Stortinget - Møte onsdag den 29. mars 2017

Dato: 29.03.2017
President: Kenneth Svendsen

Innhald

Sak nr. 1 [10:02:59]

Muntlig spørretime

Talarar

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Monica Mæland, Vidar Helgesen og Solveig Horne vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Dag Terje Andersen.

Dag Terje Andersen (A) []: Mitt spørsmål går til statsråd Vidar Helgesen.

Vi har nå i mange måneder hatt en høylytt debatt om den stadig voksende bestanden av ulv og regjeringas totale handlingslammelse for å kunne få bestanden ned på det nivået som Stortinget har bestemt. Statsrådens overprøving av rovviltnemndenes vedtak om felling før jul handler mer om politisk trenering enn om juss.

Den 6. mars var det bred mediedekning da statsråden besøkte folk i bygda Slettås i Trysil kommune. Han uttrykte forståelse for folks uro og redsel og sa ifølge NRK at han hadde latt seg farge av inntrykkene.

Ulv er observert inne på gårdsplassen til folk, og det skaper naturlig nok redsel. Fra før av vet vi at ulven har fratatt mange levebrødet og muligheten til utmarksbeite og husdyrhold. Muligheten til å drive tradisjonell jakt er blitt begrenset, og bestanden av bl.a. elg er betydelig redusert. Belastningene for mange er store.

Ulvene i Slettås ser ut til å være svært nærgående. For bare få dager siden fikk de samme folkene som statsråden besøkte, beskjed om at myndighetene hadde sagt nei til å felle Slettås-flokken, som kommunen hadde søkt om.

Har statsråden noen som helst forståelse for innbyggerne i Slettås’ situasjon, og vil statsråden ta initiativ til felling av denne flokken?

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg takker for spørsmålet og for nok en mulighet til å understreke at regjeringen har ansvar for å følge opp Stortingets ulveforlik. I det ulveforliket er det gjort uomtvistelig klart at Bern-konvensjonen og naturmangfoldloven ligger til grunn for ulveforvaltningen – naturmangfoldloven, som også er et stortingsvedtak som en ansvarlig regjering og en ansvarlig statsråd ikke kan se bort fra, Bern-konvensjonen, som er inntatt i norsk rett ved et vedtak i Stortinget, et vedtak en regjering og en statsråd som er ansvarlig, heller ikke kan se bort fra.

Jeg har ikke bare i forbindelse med besøket i Slettås i år, men også i forbindelse med mitt besøk på Finnskogen i fjor, hatt inntrykk av realitetene innenfor ulvesonen. Jeg forsto også allerede av ulvemeldingen fra i fjor at eksistensen av en ulvesone medfører konkrete virkninger for folks liv og folks hverdag innenfor ulvesonen. Det har jeg gjentatt flere ganger, også i min redegjørelse om ulvesaken tidligere i år. Det var veldig klart for meg også ved besøket i Slettås nylig.

Det er ingen tvil om at tradisjonelle leveveier blir berørt, folks hverdag berøres, men det er også slik at vi har et utgangspunkt i Norge om at vi skal ha ulv – det er det bred tilslutning til i Stortinget. Vi har et utgangspunkt om at det er lover og regler som styrer forvaltningen av ulv, og i de lovene og reglene er utgangspunktet at felling av ulv faktisk er forbudt. Det er unntakene som må begrunnes, og det er ganske stramme krav til hva slags betingelser som skal være oppfylt for at de unntakene skal tre i kraft. De vilkårene foreligger ikke i spørsmålet om eventuell felling av hele Slettås-reviret.

Dag Terje Andersen (A) []: Helt siden den første rovviltmeldinga i 1997 har det vært enighet i Norge om at vi skal ha ulv, men det har jo vært en oppfatning av at når en når bestandsmålet, skal en høste av overskuddet og regulere bestanden. Nå viser statsråden til hva Stortinget har vedtatt. Det er riktig. Da bør statsråden også se på Stortingets oppfatning av betydningen av hva de har vedtatt, f.eks. betydningen av § 18 b i naturmangfoldloven. Den gir handlingsrom for å gjennomføre de fellinger som var Stortingets intensjon, og – jeg understreker – ikke for å utrydde ulven, men for å forvalte ulven.

Det gjør et uutslettelig inntrykk når en opplever at det rett utenfor stortingssalen er tusenvis av mennesker som stiller opp med ett krav – det er at Stortingets vedtak skal følges. Det er ganske historisk. Kunne statsråden tenke seg nå å følge Stortingets vedtak?

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg er veldig opptatt av å følge Stortingets vedtak, og som sagt er Stortingets vedtak også lovvedtaket om naturmangfoldloven og også inntaket av Bern-konvensjonen. Et lovvedtak i Stortinget står over alle andre vedtak i Stortinget, og vi kan ikke gå ut over loven. Men det vi har foreslått, nettopp fordi vi står i et dilemma i ulvesonen med å få forvaltningsvedtaket om bestandsmål og loven til å henge sammen, er en lovendring som vil muliggjøre en viss forvaltning innenfor ulvesonen. I dag er dilemmaet at kravet om skadepotensial ikke så lett kan oppfylles innenfor ulvesonen, fordi det ikke lenger finnes sauer på utmarksbeite der. Med den lovendringen vi har foreslått i naturmangfoldloven, som har solid forankring i Bern-konvensjonen, vil det være en viss adgang til noe større fleksibilitet i forvaltningen av ulv og en viss adgang til felling av ulv også innenfor ulvesonen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Per Rune Henriksen.

Per Rune Henriksen (A) []: Stortinget har i forbindelse med behandlingen av ulvemeldingen i juni 2016 understreket at størst mulig grad av regional forvaltning av rovvilt er et viktig prinsipp. Det handler også om konfliktdemping. Forvaltningen av ulvestammen må etterstrebe å skape tillit i befolkningen og dempe konfliktnivået.

Man opplever nå at bestandsmål tilsidesettes, og at lokalsamfunns frykt ignoreres, som representanten Andersen viste til når det gjelder den stammen det sist var snakk om. Lokal forvaltning overkjøres av byråkratiet. Mener statsråden at manglende gjennomføring av Stortingets vedtak og vilje i rovdyrpolitikken styrker målet om bærekraftig forvaltning av våre rovdyr, eller er han enig i at dette svekker tilliten til politiske myndigheter, styrker motviljen mot ulv generelt og sånn sett svekker målet om bærekraftig forvaltning?

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg er veldig opptatt av, og regjeringen er veldig opptatt av, som det også fremgikk av ulvemeldingen og debatten i Stortinget, at vi må ha et mål om å få ned konfliktnivået, at vi må ha regional forvaltning som kan bidra til det, og at aksepten for ulvestammen øker ved at man har en forvaltning. Så er det altså slik at da de regionale nemndene gjorde sine vedtak, var ikke frykt noe tema. Frykt har kommet inn i debatten senere, så det er feil å si at vi med vårt vedtak ignorerte folks frykt. For øvrig skal det veldig mye til etter dagens lovgivning for at frykt skal materialisere seg på en sånn måte at det vil oppfylle vilkår for felling – det må jeg bare få klarlegge. Men vi er opptatt av å finne løsninger, og det er derfor vi har kommet tilbake – etter Stortingets bestilling – med en fyldig proposisjon med et lovendringsforslag og en fyldig gjennomgang av de rettslige aspektene.

Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Jeg har stor respekt for de menneskene som lever tett på ulven. Det gjør noe med livskvaliteten, og fra Kristelig Folkepartis side har vi de siste ti–tolv årene nettopp hevdet at det går ut over livskvaliteten for mange mennesker som lever tett på og nær ulven.

Den GPS-merkingen som nå er satt på Slettås-ulvene, viser at de folkene som bor der, har ulv tettere på seg når det blir mørkt. Zimmermann, som er en av forskerne bak rapporten, sier til Nationen i går at det er vanskelig å generalisere dette, om ulven har blitt mindre sky enn andre ulveflokker, og at det heller ikke ligger i det mandatet som nå er satt som følge av GPS-merkingen.

Mitt spørsmål er om statsråden vil utvide mandatet, slik at den kunnskapen vi nå har, blir brukt til rett ting.

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg er veldig opptatt av at vi må følge utviklingen tett. Det er derfor vi radiomerket. Når mer kunnskap kommer på bordet og det da viser seg at det er behov for å utvide mandatet og utvide undersøkelsen, både funksjonelt og geografisk, er jeg helt åpen for det. Det radiomerkingen så langt viser, er på linje med ting vi allerede har visst. Når det blir vinter, trekker elgen ned i lavlandet, og da trekker også ulven ned i lavlandet. Ulven er et dyr som er relativt smart, som går på oppbrøytede veier og i skispor, for der er det lettere å gå enn i dyp snø. Det betyr også at det ikke er uvanlig at ulven tar seg inn i bebygde områder, primært om natten. Det er mer uvanlig at den tar seg inn på gårdsplasser, men så langt er det ikke noe som tyder på unormal områdebruk fra ulvens side.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Dette er jo noe av det som gjør folk – og også partier på Stortinget – så sinte, de skiftende begrunnelsene som stadig gis. For å berolige stortingsrepresentantene etter jul sa statsråden at en skal følge med på ulv som var nærgående, for å dokumentere unormal adferd. Og statsministeren sa til og med, i Stortinget, at er det mulig å dokumentere unormal adferd, at ulven beveger seg nærmere folk, er det innenfor loven å ta ut individer. Men når Trysil kommune søker om å få ta ut ulv fra Slettås-flokken fordi de er nærgående overfor folk, så er svaret nei. Da endrer retorikken seg plutselig. Når lokalbefolkningen har rett om nærgående ulv, så får ulvens bevegelsesmønster plutselig ingenting å si lenger. Da er det ikke viktig å ta ut nærgående ulv. Da er det blitt normalt at ulven er nærgående. Da er det blitt normalt at ulven går inn på bebygde områder og over gårdstun. Da er det folk som bør passe på matavfallet sitt, fordi det er normalt at ulv går etter matavfall.

Forstår ikke statsråden at denne typen avgjørelser, der begrunnelsene skifter alt etter hva som passer, svekker tilliten til sentrale myndigheter? Og vil statsråden bidra til at Trysil kommune får tatt ut individer fra Slettås-flokken?

Statsråd Vidar Helgesen []: Regjeringen har lagt frem en proposisjon med et forslag til lovendring nettopp for å gi noe større fleksibilitet og nettopp for å gi flere mulige grunnlag for uttak enn det vi i dag har. Så det er et initiativ vi allerede har tatt.

Ellers er det ikke vanskelig å dokumentere at den kunnskapen som nå viser seg gjennom radiomerkingen, harmonerer med kunnskap som har ligget der tidligere. At ulv kan nærme seg bebygde områder, er ikke unormalt, og det er unormal adferd som eventuelt må til for felling.

I dette bildet har det vært viktig for oss å radiomerke, og det kommer til å være viktig for oss å følge radiomerkingen for å se om vi over tid ser store, betydningsfulle endringer i ulvens adferd. Så langt er det for tidlig å si at det har vært slike endringer.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: I henhold til Rovdata – den siste gjennomgangen i vinter – er det 38 ulver i Norge. Sammen med grenseflokkene er det 81–91 som er registrert så langt. Og med de tillatelser som er gitt – om det ikke er noe nytt som er skjedd – er det så langt 9 ulver som er skutt i løpet av denne vinteren, og det er gitt tillatelse til 20. Det sier noe om selve omfanget.

Når det gjelder bekymringen som er der ute, skal man ta den på alvor. Man må også få fram hva som er det reelle grunnlaget for bekymringen. Mitt spørsmål til statsråden blir: Hvordan tenker statsråden å møte denne bekymringen samtidig som vi skal følge opp forpliktelsene i Bern-konvensjonen og naturmangfoldloven?

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg er opptatt av, og det har også Stortinget vært ved gjentatte rovdyrforlik og ulveforlik, at mer kunnskap kan være et viktig konfliktdempende tiltak. Derfor har vi allerede satt i gang ytterligere kunnskapsinnhentingstiltak. Wabakken ved Høgskolen i Innlandet ble nevnt tidligere. Radiomerkingen bidrar til mer kunnskap. Vi har også andre ting vi er i ferd med å vurdere. Så følger vi opp Stortingets anmodningsvedtak om å vurdere kompensasjonsordninger for kommuner i ulvesonen. Det vil vi komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett.

Jeg tror også at den lovhjemmelen vi har foreslått, som vil gi et noe bredere grunnlag for uttak, også innenfor ulvesonen, vil vise at vi har en aktiv forvaltning, og vil kunne bidra til å få ned konfliktnivået.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Jeg er enig i at det er viktig å ta folks bekymring på alvor, men jeg syns det er oppsiktsvekkende at en tidligere stortingspresident, som selv var med på å innføre naturmangfoldloven, klager på at statsråd Vidar Helgesen ikke bryter de lovene som han selv har vært med på å drive fram. Folk i Norge vil ha ulv, og jeg syns det er bra at statsråden syns det er viktigere å følge lover enn å tilfredsstille Arbeiderpartiets blodtørst.

Men samarbeidsavtalen sier veldig klart – og det er bl.a. et løfte til Venstre – at man ikke skal endre naturmangfoldloven, bl.a. for å ta vare på ulven. Men nå har regjeringen foreslått å endre naturmangfoldloven, og da er spørsmålet mitt: Er dette noe som Venstre har gitt forhåndsgodkjennelse til og sagt ok til? Eller er dette nok et eksempel på at regjeringen overkjører Venstre i miljøpolitikken?

Statsråd Vidar Helgesen []: Venstre har fått betydelig gjennomslag i miljøpolitikken. Det gir også resultater, og det vil vi kunne få dokumentert senere i dag i en annen sammenheng. Jeg er opptatt av at vi har en samarbeidsavtale med Venstre. Den skal respekteres. Derfor har jeg i arbeidet med lovforslaget gått i dialog med Venstre. Vi hadde en dialog før vi sendte forslaget på høring. Vi hadde en dialog før vi fremmet forslaget til Stortinget. Den dialogen er ikke ferdig. Det er ikke slik at Venstre har forhåndsgodkjent noe som helst, men vi fortsetter den dialogen i Stortinget.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Mitt spørsmål går til barneministeren.

Barn og pornografi hører ikke sammen. Nylig fortalte Ulrikke Falch, som er skuespiller i NRK-serien Skam, åpenhjertig at hun begynte å se på porno som sjuåring, og hvordan pornografi er den mest tilgjengelige seksualundervisningen. Hun advarte videre mot at vi får en generasjon som er oppfostret på porno. Forfatter – og ikke minst far – Tore Renberg gikk også forleden ut mot det han kaller «den pornografiserte offentligheten». Renberg tar på vegne av barn og unge et oppgjør med de grove russelåtene og industrien som står bak.

En omfattende EU-undersøkelse slår fast at norske barn er på verdenstoppen når det gjelder pornokonsum. Undersøkelsen viser at 46 pst. av norske barn har sett på pornografi, mot 23 pst. i gjennomsnitt i Europa. En rapport fra Medietilsynet fra 2016 viser at norske barn ser tidligere på porno enn før.

Ifølge Redd Barna-rapporten «Ungdoms oppfatninger om voldtekt, kjønnsroller og samtykke» har pornografi innvirkning på ungdoms seksuelle handlinger. Den viser at ungdom føler seg presset til å etterligne handlinger fra pornofilmer. Forskere har uttrykt bekymring for at porno medfører at ungdommer ikke klarer å sette grenser og uttrykke hva de opplever som trygt.

Synes barneministeren det er et problem at norske barn helt ned i barnehagealder ser på pornografi, og hva gjør hun i så fall for å beskytte barn mot porno?

Statsråd Solveig Horne []: Jeg takker for spørsmålet. Ikke bare har vi den statistikken som representanten viser til, men vi ser også at norske barn og ungdom er de som har mest tilgang både til ny teknologi og smarttelefoner. Det åpner for en ny virkelighet og en ny hverdag for veldig mange barn og unge.

Det å laste ned og se på porno er det aldersgrense for, og det er begrenset hva mer vi som myndighet kan gjøre. Derfor vil jeg understreke hvor viktig foreldrenes rolle er når det gjelder å ta samtaler med barn og unge om både nettvett og hva som er der ute i den utrolige verden med internett. Barn og ungdom har i dag en unik mulighet som vår generasjon ikke hadde, men det er også farer der ute som det er viktig at foreldrene snakker med barna om og lærer dem godt nettvett.

Så er det også viktig at vi har et hjelpeapparat, og at barn og ungdom har tilgang på informasjon om seksuell helse. Helseministeren har lagt fram en ungdomshelsestrategi. Og den satsingen som regjeringen, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, har hatt på skolehelsetjenesten, på helsestasjoner, der ungdom får god kunnskap om egen seksualitet, gjør dem også bedre rustet til å kunne si klart nei når de kommer opp i situasjoner som de ikke er trygge på. Det er viktig at det enkelte barn og den enkelte ungdom får informasjon om dette, og at det også er møteplasser der barn og unge kan ta opp og diskutere dette.

Jeg har lyst til å understreke at veldig mye her også er foreldrenes ansvar. Det at foreldrene har god kunnskap om det som foregår på sosiale medier, at de har de gode samtalene med barna sine, at de lærer dem om seksualitet og hvor grensene går, er noe vi kan legge til rette for med god informasjon, men det er først og fremst viktig at foreldrene tar den samtalen med barna.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg deler det synet at det er utrolig viktig at foreldre og ikke minst skolen kan være med og bygge opp de filtrene som trengs for at også barn skal bli trygge på egne handlinger og hva de gjør.

Regjeringa i Storbritannia har vært offensive for å beskytte barn mot pornografi, og tidligere statsminister David Cameron tok til orde for å gå i dialog med internettleverandørene og fikk dem til å tilby gratis filter til alle forbrukere, og nesten halvparten av forbrukerne bruker nå dette filteret. Nå har regjeringa i Storbritannia også valgt å se nærmere på å blokkere pornonettsider som ikke innfører alderskontroll. Det viser seg nemlig at 70 pst. av de besøkende er på 50 nettsider, og en alderskontroll innebærer en ekstra hindring for å komme inn på sidene for å klikke seg videre for å se porno. Seriøse aktører som Google og YouTube har allerede lignende mekanismer. Det vil hindre at barn som trykker feilaktig, iallfall vil slippe å komme direkte inn på pornografi.

Hvordan stiller statsråden seg til å stille strengere krav til pornoindustrien ved å pålegge sånn alderskontroll, eller f.eks. å se på dette med filter for å unngå at en blir ufrivillig eksponert for pornografi?

Statsråd Solveig Horne []: Jeg tror det er viktig at vi har et godt samarbeid med operatørene og de der ute, som gjør at vi kan ha sperrer på en del av disse tingene. Jeg vet at politiet har et godt samarbeid med teleoperatørene. Så er det også viktig at politiet samarbeider med andre land hvis det er noen som har kommet lenger enn Norge på dette feltet. Dermed kan vi trekke kunnskap fra andre land og se om vi skal innføre det samme.

Nå er ikke jeg kjent med hvor langt justisministeren er kommet i samarbeidet, og om man ser på det som går på England, men jeg vet iallfall at vi nå holder på å jobbe med økt kunnskap om internett gjennom deltakelse i EU Kids Online-undersøkelsen. Det går også på å utvikle et digitalt informasjonsmateriell om vold og overgrep mot barn og unge.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Line Henriette Hjemdal.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Jeg deler statsrådens fokus på at vi foreldre har et ansvar. I forrige uke var trebarnsmammaen Kjersti Cecilie Jensen ute i VG, og hun ønsket at skolene burde få et pornofilter. Hun forteller:

«Som mamma til tre reagerer jeg sterkt på det pornoen formidler av kvinnehat, vold og aggresjon. Jeg ønsker ikke at unge skal bli ødelagt av det sex-bildet som porno gir. Det påvirker hvilke forventninger man stiller til hverandre når man skal inngå seksuelle relasjoner, samt krav til hva man skal bli med på.»

Det er altså en trebarnsmamma som sier dette. I dag er det slik at mange elever har sitt første møte med pornografi i skoletiden. Denne mammaen har selv installert et pornofilter i hjemmet, men savner at grunnskolen kan beskytte barna hennes mot pornografi. Jeg lurer på om statsråden, som barneminister, synes det er greit at noen får sitt første møte med pornografi gjennom grunnskolen, og hvordan hun eventuelt vil stille seg til å innføre et filter på grunnskolen.

Statsråd Solveig Horne []: Jeg er også bekymret for at barn blir utsatt for pornografi i så ung alder, og det er aldersgrenser for dette. Men jeg må også understreke at når foreldre installerer et slikt pornofilter, viser det at det er aktive foreldre som tar grep, at de snakker med barna om hva som er tillatt, hva som ikke er tillatt, og om hva som er grensene. Så er det ofte opp til hver enkelt skole, vil jeg si, og til skoleeier, som er ute i kommunene. De kan diskutere dette på foreldremøter, og de kan ta det opp om skolene – hvis det er en utfordring – ønsker å innføre et sånt filter på grunnskolen eller ungdomsskolen.

Jeg tror også at vi skal være veldig klar over – vi har vært foreldre noen og hver i denne salen – at ting ofte skjer når barna er på besøk, eller de kan være hjemme hos seg selv, de er nysgjerrige, og de søker på nettet. Da er det viktig at vi tar de samtalene, slik at ungdom og barn i dag kan ha en trygg hverdag på internett.

Presidenten: Arild Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Arild Grande (A) []: Det er åpenbart at porno er utfordrende for statsråden å svare på, for smilet blir stivt, og svaret blir slapt.

«Mens skolen svikter, lærer unge gutter at kvinner er noen som vil ha dem. Gjerne i baksetet eller over skrivebordet.»

Dette skrev Skam-skuespiller Ulrikke Falch i Aftenposten, og flere har vært inne på hennes innlegg i spørretimen.

Vi har hørt mye nå om hva statsråden mener er andres ansvar, men vi spør jo fordi vi lurer på hva statsråden gjør med det som faktisk er hennes ansvar. Det vi hører fra Ulrikke Falch, er et uttrykk for at dagens barn og unge ønsker at voksne tar ansvar og bidrar til at de kan ferdes trygt på nettet, for det er mange farer som lurer – både porno og overgrep, mobbing, svindel, gambling, osv. – som er krevende for ungene å ferdes i.

Hva ønsker statsråden å ta av initiativ for å bidra til at barn og unge kan ferdes trygt på nettet?

Statsråd Solveig Horne []: Ja, undertegnede er barneminister, men veldig mange av virkemidlene er på helseministerens, justisministerens og kunnskapsministerens felt. Men som barneminister er jeg også bekymret for barna der ute, og det er viktig at hele regjeringen har et intensivt arbeid for å beskytte barn og unge der det er mulig.

Vi har mange prosjekter som vi støtter opp om: Det er mange frivillige lag og organisasjoner som driver informasjonsarbeid. Det er viktig at skoleeier gir informasjon, både ut til foreldrene og på skolen. Det er mange skoler som i dag har egne uker med nettvett, der de lærer barna sine om trygg bruk av internett, men det er også viktig at foreldrene til disse barna har kunnskap om sosiale medier, kunnskap om internett, og at de faktisk tar den samtalen med barna.

Det er aldersgrense på porno i dag, og vi kan altså ikke forby alt som vi ikke liker, men vi kan være der og være en hjelp og støtte for de barna og de unge som trenger det.

Presidenten: Kirsti Bergstø – til oppfølgingsspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg vil starte med å takke representanten Ropstad for å ta opp en viktig sak. SV er dypt bekymret for den økende seksualiseringen av barndommen. Pornofilter for å beskytte unger er viktig, men vi vet at grov porno for de aller fleste vil være få tastetrykk unna, og at det kanskje mest avgjørende filteret vi kan gi ungene våre, er en kritisk tankegang og trygghet rundt kjønn, seksualitet og grensesetting.

Åpenhet rundt seksualitet kan være med på å bekjempe overgrep. Derfor vil SV gi nettopp de temaene større rom i barns og unges liv, og derfor foreslår vi en bedre seksualitetsundervisning, og vi foreslår et ti års program i skolen for å bekjempe seksuell trakassering. Og da er mitt spørsmål: Hva vil barne- og likestillingsministeren gjøre for å gi barn og unge økt trygghet rundt kjønn, kropp, seksualitet og grensesetting?

Statsråd Solveig Horne []: Det er en økende seksualisering som foregår veldig tidlig i barns og unges liv. Jeg er også glad for – jeg har bare lyst til å understreke det – det arbeidet som politiet gjør med den røde knappen, med de filtrene som de har lagt inn, hvis folk kommer inn på sider som de ikke skal komme inn på.

Så stiller representanten spørsmål om hva vi kan gjøre for at barn og unge får informasjon om seksualitet tidlig, slik at de er bedre rustet. Da mener jeg at det arbeidet som skjer både i barnehagen og i skolen, og det arbeidet som helsesøster og skolehelsetjenesten gjør for å lære barn tidlig om seksualitet, gjør dem bedre rustet til å kunne si nei og sette de stopperne som er viktig for at de ikke skal havne i situasjoner som ikke er bra for barn og unge.

Det er derfor regjeringen har satset historisk – over 1 mrd. kr – på helsestasjoner og skolehelsetjenesten, som vil være med på å styrke det arbeidet som foregår ute i kommunene, og at dette blir et tema i seksualundervisningen i skolen.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren.

Vi skal tilbake til ulv. Det er slik at den måten som regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak på, og ikke minst den måten statsråden tolker og bruker lovverket på når det gjelder ulvepolitikken, har skapt og skaper sterke reaksjoner.

Professor i offentlig rett Eivind Smith sa det nokså godt under en høring i Stortinget for et par uker siden: Det går ikke an å skjule politikken gjennom å bruke jus på denne måten. Han mener at dette egentlig handler om at departementet gjennom skiftende begrunnelser vil unndra seg Stortingets krystallklare vedtak. Hvis det stemmer, er det nesten litt uvirkelig at en statsråd i en norsk regjering har så liten respekt for Stortingets flertall, et flertall som klart og tydelig har sagt at bestanden av ulv skal reguleres ned til mellom fire og seks ynglinger. Faglige råd fra Miljødirektoratet tilsier at det å regulere bestanden ned til dette målet ikke utgjør noen fare for bestandens overlevelse, som jo, som vi alle vet, er grunnkriteriet etter Bern-konvensjonen.

Statsråden har altså all oppfordring til å innfri Stortingets vedtak. Til og med de to professorene som han hyret for å svare på en bestilling som var nøye tilpasset departementets egen politiske agenda, sier faktisk at den lovendringen som statsråden nå vil gjennomføre, ikke er nødvendig, den har ingen betydning. Andre jurister sier at statsråden ganske enkelt kan løse denne problemstillingen ved å endre rovviltforskriften og dermed oppfylle Stortingets vedtak.

Vil regjeringen endre rovviltforskriften slik at den viser til hele § 18 i naturmangfoldloven og på den måten bidra til å oppfylle Stortingets vedtak?

Statsråd Vidar Helgesen []: Det er ingen ukjent sak verken for juristen Marit Arnstad eller for juristen Vidar Helgesen at det ofte er ulike synspunkter blant jurister om spørsmål. Vi har tatt i bruk den beste juridiske ekspertise som en regjering rår over, for meget grundige gjennomganger av det juridiske handlingsrommet i denne saken, og derfor er det bortenfor enhver rimelighet å hevde at vi skjuler politikk og en politisk agenda bak jusen. Vi har ingen annen politisk agenda enn å følge opp Stortingets ulveforlik.

For øvrig kan det være tjenlig i denne sammenhengen å minne om at det var en senterpartistatsråd som med lov fredet ulven i Norge, det var en senterpartistatsråd som introduserte Bern-konvensjonen i Norge, og Senterpartiet satt i regjering da naturmangfoldloven ble foreslått og vedtatt.

Det er helt korrekt at bestandens overlevelse ikke ville være truet med rovviltnemndenes vedtak, men det er altså flere vilkår som må være oppfylt, og det er de vilkårene som har vært grunnlaget for at vi ikke kunne akseptere den omfattende fellingen som rovviltnemndene la opp til.

Når det gjelder forskriften, er vi er åpne for å endre den. Det er noe regjeringen kan gjøre på egen kjøl, men det kan også være at det er hensiktsmessig å avvente Stortingets behandling av lovforslaget, fordi forskriften bør gjenspeile de lovendringer som måtte komme, og de føringer som Stortinget legger i så måte. Forskriften vil jo ikke endre lovsituasjonen, men den vil være et godt redskap for å følge opp Stortingets vedtak om lovsituasjonen.

Marit Arnstad (Sp) []: Hvis statsrådens enkle ønske er å følge opp Stortingets flertall, er det vanskelig å forstå hvorfor han skal gå alle disse omveiene omkring alle mulige ting. Det er mange ting som kan rettes opp, men den endringen i naturmangfoldloven som nå er foreslått, mener statsråden er en vesentlig ting for å få endret ulvepolitikken. Alle de juristene som var inne til høring i energi- og miljøkomiteen for et par uker siden, sier at den lovendringen har egentlig ingen betydning, den gjør ikke så mye fra eller til. Det blir ikke felt verken mer eller mindre ulv av den lovendringen. Den kan man ta inn hvis det passer, men den har ingen betydning. Det som har betydning, er hva regjeringen og departementet faktisk er villig til å gjøre. Det som har kommet fram gjennom høringene, er at hvis man endrer forskriften på en slik måte at den viser tilbake til hele § 18 i naturmangfoldloven, kan Stortingets vedtak faktisk oppfylles.

Mitt enkle spørsmål er: Vil regjeringen gjøre det? Så enkelt er det å følge opp Stortingets vedtak, og det er enkelt for regjeringen å gjøre det.

Statsråd Vidar Helgesen []: Regjeringen er absolutt åpen for å endre forskriften, f.eks. ved å vise til hele § 18 i naturmangfoldloven. Men det betyr jo ikke at man kan omgå innholdet i § 18 i naturmangfoldloven. En forskrift kan ikke tilsidesette lovens innhold eller forbigå lovens innhold. Det betyr at vilkår som ligger der, enten det er om skadepotensial, om at det ikke finnes andre tilfredsstillende løsninger, eller – for å gå inn på § 18 c) – det må foreligge overgripende samfunnshensyn, helse- og sikkerhetshensyn, er lovkrav som må tolkes og anvendes i første omgang av de regionale nemndene, dersom vi ligger over bestandsmålene, og i siste instans av klima- og miljøministeren. Vi er altså åpne for en forskriftsendring. Det er derimot ikke en løsning på alle spørsmål.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Per Olaf Lundteigen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er tydelig at regjeringa har problemer med å legge hele § 18 i naturmangfoldloven til grunn.

Men en litt annen vinkel: Den opprinnelige norsk-svenske ulvestammen er utdødd. Reintroduksjon av ulv har et uklart og omdiskutert opphav. Bern-konvensjonen stiller krav ved reintroduksjon. På Stortingets høring i fjor ble det klart at det ikke er en genetisk særegen sørskandinavisk ulvestamme, slik vi f.eks. har når det gjelder fjellrev. Hvordan den nye genetiske miksen oppsto, eller hvordan dyrene kom hit, er ukjent. Det nærmeste man kommer som svar på dette spørsmålet, er bl.a. publikasjoner fra Uppsala universitet som viser overenskomst med et materiale av ulv fra sentraleuropeiske deler av Russland samt fra Finland. Deler av dette materialet leveres av en person som senere står fram som regelrett ulveoppdretter.

Stortinget gjorde følgende vedtak i 2016:

«Stortinget ber regjeringen bestille en ny uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge.»

Når vil resultatet av denne utredningen framlegges for Stortinget?

Statsråd Vidar Helgesen []: Norge har verdensledende kompetanse på ulvens genetikk. Det er få, om noen, dyr vi vet mer om her i landet enn ulven. I oppfølgingen av Stortingets vedtak om en ny vurdering av ulvens genetikk er det en forutsetning innebygget i det vedtaket fra Stortinget at da kan vi ikke gå til det miljøet som har utarbeidet det norske ulve-genkartet. Vi må gå til andre miljøer. Når det er en forutsetning, har vi vært nødt til å vurdere grundig de konkurranserettslige og anbudsrettslige sidene ved å innhente ny genetisk vurdering. Det har tatt noe tid, men vi har nå gitt Miljødirektoratet i oppdrag å innhente et anbud som skal sikre at andre miljøer kan etterprøve og gjøre en ny genetisk vurdering. Hvor lang tid en slik vurdering vil ta, vet jeg ikke, men det kan ta lang tid, for dette er grundig og viktig arbeid.

Presidenten: Per Rune Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Rune Henriksen (A) []: Hele spørsmålet om ulvepolitikken, slik det er framkommet nå i det siste, blir nærmest uvirkelig, og Stortinget må gang på gang presse og presse på for å få gjennomslag for det som det er et bredt forlik bak, slik som mange av oss vurderer det. Det blir et spillfekteri hvor statsråden gjemmer sin politiske agenda bak sin tolkning av § 18.

Uttak av Slettås-flokken vil etter min mening være klart innenfor det som ligger i Stortingets vilje, slik den framkommer i ulveforliket. Mener statsråden at det er hans oppgave å belære Stortinget om hva Stortinget faktisk mener i denne saken?

Vidar Helgesen (H) []: Det har vært gjort klart helt fra stortingsmeldingen om ulv i fjor at vi kunne komme i en situasjon hvor vi – selv om vi er godt over bestandsmålet for ulv – vil ha lovkrav som står i veien for felling av enkeltflokker og for vedtak om felling av slike. Det er fordi vilkårene i loven er klare og ikke relaterer seg til bestandsmålet. Derfor har vi vært åpne i etterkant av min beslutning i desember om at vi har en utfordring i å få Stortingets forvaltningsmål, norsk lov og internasjonale forpliktelser til å henge sammen. Dette redegjorde vi grundig for i den proposisjonen vi har fremlagt, og det lovforslaget vi har fremlagt, er et initiativ for å komme nærmere i å balansere forvaltningsmålet og lovgivningen.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) []: Det er ikke noen tvil om hvilket pattedyr som har fått mest oppmerksomhet i denne salen de to siste månedene. Men når statsråden sier «den beste juridiske ekspertise», må jeg i hvert fall minne om at det Lovavdelingen selv sa, har jo regjeringen nå overprøvd. Lovavdelingen sa at det kunne være tvilsomt om naturmangfoldloven skulle forstås slik eller sånn, men Bern-konvensjonen satte en stopper for Stortingets vilje. Men nå har regjeringen selv foreslått endringer i naturmangfoldloven, som nå plutselig er i tråd med Bern-konvensjonen, så det er også regjeringen som sklir i sin lovforståelse.

Men det er ikke spørsmålet. Mitt spørsmål er: Er statsråden bekymret for at denne saken også har blitt et uttrykk for at altfor mange i dette landet har mistillit til sentrale myndigheter og deres forvaltning av et lovverk som berører folk så direkte?

Statsråd Vidar Helgesen []: Det er klart jeg er bekymret. Jeg hadde ikke arbeidet så mye med en proposisjon til Stortinget og med å forsøke å finne løsninger i denne situasjonen om jeg ikke var bekymret. Jeg hadde ikke sagt at jeg tar innover meg den virkeligheten folk opplever i ulvesonen, hvis jeg ikke var bekymret og engasjert i denne saken. Men jeg er engasjert både i rovviltpolitikken, i det å forsøke å følge opp Stortingets vedtak og i rettsstaten for å sikre at vi som regjering holder oss innenfor lovens rammer.

Jeg må, selv om det ikke var spørsmålet, få lov til å påpeke at det er ingen problemer med at Bern-konvensjonen er strengere når det gjelder vilkåret for skadepotensial, men samtidig har åpninger på andre områder, for det lovforslaget vi har fremlagt, er nemlig et lovforslag som er uavhengig av kravet om skadepotensial, så der er det ingen motsetning.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Disse noen og åtti ulvene, eller 38 norske ulvene, får mye oppmerksomhet. Jeg synes det er litt spesielt at dagen etter at Donald Trump ruller tilbake klimalovgivning og setter hele Parisavtalen i spill, er det viktigste spørsmålet på Stortinget for både Senterpartiet og Arbeiderpartiet hvordan vi får skutt mer av en kritisk truet art som ulv i Norge. Men det er kanskje ikke så spesielt, det er to partier som blir mer og mer like i klima- og miljøpolitikken.

Men så til selve spørsmålet. Det vinteren har vist og fått tydelig fram, er at vi har et sterkt lovverk i Norge, både de internasjonale avtalene vi har inngått, Bern-konvensjonen og naturmangfoldloven. Et forsøk fra Stortinget er hele tiden å prøve å få regjeringen til å bryte det lovverket. Denne gangen er det rovviltforskriften. Jeg vil bare ha en bekreftelse fra statsråden på at man ikke kan pålegge en regjering å bryte norsk lov ved å endre en rovviltforskrift.

Statsråd Vidar Helgesen []: Hensikten med en forskrift er å tilrettelegge for gjennomføring av loven. Det er slik at lov står over forskrift. Det er også slik at et lovvedtak fra Stortinget står over anmodningsvedtak fattet av Stortinget. Det er regjeringen både klar på og klar over, og det ligger til grunn for vår utøvelse av politikken.

Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Folk vil ta vare på ulven og vil ha levedyktige stammer av ulv i Norge. Ulven er kritisk truet i norsk natur, og da skal altså bestanden etter loven bygges opp, ikke skytes ned. Vi har en svensk-norsk ulvestamme, og tanken til Stortinget var at vi burde ha en felles forvaltning av ulvestammen med Sverige. Det hadde også vært det logiske å gjøre. Men regjeringen satte i gang et eget løp for å ta vare på den norske bestanden på grunn av at man ventet på avklaringer mellom Sverige og EU. De avklaringene er vel nå i stor grad kommet, så spørsmålet mitt til statsråden er: Når Stortinget helt åpenbart sliter med å forholde seg til sin egen vedtatte lov, ville det være en idé å ta opp igjen ideen om en felles forvaltning med svenskene av den svensk-norske ulvestammen?

Statsråd Vidar Helgesen []: Regjeringen har gjort flere forsøk på å komme i reell dialog med svenskene rundt forvaltningen av ulv, den sørskandinaviske ulvestammen. Det har ikke ført frem, det har ikke vært mulig, og det ligger til grunn for den ulvemeldingen vi fremmet i fjor. Situasjonen mellom Sverige og EU knyttet til Sveriges gjennomføring av habitatdirektivet, som er EUs gjennomføring av Bern-konvensjonen, veksler nok litt. Det er ikke nødvendigvis slik at man har nådd et nivå av permanent ro i forholdet mellom Sverige og EU i dette spørsmålet. Jeg tror bl.a. det er signaler om at ulvedommen som kom i Sverige i romjulen, kan ha ført til nye diskusjoner mellom Sverige og EU. Men vi følger den utviklingen tett, og vi er innstilt på stadige forsøk på mer dialog med svenskene om dette.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trine Skei Grande (V) []: Vi skulle gjerne ha stilt spørsmål om de store klimaendringene vi står foran. Jeg henviser heller til pressekonferansen som er tillyst senere i dag, for jeg har lyst til å stille et spørsmål til næringsministeren.

Et omfattende skjemavelde er krevende for mange bedrifter. Rapporteringsplikt er en stor belastning for alt norsk næringsliv. Færre innrapporteringskrav, økt digitalisering og et forenklet regelverk er generelt det som kan være med og bidra til å gjøre det enklere for spesielt landets små og mellomstore bedrifter. Det er gjort flere forenklingsgrep – både under den forrige og under den nåværende regjering – som Venstre har støttet helhjertet opp om. Men sjøl om det er blitt gjort mye bra, viser undersøkelser, f.eks. fra Virke, at én av ti virksomheter opplever at det har blitt enklere, fire av ti mener at byrden er uendret, mens halvparten mener at regel- og innrapporteringsbyrden har blitt større. Mange opplever at det kommer stadig nye regler, registreringsordninger og gebyrer.

Regjeringspartiene har lovet å redusere næringslivets kostnader knyttet til regelbruken med 15 mrd. kr innen 2017. Det er et ganske ambisiøst mål, og det er krevende å nå. Enkelte tiltak med stort potensial ligger fortsatt ubehandlet hos regjeringa. Et eksempel på det er forslagene fra Regnskapslovutvalget om å droppe kravet om årsberetning for mindre foretak og om å gjennomføre begrenset regnskapsplikt for små foretak. Et annet eksempel er forslagene fra Aksjelovutvalget om å redusere oppbevaringstiden for selskapsdokumentasjon og om å endre spesialregler om oppbevaring av enkelte typer regnskapsmateriale. Bare forslagene fra Aksjelovutvalget antas å gi en årlig besparelse på 2,5 mrd. kr for norske bedrifter.

Spørsmålet mitt er: Kan næringsministeren forsikre oss om at disse sakene blir forelagt Stortinget, sånn at det er mulig å behandle dem før sommeren? Spørsmål 2: Hvilke strategier har næringsministeren for å nå målet om å redusere kostnader knyttet til regelbyråkratiet med 15 mrd. kr innen utgangen av året?

Statsråd Monica Mæland []: Takk til representanten for at også jeg får lov til å svare på et spørsmål i dagens spørretime, og særlig på et spørsmål knyttet til forenkling og til små og mellomstore bedrifter. Jeg har også lyst til å uttrykke takknemlighet for det gode samarbeidet vi fra regjeringens side har hatt med Venstre for å få gjennomført viktige endringer. Å få opp fokuset på gründere og på små og mellomstore bedrifter har vært veldig viktig.

Vi skal ved årets utløp ha redusert næringslivets kostnader med 15 mrd. kr. Mitt mål er – og det har jeg stor tro på – at det skal vi greie å nå.

Så er det nok forskjell på hva som oppleves som forenklinger, og hva som faktisk er det. Det kan vi lite gjøre noe med. Men det vi kan gjøre, er å gjennomføre de tiltakene som vi har på listen vår. Det er gjennomført 66 store og små tiltak i denne regjeringsperioden. Det handler mye om digitalisering. Bare til det faktum at Statistisk sentralbyrås henvendelser til små bedrifter er redusert med 40 pst: Dette er det jo lovpålagt å svare på. Den tilbakemeldingen jeg har fått, er at det har vært en stor belastning for mange små og mellomstore bedrifter. Men det er gjort en rekke endringer, som særlig kommer de små og mellomstore bedriftene til gode.

Svaret på spørsmålet er altså ja, vi tar sikte på å fremme endringer i aksjeloven i løpet av veldig kort tid, slik at Stortinget skal kunne behandle det i inneværende stortingsperiode. Det er et klart mål for oss. Vi har nå en liste over en rekke forenklinger. Vi har en strategi som skal bidra til at vi vil nå målet vårt.

Så er det jo ikke slik at man er i mål, det er bare slik at de lavthengende fruktene på mange måter er tatt ut. Det er et krevende arbeid, som foregår i mange departementer. Men vi har nå fått på plass Regelrådet. De er kommet i arbeid. Det tar selvfølgelig litt tid å få på plass et sekretariat og et råd som skal kunne gjøre jobben sin, men jeg har godt håp om at de vil bidra til at vi ikke innfører nye lover og regler som bidrar til å sette dette arbeidet tilbake.

Trine Skei Grande (V) []: Det er bra. Men f.eks. i Dagens Næringsliv på lørdag var det to sider der man kunne lese at skatteetaten på vegne av regjeringa har foreslått at alle landets bedrifter og arbeidsgivere skal pålegges å kontrollere, rapportere og beregne skattemessige verdier som hver enkelt ansatt har av eventuelle rabattordninger og bonuspoeng når det gjelder treningssenter, forsikring, pizza, hotell, leiebil osv., osv. Man kan få bøter og straffeskatt hvis man ikke gjør dette. Jeg rakk ikke å sjekke, president, om det er lov til å kalle noe et skikkelig dusteforslag, men dette er virkelig det. Det er et paradoks at regjeringspartiene i regjeringsplattformen sa at det var nettopp dette de skulle forenkle, og at man skulle ha mer moderne og fleksible ordninger.

I dag fremmet vi i Venstre et representantforslag, der vi bl.a. ber regjeringa skrinlegge hele dette forslaget, som er sendt på høring fra skatteetaten. Mitt spørsmål til næringsministeren er: Vil næringsministeren anbefale sitt parti å støtte dette forslaget fra Venstre?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg tror jeg vil gjøre det enda enklere: Jeg vil anbefale sterkt at Regelrådet går inn og ser på konsekvensene av det forslaget, for det er det som er hensikten med Regelrådet når denne typen forslag kommer. Det er mange gode grunner til å gjøre forenklinger sett fra det offentliges side, men som påfører belastninger for det private. Og da er vi ikke kommet så veldig mye lenger. Så det er gode grunner til at Regelrådet tar fatt i denne typen forslag og utreder konsekvensene. Det gir regjeringen et grunnlag for å danne seg en oppfatning av om dette er en god idé eller ikke.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Pål Farstad.

Pål Farstad (V) []: Det er behov for en gjennomgang av regler, forskrifter og lovverk med det formål å sanere reguleringer som har utspilt sin rolle. Jeg vil i den forbindelse spesielt peke på omstillingsloven som et typisk eksempel på en lov som ikke har noen som helst annen hensikt enn unødvendig byråkrati.

Jeg vil også vise til den britiske ordningen «one-in, two-out». Hensikten med ordningen er at der offentlige myndigheter pålegger næringslivet nye reguleringer som medfører økte kostnader, skal eksisterende ordninger og reguleringer reduseres tilsvarende – en innsparing på to britiske pund for hvert pund i økte kostnader.

Et innspill og spørsmål til statsråden er da: Vil statsråden som ledd i et krafttak for forenkling for norsk næringsliv ta initiativ til å avvikle unødvendig lovverk som omstillingsloven og innføre en tilsvarende ordning som den britiske i Norge?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg opplever at dette er en jobb som har pågått siden vi tiltrådte. Det er en jobb som ble igangsatt på slutten av den forrige regjeringens periode. Deler av jobben består i å prøve å rydde opp i lover og forskrifter. Derfor har vi hatt på høring en rekke forslag om å – jeg hadde nær sagt – skrote, på godt norsk, en del lover og forskrifter.

Men det pussige er jo at lover som ingen mener vi har bruk for, har man plutselig bruk for når vi foreslår å fjerne dem. Et eksempel på det er serveringsloven. Det var et forslag om å fjerne serveringsloven fordi de forholdene den skal ivareta, ivaretas i andre lover og forskrifter. Det har vist seg veldig vanskelig. Plutselig opplever noen, Oslo kommune og flere, at denne er veldig nyttig å ha, og da får man en debatt knyttet til å ivareta det vi skal knyttet til rapporteringer, sikkerhet etc., kontra det å gjøre forenklinger.

Dette er et krevende arbeid, men mitt klare mål er at vi skal komme i land med forenklinger for 15 mrd. kr i besparelser for næringslivet ved årets utgang.

Presidenten: Else May Botten – til oppfølgingsspørsmål.

Else-May Botten (A) []: Jeg er glad for at både Venstre og statsråden deler Arbeiderpartiets engasjement for at det skal være enkelt å drive næringsvirksomhet i Norge. For omtrent ett år siden, den 23. april, kunne vi lese i Aftenposten: «Halve Regjeringens skryteliste er rødgrønne tiltak»

En av de viktigste forenklingene vi gjorde, var å gjøre det lettere å starte selskap, bl.a. ved å senke aksjekapitalkravet fra 100 000 til 30 000 kr. Men hensynet til forenkling må balanseres opp mot hensynet til et seriøst arbeidsliv, og Aksjelovutvalget til regjeringen har foreslått å senke kravet til 1 kr. De aller fleste høringsinstansene advarer mot dette, og Økokrim har også advart sterkt. Spørsmålet mitt er: Hvem vil statsråden lytte til i denne saken – Økokrim eller Aksjelovutvalget?

Monica Mæland (H) []: Det er jo hele tiden en avveining, det å greie å gjennomføre forenklinger som faktisk virker. Alle deler av et aksjeselskaps liv er digitalisert under denne regjeringen. Det bidrar til kraftige forenklinger, særlig for små og mellomstore bedrifter. Jeg møter mennesker som sier de har etablert et selskap i løpet av to timer en søndag ettermiddag. Slik ønsker vi at det skal være. Det skal være seriøst, det skal være ordentlig, og det skal være etterprøvbart.

Jeg mener at Aksjelovutvalget har gjort en veldig, veldig god jobb, de har mange spennende forslag. Vi har hatt forslagene på høring, og vi oversender vår anbefaling til Stortinget med det første. Et av de mest omtvistede temaene har vært å senke aksjekapitalen til 1 kr. Jeg mener det er mange gode grunner for å gjøre det, for det er ikke gjennom aksjekapitalen vi regulerer et selskap. Men dette forslaget har fått veldig mye motbør, derfor blir det en spennende debatt i Stortinget. Regjeringen kommer ikke til å følge Aksjelovutvalget på dette punktet.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg må seia det er herleg å høyra Venstre latterleggjera Senterpartiet og Arbeidarpartiet sitt engasjement for folks tryggleik og kamp mot ulv i staden for amerikansk klimapolitikk, medan eit kosespørsmål om forenkling openbert er heilt innanfor.

I svaret har statsråden vist til prestisjeprosjektet Regelrådet, denne ideen om at ein skal nedkjempa byråkrati ved å tilsetja ei mengd byråkratar i eit råd som skal sjå til at utgreiingsinstruksen blir følgd. Veldig mange gonger blir det gjeve raudt lys. Det er vanskeleg å sjå kva konsekvensar dette får.

Mitt spørsmål til statsråden er: Kan statsråden gje eitt eksempel på ei sak som har vorte forenkla, eller ei forvansking som har vorte stoppa på grunn av arbeidet i Regelrådet?

Monica Mæland (H) []: Det er jo slik at næringskomiteens leder, representanten Pollestad, har et stort engasjement mot Regelrådet.

Nå er det ikke en mengde byråkrater som er ansatt. Dette er et veldig godt eksempel på statlige arbeidsplasser som er lagt utenfor Oslo, fordi vi tar hele Norge i bruk. Det er jeg glad for.

Når Regelrådet nå får gjort jobben sin, vil vi se resultater av deres arbeid. Det vil hele tiden komme forslag fra ulike etater og ulike departementer, uansett hvem som sitter i regjering. Regelrådets oppgave er ikke å stoppe forslag, men å gjennomgå forslagene og fortelle om konsekvensene av dem, slik at man skal være klar over det. Det er et arbeid jeg mener at vi kommer til å få se resultatene av. Vi har ikke sett det ennå, men vi kommer til å se det når de får gjort jobben sin. Det tar rett og slett litt tid fra man har etablert en institusjon, til resultatene kommer.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Mitt spørsmål går til næringsministeren.

Vi er i hvert fall opptatt av klima, og Norge er stor ute i verden på grunn av vår innsats mot hugging av regnskog. Regjeringen hevder de er opptatt av å stanse avskogingen, og Norge bruker omtrent 3 mrd. kr i året på å stoppe slik avskoging, avskoging som skjer for å få plass til svære palmeoljeplantasjer. Økt bruk av palmeolje fører nemlig til økt avskoging, og derfor er det viktig å få ned bruken av palmeolje.

Så til saken: NRK og Aftenposten har avslørt at det er massivt med palmeolje i biodrivstoffet som folk og bedrifter i Norge har kjøpt for å være mer miljøvennlige. Norge burde være det landet som bare brukte det beste biodrivstoffet, det som har garantert klimaeffekt, og som garantert ikke fører til regnskoghogst. Men så langt har miljøminister Vidar Helgesen ikke løftet en finger for å få palmeolje vekk fra biodrivstoffet vårt, selv om han vet at det er alvorlig. Derfor retter jeg ikke spørsmålet til Vidar Helgesen, men vil heller spørre en minister som jeg håper er mer handlekraftig. Næringsministeren klargjør nemlig i disse dager hvilke miljøkrav staten og kommunene skal stille når de gjør innkjøp. En stor andel av biodrivstoffet som kjøpes, går til ferger, postbiler, hjemmehjelpsbiler, flytransport, hurtigbåter og transporttjenester som det offentlige kjøper inn. Likevel legger ikke næringsminister Monica Mæland opp til noe krav om at biodrivstoffet som skal brukes, skal være palmeoljefritt.

Derfor spør jeg: Etter de siste avsløringene – vil næringsministeren sørge for at det i alle offentlige innkjøp av varer og tjenester stilles krav om at biodrivstoffet som brukes, er palmeoljefritt?

Statsråd Monica Mæland []: Takk for spørsmålet. Jeg var et øyeblikk litt i stuss om hvor dette skulle ende.

Det jeg kan svare på, er at vi vil sikre at man ved alle offentlige innkjøp, når de gjøres av kommune, fylke eller stat, skal vektlegge miljø – miljø skal være en del av vurderingstemaet. Vi går ikke inn og bestemmer hvilke bestanddeler i f.eks. drivstoff kommuner skal vektlegge, men vi skal vektlegge miljø. Dette er noe som også kan overprøves av KOFA, Klagenemnda for offentlige anskaffelser, slik at man skal kunne etterprøve at man har fulgt de lover og regler som gjelder.

Det er riktig at det foregår en utredning fordi vi har fått et anmodningsforslag knyttet til 30 pst. vekting, fremmet av Venstre. Det anmodningsforslaget skal vi selvfølgelig svare Stortinget på. Men det viktige nå er at vi har fått på plass et regelverk hvor miljø og lærlinger er de to eneste skal-reglene i et regelverk som vi faktisk har bestrebet oss på å forenkle. Det er ikke veldig enkelt når man skal ivareta mange gode og viktige hensyn.

Vi jobber nå med å spre kunnskap om det nye regelverket. Det er kanskje det aller viktigste når vi vet at vi har 428 kommuner, 19 fylker og en stor stat som alle skal kunne håndtere dette regelverket.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Takk for svaret, men dette viser nettopp hvor viktig det er at næringsministeren er «hands on» i hva slags type krav det er hun stiller. Det forslaget som regjeringen har sendt på høring om at miljø skal vektes med minst 30 pst. i alle offentlige innkjøp, betyr at jo mer biodrivstoff en aktør legger opp til å bruke, desto bedre vil de komme ut i konkurransen om offentlige anbud. Og for å spissformulere: All den tid palmeolje er det billigste drivstoffet på markedet, vil det være sånn at jo mer palmeoljebasert biodrivstoff man bruker, desto bedre kommer man ut, med mindre næringsministeren sier klart fra om at palmeoljebasert biodrivstoff skal vi faktisk ikke ha i offentlige innkjøp, fordi miljø både er klima og å sørge for å ta vare på regnskogen.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg må bare være veldig tydelig på at regjeringens fremste mål med det nye regelverket har vært å gjøre forenklinger. Vi har hatt det mange har oppfattet å være et monster av et regelverk, veldig vanskelig å praktisere og vanskelig å etterprøve. Folk er altså mer redde for å følge prosessen enn for det innkjøpet de faktisk gjør. Jeg mener vi er kommet veldig langt. Miljøet er nå en skal-regel, og det er ikke slik at jeg kommer til å gå inn og diktere hvilke typer elementer i et innkjøp den enkelte innkjøper skal gjøre. Det skal gjøres basert på de behov og de mål man har for innkjøpet. Men jeg kommer til å være nøye på at miljøet skal vektlegges. Det er helt nytt i dette regelverket.

Presidenten: Kirsti Bergstø – til oppfølgingsspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) []: Å hindre regnskoghogst er ikke det eneste miljøkravet fra Stortinget som regjeringen har droppet. Stortinget vedtok 1. desember 2015 at regjeringen skulle sikre at alle offentlige ferje- og passasjerbåtanbud skulle basere seg på lav- og nullutslippsteknologi. Verftene langs kysten vår står klare for å bygge elferjer, ledige hender søker uløste oppgaver. Men regjeringen svikter ved å la være å følge opp Stortingets vedtak. Nå er det gått snart to år med høy arbeidsløshet, med høye utslipp. Adventstiden ble vel lang siden 1. desember 2015. Mitt spørsmål er: Har næringsministeren tenkt å følge opp Stortingets vedtak og stille krav til at alle ferje- og passasjerbåtanbud skal basere seg på lav- og nullutslippsteknologi? Og når skal det skje?

Statsråd Monica Mæland []: Det er jo ikke slik at dette var noe Stortinget fant på. Dette er noe som står i den maritime strategien, som ble framlagt av regjeringen, av finansministeren og meg i mai 2015, hvor det står at vi skal ta i bruk lav- og nullutslippsteknologi når det er mulig. Det danner grunnlaget for regjeringens politikk på det maritime området.

Jeg er helt uenig i de premissene som legges for spørsmålet. Regjeringen har hatt en aktiv maritim politikk særlig knyttet til grønn skipsfart. Vi har også lansert egne tilskudd for å flytte gods fra vei til sjø, vi har en egen pakke knyttet til at fylkeskommunene, som jo er de som innhenter anbudene, kan få tilskudd for å innhente mer miljø og mer bærekraft i sine anbud, og vi har innført en egen kondemnerings- og låneordning for å skrote skip og få bygd nye. Så vi har i aller høyeste grad prøvd å bidra til en grønnere skipsfart. Men det arbeidet er selvfølgelig ikke ferdig, det er noe vi kommer til å fortsette med.

Presidenten: Åsmund Aukrust – til oppfølgingsspørsmål.

Åsmund Aukrust (A) []: Jeg tror mitt spørsmål går til klimaministeren, fordi det retter seg mot det som var temaet for hovedspørsmålet fra SV, nemlig bruk av palmeolje i biodrivstoff.

I debatten om biodrivstoff høres det av og til ut som om biodrivstoff er et mål i seg selv. Det er det selvsagt ikke. Det er en målsetting for å få ned utslippene. Men da må vi vite at det biodrivstoffet vi bruker, faktisk får utslippene ned, og at det produseres på en bærekraftig måte. Den beste måten å vite at det som blir produsert, blir produsert på en bærekraftig måte, er å produsere det selv. Sverige og Finland har kommet mye lenger i å ha egen produksjon enn det vi har her i Norge.

Mitt spørsmål til klimaministeren er derfor: Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sikre at vi får mer produksjon av bærekraftig biodrivstoff her i Norge?

Statsråd Vidar Helgesen []: Det viktigste for næringslivet når de skal fatte beslutninger om etableringer og tunge investeringer i av og til ny og uprøvet teknologi, er at vi fra politisk hold har rammebetingelser som er forutsigbare, og at vi legger løp som peker fremover mer enn fra år til år, men over tid. Det er derfor vi har lagt stor vekt på å få på plass en opptrappingsplan for biodrivstoff, der vi øker kravet til innblanding av biodrivstoff og også øker kravet til andelen annen generasjons bærekraftig biodrivstoff. Vi har fått god tilbakemelding fra næringslivet, inklusiv skognæringen, på at den langsiktigheten vi nå legger til rette for, er velkommen og noe annet enn dieselpushing og frem-og-tilbake-politikk, som vi har sett mange nok eksempler på på dette feltet.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Formålet med politikken er å få ned forbruket av de fossile drivstoffene så fort som mulig, der biodrivstoff er en viktig overgangsordning for personbilene, men etter hvert også må konsentreres inn mot tungtransport, skipsfart og flytransport. Etter hvert som behovene vokser, må vi sørge for at det blir bedre og bedre kvalitet på det biodrivstoffet. Det betyr ikke at det ikke også finnes bærekraftig palmeolje, men volumet av det som forbrukes, er en problemstilling. Men det må føres en aktiv politikk både for å bedre bærekraftskriteriene og for å støtte opp under bransjeavtaler. Vi har mange som går bort fra palmeolje, men vi må også se på mulighetene for en raskere innføring av det som er høyverdig biodrivstoff, der vi nå stiller krav for første gang.

Da blir spørsmålet: Ser statsråden for seg at det med den utviklingen vi har, er mulig å få en enda raskere opptrapping av høyverdig biodrivstoff?

Statsråd Vidar Helgesen []: Det ligger jo som en forutsetning for opptrappingsplanen at den skal forskriftsfestes. Det betyr at den skal ut på høring, og det betyr at vi vil få innspill fra bransjen om utsiktene i markedet. Det fremgår også av budsjettforliket at vi skal følge pris- og markedsutviklingen tett, og derunder også vurdere tilgangen på drivstoff.

Jeg tror at med den forutsigbarheten vi legger opp til både med tanke på opptrapping av biodrivstoff og en klar beskjed om at klimapolitikken kommer til å bli strammere i årene fremover, vil markedet vite at det er bærekraftig biodrivstoff som er fremtiden. Samtidig arbeider vi for at det europeiske regelverket her skal skjerpes inn, at EUs bærekraftskriterier skal bli strengere, og det er det som virkelig er viktig, for dette er ikke bare et norsk marked, det er et europeisk marked, og det er et europeisk regelverk som ligger til grunn for det som omsettes i Norge. Så jeg tror at ja, vi kommer til å se mer produksjon av bærekraftig biodrivstoff. Men jeg er enig i at dette er i det lange løp en overgangsordning.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Else-May Botten (A) []: Mitt spørsmål går til næringsministeren.

Vi har hatt noen krevende år i norsk økonomi. Ledigheten har vært høyere enn på 20 år, og det skapes veldig få nye arbeidsplasser i privat sektor.

Maritim næring har vært utrolig viktig for nasjonen Norge. Vi har hele verdikjeden, mange arbeidsplasser, og det skapes mye verdier i næringen. Skipsfarten er en internasjonal næring, men det betyr ikke at vi ikke kan jobbe for å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for dem som skal til sjøs.

I går fant vi sammen i denne salen om lovfesting av nettolønnsordningen. Det var et viktig skritt og forhåpentligvis enden på visa for Høyres kompetansemodell, som faktisk ville ført til at mange tusen sjøfolk falt utenfor denne ordningen. Men vi finner ikke sammen om alt, og viljen til å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår er ikke likt fordelt i denne salen.

På fergene mellom Oslo og København, Bergen, Stavanger og Hirtshals og resten av utenlandsrutene mellom de skandinaviske landene har det vært regelen at skandinaviske lønns- og arbeidsvilkår er gjeldende. I forslaget til NIS-forskrift, som nå har vært på høring, har statsråden foreslått å endre denne. Med små grep vil rutene kunne flagge til NIS og erstatte deler av mannskapet med billigere, utenlandsk arbeidskraft. Dette har skapt stor uro, ikke bare i Norge, men også i våre naboland. Danskene og svenskene har begynt å reagere og aksjonere, og ikke minst har politikere begynt å stille spørsmål til sine regjeringer.

Det som bekymrer meg, er at den regjeringen som vi har i Norge, ikke ser ut til å ville lytte til denne uroen. Hvorfor vil statsråden gå i front for dårligere lønns- og arbeidsvilkår i Norden? Er dette en villet politikk, eller har statsråden bare gjort en for dårlig jobb?

Statsråd Monica Mæland []: Spørsmålet er ganske overraskende, tatt i betraktning alle de gangene jeg har svart representanten på akkurat dette.

I Sundvolden-erklæringen var denne regjeringen veldig tydelig på at vi må styrke norsk maritim næring, norske sjøfolk. Det er en næring som sysselsetter over 110 000 mennesker, og som er viktig for Norge. Vi varslet at vi ville sette ned et fartsområdeutvalg, vi varslet at vi ville lovfeste nettolønnsordningen, og vi varslet at vi ville gjøre endringer som bidro til at flere skip ble flagget hjem, at flere norske sjøfolk ble sikret. Så satte vi ned et partssammensatt utvalg. Det som er pussig med denne debatten, er at i alle andre sammenhenger er Arbeiderpartiet opptatt av trepartssamarbeidet, men det gjelder ikke maritim næring; der er det topartssamarbeidet som gjelder.

Representanten er nok godt kjent med at vi fikk overlevert en anbefaling fra det partssammensatte utvalget i januar 2015. Vi fremmet en maritim strategi i mai 2015. Og vi gjennomfører lojalt: Vi har styrket nettolønnsordningen, vi har utvidet nettolønnsordningen, i går lovfestet vi nettolønnsordningen. Dette var jo noe Arbeiderpartiet ble veldig for da de kom i opposisjon, men som de altså ikke løftet en finger for å få gjennomført i åtte år i posisjon. Så langt strekker bekymringen seg for maritim næring.

Så er det slik at en av anbefalingene fra utvalget, dette skjøret kompromisset, var å endre også fartsområdereglene. Det har vi bestrebet oss på å gjennomføre. Vi fikk ikke notifisert den ordlyden som Fartsområdeutvalget brukte, og vi har derfor foreslått en annen ordlyd med akkurat det samme formål. Så sa jeg i går – og jeg kan godt gjenta det i dag – at hvis det er slik at vår anbefaling gir utilsiktede virkninger, så kommer vi til å gjøre noe med det. Vi har ett motiv, og det er å følge opp det partssammensatte utvalget. Arbeiderpartiet argumenter nå for å skrote det og høre på den ene parten og ikke den andre. Jeg er opptatt av bærekraftige maritime rammebetingelser i de neste årene.

Else-May Botten (A) []: Statsråden viser til Fartsområdeutvalget, men mange av deltakerne i det utvalget viser jo til at forutsetningene er betydelig endret siden man ble enig der. Det gjelder bl.a. den såkalte konkurranseulempen mot Danmark. En samlet arbeidstakerside mener at dette gjør at man ville ha kommet til helt andre konklusjoner nå. Man hører også lignende fra arbeidsgiversiden, for NHO Sjøfart skriver i sin høringsuttalelse at det er «ikke gitt at fartsområdeutvalget ville konkludert på samme måte dersom disse premissene var gitt» – sånn som de er i dag.

Det er et utfordrende samarbeidsklima mellom partene, ja, men i Norge prøver vi å søke trepartsløsninger i fellesskap, og staten spiller en viktig rolle. Derfor er spørsmålet mitt, når endringene er sånn som de er i dag, hvorfor statsråden eventuelt ikke kan innkalle Fartsområdeutvalget igjen, se på denne situasjonen og finne løsninger som vil være bra for alle partene.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg kan berolige representanten med at jeg senest i forrige uke hadde møte med partene i Fartsområdeutvalget, de som var representert der, sammen med fiskeriministeren, og det var nettopp for å diskutere den vanskelige situasjonen vi ser i deler av maritim næring, og invitere til innspill i den anledning. Vi diskuterte også Fartsområdeutvalgets innstilling.

Det er riktig at arbeidstakersiden har ombestemt seg. Det er helt riktig, men det er ikke riktig at det har skjedd dramatiske endringer. Det er slik at nettolønnsordningen er forbedret, men det var det faktisk en del av Fartsområdeutvalgets innstilling at den skulle, så det var en del av regnestykket tilbake i 2015.

Det er én ting som har endret seg, det var begge parter enige om, og det er valutasituasjonen. Men jeg blir jo veldig forundret hvis representanten nå argumenterer for at vi skal ha en maritim politikk som baserer seg på valutaspekulasjoner, de neste årene. Sånn kan vi rett og slett ikke ha det. Vi må ha rammebetingelser, vi må ha forutsigbarhet, som gjør at vi oppnår det vi ønsker, nemlig å sikre maritim næring, sikre norske sjøfolk videre.

Presidenten: Odd Omland – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Omland (A) []: Dette er jo ikke den eneste saken som handler om utfordringer for gode lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann. Det har vi også vært inne på tidligere.

Regjeringen deler Arbeiderpartiets ambisjon om en stor satsing på havrommet. Men det er en avgjørende forskjell. For vår del innebærer det at vi skal skape trygge arbeidsplasser, med anstendige lønns- og arbeidsvilkår, mens regjeringen ser ut til å ville la markedet rå. Selv statsrådens konservative kollega i Storbritannia ser at det er behov for nye reguleringer. 30. januar leste vi i The Telegraph at minister Hayes har satt i gang en utredning om lønns- og arbeidsvilkår på den britiske delen. Hva er det statsråden vet som ikke hennes britiske kollega vet?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg har oppdaget at også Arbeiderpartiet har oppdaget havrommet etter at regjeringen lanserte sin havstrategi i mai i fjor. Den strategien ble for øvrig levert i februar, og er en viktig strategi for å ta ut det enorme potensialet på alt som finnes på, i og under havoverflaten, og vi er en havnasjon framfor noen.

Jeg skal ikke svare for britiske myndigheter, men en utredning måtte jo begrunnes i at vi trenger kunnskap. Det gjør vi ikke, det har vi jo. Dette spørsmålet har vært utredet i årtier, så kunnskap har vi. Spørsmålet er bare: Er dette noe vi ønsker å gjennomføre? Er dette noe Arbeiderpartiet ønsker å gjennomføre? Jeg forholder meg lojalt til det partssammensatte utvalget. I motsetning til Arbeiderpartiet har jeg respekt for trepartssamarbeidet. Det betyr at vi gjennomfører det Fartsområdeutvalget anbefalte. Dette punktet var diskutert, det sto ikke på listen over anbefalinger.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Opp mot 1 000 menneske er i ferd med å mista jobben i Color Line. Næringsministeren er overraska over at dette vert eit tema i spørjetimen. Eg er overraska over at næringsministeren vert overraska, for dette er eit veldig alvorleg tema, og det som vert etterlyst, nemleg at Fartsområdeutvalet kan samlast igjen, gjera ei ny vurdering og konkludera med at anten står ein fast ved det ein har sagt tidlegare, eller så ser ein behov for ei justering, er ganske lite kontroversielt.

Det har gått ei tid. Trepartssamarbeidet er eit kontinuerleg arbeid, ikkje noko ein gjer éin gong per stortingsperiode. Så mitt spørsmål er: Kva er det statsråden fryktar ved å be Fartsområdeutvalet gjera ei ny vurdering av dette?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er ikke forbauset over temaet, men jeg lar meg forbause over at det stilles spørsmål som man vet svaret på, fordi man driver et politisk spill. For det er det dette handler om. Dette kunne man stilt spørsmål om da vi fikk Fartsområdeutvalgets innstilling i januar 2015, eller i hvert fall da vi la fram regjeringens maritime strategi i 2015. Det gjorde man ikke. Man satt stille fordi alle satt helt stille. Dette var et skjørt kompromiss. Vi prøver nå lojalt å følge det opp.

Så er det slik, og jeg gjentar: Jeg hadde møte med partene i Fartsområdeutvalget i forrige uke. Det er dyp uenighet om forståelsen av fartsområdeendringene. Man er enig om at Fartsområdeutvalget anbefalte det, og så er man uenig om hvorvidt situasjonen i dag er endret. Det vil si: Man er enige om at valutasituasjonen er endret. Det bidrar ikke til at vi kan sette ned et nytt fartsområdeutvalg. Vi kan ikke ha en politikk som baserer seg på valutasituasjonen de neste årene. Det er heller ingen enighet om å utrede norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er dyp uenighet om hvorvidt dette vil bidra til å svekke eller sikre norske sjøfolk.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Den maritime klyngen og den maritime næringen i Norge er mangslungen. Den består av både de folkene som er ute, de som opererer og organiserer det hele, og verftsnæringen, som leverer til den maritime klyngen. En av de tingene som tydeligst kom fram fra bl.a. Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft, var en klar beskjed om at det offentlige måtte bruke sin innkjøpskraft til å etterspørre grønn teknologi og grønne løsninger, for på den måten ville verftsnæringen få et grønt konkurransefortrinn.

Stortinget vedtok altså 1. desember 2015:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som sikrer at alle fylkeskommunale og kommunale ferger og hurtigbåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi ved nye anbud og på ruter i egenregi.»

Det er snakk om offentlige anskaffelser. Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft sa at nå er det på tide at regjeringen følger opp dette.

Hvorfor har ikke næringsministeren i sine forskriftsendringer til offentlige anskaffelser stilt krav om at alle fylker og kommuner skal benytte null- og lavutslippsteknologi?

Statsråd Monica Mæland []: Det punktet som representanten viser til fra Stortinget i desember 2015, ble lansert av finansministeren og meg allerede i mai 2015. Allerede i maritim strategi sa vi at det skulle stilles slike krav når det var mulig.

Så har vi gjort det vi kunne for å bidra til en grønnere skipsfart. Det ene er å endre reglene for offentlige anskaffelser, hvor miljø skal vektlegges, men det er ikke slik at vi går inn og bestemmer hvilken type teknologi og hvilket innhold det skal være i drivstoff. Da måtte vi gjøre det på alle typer offentlige innkjøp – alle måtte da detaljeres.

Hele hovedhensikten med det nye reglementet har vært å gjøre forenklinger, så vi har nå lansert en tilskuddsordning, slik at fylkene skal settes i stand til å etterspørre grønn teknologi. Vi har bidratt til det gjennom et program for grønn skipsfart, og vi bidrar til det gjennom å drive aktiv opplæring i det nye regelverket. Men vi går ikke inn i regelverket og diskuterer båter, biler, kaffe og bløtkaker. Det er et regelverk som skal gjelde alle – hele offentlig sektor.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er omme.