kan organiseres. Det er slik vi organiserer oss i Norge med skillet mellom regjering og storting.

Så sies det her at alle er for fysisk aktivitet. Vel, det er lett å si at man er for noe i festtaler. Spørsmålet er hva man gjør når vedtaket kommer. Høyre kommer nå til å stemme imot alle forslag om fysisk aktivitet i skolen. SV kommer til å stemme for – og gjenta vårt ønske om at det skal følge med ressurser og utvidet timetall.

Turid Kristensen (H) []: Jeg følte behov for å svare på noen av de spørsmålene som er kommet. Jeg er litt usikker på om vi har formulert oss litt uklart, så jeg vil gjerne besvare noen spørsmål.

Det ble stilt spørsmål om ikke Høyre fremdeles støtter opp om målet om at vi skal ha minst én time fysisk aktivitet hver dag. Jo, vi gjør det, men ikke nødvendigvis i skoletiden, og i hvert fall ikke i en så rigid ordning som vi har snakket om her i dag. Det er ikke bare Høyres representanter som mener at dette er å frata lærerne et metodeansvar. Det gjør som nevnt også KS, Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og Norsk Lektorlag. Jeg tror de representerer lærerne godt i denne saken. Det er helt ok at enkeltlærere er veldig fornøyd, og jeg er veldig glad for at mange skoler og kommuner har funnet gode løsninger på dette. Men, som representanten Stokkebø var inne på, det er helt avhengig av at dette nettopp får springe ut av lokale initiativ – i hvert fall ikke innenfor så rigide rammer som man her legger opp til.

Det er flere som snakker om at motsatsen til dette er at små barn må sitte stille i seks timer. Jeg vet ikke om de har barn i skolen eller har vært på en skole og sett barn der, men små barn sitter ikke stille i seks timer i dag. Lærerne er faktisk ganske dyktige til å variere undervisningen. Og for å oppnå denne timen, som Kjersti Toppe fra Senterpartiet snakket om her, kan man ta 25 minutter av et friminutt. Så da er dette egentlig en veldig enkel sak, for da kan man ta resten av friminuttene og legge inn, og så er man – vips – oppe i én time. Men det er jo ikke det som er målet med å få mer fysisk aktivitet inn i skolen. Det er derfor vi venter på kunnskap. Vi venter ikke på kunnskap om at fysisk aktivitet er bra, det vet vi, men vi venter på kunnskap om hvordan dette best kan implementeres i skolen. Vi venter på kunnskap som forteller oss hvordan vi kan få dette til å fungere bra. Det vedtaket man ønsker å fatte her i dag, legger en fast ramme, og da er det ikke mulig – sånn jeg ser det – at man kan finne en bedre løsning senere. Vi er ikke handlingslammet, men vi ønsker å fatte våre vedtak basert på kunnskapsbaserte utredninger. Og ja, vi er konservative, men vi forandrer for å bevare. Vi vil ikke ha alt sånn som det er i dag.

SVs representant, Nicholas Wilkinson, har invitert til et samarbeid en rekke ganger. Jeg kan sende invitasjonen i retur: SV er hjertelig velkommen til å slutte seg til Høyres politikk. Vi har gjort mye for å finne bedre rammer for fysisk aktivitet i skolen. Det handler om fagfornyelse, det handler om det pågående forskningsforsøket, og det vil gi oss gode svar.

Kjersti Toppe (Sp) []: Mange seier at dette ikkje handlar om ein er for eller imot fysisk aktivitet i skulen. Nei, det gjer ikkje det, men det handlar om at nokon er imot at dette skal gjelda alle. Det handlar om at nokon er for at desse ulikskapane skal vidareførast, og at det ikkje skal gjelda alle barn på alle skular, men at ein skal vera avhengig av at ein går på ein skule der det er ei lokal eldsjel og eit lokalt initiativ. På Trudvangen skule viser det seg at det løftar nettopp dei som har vore i den dårlegaste fysiske forma frå før. Dette handlar om å førebyggja dei sosiale helseforskjellane.

Det vert vist til at vi må ha meir kunnskap, og at vi må venta på at dette prosjektet vert ferdig. Eg tok ein titt i den handlingsplanen for fysisk aktivitet som den førre helseministeren frå Høgre hadde, Gabrielsen i 2004. Dei sette ned eit forskingsprosjekt, eit modellforsøk i skulen, for auka fysisk aktivitet og måltid i skulen. Det var eit forsøk på 200 skoler. Dei brukte 6 mill. kr. No har det gått mange år, og framleis er Høgre på same plassen. I kor mange år skal Høgre ha eit prosjekt om fysisk aktivitet i skulen før dei verkeleg går inn for det? Eg meiner at Høgre aldri har engasjert seg ordentleg for å bruka skulen som ein førebyggingsarena. Dei har alltid meint at dette er eit foreldreansvar. Dei har aldri tatt på alvor at vi har sosiale helseforskjellar, og dei har alltid vegra seg for å stå opp for at skulen òg har eit samfunnsansvar.

Det er kome ei skulding om at forslaget vårt ikkje er seriøst fordi det brukar formuleringa «sikre». Men alvorleg tala: Kor mange forslag vert ikkje fremja her med akkurat den formuleringa? Det er ein heilt vanleg måte å gjera det på. Vi ber om ei sak tilbake igjen. Vi viser òg i forslaget på kva slags måte andre skular og forsøk gjer dette med godt resultat, med ei lita utviding av skuledagen. Ja, ved å organisera friminutta litt annleis og leggja noko fysisk aktivitet inn i dei og ved å korta ned tida i nokre fag kan ein til saman få dette til. Dersom det er slik at dette krev lov eller forskrift, skal helseministeren ha problem med mange andre forslag som er utnemnde og skrivne på den same måten.

Presidenten: Representanten Carl-Erik Grimstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Representanten Mørland etterlyste Venstres holdning i denne saken. Vi kommer til å stå ved dette kompromissforslaget. Så skal jeg ikke kommentere Høyres uttrekning derfra.

Jeg tror, som Senterpartiet, SV og altså nå Arbeiderpartiet, at dette forslaget kommer til å koste penger. Iallfall mener noen at det burde koste penger – kroppsøving er et fag. Skoleplanlegging vil koste penger. Etterutdanningen vil koste penger. Jeg forstår rett og slett ikke departementets vurdering i denne saken. Representanten Wilkinson sa at det beste må ikke bli det godes fiende. Jeg tror det er det det er i ferd med å bli, og jeg skulle gjerne hørt utdanningsministeren her i dag for å gjøre rede for kostnadsaspektene i Senterpartiets forslag. Det viser med all tydelighet at denne debatten tas med utgangspunkt i feil komité.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Undertegnede fikk et spørsmål fra Venstres representant om kostnad. Kristelig Folkeparti spurte i budsjettprosessen, på vanlig måte, om å få kostnadsberegninger fra regjeringen og fikk svar om en ordning som sikrer elever fra første til tiende klassetrinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens rammetimetall. Svaret var – det kom fra Kunnskapsdepartementet: Det vil ikke medføre økte kostnader, null i proveny. Det var svaret vi fikk. Derfor prioriterte ikke Kristelig Folkeparti å legge inn penger, for det var spørsmålet, og det var svaret vi fikk. Hadde vi fått et annet svar, hadde vi lagt inn penger og kjempet for det i forhandlingene.

Nå skal vi få en sak tilbake igjen til Stortinget. Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet har også foreslått å få en sak tilbake igjen til Stortinget – dvs. helt inntil i kveld, nå står ikke alle partiene bak. For den eneste forskjellen er at det skal være i gjennomsnitt én time fysisk aktivitet hver dag. Utdanningsforbundet opplevde den innstillingen like problematisk som forslaget som kommer fra Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. De to forslagene forelå inntil i kveld.

Det finnes mange forskningsrapporter som peker på at det finnes en sammenheng mellom aktivitet og helse. De er ikke få, de rapportene og forskningsrapportene som foreligger om det. Da er spørsmålet: Skal vi bruke dem for å gi ungene våre det beste grunnlaget for helse og god folkehelse framover? Jo tidligere innsats vi har, desto mer får vi igjen i folkehelse. Det har vært Kristelig Folkepartis grunnlag. Vi ser med spenning på å få saken tilbake igjen til Stortinget.

Mona Lill Fagerås (SV) []: Representanten Turid Kristensen fra Høyre hadde lagt merke til vårt kommende forslag om en tillitsreform i skolen, en reform som skal gi lærerne større handlingsrom. Så bra at Høyre hadde lagt merke til dette, for vi vil gi læreren mer tid, mer tid til å være lærer. Vi vil ha mindre målstyring, vi vil ha mindre testing, vi vil ha mindre rapportering, og vi vil ha flere lærere i skolen. Det er det norsk skole trenger nå. Dette er forslag jeg vet at norske lærere setter pris på. Vil Høyre være med på dem?

Jeg legger merke til en litt forunderlig sak. Høyre er bare opptatt av mindre handlingsrom for lærerne når det er snakk om fysisk aktivitet. Jeg tipper at de ikke kommer til å støtte noen av våre forslag i tillitsreformen. For vi har konkrete forslag til hvordan vi skal gi læreren større handlingsrom.

Men det vi gjør i dag, er at Stortinget skal vedta – på samme måte som vi har vedtatt grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning, som skal gjennomsyre alle fag – at fysisk aktivitet skal være en prioritert del av skoledagen. Det mener jeg er verd å feire, president, og det er nesten så jeg har lyst til å by deg opp til dans.

Presidenten: Det får vente til en annen gang. Så artig er det ikke på Stortinget. (Munterhet i salen.)

Derimot vil jeg gi ordet til Mathilde Tybring-Gjedde – det pleier også å være hyggelig – men denne gangen bare til en kort kommentar, da representanten har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg har et konkret innspill til SVs tillitsreform, og det er å ikke stemme for dette pålegget, som lærerne selv ikke ønsker.

Men det jeg først ønsket å gjøre, var å svare på innvendingene om at hvis man ikke stemmer for dette forslaget, er man handlingslammet. Når vi nå har et stort forskningsprosjekt på 29 ungdomsskoler – et historisk forskningsprosjekt som aldri før har blitt gjennomført – så er ikke det handlingslammelse. Når folkehelse er et av de tre tverrfaglige temaene som skal integreres i læreplanene, er ikke det handlingslammelse. Når vi har innført en ny modell for kompetanseutvikling i skolen, der kommunene og skolene har ressurser og handlingsrom til å prøve ut ulike tiltak, er ikke det handlingslammelse.

Jeg må si at jeg er litt bekymret for denne stortingsperioden dersom handlingskraft for flertallspartiene her i dag handler om å pålegge lærerne og skolene å gjøre enda mer i den knappe undervisningstiden de har, for det vet jeg at ikke er noe Skole-Norge ønsker.

Steinar Ness (Sp) []: Fysisk aktivitet er bra for både små ungar, unge, ungdomar, vaksne og eldre. Mange av oss har den kunnskapen vi treng for å vite at det verkar. Det er bra for helsa til våre barn, det gir meir opplagde ungar og aukar læringsutbytet i skulen.

Det er krevjande å vere både foreldre og lærar. Som foreldre brukar vi mykje tid i ein fase av livet på å lære ungane våre å sitje i ro. På eit tidspunkt lukkast vi så godt at utfordringa er å få dei til å vere aktive og i bevegelse. Skulen er ein så viktig del av kvardagen til våre born at han må vere ein del av løysinga.

Dette har vore ein interessant dag for meg. I fleire timar har talspersonar for regjeringspartia argumentert sterkt for ei regionreform dei er imot. No argumenterer dei minst like kraftfullt mot å innføre noko som dei er for: auka fysisk aktivitet i skulen. Orda om å heve blikket, sjå framover, sjå moglegheiter og ikkje problem, vere framoverlente, osv., sat mykje lausare i saka dei er imot, enn i denne saka dei er for. Dette er ikkje så lett å forstå.

Men dersom Høgre har eit trylleformular for korleis ein kan få auka fysisk aktivitet i skulen utan å bruke meir tid på det, vil det sjølvsagt vere interessant å få opplyst på kva måte det skulle kunne skje. Så langt eg kan forstå, får ein ikkje meir fysisk aktivitet i skulen utan å bruke meir tid på fysisk aktivitet i skulen. Alle skular som har fått skryt frå representantar i denne salen, også frå Høgre sine, har gjort nettopp det. Dei har brukt meir tid på fysisk aktivitet og oppnådd gode resultat.

Til slutt: Framhaldet her blir veldig interessant. Forhåpentlegvis får Høgre i løpet av denne stortingsperioden den kunnskap dei treng for å gjennomføre det dei har som sin politikk, nemleg auka fysisk aktivitet i skulen. Då vert det interessant. Viss Høgre vil målet, ja så må dei òg ville middelet, nemleg at det vert sett av meir tid, og då skal det verte interessant å sjå korleis det skal gjennomførast i lys av dei argument som i dag har vorte framførte mot dette forslaget.

Presidenten: Representanten Turid Kristensen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Turid Kristensen (H) []: Det er ingen grunn til å tvile på at Høyre ønsker mer fysisk aktivitet i skolen og å legge til rette for mer fysisk aktivitet for befolkningen generelt sett. Jeg vet ikke hvorfor det prosjektet som var satt i gang i 2004, ikke førte til noe – jeg var dessverre ikke representant da og har ikke kjennskap til det. Men jeg vil peke på at det heller ikke ble innført i årene 2005–2009, da Senterpartiet, Toppes eget parti, satt i regjering. Jeg antar at det er en grunn til at det ikke førte fram, men vi prøver igjen, for dette ønsker vi.

Den eneste forskjellen på kompromissforslaget er ikke ordene «legge til rette for» i forhold til «sikrer». Det er også at man «i snitt» skal legge til rette, for vi vil ha mer valgfrihet og mer metodefrihet.

Til SV: Det man har snakket om i denne saken, er nettopp metodeansvaret, ikke de andre tingene.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg må få takka dei partia som gjer at vi får fleirtal i dag. Det synest eg er veldig, veldig kjekt.

Så til dette med pengar, som nokon har problematisert. Det var departementet som på eit budsjettspørsmål svarte at dette ikkje kosta pengar. Men vi i Senterpartiet brukte sunn fornuft. Vi seier at dette vil kosta pengar. Det bør vi òg vera tydelege på overfor lærarane, som kanskje trur at vi no skal innføra noko utan at vi vil vera ærlege om kostnadene ved det.

Høie beskriv sjølv i svaret at skulane har stor fridom i dag. Det er òg tydeleg at det er dette vi må byggja vidare på, utan at vi innfører ein heildagsskule – men takk for forslaget.

Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg må bare kommentere dette. Gjentatte ganger har representanter vist til et spørsmål som ble stilt til departementet, om kostnadene. Det som ikke lå inne i det spørsmålet, som er tilføyd i merknadene, slik innstillingen nå foreligger, er tid til planlegging og tilrettelegging og å ha lærere med spesiell kompetanse på dette. Det var ikke inkludert i det spørsmålet som var sendt til departementet. Så her snakker vi om epler og pærer. Det er klart at dette vil medføre en kostnad, noe vi vil se når saken blir framlagt.

Så til representanten Toppe, som tidligere forsøkte å skape et konstruert skille mellom representantene som ønsket fysisk aktivitet for alle, og de som ikke ønsket det for alle. Jeg tror vi skal legge det fra oss, heve oss over det, og være enige om at vi alle ønsker mer aktivitet for barna i norsk skole, men vi har ulike innfallsvinkler til hvordan vi skal gjøre det. I Høyres perspektiv er det viktig at vi legger kunnskap til grunn. Nå er vi i gang med et forskningsprosjekt. Det er klokt å avvente det for å finne ut hvilken modell som er best egnet, istedenfor å hoppe på et forhastet forslag som vi ikke kjenner konsekvensene av, og som lærerne, som er de som skal utføre det, er sterkt imot.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.