Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Akhtar Chaudhry (SV) [13:29:02]: (ordfører for saken): Det er en sann glede for meg å si at i herværende sak har regjeringspartiene satt stor pris på forslagsstillernes engasjement, samarbeidsvilje og samarbeidsevne. Hele komiteen har jobbet tett sammen for å styrke voldsofrenes rettigheter. Som saksordfører takker jeg for denne samarbeidsånden og håper at dette kan og vil gjenta seg senere.

Jeg vil videre takke alle andre som har bidratt med innspill i høringen komiteen holdt i saken, og ellers.

For SV og regjeringen er voldsofre en svært viktig gruppe. De er mennesker som uforskyldt blir utsatt for vold og overgrep og må bære konsekvensene av det, noen av dem gjennom hele livet.

Den rød-grønne regjeringen – og de rød-grønne partiene – har et sterkt og nødvendig fokus på å styrke voldsofrenes rettigheter. Vår regjering har iverksatt flere tiltak for å ivareta og styrke stillingen til voldsofre og pårørende. Fornærmedes og etterlattes rettigheter i straffeprosessloven er styrket, med virkning fra 1. januar 2008, bl.a. ved å styrke rett til informasjon og kontradiksjon gjennom hele straffesaksbehandlingen, ved utvidet rett til bistandsadvokat, bedre kontakt med politi og påtalemyndighet, utvidet rett til å være til stede i rettsmøter, flere rettigheter i forbindelse med gjenopptakelse av straffesaker, rett til en kostnadsfri samtale med advokat før anmeldelse i saker som vil omfattes av bistandsadvokatordningen, og heving av aldersgrense for bruk av dommeravhør fra 14 til 16 år. Videre er ordningen med rådgivningskontor for kriminalitetsofre gjort permanent, og styrket, ved at det har blitt opprettet flere kontorer. Det er opprettet åtte barnehus i landet. I statsbudsjettet for 2012 har både Kontoret for voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning fått økte bevilgninger. Dette vil bidra til raskere saksbehandling.

Vi er imidlertid ikke i mål, og alle partiene deler forslagsstillernes oppfatning av at voldsoffererstatningen kan forbedres, og at voldsofre bør få flere og bedre rettigheter.

Derfor har vi samarbeidet godt, noe som har resultert i at en samlet komité fremmer hele fem forslag, der regjeringen gis i oppdrag å vurdere hvordan reglene om rettshjelp til fornærmede i utlandet kan klargjøres, vurdere tydeliggjøring av kravet til kunnskap – slik at foreldelsesfrist ikke løper før skadelidte har fått faktisk kunnskap om skaden og reell mulighet til å handle på bakgrunn av denne kunnskapen – vurdere om det kan lempes på foreldelseskravet på andre måter, ta initiativ til et samarbeidsmøte mellom politiet, voldsoffererstatsningsmyndigheten og departementet for å forbedre informasjonsutveksling, og til slutt: vurdere å opprette en nasjonal kriminalitetsoffermyndighet basert på dagens struktur ved å se hen til den svenske Brottsoffermyndighetens arbeid og oppgaver.

I tillegg har komiteen sett nøye på hvordan verdigheten og rettighetene til ofrene etter terrorangrepet 22. juli 2011 kan ivaretas. Jeg er svært fornøyd med at en samlet komité har jobbet sammen med departementet for å finne gode løsninger, at regjeringen har sendt på høring et langt og omfattende notat, og jeg ser fram til å fortsette arbeidet med oppfølgingen av høringssvarene som er i ferd med å komme inn.

Jeg anbefaler komiteens innstilling.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [13:33:46]: Eg vil starte med å takke saksordføraren og komiteen for eit nært og godt samarbeid i denne saka. Det er ikkje ofte at saker som er fremma som representantforslag, får så positiv tilråding av ein samla komité som i dette tilfellet. Det heng nok også saman med at departementet, parallelt med behandlinga av denne saka, har ei sak på høyring som tek for seg sivile krav etter terrorhandlingane den 22. juli i fjor, og forslag til enkelte endringar i valdsoffererstatningslova.

Det er ei kjensgjerning at stoda for valdsofra har blitt betrakteleg styrkt dei siste åra. Saker som har fått eit positivt svar for søkjar, har auka betrakteleg. Like eins har det vore ein markant auke i gjennomsnittsutbetalingane og i den totale utbetalinga til valdsoffera. Men dette er ikkje berre eit resultat av at valdsoffera har fått betre og fleire rettar, men også av at saksbehandlinga fungerer på ein god måte.

Alle er opptekne av at saksbehandlinga skal gå fort og effektivt. Like viktig er det at klagebehandlinga er god, effektiv og rask. Derfor bør ein heile tida evaluere korleis klagebehandlinga best kan organiserast for å sikre både kvalitet og effektivitet, slik også departementet er i gang med. Det er positivt at løyvinga til Kontoret for voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning er styrkt i 2012. Dette vil, saman med eit nytt sakshandsamingssystem, medverke til ei raskare behandling av søknader om valdsoffererstatning og til ei betre og raskare klagebehandling.

Eg skal ikkje gjenta alle punkta som saksordføraren nemnde, men meir konsentrere mitt innlegg om kor viktig det er at me har gode ordningar på dette området.

For det første er det tragisk at enkelte opplever personskader som følgje av valdelege handlingar. Enkelte opplever òg å måtte bøte med livet. Andre blir påførte skade på helsa for resten av livet, og andre mister sin naturlege fridom. I tillegg får dette følgjer, direkte eller indirekte, for mange barn, etterlatne og pårørande.

Valdsoffererstatning for skade på person kan dreie seg om meinerstatning, oppreising, erstatning for inntektstap og dekning av utgifter i samband med skaden.

Eg er glad for at me no er einige om å heve den øvre grensa for utbetaling av erstatning frå 40 G til 60 G, og at det blir gitt tilbakeverkande kraft og vil gjelde frå og med 1. januar 2011.

Det er fleire som har reist spørsmålet om det i det heile bør vere nokon øvre grense for valdsoffererstatning. Dette er eit spørsmål som me vil kome tilbake til når departementet om kort tid skal leggje fram sitt forslag til endringar i valdsoffererstatningslova.

Det skal sjølvsagt mykje til for at valdsoffer har erstatningskrav som vil overskride den øvre grensa, men ein skal heller ikke sjå vekk frå at det i heilt særskilte tilfelle ville ha vore eit behov for det, slik at unge valdsoffer spesielt og skadelidande med store utgifter til framtidig pleie kunne få eit liv med ein alminneleg levestandard. Men dette spørsmålet vil ein, som sagt, kome tilbake til seinare i år.

Åse Michaelsen (FrP) [13:38:15]: Først vil jeg takke komiteen for det gode samarbeidet og den gode responsen vi i Fremskrittspartiet har fått på vårt representantforslag. Vi er jo alle klar over at det kanskje heller er unntaket enn regelen at opposisjonspartienes egne forslag har blitt møtt med den positiviteten og forståelsen som de har blitt møtt med, og ikke minst endt opp i forslag med tilslutning. Her har virkelig storfraksjonen og departementene, med Astri Aas-Hansen i spissen, gjort en veldig god jobb. Men lite visste vi i juni i fjor, da vi fremmet forslaget, om det som ville komme til å skje senere på sommeren, og som ikke minst ville aktualisere Fremskrittspartiets forslag i enda større grad.

Det har, som saksordføreren påpekte i sitt innlegg, vært forhandlet om det meste av forslagene, hvor det har vært å gi og ta for alle partier. Vi i Fremskrittspartiet er også fullstendig klar over at et alternativ til å få gjennomslag for noe, som i dette tilfellet, samt sikre framdrift, ville ha vært at hele forslaget kanskje hadde blitt stemt ned. At regjeringspartiene hadde fremmet en egen sak senere i år, hadde jo da vært konsekvensen, med kanskje forsinkelser som ikke vi hadde vært tjent med. Så litt malurt må jeg helle i begeret.

I den forbindelse er det også viktig å ta inn over seg at det ikke skulle være nødvendig at det skjer alvorlige hendelser før vi ser nødvendigheten av å ha et lovverk som ivaretar ulike deler av samfunnet vårt.

Da er vi vel egentlig ved sakens kjerne, at det nemlig er alle ofre vi ønsker å sette søkelyset på, ikke bare dem som har blitt rammet i etterkant av framleggelsen av forslaget i juni. Der har vi ingen tid å miste. Hver dag utsettes ofre for ulike hendelser.

I utarbeidelsen av representantforslaget har foreldre av drepte barn vært involvert, likeså Stine Sofies Stiftelse. De føler selvsagt en form for maktesløshet ved at det måtte en så alvorlig hendelse til for i noen grad å bli hørt. Dessverre vil mange av disse sakene ikke få nyte godt av et endret lovverk, men de berørte skal i alle fall vite at deres kamp for rettferdighet kommer framtidens ofre til gode.

Vi har alle vært opptatt av å se på foreldelsesfristen, og ønsker at regjeringen skal se på en frikobling av voldsoffererstatningsregelverket fra de vanlige foreldelsesreglene for dermed å ivareta fortidens ofre bedre.

I det offentlige rom har det vært diskusjoner med hensyn til størrelsen på erstatningen samt taket på denne. I utgangspunktet har vi ønsket å fjerne taket, men uansett, etter forhandlinger har dette for oss i Fremskrittspartiet handlet om mye mer enn kroner og øre. Det handler om en bevisstgjøring av at ofrene må bli sett, bli tatt på alvor, få oppreisning, få kvalifisert hjelp, få føle at rettferdigheten seirer, og ikke minst om å få et lovverk som ivaretar den enkeltes behov når hverdagen bryter sammen. Derfor har vi hatt stor fokus på opprettelse av noe helt nytt, nemlig en offeromsorg lik den de har i Sverige. Her opplever vi at komiteen har gitt oss støtte, og ikke minst at vi tverrpolitisk har fått dette på plass.

Et godt forslag kan alltid bli bedre. Det er et paradoks at dette nye lovforslaget ikke skal gjelde for barn under 16 år, sånn som det kanskje antydes i høringsbrevet. Det vil si at økningen fra 40 til 60 G ikke skal gjelde for denne gruppen. Vi har hele tiden ment at det lå innbakt i forslagene vi nå diskuterer, men nå ser vi på forslaget fra departementet, som er sendt på høring, at så ikke er tilfellet. Derfor har vi nå fremmet et forslag som ligger på representantenes bord. Det er litt av den ventilen som representanten Bøhler har snakket om før. Vi er overbevist om at det er helt i tråd med komiteens ønske, hadde dette vært kjent da komiteen avga saken i komiteen.

I det andre forslaget vi fremmer, ber vi regjeringen åpne opp for muligheten til å søke om voldsoffererstatning for barn under 16 år i saker der man tilkjennes erstatning ved norsk rett, men hvor ugjerningen har funnet sted utenfor Norges grenser, men med norsk gjerningsperson.

Til slutt: Disse forslagene til endring er bare et lite steg på veien i å løfte hele offeromsorgen. Det har vært vanskelig å akseptere at vi i Norge har hatt en kriminalomsorg i mange år, men aldri hatt en sammenhengende og god offeromsorg. Men det skal vi få nå.

Presidenten: Presidenten oppfatter det slik at representanten også har tatt opp forslagene?

Åse Michaelsen (FrP) [13:43:18]: Ja.

Presidenten: Da har representanten Åse Michaelsen tatt opp de forslagene hun refererte til.

André Oktay Dahl (H) [13:43:31]: Både saksordføreren og forslagsstilleren fra Fremskrittspartiet har gjort godt rede for saken. For én gangs skyld har en flertallsregjering og mindretallet her på Stortinget jobbet sammen om noe. Vi gjør jo det ofte litt uformelt, men det er veldig sjelden at vi kan oppleve at vi har hatt denne type prosess. Så det er Høyre i likhet med Fremskrittspartiet svært glad for, og vi håper også at dette kan skje litt oftere, også før det eventuelt blir et nytt storting med en helt annen flertallskonstellasjon i 2013.

Jeg har lyst til spesielt å rose Fremskrittspartiet for å ha en pådriverrolle i denne saken som har gjort at regjeringen, til tross for flertallet, har blitt utfordret på en positiv måte. Jeg er ikke sikker på at vi ville sittet her med denne type enighet, hadde det ikke vært for at enkeltpersoner og enkeltpartier hadde engasjert seg på den måten. Så har vi andre støttet opp om det. Derfor synes jeg det er grunn til å rose og ære den som æres bør.

Høyre er veldig fornøyd med alle punktene, spesielt det som handler om foreldelse. Det er et sentralt poeng som bl.a. Stine Sofies Stiftelse har tatt opp. De fortjener også ros for sin til tider svært aktive – underforstått – påvirkning av oss, men det bærer frukter i dag.

Høyre har stor sympati for forslagene som er fremmet av Fremskrittspartiet. Det er god grunn til å diskutere fremover hvorfor det i det hele tatt skal være en prinsipiell forskjell mellom en som f.eks. er skadet i en bilulykke, og en som har fått livet sitt ødelagt på grunn av vold fra et fysisk menneske og ikke en bil. Hva vold faktisk gjør med et menneske, ikke bare fysisk men også psykisk, viser nyere forskning. Det må erstatningsordningene etter hvert ta høyde for. Derfor har Høyre stor sympati med intensjonene i begge forslagene til Fremskrittspartiet.

Jeg har også lyst til å understreke det representanten Michaelsen sa mot slutten av innlegget. Selv om vi i opposisjonen selvfølgelig synes at vi har mer fantastiske tanker enn regjeringspartiene til sammen, og helst dobbelt av det, hender det jo at opposisjonen ikke har den samme utredningskapasiteten her på huset som regjeringspartiene har. Så de ordene som representanten Michaelsen sluttet med, håper jeg gjør at en eventuell antydning til irritasjon over de forslagene som her er fremmet, ikke fremføres spesielt heftig i denne debatten, med tanke på at Fremskrittspartiet og opposisjonen, Høyre, har vært svært åpne. Vi håper at man er tilsvarende åpen fra regjeringspartienes side når det gjelder å vurdere disse forslagene her i dag, og ikke bare umiddelbart stemme dem ned fordi de ble fremmet såpass kort tid før debatten, fordi her er vi alle enige. Vi ønsker en styrket voldsofferomsorg, og det vil vi greie å være enige om også etter at vi går ut av salen etter debatten i dag, selv om et parti har fremmet forslag som kan gjøre vedtakene om mulig enda bedre enn det de var fra før.

Jenny Klinge (Sp) [13:46:58]: Dei siste åra har situasjonen for valdsoffer vore mykje på dagsordenen. Det er eit breitt spekter av tiltak som må gjennomførast for å førebyggje at folk blir valdsoffer, og for å ta best mogleg vare på dei som har vorte det.

I denne saka har justiskomiteen hatt ein tverrpolitisk prosess der føremålet har vore å finne tiltak som vi kunne vere einige om. Det sikrar ikkje berre at vedtak kan fattast i Stortinget – det kan ein gjere utan at det er full semje. Men når det gjeld føreseielegheit når vi skal gjennomføre ein politikk for valdsoffer, blir ho openbert større når framlegga blir lagde fram av ein samla komité.

Sommaren 2011 vart landet råka av terrorhandlingar som gjorde svært mange unge til valdsoffer. Såleis vart situasjonen for valdsoffer sett endå meir på spissen. Men det er viktig for meg å presisere at komiteen er oppteken av alle valdsoffer, uavhengig av om dei er offer for seksuelle overgrep, vald i heimen, blind vald på gata eller som ein av mange i ei terrorhandling.

Framlegga som ligg føre i dag, legg til rette for at valdsoffer får betre hjelp. For eksempel vil det bli raskare saksbehandling, betre rådgjeving, og vi skal auke den øvre grensa for den samla valdsoffererstatninga.

Eit punkt eg også vil trekkje fram, er at regjeringa blir beden om å gå gjennom rettshjelpsrundskrivet for eventuelt å klargjere praksisen rundt rettshjelp til valdsoffer i utlandet. I samband med det meiner eg for min eigen del av reglane for kven som blir offer for valdshandlingar utførte av norske statsborgarar i utlandet, må vurderast. Per i dag er det grenser for kven som kan få valdsoffererstatning dekt av den norske staten viss gjerningspersonen ikkje kan betale sjølv. Om to ungar blir utsette for overgrep av den same nordmannen, kan den eine ha rett på erstatning, den andre ikkje – nettopp fordi den eine kan opphalde seg i Noreg når overgrepa skjer, den andre i Sverige eller ein annan plass, og då vil det vere forskjellig behandling av dei to ungane. Dette er det verdt å gå nærare inn i, og såleis støttar eg intensjonane i forslaget frå Framstegspartiet. Eg meiner at dette godt kan vurderast som ein del av det framlegget som vi har om å ta for oss praksisen for valdsoffer i utlandet.

Eg håper forslaga frå komiteen legg til rette for at fleire valdsoffer skal kunne kome seg raskare vidare i livet, og for at dei verst ramma skal få hjelp til å få kvardagen til å fungere best mogleg.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:49:45]: Det er en viktig enighet som komiteen har kommet fram til, og som vi skal diskutere her i dag. Kristelig Folkeparti støtter alle forslagene.

Vi snakker om en gruppe mennesker som har blitt uskyldig og tilfeldig rammet, mennesker som kanskje i en tidlig fase av livet påføres skader som de vil bli preget av resten av livet. Det at vi kan styrke ordninger som kan hjelpe dem tilbake til et best mulig fungerende liv, er viktig. Derfor er vi glad for de forslagene som ligger, vi er glad for at taket heves, og vi er glad for styrkingen av kapasiteten.

I 2010 søkte 3 845 personer om voldsoffererstatning. Det har vært en jevn stigning i antallet søknader siden 2007. I 2008 var økningen på 7 pst., i 2009 var økningen på 16 pst., og i 2010 var den på 7 pst. Alle år er sammenlignet med foregående år. De siste sju årene har antallet søknader mer enn doblet seg. Det samme har utbetalingene. For de 3 845 personene som søkte i 2010, ble det truffet vedtak om voldsoffererstatning i 3 559 av tilfellene, og det ble utbetalt ca. 196 mill. kr i voldsoffererstatning.

Jeg mener det løfter et betimelig spørsmål. Skal staten være den eneste som betaler erstatning for gjerningene fornærmede har blitt utsatt for, eller finnes det en mulighet for i større grad å ansvarliggjøre gjerningsmannen økonomisk?

I 1994 ble Brottsoffermyndigheten etablert i Sverige, med ansvar for Brottsofferfonden. Formålet med fondet er å gi støtte til ulike økonomiske tiltak og prosjekter som kan bedre situasjonen for en som har vært utsatt for kriminalitet. Dette kan skje i både offentlig og privat regi. Prosjektene kan dreie seg om alt fra enkle informasjonsprogram til større forskningsprosjekter. I dette kan det inngå støtte til utdanning, rådgivning til kriminalitetsofre, vitnebeskyttelse og annen direkte støtte til virksomheter. I tillegg skal Brottsoffermyndigheten være et kunnskapssenter for å bedre situasjonen for ofre for kriminalitet.

Den gjennomgående tanken bak en ordning med kriminalitetsofferfond er at lovbryter med innbetaling til fondet gjør opp for seg, både overfor kriminalitetsofferet og overfor samfunnet. I hvilken grad en lykkes med innkreving av betalingen, varierer og kan være begrenset. Det er noen ganger avgjørende for om en plikt til å betale ilegges eller ikke. Innbetalinger kan være utmålt ut fra en vurdering i det enkelte tilfellet, eller være et fast beløp. De kan være for ulike typer kriminalitet, de kan være i offentlig eller privat regi, nasjonalt eller lokalt, drevet av ideelle organisasjoner eller i private ordninger, eller i kombinasjoner av dette.

I Sverige er det altså Brottsoffermyndigheten som etter nærmere bestemte regler har ansvaret for Brottsofferfonden. Brottsoffermyndigheten er et statlig organ, som i tillegg til oppgaver knyttet til Brottsofferfonden også har ansvar for «brottsskadeersättning», og skal i tillegg være et kunnskapssenter for å bedre situasjonen for ofre for kriminalitet.

Fondet finansieres i hovedsak av dem som har begått kriminalitet. Den som er idømt straff, eller som har fått et forelegg for et forhold som etter loven kan medføre straff av fengsel, skal betale et beløp på SEK 500 til fondet. Dette kommer i tillegg til den straffen vedkommende ellers har fått. Den som avtjener sin straff med overvåking og fotlenke, skal betale SEK 50 per dag, men ikke over SEK 6 000. Beløpet benevnes som en «avgift», og den kommer som sagt i tillegg til boten, eller straffen.

Jeg er glad for at vi i dag skal fatte et vedtak om at vi vil se på et lignende fond, eller en offeromsorg, også i Norge, for dette er spennende tanker, som vi gleder oss til at kommer til Norge. Vi er gode på kriminalomsorg. Nå må vi bli enda bedre også på offeromsorg.

Kristelig Folkeparti støtter forslagene som ligger her i dag, og vi støtter også de forslagene fra Fremskrittspartiet som er utdelt i salen.

Trine Skei Grande (V) [13:54:33]: Det er ikke ofte at det er en så stor harmoni i komiteen – og så intenst uttrykt. Da er det alltid farlig å komme fra utsiden og prøve å forstyrre det, så det skal jeg ikke begi meg ut på. Dette er, sånn sett, bare å regne som en ren stemmeforklaring i dag.

Vi støtter innstillinga, og vi kommer til å støtte forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, både i stemmegiving og i intensjoner. Jeg merker meg at posisjonen bare støtter det i intensjoner, men ikke ved stemmegiving, men tolker det også positivt. Jeg tror det er viktig at vi får en likebehandling på dette punktet.

Når det gjelder forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, mener vi at dette er ivaretatt i dagens lovverk så godt som det skal. Hvis det viser seg noe annet, mener jeg at det må bli klarlagt i denne salen, men ut fra vår gjennomgang av lovverket er forslag nr. 1 godt ivaretatt etter dagens lovverk.

Statsråd Grete Faremo [13:55:53]: Jeg er glad for at representantene Sandberg, Kielland Asmyhr, Michaelsen og Ørsal Johansen har fremmet et forslag om å bedre voldsofrenes situasjon. Det trengs engasjement på dette feltet. Vi vet at voldshandlinger medfører store menneskelige lidelser for dem som blir utsatt, og også for deres familie og venner.

La meg innledningsvis si noe om de to forslag som er fremsatt. Når det gjelder forslaget om standardisert erstatning for barn under 16 år, så er Justisdepartementet i ferd med å gjennomgå dette, for Personskadeerstatningsutvalget hadde i sitt mandat å vurdere bl.a. spørsmålet om standardisert erstatning for barn under 16 år. Utvalget har avgitt sin innstilling, og saken skal på ordinær høring.

Når det gjelder forslag nr. 2, så er dette også et område som vi allerede er i gang med å vurdere. Vi vurderer om voldsoffererstatningsloven bør åpne for at man kan få erstatning i tilfeller som representanten Michaelsen viser til. Men det er for tidlig for meg å si om vi vil fremme forslag til lovendring.

I likhet med forslagsstillerne er jeg opptatt av at vi skal ha en rask og god behandling av voldsoffererstatningssakene, både i førsteinstansen og i klageinstansen. Saksbehandlingstiden har vært for lang. Jeg er derfor glad for at Stortinget i statsbudsjettet for 2012 har økt bevilgningene til voldsoffererstatningsmyndighetene, slik at den totale saksbehandlingstiden kan gå ned. De økte bevilgningene vil også bidra til at Kontoret for voldsoffererstatning kan knytte til seg medisinsk kompetanse.

Regjeringen sendte den 7. desember 2011 et forslag om enkelte endringer i straffeprosessloven og voldsoffererstatningsloven på høring. Endringene er initiert av terrorhandlingene 22. juli 2011, men forslagene gjelder ikke bare voldsofre etter terrorhandlingen. Det er viktig at alle voldsofre behandles likt, og ikrafttredelsestidspunktet er derfor foreslått satt til 1. januar 2011.

Etter gjeldende praksis kan ofres pårørende etter omstendighetene ha rett til voldsoffererstatning. Hvorvidt denne retten bør kodifiseres, vurderes nå i forbindelse med gjennomgangen av høringsuttalelsene.

I høringsnotatet foreslo vi også at voldsoffererstatning skal kunne ytes til dem som er blitt skadet som følge av å yte bistand til ofre for en straffbar handling som krenker liv, helse eller frihet, eller for å avverge eller begrense skadefølgene av den straffbare handlingen. For øvrig trekker jeg fram at vi har foreslått å øke den øvre grensen for voldsoffererstatning fra 40 til 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden, og da mener jeg grunnbeløpet på vedtakstidspunktet.

Høringsinstansene har ulikt syn på forslagene i høringsnotatene, og vi må foreta en avveining av de ulike hensynene. Regjeringen vil fremme en proposisjon for Stortinget i løpet av kort tid.

I utgangspunktet er det regelverket i det aktuelle landet som regulerer rett til gratis advokatbistand i utenlandske straffesaker, og mange land har gode ordninger for dette. Det kan også, på visse vilkår, gis rettshjelp etter den norske rettshjelpsordningen der hvor bistanden som gis i utlandet, ikke er tilfredsstillende. Jeg tar sikte på å foreta en gjennomgang av rettshjelpsrundskrivets omtale av reglene om rettshjelp til fornærmede i utlandet for å vurdere en eventuell klargjøring av praksisen i disse sakene.

Jeg vil også se nærmere på regelverket om foreldelse. Foreldelsesfristen for erstatningskrav begynner først å løpe når den skadelidte fikk eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Erstatning kan gis selv om straffansvaret for voldsutøveren er foreldet. Foreldelsesfristen avbrytes når søknaden er framsatt for Kontoret for voldsoffererstatning. Regelverket tar således hensyn til at skader kan utvikle seg over tid, og at ikke alle voldsofre har tilstrekkelig kunnskap på et tidlig tidspunkt. Det har vært en del misforståelser om dette, og jeg vil vurdere en tydeliggjøring av kravet til kunnskap, da det er viktig at dette blir gjort kjent. Jeg vil også vurdere om det kan lempes på foreldelseskravet på andre måter, f.eks. se på vilkårene for avbrytelse av foreldelse.

Det er alltid en fordel å samarbeide, ikke minst med andre land for å få erfaringsutveksling, og vi har et godt samarbeid med bl.a. Sverige, så jeg vil også følge opp komiteens forslag om å vurdere å opprette en nasjonal kriminalitetsoffermyndighet. Da er det viktig å ta utgangspunkt i det som fungerer godt her i Norge, men vi vil helt klart også se hen til den svenske Brottsoffermyndighetens arbeid og oppgaver.

Øyvind Korsberg hadde her inntatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Per Sandberg (FrP) [14:01:12]: Det har vært en utrolig konstruktiv tilnærming fra alle partier for å få på plass et godt forslag. Da går jeg rett på sak. Det gjelder forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, som virker å være litt forvirrende, for nå snakker statsråden om standardiserte satser. Men sånn som jeg har forstått det nå i høringsbrevet, er altså 16-åringer og de under den alder unntatt fra å bli løftet fra 40 G til 60 G med bakgrunn i at man ønsker standardiserte satser.

Da er mitt spørsmål til statsråden: Er det sosial status – altså hvilket plan den enkelte ungdommen måtte stå på – som er avgjørende for hvorvidt man skal flytte dem fra 40 G til 60 G? En 15-åring som kommer fra en lavtlønnsfamilie, blir altså vurdert dit hen at man ikke kan gå inn og løfte han eller henne fra 40 G til 60 G – at det er standardiserte satser som skal gjelde?

Statsråd Grete Faremo [14:02:11]: Det er et svært viktig spørsmål representanten Sandberg tar opp. Jeg refererte til Personskadeerstatningsutvalgets arbeid, og når det gjelder de vurderingene som gjøres, er det viktig å ha utgangspunkt i at regelen om standardisert erstatning kun gjelder for tap av framtidig erverv. I tillegg kommer allerede påløpte tap, det kommer oppreisningserstatning og erstatning for f.eks. pleieutgifter. Hvordan unngå nettopp å havne i en situasjon hvor man så å si må gjøre formodninger om tapt inntekt i framtiden for så unge mennesker, er noe av utfordringen knyttet til å utvikle et godt regelverk på dette området.

André Oktay Dahl (H) [14:03:08]: Jeg har spørsmål om den prinsipielle holdningen i arbeidet fremover, og vil spørre statsråden om hun ser noen prinsipiell forskjell mellom erstatning etter f.eks. bilulykke og voldsoffererstatning når det gjelder et øvre tak. Kunne statsråden tolkes dit hen at hun vurderer å fjerne dette taket når det gjelder voldsoffererstatningen, både for dem under og for dem over 16 år?

Statsråd Grete Faremo [14:03:37]: Voldsoffererstatningsordningen er en grundig utredet og godt gjennomarbeidet ordning, som nå gjøres bedre enn tidligere. Dette er også en ordning som fungerer i tillegg til de velferdsordninger som ofre kan nyte godt av som følge av påført skade og tap.

Slik jeg forstår de forslagene som nå ligger til endelig bearbeiding i departementet, vil vi også – med den økningen i taket uavhengig av grunnlaget skaden har hatt – kunne møte de mulige utfordringer man hadde med den etablerte ordningen, selv om vi, så vidt jeg forstår, ikke har hatt skadetilfeller som har nådd det taket på 40 G.

André Oktay Dahl (H) [14:04:45]: Da skal jeg gjenta spørsmålet mitt: Vurderer statsråden å fjerne taket fullstendig når det gjelder voldsoffererstatning – ja eller nei?

Statsråd Grete Faremo [14:04:55]: Slik høringsuttalelsene ligger an, er utgangspunktet vårt å beholde et tak. Vi diskuterer også et spørsmål om hvorvidt et tak på 60 G, slik det ligger an til, vil dekke opp alle tenkelige og utenkelige saker. Hvordan vi ender opp med å forholde oss til det, vil jeg måtte komme tilbake til i den proposisjonen som jeg vil legge fram om meget kort tid.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Akhtar Chaudhry (SV) [14:05:50]: La meg først få takke komiteen for et fantastisk arbeid og et samarbeid som har resultert i veldig mye positivt. Det er alle de som sitter der ute og har en aksje i dette, veldig glade for. Det er jeg også glad for.

Så er det disse to forslagene. Jeg har nå hørt på statsråden, og slik jeg forstår statsråden, er et positivt innstilt arbeid allerede i gang. Jeg ser fram til det arbeidet som departementet sender over til oss. Jeg håper at forslagsstillerne forstår at det er vanskelig for oss etter å ha jobbet så grundig, simpelthen å hoppe over på disse to forslagene her og nå og stemme for dem. Jeg henstiller forslagsstillerne om å sende disse forslagene over til departementet. Vi er enig i at disse forslagene må ses på, men da må de undergis en grundig behandling. Den behandlingen kan ikke Stortinget gi de forslagene i dag, her og nå mens vi behandler denne saken, men departementet kan og vil gjøre det. Så min henstilling til forslagsstillerne er at de sender disse forslagene over til departementet uten realitetsbehandling her.

André Oktay Dahl (H) [14:07:32]: Jeg skal bare gi en kort stemmeforklaring. Høyre har, som jeg nevnte i mitt hovedinnlegg, stor sympati for begge forslagene. Vi kommer til å støtte forslag nr. 2. Når det gjelder forslag nr. 1, ønsker også vi at forslaget blir vurdert oversendt, under forutsetning av at det skjer en reell fornyet vurdering av om det skal være et øvre tak eller ikke, som jeg stilte spørsmål om til statsråden. Det er gode grunner til å se nøyere på forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, men det kan, som flere har vært inne på, skape noen grensekonflikter, så Høyre vil anbefale at man gjør det om til et oversendelsesforslag. Men vi støtter altså forslag nr. 2.

Åse Michaelsen (FrP) [14:08:20]: Jeg synes det er veldig bra at de to forslagene som ligger til behandling, blir møtt så positivt, at det ikke er noen i denne sal som avviser dem og sier at dette ikke er aktuelt. Men statsråden sa jo selv at slik det ligger an med den høringen som nå pågår, vil det sannsynligvis ikke bli aktuelt å fjerne taket.

Vi mener at forslag nr. 1 hadde vært en god begynnelse for å få det til, så vi ønsker å stemme over det – det er så pass viktig for oss. Vi ser det sånn at i enhver sak i rettsapparatet der noen får tilkjent en erstatning, er erstatningen reell. Den er veid opp mot behovet det enkelte offer har, og da skulle det ikke være nødvendig med noe tak i det hele tatt. Ofrene skulle få den erstatningen de faktisk fortjener og har rett til å få. Utgangspunktet for oss er at det i alle fall på god vei er en begynnelse til å kunne få det til.

Når det gjelder forslag nr. 2, er det, selv om i alle fall opposisjonspartiene ville stemme for og også posisjonspartiene er positive, klart at vi i alle fall ikke ønsker at det blir stemt ned. Så da kan vi gå med på å sende over forslag nr. 2 uten realitetsbehandling.

Per Sandberg (FrP) [14:09:47]: Representanten Michaelsen redegjorde for Fremskrittspartiets syn etter debatten. Men også undertegnede tolket statsråden dit hen at det var ikke noen intensjoner fra regjeringen om å fjerne taket. Da må man forholde seg til det også når man voterer. Det er ikke noe grunnlag for å sende over eller vedlegge protokollen et forslag som man i utgangspunktet vet at flertallet vil gå imot i regjering. Derfor er det viktig, som også representanten Michaelsen påpeker, at vi får votert over dette forslaget.

En kan gjøre seg noen tanker om det. Gjennom den konstruktive og gode jobbingen som har vært i komiteen – tverrpolitisk – har man kommet fram til utrolig mange gode løsninger og gode forslag som forhåpentligvis raskt vil gjennomføres og komme på plass fra regjeringens side. Hvis komiteen under den lange tiden som er gått siden forslaget ble fremmet, og under de lange, konstruktive, flotte forhandlingene i komiteen, hadde vært klar over at det i høringsbrev går et skille når det gjelder en heving fra 40 til 60 G, ved dem som er 16 år eller yngre, så kan man jo bare tegne seg et scenario når det gjelder hvordan komiteen hadde kommet fram til en tverrpolitisk løsning. Jeg tør å våge den påstand at da hadde komiteen også samlet seg tverrpolitisk for å fjerne taket eller i hvert inkludert også de unge i denne hevingen fra 40 til 60 G. Det er det ikke tvil om. Derfor er det for meg litt underlig, og jeg må si komplisert, men det kan ikke være mer komplisert å fjerne taket for unge mennesker enn for andre det måtte gjelde.

Fremskrittspartiet har aldri lagt skjul på at vi ønsker å fjerne taket, fordi det ligger en begrensning i vurderingene uansett. Derfor blir det så merkelig for meg i en sånn sammenheng at man ikke kan gå for et slikt forslag, som kan bearbeides gjennom videre behandling både i høringsprosesser og når det endelige forslaget skal legges fram fra regjeringens side. Jeg anbefaler på det sterkeste at man stemmer for forslaget, og så gjør vi som representanten Michaelsen sier, og oversender forslag nr. 2.

Statsråd Grete Faremo [14:13:06]: Det gjelder forslag nr. 1 – igjen et forsøk på en liten oppklaring.

Reglene om standardisert erstatning gjelder kun for tap av framtidig inntekt. I tillegg kommer allerede påløpt tap, oppreisningserstatning og erstatning for f.eks. pleieutgifter. Som jeg sa, dette er spørsmål som først og fremst har vært til utredning i Personskadeerstatningsutvalget.

Når det gjelder høringsuttalelsene som er kommet til endringene i voldsoffererstatningen, har jeg lyst til å si at det ser ut som om flere av høringsinstansene har påpekt at skadeerstatningsloven om standardisert erstatning til barn er urimelig og bør endres. Dette spørsmålet har egentlig ikke vært til høring i denne runden, og jeg tror de som har uttalt seg, ikke er klar over at standardiseringen kun gjelder tap av framtidig erverv.

Voldsoffererstatningsloven § 4 annet ledd regulerer beregningen av erstatning for tap i framtidig erverv for barn under 16 år. Det er dette jeg har påpekt kunne vært vanskelig å håndtere uten et standardisert beløp. Dersom man må gjøre formodninger om inntekt for et så ungt menneske, hva annet ender man opp med enn at man faktisk står i fare for å gå på sosial vurdering av framtidig inntektspotensial? Når man nå i den nye ordningen går opp til en erstatning på opptil 60 G, har man også fått et høyere nivå på det som kan komme i tillegg til den standardiserte utmålingen, som selvsagt vil måtte avkortes forholdsmessig om skaden er mindre enn 100 pst.

Men, som sagt, dette er et spørsmål som allerede er til vurdering i departementet, som vil gå ut på høring, og som jeg derfor syntes var riktig å forklare, også i lys av at det nå er framsatt forslag om å gjøre det til et oversendelsesforslag.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [14:15:41]: Situasjonen er, så vidt eg er kjend med, at med den grensa me har i dag på 40 G, er det førebels ingen som har nådd taket. Når ein no hevar taket til 60 G, vil det vere eit enda høgare nivå å nå opp til. Det er vel lite sannsynleg at nokon valdsoffer vil ha erstatningskrav på over 60 G når me tek utgangspunkt i at kravet skal vere berekna ut frå ein alminneleg levestandard. Men i tråd med det statsråden òg seier, kan det sjølvsagt vere heilt særskilte tilfelle der det må vere moglegheit for å vurdere om ein skal gå over taket. Det kan vere unge menneske som blir påførde så alvorlege skadar at dei nærmast blir 100 pst. invalidiserte eller uføre. Da er det slik at ein må vurdere om det kan finnast moglegheit for om erstatningskravet kan overskride 60 G.

Eg synest det er riktig å seie frå denne talarstolen at me, frå Arbeidarpartiet si side i alle fall, ønskjer ei forsvarleg behandling av sånne forslag. Når statsråden no bekreftar at forslaget ligg til vurdering i departementet, er me mest innstilte på å foreta ei rett saksbehandling – at me får ei vurdering og eit nyansert syn på det frå departementet si side – før me tek endeleg stilling i saka.

Eg må presisere nok ein gong at statsråden har bekrefta at sånne forslag ligg til vurdering i departementet. Derfor vil eg innstendig be om at Framstegspartiet òg oversender forslag nr. 1.

Presidenten: Åse Michaelsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Åse Michaelsen (FrP) [14:18:06]: Det må ikke være sånn at man må være utdannet jurist for å forstå noe når vi behandler sakene her.

Jeg trenger egentlig bare et svar på om barn under 16 år vil bli løftet fra 40 til 60 G under behandlingen fra departementet og i lovforslag som senere kommer til Stortinget. Det trenger jeg svar på.

Representanten fra Arbeiderpartiet var borte i dette med forsvarlig behandling. Ja, helt enig, men så ble det i samme setning sagt at dette er forslag som har ligget i departementet hele tiden – som har ligget der til vurdering – og da er det jo ikke noe nytt. Det er mye nyere for oss som ikke har den tilgangen på informasjon og den muligheten til å kunne få innblikk i hva som skjer i departementsform, som posisjonspartiene har. At det skal være uforsvarlig behandling, blir da feil.

Statsråd Grete Faremo [14:19:25]: Jeg kan gjøre svaret helt kort: Det er helt naturlig å likebehandle. Jeg skjønner også godt at representanten kan gå seg vill i de offentlige utredningene og hvilke som går på høring. Jeg synes det er viktig å understreke at den offentlige utredningen er kommet for kort tid siden og bearbeides for å sendes ut på høring fra departementet med det første.

Presidenten: André Oktay Dahl har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

André Oktay Dahl (H) [14:20:05]: Høyre kommer, siden vi ikke aksepterer dette som et oversendelsesforslag, til å stemme mot forslag nr. 1. Det er ikke fordi vi er imot intensjonen i forslaget. Vi velger å stole på det statsråden nå forvisser Stortinget om, at det skal foretas en reell vurdering av innholdet og begrunnelsene for forslag nr. 1. For Høyres del kan jeg si at hvis det ikke gjøres, vil vi bli svært skuffet. Vi forutsetter at det er en reell vurdering selv om vi altså stemmer ned forslag nr. 1.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.