Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lill Harriet Sandaune (FrP) [12:26:42]: (ordfører for saken): Jeg vil gjerne begynne med å takke komiteen for samarbeidet i en sak som tydelig viser skillelinjene mellom de ulike partiene.

Bakgrunnen for forslaget fra SV er at man ønsker å sikre at offentlige midler bevilget til privat skoledrift skal brukes på elevene.

Komiteen viser til at det i friskoleloven, med forskrifter, er angitt hva friskolene har lov til å bruke tilskudd og skolepenger til. I forbindelse med Prop. 84 L for 2014–2015 ble det foretatt en gjennomgang av regelverket for friskoler, der forbudet mot å ta ut utbytte ble understreket og presisert, bl.a. ved innføring av nye krav til innsyn og økt dokumentasjonsplikt.

Flertallet i komiteen vil vise til de endringene i friskoleloven som ble vedtatt i 2015. Her ble det presisert å videreføre prinsippet om at friskoler ikke skulle gis godkjenning dersom etablering ville føre til negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Flertallet i komiteen mener at en ny lovendring som gir anledning til å redusere maksimalt elevtall i godkjente friskoler, vil være en urimelig inngripen i friskolenes rettsstilling.

Jeg skal ikke legge skjul på at Fremskrittspartiet gjerne skulle hatt en enda mer liberal friskolelov enn det man kom fram til tidligere i år, men vi mener likevel at det er et greit kompromiss man fikk jobbet fram.

Det foreliggende lovforslaget fra SV bryter etter Fremskrittspartiets mening sterkt med det som ligger til grunn for den nye friskoleloven. Fremskrittspartiet vil påpeke at SVs lovforslag nærmest har til hensikt å gjøre det umulig å drive friskoler og andre privatskoler i Norge, og noe slikt kan Fremskrittspartiet ikke være med på.

Den nye friskoleloven gir rom for at nye og kvalitativt gode skoletilbud får adgang til å starte og dermed sikre et større mangfold og valgfrihet for elevene. Dette legger også til rette for både konkurranse og læring mellom skoler. Offentlig finansierte friskoler gjør også at folk flest gis reell mulighet til å velge en privat skole. Dette er positivt, og Fremskrittspartiet vil ikke være med på noe som går ut over mulighetene til å starte gode friskoler.

Fremskrittspartiet vil videre påpeke at den nye loven gir både trygghet og forutsigbarhet for elever og ansatte. Reguleringene er strenge, slik at kun seriøse aktører er aktuelle. Å drive skole er et stort ansvar, og Fremskrittspartiet mener derfor det er riktig at det stilles strenge krav. Friskoleloven, slik den er i dag, legger til rette for seriøse aktører som ønsker å drive skolevirksomhet av høy kvalitet, gjennom et godt regelverk og effektive og tydelige virkemidler. Systemet er slik at det gjennomføres tilsyn og kontroll som avslører når aktører beriker seg på statstilskudd, i strid med regelverket. Tilsynet blir stadig mer profesjonelt og treffsikkert, og erfaringer med tidligere lovbrudd gjør at man kan følge opp potensielle lovbrudd i framtiden enda mer effektivt. Noen strengere lovgivning på området er det derfor ikke behov for, etter Fremskrittspartiets mening.

Christian Tynning Bjørnø (A) [12:30:29]: De offentlige skolene og skolene som er godkjent etter privatskoleloven, har et enormt ansvar og et omfattende samfunnsmandat. Sammen skal de gi opplæring og ruste elevene for framtiden. Forrige uke diskuterte vi fritt skolevalg på tvers av fylker. I den debatten ble det av flere uttrykt en bekymring for at vi får en utvikling der frihet for noen ville kunne bety begrensning for andre. Saken vi diskuterer i dag, innehar noen av de samme elementene.

Jeg vil tro at så godt som alle, eller i hvert fall de fleste i denne sal som har sittet i et kommunestyre eller i et fylkesting, har vært med på å behandle saker om skolestruktur, og da ofte forslag om nedlegging av skoler, fordi man må spare penger eller fordi elevtallet synker. En slik prosess har jeg stor respekt for. Skolen er på mange måter lokalsamfunnets aller viktigste hjørnesteinsbedrift, både i form av dens funksjon som opplæringstilbyder, som arbeidsplass og som samlingspunkt. Det gjelder uavhengig av om skolen er privat eller offentlig.

Arbeiderpartiet er ikke motstandere av private alternativ til den offentlige skolen. Private skoler er et viktig supplement til den offentlige skolen. Men Arbeiderpartiet har vært kritisk til lovendringer som på sikt kan føre til at det blir for mange private skoler, sånn at det går på bekostning av det offentlige tilbudet. Vi ser at det skjer noen steder. I representantforslaget vi behandler i dag, er særlig Hordaland trukket fram, og det med god grunn. I 2015 ble det klart at Hordaland fylkeskommune ville legge ned Fana gymnas og Garnes vidaregåande skule, fordi det var altfor mange skoleplasser internt i fylket. I Hordaland er det på kort tid opprettet relativt mange private elevplasser, og i sentrale Bergen går nær 50 pst. av elevene på en privat videregående skole. I Agder uttrykkes det også bekymring for dette, særlig når det gjelder yrkesfagene.

Det kan virke som om dagens lovverk ikke helt tar høyde for slike situasjoner, i hvert fall må vi kunne si at det ikke ivaretar de folkevalgtes mulighet til styring av et av de mest sentrale velferdstilbudene vi har. Arbeiderpartiet mener derfor at det er naturlig at når man diskuterer skolestruktur eller skoletilbudet internt i et fylke, ja da skal alle skoleplassene være en del av en sånn diskusjon, både offentlige og private. Det handler om å behandle elever og skoler likt, for det er dårlig balanse i at fylkestingenes eneste mulighet er å redusere de offentlige skoleplassene og legge ned de offentlige skolene, i en situasjon der det totale elevtallet har endret seg eller synker.

Arbeiderpartiet ønsker ikke med dette å skape unødvendig uforutsigbarhet for elevene i de private skolene. Dette slår vi også tydelig fast i merknadene i saken. Arbeiderpartiet har stor tillit til at statsråd Røe Isaksen ivaretar dette på en god måte dersom det mot formodning skulle bli vedtatt. Det er ikke vår intensjon at fylkespolitikere skal kunne redusere antallet private skoleplasser etter eget forgodtbefinnende, uten at det er satt inn i en helhet eller et system. Det må være klare retningslinjer på når og hvordan slike prosesser kan foregå.

Det fremmes også andre forslag i dokumentet som vi støtter. Det ene handler om å gjennomgå lovverket for å sikre intensjonen om at all statsstøtte til private skoler og høgskoler kommer elever til gode. Vi ser av tilsynet i 2015 at det er mange skoler som over tid har større og mindre avvik i regnskap, også når det gjelder bruk av statstilskudd. Innstrammingene vi var med på å vedta i 2014, vil forhåpentligvis hjelpe noe, men det betyr ikke at det ikke er behov for å se på regelverket på nytt, og at det er tilstrekkelig. Det er særlig – som statsråden selv erkjenner – behov for å se på regelverket knyttet til de private høyskolene. Vi har alle Westerdals-saken friskt i minne.

Det fremmes også forslag om å utrede hvorvidt de private skolene skal være selveide stiftelser. For oss henger tingene litt sammen, det å sørge for at statstilskuddet brukes på det det skal, og å hindre skatteplanlegging og kreativ budsjettering gjennom datterselskaper. Danmark har lenge hatt en slik modell, og Arbeiderpartiet mener det kunne vært interessant med en grundig utredning om dette er en modell som også kunne fungert i Norge.

Jeg vil med dette ta opp de forslag som Arbeiderpartiet er med på i denne saken.

Presidenten: Representanten Christian Tynning Bjørnø har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kristin Vinje (H) [12:35:33]: Bakgrunnen for dette forslaget synes å være et ønske om å forsikre seg om at offentlige midler som blir bevilget til privat skoledrift, skal komme elevene til gode. Slik sett er forslaget helt i tråd med den politikken som føres av Høyre og Fremskrittspartiet i regjeringen. Konsekvensene av forslaget, derimot, synes ikke å være rimelig, sett ut fra vårt ønske om å gi elever og studenter reell mulighet til å velge andre alternativer enn det stat og kommune til enhver tid kan tilby.

Friskolene utgjør en liten, men viktig del av skoletilbudet i Norge. På samme måte tilbyr private høyskoler viktige utdanningstilbud som bidrar til at vi får kandidater med verdifull kompetanse i vårt samfunn.

For et år siden ble friskoleloven endret gjennom vedtak her på Stortinget. Da fikk vi en liten utvidelse av loven, som videreførte prinsippet om at vi skulle beholde en godkjenningsordning med krav til særskilte formål. Samtidig ble det vedtatt at også videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogrammer og skoler med særskilt profil skulle godkjennes. Det ble fastsatt at godkjenningen fortsatt skal gis etter en skjønnsmessig vurdering, og det skal ikke gis godkjenning dersom dette har negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet.

I forbindelse med denne lovendringen ble det foretatt en grundig gjennomgang av regelverket for friskoler, der forbudet mot å ta ut utbytte ble understreket og presisert, bl.a. ved å innføre nye krav til innsyn og økt dokumentasjonsplikt.

I den nye friskoleloven ble det også presisert at kommunens eller fylkeskommunens syn på hvordan et nytt privat skoletilbud ville påvirke det offentlige tilbudet, skulle videreføres. Hvis man nå skulle lovfeste at man kan redusere antall godkjente private elevplasser i en kommune, som SV tar til orde for, vil det være å gripe urimelig inn i friskolenes rettsstilling, og det vil redusere elevenes mulighet til å kunne velge å gå på en annen skole.

For Høyre er det viktig å ivareta elevenes og studentenes muligheter. Da må man skape forutsigbare rammer for dem som driver utdanningstilbudet. Jeg mener at friskoleloven, med de endringene som ble vedtatt for et år siden, er godt egnet til å sikre at statstilskuddet kommer elevene til gode. Vi ser at det gjennomføres tilsyn og kontroll som avslører når aktører forsøker å berike seg på statstilskudd, i strid med loven. Det er viktig at myndighetene utvikler gode rutiner som bidrar til å hindre juks og bedrag, men jeg kan ikke se at det er behov for lovendringer for å sikre dette. Nå dreier det seg om å sørge for at den loven vi har, blir godt fulgt opp.

Når det gjelder private høyskoler, er det også viktig å ha et regelverk som sikrer at statstilskuddet brukes i tråd med hensikten, altså til studentenes beste. Derfor er det bra at regjeringen har fulgt opp den ekspertgruppen som leverte sin rapport for en tid siden. Med bakgrunn i anbefalingene fra dette arbeidet er det nå i prosess i regjeringen. Vi ser frem til de forslagene fra regjeringen som nå er på høring – og som vi får til behandling her på Stortinget – som dreier seg om forbedringer i lovverket som skal sikre at offentlige tilskudd blir brukt i tråd med regelverket.

Jeg kan heller ikke se noen grunn til å innskrenke regelverket, slik at kun én organisasjonsform skal være mulig for friskoler og private høyskoler. I rapporten fra Andreassen-utvalget, ekspertutvalget som har gått igjennom lovverket for private høyskoler, pekes det på at både stiftelser og aksjeselskaper er egnede organisasjonsformer, der det vil være mulig å føre tilsyn og kontroll med at statstilskuddet brukes til det det er ment å brukes til. Disse anbefalingene kommer vi tilbake til her i Stortinget når vi får en ny lov til behandling.

Regjeringen ligger foran SV i arbeidet med å sikre at statlig tilskudd til friskoler og private høyskoler går til formålet, at det kommer elevene og studentene til gode. Friskoleloven ble endret i fjor, med betydelig innskjerping av regelverket. Det forslaget til endringer i universitets- og høyskoleloven som regjeringen har på høring, innebærer også at vi får flere tiltak knyttet til kontroll og tilsyn for å sørge for at midlene kommer studentene og elevene til gode.

Høyre ser derfor ingen grunn til å slutte seg til forslagene fra SV. Det er allerede gjort mye, og flere tiltak er i anmarsj.

Anders Tyvand (KrF) [12:40:04]: Private skoler og høyskoler er en viktig del av norsk utdanningssektor og utgjør et viktig supplement til det offentlige skoletilbudet.

De offentlig finansierte friskolene er viktige fordi de bidrar til å oppfylle foreldreretten, altså foreldrenes rett til å velge en utdanning for sine barn som er i tråd med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning. Det er en rettighet som Norge har forpliktet seg til gjennom internasjonale konvensjoner.

De private høyskolene bidrar til å skape en bredde og et mangfold i studietilbudet som er verdifullt for kunnskapsnasjonen Norge. Noen av de private institusjonene er også spydspisser innenfor sine fagfelt.

Kristelig Folkeparti har alltid vært en forkjemper for de private alternativene. Vi ønsker oss en politikk der vi legger til rette for friskolene og de private utdanningsinstitusjonene, og vi ønsker å gi dem levelige og ikke minst forutsigbare rammevilkår. Men Kristelig Folkeparti har aldri vært for et frislipp i friskolelovgivningen. Vi har vært ganske restriktive når det gjelder spørsmålet om kommersiell skoledrift, og vi har vært tydelige på at de skolene som mottar offentlige tilskudd, bør være skoler som utgjør et reelt alternativ til de offentlige skolene, også innholdsmessig.

Derfor var det viktig for Kristelig Folkeparti da regjeringen ville liberalisere friskoleloven – og i praksis åpne for et frislipp – å holde igjen og bevare mest mulig av tenkningen som lå til grunn for det friskoleforliket som vi hadde med de rød-grønne partiene. Det klarte vi. Jeg vil berømme kunnskapsministeren for å ha vektlagt nettopp forutsigbarheten for sektoren da han valgte å inngå et forlik med Kristelig Folkeparti i den saken, selv om regjeringen i utgangspunktet hadde flertall i Stortinget for en vesentlig liberalisering, med støtte fra Venstre.

Vi har fremdeles en formålsstyrt friskolelov. Det er ikke fritt fram for å starte private skoler og kreve tilskudd fra stat eller kommune, og de private alternativene må utgjøre reelle alternativer til de offentlige skolene.

Jeg er ikke sikker på om forslagsstillerne fra SV har tenkt så mye på forutsigbarheten for friskolene, når de nå foreslår at det skal være mulig å stenge ned friskoler eller å redusere elevtallet på allerede godkjente skoler, av hensyn til den offentlige skolen. Det ville skapt stor uforutsigbarhet for skolene og ikke minst for elevene. Det ligger allerede inne i loven at man kan si nei til godkjenning av en friskole dersom etableringen vil få negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet – og det er nok fornuftig – men jeg mener det er å gå for langt å gi mulighet til å stenge ned skoler som allerede er godkjent. Jeg er også redd for at dersom dette mot formodning skulle bli vedtatt, kan vi risikere å se at det er den politiske fargen på kommunestyret på stedet som vil avgjøre friskolenes framtid.

Når det gjelder forslaget om å gjennomgå lovverket for å sikre at penger som gis i form av offentlige tilskudd til private skoler og høyskoler, kommer studentene til gode, mener jeg at forslagsstillerne er inne på noe viktig. Når det gjelder friskolene, er det allerede godt ivaretatt gjennom de endringene som ble gjort i friskoleloven. Og når det gjelder de private høyskolene, er det også der allerede ting på gang. Andreassen-utvalget har lagt fram sin rapport og kommet med en rekke gode forslag og innspill som det er verdt å se nærmere på. Det har kunnskapsministeren lovet at han skal gjøre, og at denne rapporten vil bli fulgt opp.

Både spørsmålet om prinsippet om at elevbetaling og statstilskudd skal komme studentene til gode, og spørsmålet om krav til organisasjonsform vil Stortinget få god anledning til å ta en grundig debatt om når denne saken kommer til Stortinget.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:44:38]: Først en takk til forslagsstillerne fra SV for å ha tatt opp denne viktige saken, dvs. disse viktige temaene som knytter seg til endringer i privatskoleloven.

La meg slå fast følgende: Senterpartiet forsvarer foreldreretten, altså foreldrenes rett til å velge alternativ opplæring for sine unger utover det som den offentlige skolen tilbyr. Når det er sagt, innebærer det store forpliktelser å drive en privatskole med statsstøtte, og nettopp derfor skal det ikke være en kilde til personlig økonomisk vinning.

Som kjent har det de senere årene dessverre vært en rekke saker der private skoler har utfordret regelverket. Disse skolene har måttet betale tilbake statstilskudd etter at tilsynet avdekket at skoleeierne på ulike måter har tatt ut fortjeneste i strid med loven. To videregående skoler i John Bauer-konsernet måtte f.eks. tilbakebetale 7,3 mill. kr til Utdanningsdirektoratet i 2009, og problemstillingen er den samme for private høyskoler. Høsten 2015 avslørte Dagens Næringsliv hvordan Anthon B. Nilsen hentet ut over 100 mill. kr fra sine statsstøttede privatskoler, deriblant høgskolen Westerdals, til tross for forbudet mot utbytte. Av medieoppslag og statsrådens redegjørelse tidligere i vår kjenner vi til at Kunnskapsdepartementet til slutt måtte ta tak i saken og gikk til det skrittet å anmelde Westerdals. I mai ble skolen siktet av Økokrim.

Dette viser dessverre at til tross for gode intensjoner og strenge regler forsøker enkelte private eiere av videregående skoler og høyskoler å omgå loven og hente ut privat profitt, enten gjennom kompliserte selskapsstrukturer og transaksjoner, kunstig høy husleie eller andre krumspring. Vi får tro at en ny privatskolelov bidrar til at så ikke skjer mer, men regelverk er jo sjelden helt vanntette.

Slike lovbrudd er ikke bare et ran av elevenes eller studentenes penger. De er også et ran av pengene som fellesskapet setter av til utdanning. I tillegg tvinges det offentlige til å sette av store summer til tilsyn og kontroll.

Senterpartiet støtter derfor forslaget om å vurdere andre lands lovgivning på dette området. I representantforslaget vises det til lovgivningen i Danmark, der det kreves at alle private skoler som mottar statstilskudd, skal være organisert som sjøleiende stiftelser. Den danske loven åpner også for at statstilskuddet til en skole skal kunne trekkes tilbake hvis det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at skolen er uavhengig av andre selskaper.

Senterpartiet mener en sånn utredning om lovendring og eierform også bør inneholde en vurdering av private skoler som er organisert som samvirkeforetak.

Det andre viktige momentet i denne saken er forslaget om å regne private videregående skoler inn i en fylkeskommunal skolebruksplan – jeg ber dere legge merke til ordet «skolebruksplan» – dette for å forsøke å sikre en forutsigbarhet i skoletilbudet, både for fylkeskommunen som ansvarlig myndighet i arbeidet med å dimensjonere tilbudet, for elevene som skal gå der, og også for de private skolene. Det kan ikke være sånn som vi nå opplever enkelte steder, at de offentlige skolene må redusere og legges ned, mens de private kan opprettholdes uansett hvordan resten av verden ser ut.

Senterpartiet mener lovverket må sikre at alle elever skal ha et forsvarlig tilbud uansett hvor de er bosatt. Det sier seg sjøl at det i områder med et lavt elevgrunnlag vil være vanskeligere å opprettholde bredde i programtilbudet på videregående nivå, særlig i utkantstrøkene. Vi har også disse erfaringene fra Oppland, der skoler som ligger utenfor byene Lillehammer og Gjøvik, strever med dette. Det er viktig at tilbudet ved distriktsskolene ikke blir så smalt at elevene i realiteten presses til å søke seg bort fra distriktsskolene og inn til byene. Det er starten på en negativ spiral for det totale skoletilbudet.

Derfor er dimensjonering av tilbudet fra fylkeskommunens side så viktig, og derfor er det så viktig at de private videregående skolene også må ses i sammenheng med det øvrige tilbudet. Det blir korttenkt og ensidig å bygge ut i byene fordi søkningen er god. Det har en konsekvens for tilbudet flere mil unna. Det igjen handler om lærlingplasser senere og om elevenes mulighet til å fullføre utdanningen de har begynt på. Derfor mener vi i Senterpartiet at private skoler bør inngå i en skolebruksplan. Jeg tror vi har litt forskjellige meninger om dette fordi vi kommer fra forskjellige områder i landet og har litt ulik erfaring. Noen av oss som kommer fra de store fylkene med veldig store geografiske områder, har kanskje andre erfaringer enn de representantene som kommer fra små og oversiktlige fylker.

Audun Lysbakken (SV) [12:49:59]: Selv om det ikke er flertall for de forslagene som er fremmet av SV i dette representantforslaget, kommer det fram noe som er veldig viktig, nemlig at det er en rød-grønn enighet om en annen kurs. Det synes jeg er gledelig. Det viser at det kan komme viktige endringer etter valget neste år. Jeg vil også understreke at jeg mener intensjonene i dette og den politiske hovedlinjen i de forslagene som er lagt fram, også er helt i tråd med ånden i det forliket de rød-grønne partiene inngikk med Kristelig Folkeparti i forrige periode. Her er ikke målet å hindre private alternativer til den offentlige skolen – det er vi tvert imot for – men å hindre snikkommersialisering og å hindre at private skoler fører til dramatiske uønskede endringer i den offentlige skolestrukturen som f.eks. kan gjøre at det blir dårligere yrkesfaglig tilbud i en del fylker, eller at distriktsskoler legges ned. Det er en type justeringer i regelverket jeg tror er viktig for at vi nettopp skal kunne få det å ha noen private alternativer og supplementer til å fungere på en bedre og best mulig måte for den norske videregående skolen.

La meg først konsentrere meg om dette med tilskudd og fortjeneste. Private videregående skoler og høyskoler som mottar statstilskudd, har ikke adgang til å hente ut profitt. Likevel har det de senere årene vært en rekke saker der slike skoler har måttet betale tilbake statstilskudd. Til tross for strenge og klare regler makter noen eiere av videregående skoler og høyskoler tilsynelatende å hente ut penger gjennom bl.a. kompliserte selskapsstrukturer.

Det å avdekke denne typen lovbrudd krever store offentlige utgifter til tilsyn og kontroll. Utdanningsdirektoratet måtte f.eks. bruke syv årsverk samt om lag 850 000 kr i ekstern bistand for å avdekke og kreve inn de 12,5 mill. kr som Akademiet måtte betale tilbake. Klassekampen avdekket i fjor at bare 5 av 315 privatskoler ble kontrollert for om de kunne ha misbrukt statsstøtten. Av disse fem fikk tre krav om tilbakebetaling.

Så vet vi også fra andre land at det er en fare for at kompliserte eierstrukturer følges av omfattende skatteplanlegging. Den våren vi har hatt, med Panama Papers og avsløringene rundt skatteparadiser, er også en grunn til at vi bør stramme inn og rydde opp i vårt lovverk. Vi vet fra Sverige at veldig mange av de store kommersielle private aktørene som er involvert i velferd og skole der, har forgreninger til skatteparadiser, og at skattepenger havner i skatteparadiser. Så selv med et utbytteforbud, slik vi har i Norge, er vi ikke fri for risiko for at penger havner et annet sted enn der de skal havne.

Vårt utgangspunkt er at hver eneste krone vi bevilger til skole, skal gå til skole, at hver eneste krone vi bevilger, skal komme elevene til gode. Hvis vi har mistanke om at systemet vårt i dag ikke kan garantere oss at det er sånn, må vi gjøre noe for å endre det.

I Danmark har de ikke disse skandalene som vi har hatt. En avgjørende grunn til det er at de krever at private skoler må organiseres som selveiende stiftelser. Jeg synes det er interessant å se at den borgerlige regjeringen i Danmark synes det er et veldig godt system, mens den borgerlige opposisjonen i Norge synes det ville være en urimelig behandling av privatskoler. Jeg vil anbefale – det er ikke så ofte jeg gjør det – en god dialog med den danske høyresiden om dette spørsmålet framover.

Vi mener det ville være bra å få en mer enhetlig form for organisering av private videregående skoler og høyskoler i Norge. Det kan skje enten gjennom en stiftelsesmodell, som i Danmark, eller gjennom samvirkeforetak, der vi har et godt og fungerende lovverk i Norge.

Jeg kommer tilbake til den andre delen av forslaget, det som er knyttet til situasjonen ute i fylkene, i et annet innlegg.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:54:54]: Friskoler utgjør en liten, men viktig del av det samlede opplæringstilbudet i Norge. Friskolene gir elevene og foreldrene mulighet til å velge alternative skoler og bidrar med økt mangfold i det nasjonale tilbudet og mer læring mellom skoler. En lovendring som gir anledning til å redusere maksimalt elevtall i godkjente friskoler, slik forslagsstillerne ber om, vil være en urimelig inngripen i friskolenes rettsstilling og dessuten sette til side elevenes ønske om å gå på en alternativ skole.

Private høyskoler spiller på samme måte som friskolene en viktig rolle i det norske utdanningssystemet. De private aktørene bidrar til å utdanne kandidater og til å utvikle kompetanse med stor betydning for samfunns- og arbeidsliv.

Det store flertallet av friskoler og private høyskoler i Norge er profesjonelle og solide aktører som er opptatt av å gi opplæring og utdanning av god kvalitet. De fleste private aktører ønsker å drive sin virksomhet innenfor regelverket, og de er opptatt av å gi elevene og studentene det de har krav på.

Jeg er opptatt av at statlige midler skal brukes til det formålet de er bevilget til. Friskoler og private høyskoler som får nasjonal godkjenning og tilskudd fra staten for å drive sin virksomhet, skal gjøre dette innenfor de rammene vi oppstiller, og på de vilkårene som lovgivningen fastsetter. Det er et sentralt krav i både friskoleloven og universitets- og høyskoleloven at statlige tilskudd skal komme elevene og studentene til gode. Kravet om at statlige tilskudd skal komme elevene til gode, har vært en del av regelverket siden den første loven om private skoler kom i 1970. Siden den gang har vilkårene blitt presisert og utbygd både gjennom regelverket og gjennom forvaltningspraksis.

I Prop. 84 L for 2014–2015 foretok departementet en grundig gjennomgang av eksisterende regelverk for friskoler, bl.a. for å vurdere om regelverket i tilstrekkelig grad sikret lovens intensjon om at tilskudd skal komme elevene til gode. Gjennomgangen førte til at sentrale prinsipper fra forvaltningspraksis ble nedfelt i lov, og Stortinget vedtok flere innstramninger i juni 2015 i ny friskolelov. Forbudet mot å ta ut utbytte ble understreket og presisert, og flere virkemidler som har til formål å sikre at tilskuddet kommer elevene til gode, ble innført.

Forslagsstillerne viser til den nylig avsagte dommen i Akademiet-saken. Gjennom kontroll- og tilsynsvirksomhet har Utdanningsdirektoratets tilsynsenhet avdekket at midler var disponert i strid med kravet om at disse skal komme elevene til gode – en vurdering som Kunnskapsdepartementet delte. I tingretten vant Kunnskapsdepartementet frem med sin sak. Jeg mener dette illustrerer at vi har et tilstrekkelig tydelig regelverk, at vi har en kontroll- og tilsynsfunksjon som fungerer, og at regelbrudd avdekkes.

Det er min vurdering at dagens regelverk, med de endringene som ble vedtatt at Stortinget i juni 2015 på friskoleområdet, er godt egnet til å sikre at statlige tilskudd kommer elevene til gode. Samtidig må man hele tiden løpende vurdere om det er behov for nye regelendringer for å sikre dette.

Forslagsstillerne mener et krav om at friskoler skal drives som selveiende stiftelser etter modell av den danske loven, vil bidra til å sikre at tilskuddet blir brukt i tråd med loven i større grad enn i dag. Det er jeg uenig i. Stiftelsesformen vil riktignok forhindre ordinære utdelinger av overskudd til eiere, da stiftelser er eierløse virksomheter, men stiftelsesformen vil ikke løse det som er den største faktiske risikoen, nemlig at statstilskudd brukes til andre formål enn til skolevirksomhet, og at midlene indirekte tas ut gjennom handel med nærstående. Jeg mener derfor at et krav om stiftelsesform innebærer en innskrenkning av organisasjonsfriheten som ikke står i forhold til det som oppnås.

Private høyskoler er også underlagt krav om at statlige tilskudd skal komme studentene til gode. Regelverket i universitets- og høyskoleloven er ikke like godt utbygd som i friskoleloven, men inneholder allikevel sentrale reguleringer om utdelingsforbud og krav til handel med nærstående. I departementets tilskuddsbrev stilles det mer spesifikke krav til bruk av midlene, regnskap og dokumentasjon.

Som nevnt er hovedinntrykket at de aller fleste aktører driver redelig og godt. Samtidig er det ingen tvil om at kontrollen med denne delen av utdanningssektoren har vært for dårlig i mange år. Det er en svakhet som har gått over flere regjeringsperioder og mange kunnskapsministre. Høsten 2013 ble det nedsatt en ekspertgruppe for å utrede og foreslå nye reguleringer knyttet til denne delen av sektoren, altså høyere utdanning. Jeg valgte å videreføre dette arbeidet, og ekspertgruppen leverte sin rapport til meg for i overkant av ett år siden. Rapporten har vært på høring, og den 12. mai ble forslag til nye reguleringer sendt på offentlig høring. Jeg har foreslått reguleringer som presiserer og tydeliggjør at det er et utdelingsforbud for private høyskoler som mottar statlige tilskudd. Jeg foreslår i tillegg en rekke dokumentasjonskrav og krav til regnskap, i tillegg til reguleringer av tilsyn og sanksjoner, for å nevne noe. Vi har bl.a. sett hen til friskolelovens reguleringer på dette området. Et av forslagene som sendes ut, er at private høyskoler må drives enten som aksjeselskap eller som stiftelser. Det er lovregulerte organisasjonsformer som gir gode rammer for private høyere utdanningsinstitusjoner.

Hans Andreas Limi hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tynning Bjørnø (A) [13:00:10]: De aller fleste privatskoletilbydere er skikkelige og seriøse, men av ti tilsyn i 2015 fikk fire tilbakebetalingskrav fordi tilskuddene ikke kom elevene til gode. I fire av de ti tilsynene ble det også avdekket at skolene drev med annen virksomhet enn vanlig, normal skoledrift. Tre skoler fikk varsel om tilbaketrekking av godkjenningen. Det er få av mange, men på den annen side er det mange av få kontrollerte. I tillegg leser vi av tilsynsrapporten fra 2015 at Utdanningsdirektoratet, Udir, ikke har kapasitet til å føre tilsyn med skoler som de antar har en særlig risiko for regelbrudd.

Med alt dette som bakteppe: Mener statsråden virkelig at dagens regelverk, og ikke minst tilsynsregimet, er godt nok for å forhindre framtidige regelbrudd?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:01:10]: Tilsynsregimet er ikke laget slik at man kan garantere seg mot fremtidige regelbrudd. Da ville man måtte ha et tilsynsregime som var enormt stort, enormt kostnadskrevende og basert på mistillit til private skoler eller friskoler. Det ønsker jeg ikke.

Utdanningsdirektoratet har gjennom regjeringens budsjetter fått tilført ekstra midler øremerket til tilsyn med friskolene. Lovverket ble innskjerpet av samarbeidspartiene da vi vedtok ny friskolelov, bl.a. slik at Utdanningsdirektoratet skulle ha større mulighet til å gå inn og kreve bekreftelse eller dokumentasjon fra skolene på at transaksjoner med nærstående faktisk skjedde til markedspris, som er et av de store problemene hvis man ønsker å overføre eller ta ut deler av det statlige tilskuddet.

Min vurdering er at det systemet vi har i dag, er godt, at regelverket er godt, og at tilsynsmyndigheten fungerer godt. Så må jeg også nevne at Utdanningsdirektoratet driver langt flere tilsyn enn det som nevnes her, men det er da konkrete tilsyn knyttet til økonomi.

Christian Tynning Bjørnø (A) [13:02:17]: Det er bare å erkjenne at statsråden mener at regelverket ikke bare er godt, han sier også at det er godt nok. Det er Arbeiderpartiet uenig i.

Men vi må også en tur over til Bergen. 17 pst. av elevene i den videregående skolen i Hordaland går på en privatskole. Det er et overskudd nå på 1 000 elevplasser i fylket, og fylket går glipp av nærmere 100 mill. kr i statlige overføringer. Offentlige skoler legges ned, og elever mister sine skoletilbud.

En forelder uttalte til BA før jul at han var redd for at barna ville få et dårligere skoletilbud, og at det offentlige tilbudet ville få det enda trangere økonomisk og dermed føre til enda flere nedleggelser.

Situasjonen er den samme i Agder, hvor det uttrykkes bekymring spesielt for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Mitt spørsmål blir: Mener statsråden at dette er gode eksempler og heldige organiseringer av skoletilbudet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:03:16]: Diskusjonen om skolestruktur er ikke unik for Hordaland, jeg tror den foregår i nesten absolutt alle fylker i Norge, det vet jo også representanten fra den tiden han var aktiv i Telemark fylkeskommune. Der er det ikke fryktelig mange private videregående skoler, men det er like fullt sånn at det med jevne mellomrom kommer forslag om å legge ned offentlige skoler – bare så det er sagt.

Jeg forstår argumentet fra fylkespolitikernes side om at når de må gå gjennom skolestrukturen, ville det vært lettere for dem hvis de kunne regulere friskolene opp og ned, eller kanskje til og med legge ned friskoler og ta dem inn i skolebruksplanen på den måten. Det ville ført til en total mangel på stabilitet og forutsigbarhet for disse friskolene. Det ville tatt vekk elevenes grunnlag for å kunne velge andre alternative tilbud utenfor det offentlige og på den måten også rokket ved foreldreretten. Det ville også rokket ved nettopp den enigheten som Arbeiderpartiet sier at de hadde med Kristelig Folkeparti i forrige periode, og som de i hvert fall frem til nå har sagt at de har satt høyt.

Audun Lysbakken (SV) [13:04:35]: Jeg vil også gjerne komme inn på situasjonen i mitt eget fylke, Hordaland, for statsråden bruker begrepet «urimelig inngripen» her om det som vi ønsker å gi fylkespolitikerne en mulighet til overfor private skoler. Men dette berører jo den mye tiljublede valgfriheten som statsråden ellers snakker veldig mye om. Det vi risikerer å få i Hordaland, er en situasjon der det er etablert så mange privatskoleplasser at muligheten til å tilby den bredden i ulike utdanningsløp som elevene i vårt fylke trenger, og muligheten til å opprettholde en geografisk bredde i tilbudet til ungdom i hele fylket blir alvorlig svekket. Det som er så håpløst for lokale folkevalgte, er at en så stor andel av privatskoleplassene som det vi nå har i Hordaland, skal være unntatt den diskusjonen, for det rammer jo elevenes valgfrihet, da blir resultatet mindre satsing på yrkesfag og distriktsskoler. Er det ikke en urimelig inngripen overfor elever i vårt fylke at statsråden nekter en mulighet for en sånn helhetsvurdering?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:05:50]: Jeg mener at dagens regelverk ivaretar dette på – i hvert fall alt i alt – en god måte. Dette er grunnen til at vi har et – for å være helt ærlig – innmari rigid byråkrati knyttet til friskoler både for godkjenning og hvis en skal utvide antallet elevplasser, og det er nettopp fordi vi forsøker å balansere hensynene. På den ene siden må fylket ha en viss oversikt, som betyr at en privat skole eller friskole ikke plutselig kan si at de har 150 ekstra søkere, og da utvider de antallet plasser. På den annen side ønsker vi supplementer til det offentlige. Vi ønsker at f.eks. livssynsskoler eller pedagogiske alternativer og nå også yrkesfagskoler, hvis man har lyst til å starte det, skal få en mulighet til å starte opp.

Så må jeg også bare bemerke, selv om jeg ikke skal blande meg inn i diskusjonen i Hordaland fylke, at det nok er mange som sitter med et inntrykk av at i hvert fall de partiene som vant lokalvalget, på forhånd hadde sagt at de ikke skulle gjøre noe med skolestrukturen og ikke legge ned bestemte skoler. Når man da gjør det motsatte, er det klart at diskusjonene og reaksjonene blir ekstra sterke.

Audun Lysbakken (SV) [13:07:02]: Det som er utfordringen i Hordaland nå, er at fylkesrådmannen har lagt fram en skolebruksplan som viser behov for å nedskalere med 1 000 plasser. Dette skyldes bl.a. naturlige variasjoner i elevkullene. Det viser hvor urimelig statsrådens utgangspunkt er, for det regjeringen forutsetter, er at en del av skolestrukturen skal være hevet over diskusjonen om strukturendringer og totalt fredet når man går inn i en sånn diskusjon, mens en annen skal måtte ta hele belastningen. Jeg synes det er veldig rart at statsråden er så opptatt av noen skoleeieres frihet fra inngrep, mens andre, nemlig fylkeskommunene, skal måtte ta hele belastningen. Problemet her er at man i praksis gir evigvarende godkjenninger til private skoler, men ikke til offentlige. Vi må kunne ha et mer fleksibelt regelverk, som også når det gjelder private skoler, tar hensyn til svingninger i elevtallet. Hvorfor er det urimelig?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:08:07]: For det første – bare for å gjenta det – er det sånn at nettopp på grunn av det er dagens regelverk byråkratisk, for å si det forsiktig, for friskoler som setter elevtallene sine, må søke innen en gitt frist for å gi forutsigbarhet for fylkene. Dersom fylkene ved søknaden melder inn at dette vil ha negative konsekvenser for skolestrukturen, er det ikke avgjørende, men det er et tungtveiende argument mot at skolen skal få godkjennelse, og dermed er det ivaretatt. Men i prinsippet er det slik at hvis vi skulle få det systemet som Audun Lysbakken ønsker, måtte fylkeskommunen hatt mulighet til å legge ned også friskoler. Det er den eneste logiske konsekvensen av det. Det er klart at da skisserer man for det første opp et helt annet friskolesystem enn det vi har i dag, men det vil også gå på tvers av en av de viktigste begrunnelsene for friskoler, nemlig at elever, uavhengig av hvor de bor i landet, som ønsker f.eks. et kristent alternativ til den offentlige skolen, skal få muligheten til det og få muligheten til det med statsstøtte.

Audun Lysbakken (SV) [13:09:12]: Jeg vil oppfordre statsråden til å studere nøye situasjonen i Bergen. Der er det sånn at mange av de private alternativene er opprettet for lang tid tilbake, da størrelsen på elevkullene var annerledes enn i dag, og mange av dem representerer ikke et pedagogisk eller trosmessig alternativ. Og det er jo kjernen i problemstillingen her, for hvis det ikke finnes noen sikkerhetsventil som gjør at også f.eks. private tilbydere av helt ordinær studiespesialiserende utdanning kan bli pålagt å nedskalere, vil hele belastningen bli lagt på det offentlige og da fort ramme bredden i skoletilbudet i et fylke. Derfor er fortsatt mitt spørsmål: Hva er rimelig i å gi de private skoleeierne så stor makt over hva slags studietilbud som skal finnes i et fylke?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:10:11]: Jeg forstår problemstillingen. Jeg mener at med den løsningen SV skisserer, hvis man skal følge den til sin logiske konsekvens, er det egentlig den eneste måten å gjøre det på. Det betyr at fylkeskommunen må ha rett til også å legge ned private videregående skoler eller pålegge dem å halvere antallet elevplasser, 70 pst. færre elevplasser, og da vil egentlig – for å være helt ærlig – det mest fornuftige være å si at da lar vi fylkene selv bestemme om de skal godkjenne eller ikke godkjenne friskoler. Det vil i så fall gå på bekostning av det vi mener – og som det i hvert fall frem til nå har vært enighet om – er en av de viktigste grunnene til å tillate supplementer. Det har vært tverrpolitisk enighet om at man nettopp skal kunne velge alternativer til det offentlige, f.eks. en kristen videregående skole eller en skole med utgangspunkt i en livssynsminoritet.

Nå har ikke jeg oversikt over detaljene i Hordaland, siden jeg ikke er folkevalgt i Hordaland, men denne prosessen foregår i alle fylker i Norge, og har foregått over flere år i alle fylker i Norge, altså at man må se på skolestruktur.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Kjersti Toppe (Sp) [13:11:41]: Denne debatten handlar ikkje om om ein er for eller imot friskular eller privatskular, eller kva ein kallar det, men om korleis forholdet mellom offentlege og private skular skal regulerast, om kva slags avtalar dei private som tilbyr opplæringstilbod, skal ha med det offentlege.

I dag er det slik at kommunane har motsegnsrett når skular søkjer om å starta opp, eller når dei søkjer om å utvida. I lova heiter det at ein ikkje skal gi godkjenning dersom godkjenninga får negative konsekvensar for det offentlege skuletilbodet. – Så langt, så bra.

Statsråden seier her at regelverket samla sett er godt. I innstillinga står det i ein merknad frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre at det «vil være en urimelig inngripen i friskolenes rettsstilling» dersom forslaget frå SV skulle verta vedtatt – altså forslaget om å kunna redusera talet på private elevplassar i ein kommune eller fylkeskommune. Eg er heilt ueinig. Forslaget om at òg private skular må kunna vurderast i ein skulebruksplan, er berre rett og rimeleg. Dette er ikkje eit forslag om å ha ei «løpende vurdering», slik Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre skriv i innstillinga.

I skulebruksplanen for Hordaland fylkeskommune, som no er ute på høyring, er alle dei private vidaregåande skulane utelatne. I Bergen kommune utgjer dei vel omtrent 50 pst. av elevplassane. Det vert føreslått å leggja ned 1 000 plassar, og talet på skular skal reduserast frå 43 til 34. Det er utelukkande skular i distriktet som vert føreslått lagde ned som ein kompensasjon for den overetableringa av private skular som over tid har skjedd i Bergen kommune sentralt. Fylkeskommunen tapar mykje pengar, og dei er nøydde til å ta slike grep.

Eg forstår ikkje argumentet at dette skal vera så urimeleg for dei private. Ser ein korleis ein regulerer bruken av private på andre felt, f.eks. på helsefeltet, har jo dei private der meir kortvarige kontraktar enn det det her er snakk om, som i realiteten er ein livslang kontrakt når ein først har fått godkjenning og ikkje gjer noko ulovleg. Innanfor barnevernet er det fireårskontraktar, og innanfor rus og psykisk helse er det fire–seksårskontraktar, så det er veldig pussig at regjeringspartia her vernar dei som driv private skular, medan andre private tilbydarar innanfor det offentlege må regulerast på ein heilt annan måte. Så forslaget til SV er utruleg viktig, og det burde fått fleirtal med Kristeleg Folkeparti.

Audun Lysbakken (SV) [13:15:02]: Jeg ønsket å ta ordet for også å kommentere den delen av forslaget som representanten Toppe nå var inne på. Representanten Toppe redegjorde veldig godt for situasjonen i Hordaland. Vi er flere Hordalands-representanter til stede her nå, og jeg tror jeg kan si at det er tverrpolitisk bekymring for den situasjonen vi er i. Det er også en viktig del av grunnen til at SV fremmet dette forslaget.

Vi kan ikke akseptere at elevenes valgmuligheter skal innskrenkes på grunn av uviljen mot å stille de samme kravene til private skoler som man stiller til offentlige skoler, nemlig at tilbudet må tilpasses hvor mange elever det er som trenger et utdanningsløp. Det er det helt enkle prinsippet vi ber om, og som gjelder, som Kjersti Toppe var inne på, for private tilbydere på alle andre områder hvor det offentlige kjøper tjenester fra det private eller gir det private penger for å utføre tjenester for det offentlige.

Jeg synes det er rart at valgfrihetsretorikken, som ellers er så viktig for høyresiden, ikke gjelder her. Det vi ser i Hordaland og i andre fylker, er jo at hvis en ikke kan gjøre noe med omfanget av private tilbud, har det noe å si for hva slags ulike utdanningsløp som tilbys. Det er sånn i dag at privatskoler i hovedsak tilbyr studiespesialiserende utdanningsprogram. Tre av fire elever på private videregående skoler er på et studieforberedende utdanningsprogram.

I Hordaland har man et overskudd, ifølge fylkesrådmannen, på over 1 000 elevplasser. Det vil jo med nødvendighet sette oss i en situasjon der faren er stor for at et overskudd av private elevplasser innenfor studiespesialisering gjør at fylkeskommunen sitter igjen med for lite penger til å finansiere yrkesfaglig opplæring og til å opprettholde skoler i distriktene. Det rammer elevers valgfrihet, og det er feil politikk hvis vi er opptatt at samfunnets kompetansebehov. Derfor er vårt forslag et veldig enkelt forslag.

Det handler ikke om å stikke kjepper i hjulene for dem som ønsker å tilby pedagogiske eller religiøst baserte alternativer, det handler om den rimelighet at alle tilbud skal vurderes i en situasjon hvor det må kuttes. Og så sier man: Hva med forutsigbarheten, da? Da er mitt svar: Hva med forutsigbarheten, da? For det må jo være de samme naturlige krav til alle, både offentlige og private skoleeiere, at hva slags mulighet man har til å gi et tilbud og få offentlig finansiering av det, avhenger av hvor mange ungdommer det er der ute som trenger det man tilbyr. Så enkelt er det. Det minner til og med om et lettfattelig markedsprinsipp, som det burde være enkelt for høyresiden å skrive under på.

Kent Gudmundsen (H) [13:18:25]: Det som fikk meg til å ta ordet her, er den litt fascinerende tilnærmingen man har til hvordan inntak til videregående opplæring rundt omkring i Norge foregår. Det er ikke sånn at kapasitet som vedtas når studiekatalogen legges ut søkbar, danner grunnlaget for hvor mange elever til enhver tid som hver eneste skole rundt omkring i et fylke får. Det har jeg selv, opptil flere ganger, opplevd å se utfordringer ved. I så måte er det alltid en konkurranse om elevene, som egentlig er kjernen i det vi diskuterer i dag.

Mange skoler, spesielt i Tromsø-området, der jeg bor, diskuterer kapasitet heftig og begeistret i desember når man skal ramme inn hvordan skoletilbudet skal være i Troms, og i Tromsø spesielt. Selv om mange skoler får tildelt ganske raus kapasitet når studiekatalogen legges ut søkbar, er det på ingen måte sikkert at det er verken søkningen for den saks skyld eller fasiten for hvilke tilbud som har livets rett etterpå, som kommer den 1. mars når vi er kjent med elevenes valg.

Da tenker jeg at prinsippet er egentlig tilsvarende for de private skolene nå under friskoleloven som vi har i dag. Selv om de har fått tildelt en kapasitet, er den enkelte elev faktisk nødt til å ta et ganske aktivt valg for i det hele tatt å benytte seg av det tilbudet. For det første er det ikke 100 pst. dekket av staten, men 85 pst., noe som betyr at en skal være ganske bevisst på hvilket valg en tar fordi en må betale skolepenger for å benytte seg av det tilbudet. For det andre er det også et signal om at den offentlige skolen ikke har greid å levere det tilbudet som elevene ønsker og opplever som attraktivt. For elevene tar et bevisst valg når de tar sin utdanning med hensyn til det som kan møte dem senere i arbeidslivet og i videre utdanning. Da synes jeg at hvis vi først skal ta en debatt om dimensjonering av utdanningstilbud, og som jeg opplever at spesielt Lysbakken tar til orde for fra talerstolen, må vi ta med at det er problemstillinger knyttet til påbygging til studiespesialisering og studieforberedende fag som er en utfordring i dag. Vi ser at altfor mange elever som velger yrkesfag, egentlig hadde tenkt å ta studieforberedende utdanning, og det gjør man fordi man vet at det i neste omgang er nok kapasitet i den offentlige skolen for å ta påbygging. Det er der man finner den.

Jeg tror vi trygt kan konkludere med at kapasitet er ikke det som først og fremst er utfordringen i denne saken. Det er hva elevene søker. I så måte mener jeg at flertallet har en god innstilling i denne saken.

Ruth Grung (A) [13:21:43]: Denne saken handler først og fremst om ungdommene våre, at de får en mulighet til å få et reelt valg når det gjelder hvilke utdanningsløp og hvilken del av arbeidslivet eller høyere utdanning som de ønsker seg på sikt.

Den situasjonen vi har nå i Hordaland, gjør at industrifylket Hordaland er på vei til å trappe ned omtrent alt som finnes av yrkesfag, inklusiv Rubbestadnes, som var den skolen som ble anerkjent for å være den beste i hele landet. For det er faktisk ikke økonomi til å finansiere yrkesskoler – som er relativt dyrere – og det betyr at flere ungdommer i Hordaland må reise bort og bo på hybel for å velge utdanning, eller at de velger feil, noe som får konsekvenser for frafallsprosenten, som allerede er høy i hele landet, ikke spesielt i Hordaland. Det er en fortvilet situasjon Hordaland har kommet opp i. I forrige periode var det med én stemmes overvekt vi ga tilråding om at nye tilbud skulle etableres. Nå ser vi at de er bundet, både økonomisk og når det gjelder valg og utvikling i Hordaland, som har høy ledighet og tradisjon for industri. Vi trenger fortsatt ungdom som søker mot industri, og så er ikke skoleplassene her! Det har utrolig vide konsekvenser.

På vegne av Arbeiderpartiet og dem som sitter i komiteen for utdanning, er jeg utrolig glad for at SV gjennom dette forslaget fokuserer på noe som ikke er holdbart og ikke minst på at ungdom i hele landet, spesielt i distrikter – som vi har mye av i Hordaland – ikke får en reell valgmulighet.

Presidenten: Representanten Audun Lysbakken har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Audun Lysbakken (SV) [13:23:39]: Det kunne høres ut som om en debatt om dimensjonering var noe jeg hadde funnet på fordi det hadde vært litt artig å ha. Men en debatt om dimensjonering er jo noe som er en beinhard realitet rundt om i fylkene fordi en må behandle og vedta skolebruksplaner, og fordi de offentlige skolene må dimensjonere skoletilbudet sitt. Det er den eneste ansvarlige måten å forvalte penger på. Problemstillingen her er jo bare at de eneste som ikke trenger å ta del i en diskusjon om dimensjonering, er de private skoleeierne, for de er fritatt. Da er utfordringen i Hordaland nå, som Høyre åpenbart ikke har et fnugg av bekymring for, at fordi yrkesfag er så mye dyrere – det koster ca. 20 000 kr mer per elev – enn studiespesialiserende, er det, når fylkeskommunen har dårlig økonomi, elevtallet går ned, og så mye penger er bundet opp i de private skolene, det yrkesfaglige tilbudet som rammes. Det burde bekymre Høyre. I stedet harselerer man med at noen vil ha en debatt om dimensjonering.

Trond Giske (A) [13:25:03]: (komiteens leder): Denne debatten har et ganske alvorlig bakteppe, nemlig at over 40 000 unge under 25 år er uten jobb, og at 15 000 unge i hvert kull går ut av videregående skole uten fullført fagutdanning eller studieforberedende – i en situasjon hvor de ufaglærte arbeidsplassene forsvinner i et rekordstort tempo. Derfor burde det egentlig være et felles mål for denne salen å sørge for at alle disse ungdommene får et godt tilbud der de bor. Statsråden viftet her i stad med et hefte som handler om tiltak for ungdom som sliter, og dette er en stor gruppe. Spørsmålet er: Blir det lettere eller vanskeligere når fylkeskommunen ikke lenger får muligheten til å dimensjonere det tilbudet totalt sett som de har?

Det er jo en grunn til at Troms fylkeskommune, som representanten Gudmundsen har sittet som ansvarlig for, ikke har innført et såkalt fritt skolevalg, fordi det er et grisgrendt fylke, man bor på mange plasser, og det er vanskelig for folk å få utdanning hvis ikke fylket kan styre hvor tilbudet skal være. Det er ganske god erfaring – eller dårlig, rettere sagt – men god empiri for at en omfattende privatisering gjorde at rådmenn rundt omkring i Norge satt i Clemets regjeringstid og planla hvilke offentlige skoler som skulle legges ned. Det var bare regjeringsskiftet i 2005 som stoppet dette.

Så skjuler statsråden seg bak livssynsskoler eller religiøse skoler eller alternativ pedagogikk. Det synes som om man har glemt at denne salen under hans tid har endret lovverket slik at man ikke trenger en slik begrunnelse for å opprette private videregående skoler – spesielt for yrkesfag, for der er det fritt fram for private skoler. Men det er ikke en likeverdighet man har innført. Man har innført en fortrinnsrett for de private skolene, for de skal være beskyttet mot de kuttene som kommer. Det må det offentlige ta i de offentlige skolene uten å kunne se det offentlige og private tilbudet i sammenheng. Jeg kan nesten ikke komme på en eneste offentlig innkjøpsordning eller en innkjøpssektor som er organisert etter det prinsippet, at hvis en først har gjort en avtale om innkjøp, står den nærmest til evig tid, uansett hvilket behov det offentlige har i årene som kommer. Det må kalles offentlig sløsing – jeg kan ikke skjønne noe annet – å bruke pengene på den måten.

Til slutt synes jeg vi kan slutte å bruke uttrykket «fritt skolevalg». For hvem er det fritt skolevalg for? Det er selvfølgelig fritt skolevalg for dem som har karakterene eller i verste fall pengene, for å få det tilbudet de vil. Foreløpig har man holdt fast på betalingsgrensene, men ikke kall det fritt skolevalg. Kall det heller fortrinnsrett for dem som har de beste karakterene, og så får de andre ta det som blir igjen. Så verken storparten av elevene eller fylkespolitikerne skal altså bestemme over dette.

Lill Harriet Sandaune (FrP) [13:28:06]: I representantforslaget og fra talerstolen her nå blir det hevdet fra SVs side at lovverket står i veien for de folkevalgtes mulighet til å ta de valgene de mener er best for elevene i sitt fylke. La det være helt klart at fra Fremskrittspartiets side ser vi det ikke sånn at det er politikerne som kan og skal ta de beste valgene for elevene. Det er det elevene, eventuelt med hjelp av foreldrene eller andre nærstående, som gjør best selv. Frihet til å velge hvor man vil ha sin egen skolegang, mener Fremskrittspartiet skal være en grunnleggende rettighet for den enkelte eleven. Det er behovene til elevene som er det viktige, ikke behovene til politikerne.

De private skolene vil måtte gi et tilbud ut fra det elevene faktisk etterspør. Det vil aldri være reelt at de private skolene har masse elevplasser som ikke fylles opp. Det stopper seg selv. De må tilby kvalitet og de studieretningene som elevene ønsker å søke på og gå på. Det vil gi grunnlaget for at de faktisk kan drive en skole og gi tilbud som elevene ønsker å benytte seg av. Det viktigste av alt er at det er elevene som skal trives, og som skal søke og ønske å ta en utdanning der man skal legge til rette for det.

Til slutt har jeg lyst til å presisere litt rundt ordet «privatisering», som brukes. Det er ikke snakk om noen privatisering, da det faktisk er det offentlige som skal betale den skoleplassen man eventuelt ønsker, enten det er en privat skole eller en offentlig skole.

Kent Gudmundsen (H) [13:30:08]: Jeg hadde behov for å komme med noen ytterligere presiseringer, for jeg synes det kortsluttes i hele denne saken.

For det første hevdes det at dette går på bekostning av yrkesfag. Nå er det engang sånn at hvis en elev velger en friskole med studiespesialiserende tilbud, er det faktisk rimeligere, siden det fylkeskommunen blir trukket for, er rammen for en studiespesialiserende plass og ikke en yrkesfaglig plass. Så jeg greier ikke å se at de to tingene kan settes opp mot hverandre. Til syvende og sist handler det om at man ikke kan få betalt for en elev som ikke eksisterer.

Det er jo sånn at alle må dimensjonere. Både de offentlige og de godkjente friskolene må dimensjonere etter hvor mange elever som faktisk er tatt inn på skolen. Det er ikke noe urimelig i det. Det er ganske logisk, egentlig. Så jeg greier ikke å se hvordan man gjennom vedtatt kapasitet kan si at da har man på en måte en beskyttelse. Nei, man har ikke noen beskyttelse. Det vil faktisk være søkningen som avgjør hvorvidt man har et økonomisk grunnlag for å drifte innenfor den mulige kapasiteten man har fått tildelt som friskole. Derfor mener jeg at resonnementet til bl.a. Lysbakken svikter fullstendig, fordi han verken tar inn over seg at studiespesialisering er et langt rimeligere tilbud enn yrkesfaglig utdanning, eller at elevene faktisk er nødt til å bli tatt inn på den skolen for at man i det hele tatt skal kunne motta støtte.

Jeg mener også helt klart at ja, man har fritt skolevalg i de aller, aller fleste fylkene i Norge, for selv de som ikke har fullstendig fritt skolevalg i et helt fylke, har ofte delt fylket sitt inn i skoleregioner. Det har de også gjort i Troms. Det er ikke sånn at det bare finnes én skole med studiespesialisering i Tromsø-regionen, eksempelvis. I så måte vil elevene selvfølgelig også fritt innenfor disse regionene kunne velge fritt mellom de utdanningsprogrammene som tilbys der.

Kjersti Toppe (Sp) [13:32:25]: Eg synest ærleg talt det er ganske utruleg å høyra på noko av det som vert sagt frå talarstolen her. Når representanten Kent Gudmundsen skal forklara samanhengane i det som skjer i Hordaland, vil eg be han om å ta seg ein tur til Hordaland og reisa litt rundt, høyra med fylkespolitikarane og setja seg inn i skulebruksplanen som ligg ute på nett og er på høyring. I den planen ligg det forslag om å leggja ned yrkesskular. Representanten Ruth Grung viste til Rubbestadnes yrkesskule, som vert føreslått lagd ned. Det er den skulen som i ein nasjonal rapport frå Kunnskapsdepartementet kom aller best ut av skular i landet. Fitjar skule på Stord vert lagd ned, og det same vert Austrheim. Det er utkantskulane som vert lagde ned. Da kan vi snakka om valfridom – om at dette skal regulerast nærmast som i ei rein marknadsregulering, og vidare at fylkeskommunen som skuleeigar ikkje skal bry seg og ikkje sjå på dette og gjera vedtak. Da kan ein forstå det slik at det ikkje er bruk for ein skulebruksplan i det heile.

Representanten Lill Harriet Sandaune hadde eit innlegg om at det her er snakk om elevane og ikkje politikarane sitt val, og at lovverket ikkje står i vegen for noko som helst. Men eg vil jo tru at både Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti er einige i at ei godkjenning ikkje skal givast dersom godkjenninga får negative konsekvensar for det offentlege tilbodet. Men dei synest altså det er heilt greitt at ein i det vidare forløpet ikkje skal ha verktøy som gjer at utviklinga av skuletilbodet får konsekvensar for det offentlege tilbodet på Rubbestadneset, på Fitjar og i Austrheim, fordi dei private som har fått ei godkjenning, skal ha godkjenning til evig tid dersom dei ikkje bryt lova, tar for mykje utbyte, for mykje betaling eller gjer andre ting som er direkte lovstridige.

Representantforslaget frå SV er endra frå det vart fremja, og det er ei veldig viktig endring, for no vert dette kopla mot ein skulebruksplan. Skulebruksplanen for Hordaland, som eg har med meg her, varer frå 2016 til 2030. Da å skriva i ein merknad at dette er «uforutsigbart» for dei private – eg vil jo tru at når private får ei slik godkjenning til ei sikker inntekt, så er det ikkje «uforutsigbart», det er svært føreseieleg, og ikkje minst er det rettferdig overfor elevane.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.