Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:56:43]: «Forekomsten av antibiotikaresistente tarmbakterier (ESBL-produserende og kinolonresistente E. coli) i norsk fjørfe og fjørfekjøtt er en trussel mot folkehelsa. Antibiotikumet narasin er markedsføringsgodkjent i Norge som et koksidiostatika med antibakteriell virkning. Narasin ble patentgodkjent som et antibiotikum i USA 3. august 1982.
Mener statsråden at narasin ikke er et antibiotikum?»
Statsråd Sylvi Listhaug [11:57:20]: Fôrtilsetningsstoffet narasin er i Norge og EU ikke klassifisert som et antibiotikum, men som et koksidiostatikum. Koksidiostatika er et stoff som virker mot koksidier. Koksidier er encellede organismer som opptrer som snyltere i tarmen til en del dyr, særlig slaktekylling. Narasin brukes rutinemessig for å forebygge tarmsykdom.
Regelverket om godkjenning og bruk av tilsetningsstoff i fôr er en del av EØS-avtalen.
Det er kjent at narasin også har en antibakteriell effekt, og enkelte studier indikerer at bruk av narasin kan ha betydning for utvikling av antibiotikaresistens, men her er det behov for mer kunnskap. Det er ikke dokumentert at narasin har betydning for den type antibiotikaresistens som er funnet hos norsk kylling. Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å se nærmere på dette, og svar forventes i løpet av 2015.
Ifølge Folkehelseinstituttet er det heller ikke dokumentert negative helseeffekter på mennesker som følge av bruk av narasin til fjørfe. Bransjen har likevel tatt forbrukeres bekymring for narasin på alvor og arbeider for å kunne fase ut bruken av denne fôrtilsetningen. Det er bra og også i tråd med den nye, nasjonale strategien mot antibiotikaresistens 2015–2020. Flere produsenter tilbyr nå kjøtt fra kyllinger som er fôret opp uten bruk av narasin.
Enkelte eksperter hevder at narasin er viktig for å ivareta god dyrehelse. Dersom dette middelet forbys i produksjon av kyllingkjøtt, risikerer vi forhøyet antibiotikabruk. Det er derfor behov for mer kunnskap før man kan konkludere på gode alternativer til bruk av narasin i kyllingfôret. Regjeringen har intensivert forskningen på dette feltet fordi vi vil bidra til å finne svar på mange spørsmål knyttet til kyllingproduksjonen.
Det pågår et fireårig forskningsprosjekt ved Veterinærinstituttet i samarbeid med NMBU, Universitetet i Gent og den norske kjøtt- og fôrbransjen som skal frambringe mer kunnskap om alternativer til bruk av koksidiostatika i kyllingproduksjonen.
Jeg vil følge nøye med på utviklingen på dette området, og jeg vil iverksette eventuelle myndighetstiltak dersom Vitenskapskomiteens vurdering eller annen kunnskap tilsier dette.
Statusrapporten NORM-VET 2014 bekrefter at antibiotikaresistens er et begrenset problem blant dyr i Norge. Det skyldes lavt forbruk av antibiotika. Norge og de andre nordiske landene ligger gunstig an sammenliknet med det vesentlig høyere forbruket av antibiotika vi ser i andre land. Restriktiv antibiotikabruk må opprettholdes for å bevare den gunstige situasjonen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:00:10]: I henhold til Stortingets forretningsorden kan statsråden velge ikke å svare på et spørsmål. Men dersom statsråden skal svare på spørsmål, som nå ble gjort, må en svare på spørsmålet, ikke svare på noe annet. Det som er et faktum, er at Norge har registrert narasin slik som EU gjorde, og dermed ble det også i Norge markedsføringsgodkjent som et koksidiostatikum med antibakteriell virkning. Men faktum er at det samme stoffet, narasin, er patentgodkjent i USA, og i henhold til dokumentet står det under punktet «Process for preparing narasin»:
«This invention relates to a new microbiological process for preparation of the antibiotic narasin. Narasin is a known polyether antibiotic.»
Er statsråden kjent med det faktum?
Statsråd Sylvi Listhaug [12:01:16]: Det er altså slik at vi forholder oss til EU, som har godkjent dette som et fôrtilsetningsstoff. Vi er en del av EØS-avtalen, der dette er en del av den.
Jeg mener tvert imot at jeg svarte veldig tydelig på spørsmålet. Vi vet for lite, vi skaffer oss mer kunnskap. Denne regjeringen har bevilget mye penger til forskning for å finne ut mer. For det andre var jeg veldig tydelig på at dersom vi får kunnskap som innebærer at vi bør gjøre noen myndighetstiltak mot narasin, kommer vi til å gjøre det, og for det tredje er jeg også tydelig på at vi må vite mer før vi gjør det, fordi vi kan risikere, om vi forbyr narasin, at vi må bruke mer antibiotika isteden, noe som kan bli mye verre totalt sett, både for folkehelsen og for norsk kyllingproduksjon. Derfor mener jeg at jeg svarte veldig tydelig. Vi må vite mer før vi eventuelt handler.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:02:21]: I henhold til norsk lov er det forbudt å gi antibiotika i maten til våre husdyr. Det er et ansvar som statsråden har å følge opp. Dersom husdyr skal gis antibiotika, må det foreskrives av veterinær for å behandle en sjukdom. Når det så er et faktum at narasin er et patentgodkjent antibiotikum, er det det som må legges til grunn for praktisering av norsk lov. Hvis ikke statsråden gjør det, vil statsråden gjennom sin tilsløring her av det faglige faktum medvirke til antibiotikabruk i norsk husdyrhold, og en av de største internasjonale utfordringene er å redusere antibiotikabruken. Hva sier statsråden til det faktum?
Statsråd Sylvi Listhaug [12:03:16]: Man skulle tro at representanten Lundteigen sitter med informasjon som ingen norske forskere for så vidt har oversikt over. Det som er faktum, er at vi vet for lite. Det er det våre fagfolk sier. Vi trenger mer kunnskap før vi eventuelt skal gå inn og forby et stoff som er godkjent som et koksidiostatikum i EU. Hvis det blir slik at man forbyr dette, og resultatet blir økt bruk av antibiotika, er hele poenget at det kan føre til en forverring for folkehelsen og en forverring for kyllingproduksjonen i forhold til det som er i dag.
Jeg er glad for at forbrukerne nå pusher på, at de som produserer kylling, prøver ut dette i større og større skala. Det trenger vi. Vi trenger at Vitenskapskomiteen for mattrygghet går gjennom dette. Vi trenger også mer forskning på dette området, og det er nettopp det denne regjeringen legger opp til: mer forskning, mer kunnskap, slik at vi tar forskningsbaserte og kunnskapsbaserte avgjørelser.
Presidenten: Den ordinære spørretimen er dermed omme.