Til Stortinget
Regelverket for private skoler er i dag utformet på en måte som
har negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Dette
representantforslaget foreslår to endringer som vil bidra til større
forutsigbarhet i det samlede skoletilbudet, og sikre at offentlige
midler bevilget til privat skoledrift brukes på elevene og ikke
tas ut i privat profitt (eller privat fortjeneste).
I juni 2015 ble privatskoleloven endret, slik at det som tidligere
ble omtalt som «private skoler», nå skal kalles «friskoler». I realiteten
er skolene det samme som tidligere – private alternativer til den
offentlige skolen. En friskole som blir godkjent etter den nye friskoleloven,
er en skole som tilbyr grunnskole og/eller videregående opplæring
på et såkalt «særskilt grunnlag». Skoler godkjent etter friskoleloven,
har rett til statstilskudd. Skolene får godkjenning for et visst
elevtall, som de senere kan søke om å utvide.
Med endringene i privatskoleloven ble kommunene og fylkeskommunene
gitt en innsigelsesrett når skoler søker om å starte opp eller ønsker
å utvide elevtallet. I loven heter det at «godkjenning ikke skal gis
dersom godkjenningen får negative konsekvenser for det offentlige
skoletilbudet».
Dette er en reell problemstilling flere steder. I en liten kommune
kan godkjenning av en friskole skape store utfordringer for det
offentlige skoletilbudet selv med et relativt begrenset elevtall.
Nye friskoler i de store byene kan ha store konsekvenser for kommunene
utenfor. Under regjeringen Bondevik II og utdannings- og forskningsminister
Kristin Clemet ble det godkjent til sammen 1 140 elevplasser: 315
plasser på Akademiet, 525 plasser på John Bauergymnaset og 300 plasser
på Sonans videregående skole. Disse skolene ble stanset av den rød-grønne
regjeringen i 2005, før de rakk å starte opp. Men hadde regjeringen Bondevik
II fått det som den ville, hadde om lag en femtedel av elevplassene
i Troms blitt privatisert. Alle de planlagte privatskolene skulle
ligge i Tromsø by. Det ville trukket elever fra hele resten av fylket, slik
at flere skoler utenfor Tromsø måtte legges ned. Tilbudet til dem
som ønsket å gå på skole i sitt distrikt, ville blitt alvorlig svekket.
Høsten 2015 ble det klart at Hordaland fylkeskommune ville legge
ned Fana Gymnas og Garnes videregående skole. Årsaken var mange
ledige skoleplasser i fylket, som følge av et stort antall private
videregående skoler. 16 prosent av fylkets videregåendeelever går
på private skoler, mens blant sentrumselever i Bergen er andelen
om lag 50 prosent.
Fordi de private skolene er gitt godkjenning for et visst antall
elevplasser, var det ikke mulig for fylkespolitikerne i Hordaland
å redusere antall elevplasser i de private skolene. Det gjorde at
eneste alternativ var å kutte i det offentlige tilbudet. Lovverket
står dermed i veien for de folkevalgtes mulighet til å gjøre de
valgene de mener er best for elevene i sitt fylke. Slik lovverket
er utformet, står det også i motsetning til kommunens og fylkeskommunens
innsigelsesrett slik den er utformet i den nye friskoleloven. Det
er forslagsstillernes mening at lovverket bør endres slik at det
også er mulig å redusere de private elevplassene, dersom det er
nødvendig av hensyn til det samlede utdanningstilbudet. Lovendringen
må utformes på en måte som ikke gir unødig uforutsigbarhet i utdanningstilbudet
til elevene innenfor det private utdanningstilbudet.
Friskoleloven og universitets- og høyskoleloven regulerer i dag
statlige tilskudd til private skoler (friskoler) og private høyskoler.
Private skoler eller høyskoler som mottar statstilskudd, har ikke
adgang til å hente ut privat fortjeneste.
Likevel har det de senere årene vært en rekke saker der slike
skoler har måttet betale tilbake statstilskudd etter at tilsyn har
avdekket at skoleeier på ulike måter har tatt ut fortjeneste med
grunnlag i skoledriften. To skoler i John Bauer-konsernet måtte
tilbakebetale 7,3 mill. kroner til Utdanningsdirektoratet, noe som
førte til nedleggelse av John Bauergymnaset Oslo og eierskifte i
John Bauergymnaset Bergen. Bergen Private Gymnas måtte betale tilbake
over 6 mill. kroner, etter at tilsynet avdekket at gymnaset betalte
en husleie om lag 80 prosent høyere enn markedspris. Seks skoler
i Akademiet-kjeden måtte samme år betale tilbake over 12 mill. kroner
etter lignende tilsyn. Denne saken går nå sin gang i rettssystemet der
Akademiet har saksøkt staten for dens forståelse av markedspris
på internkjøpte tjenester. Akademiet tapte i mars 2016 saken i tingretten,
men har uttalt til pressen at de er uenige i dommen og vurderer
å anke.
Problemstillingen er den samme for private høyskoler. Høsten
2015 avslørte Dagens Næringsliv hvordan Anthon B Nilsen hentet ut
over 100 mill. kroner fra sine statsstøttede privatskoler, deriblant høyskolen
Westerdals, tross forbudet mot privat profitt. I mars 2016 anmeldte
Kunnskapsdepartementet Westerdals for å ha oppgitt feil opplysninger
i ti år, og krevde 28 mill. kroner tilbakebetalt. Denne saken ligger
nå til behandling i både direktoratet, departementet, Økokrim og
kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Sakene knyttet til Akademiet og Westerdals viser at implikasjonene
av dagens lovverk ikke lever opp til intensjonene. Til tross for
strenge regler mot privat profitt, klarer private skole- og høyskoleeiere
å hente ut penger gjennom kompliserte selskapsstrukturer og transaksjoner
mellom disse. Å avdekke slike lovbrudd krever store offentlige utgifter
til tilsyn og kontroll. Utdanningsdirektoratet måtte for eksempel bruke
syv årsverk samt om lag 850 000 kroner i ekstern bistand for å avdekke
og kreve inn de 12,5 mill. kronene Akademiet måtte betale tilbake,
ifølge opplysninger i et svarbrev fra kunnskapsminister Torbjørn
Røe Isaksen til Stortinget. Avisen Klassekampen avdekket i fjor
at bare fem av 315 privatskoler ble kontrollert for om de misbrukte
statsstøtten i 2014. Av disse fem fikk tre krav om tilbakebetaling.
Kompliserte eierstrukturer følges ikke sjelden av omfattende
skatteplanlegging, også med forgreninger til skatteparadiser. Det
svenske Skatteverket undersøkte 23 store selskaper innen privat
velferd, og av disse var 18 eid av finansselskaper registrert i skatteparadis.
17 av selskapene betalte lite eller ingen selskapsskatt. Slik klarer
private velferdskonserner å ta ut store overskudd finansiert av
skattebetalernes penger, uten selv å betale skatt. Blant de norske
privatskolene der det ikke er ført tilsyn med bruken av statsstøtte,
er Sonans-kjeden, der hovedeier er oppkjøpsfondet Procuritas som
er registrert på skatteparadiset Guernsey.
Svakhetene ved dagens modell og kostnadene ved tilsyn gjør at
man burde se etter endringer i de organisatoriske rammebetingelsene
for privatskoler og private høyskoler. I Danmark kreves det at alle
private skoler som mottar statstilskudd, skal være organisert som
selveiende stiftelser. Skolens midler skal ifølge den danske loven
«alene komme skolens skole- og undervisningsvirksomhed til gode».
Loven slår også fast at
«aftaler, herunder husleje- og ejendomsaftaler, skal indgås
på vilkår, der ikke er ringere for skolen end sædvanlige markedsvilkår,
og skal søges ændret, hvis udviklingen i markedsvilkårene tilsiger
det. Skolens midler skal forvaltes, så de bliver til størst mulig
gavn for skolen.»
Den danske loven slår også fast at Kunnskapsdepartementet kan
trekke tilbake statstilskuddet til en skole hvis det ikke er «tilstrekkelig
sannsynliggjort» at skolen er uavhengig av andre selskaper eller
det finnes en «nærliggende risiko for at skolen styres af andre»
eller at «skolens midler anvendes til formål uden for skolen». Hovedansvaret
legges dermed på skolen selv.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at en slik «dansk modell»
kan gjøre det vanskeligere for private skoleeiere å omgå dagens
profittforbud, og at den kan redusere behovet for tilsyn. Den kan
videre gi et klarere skille mellom ideelle aktører som ønsker å drive
skole ut fra pedagogiske og samfunnsmessige motiver, og private
skolekonsern som ønsker å drive skole med mål om profitt.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen legge
fram et forslag til lovendring som gir anledning til å redusere
antall godkjente private elevplasser i en kommune eller fylkeskommune,
dersom situasjonen er slik at kvaliteten på det samlede offentlige
skoletilbudet er truet.
2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå lovverket for private
skoler og høyskoler, for å sikre at intensjonen om at all statsstøtte
skal komme elevene og studentene til gode ivaretas bedre enn i dag. En
slik gjennomgang skal ha som mål å redusere kontrollbehovet, innføre
strengere sanksjoner for regelbrudd, samt å hindre at videresalg
av skoler og høyskoler med statsstøtte kan gjøre det mulig å hente
ut privat profitt fra skoledrift.
3. Stortinget ber regjeringen utrede en lovendring som krever
at private skoler og private høyskoler skal organiseres som selveiende
stiftelser, etter modell fra den danske «Lov om friskoler og private
grundskoler».
26. april 2016