Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses
til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil
5 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til
replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem
av regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Akhtar Chaudhry (SV) [13:29:02]: (ordfører for saken): Det er en sann glede for meg å si at i herværende sak
har regjeringspartiene satt stor pris på forslagsstillernes engasjement,
samarbeidsvilje og samarbeidsevne. Hele komiteen har jobbet tett sammen for
å styrke voldsofrenes rettigheter. Som saksordfører takker jeg for denne
samarbeidsånden og håper at dette kan og vil gjenta seg senere.
Jeg vil videre takke alle andre som har bidratt med innspill i høringen
komiteen holdt i saken, og ellers.
For SV og regjeringen er voldsofre en svært viktig gruppe. De er mennesker
som uforskyldt blir utsatt for vold og overgrep og må bære konsekvensene av
det, noen av dem gjennom hele livet.
Den rød-grønne regjeringen – og de rød-grønne partiene – har et sterkt og
nødvendig fokus på å styrke voldsofrenes rettigheter. Vår regjering har
iverksatt flere tiltak for å ivareta og styrke stillingen til voldsofre og
pårørende. Fornærmedes og etterlattes rettigheter i straffeprosessloven er
styrket, med virkning fra 1. januar 2008, bl.a. ved å styrke rett til
informasjon og kontradiksjon gjennom hele straffesaksbehandlingen, ved
utvidet rett til bistandsadvokat, bedre kontakt med politi og
påtalemyndighet, utvidet rett til å være til stede i rettsmøter, flere
rettigheter i forbindelse med gjenopptakelse av straffesaker, rett til en
kostnadsfri samtale med advokat før anmeldelse i saker som vil omfattes av
bistandsadvokatordningen, og heving av aldersgrense for bruk av dommeravhør
fra 14 til 16 år. Videre er ordningen med rådgivningskontor for
kriminalitetsofre gjort permanent, og styrket, ved at det har blitt
opprettet flere kontorer. Det er opprettet åtte barnehus i landet. I
statsbudsjettet for 2012 har både Kontoret for voldsoffererstatning og
Statens sivilrettsforvaltning fått økte bevilgninger. Dette vil bidra til
raskere saksbehandling.
Vi er imidlertid ikke i mål, og alle partiene deler forslagsstillernes
oppfatning av at voldsoffererstatningen kan forbedres, og at voldsofre bør
få flere og bedre rettigheter.
Derfor har vi samarbeidet godt, noe som har resultert i at en samlet komité
fremmer hele fem forslag, der regjeringen gis i oppdrag å vurdere hvordan
reglene om rettshjelp til fornærmede i utlandet kan klargjøres, vurdere
tydeliggjøring av kravet til kunnskap – slik at foreldelsesfrist ikke løper
før skadelidte har fått faktisk kunnskap om skaden og reell mulighet til å
handle på bakgrunn av denne kunnskapen – vurdere om det kan lempes på
foreldelseskravet på andre måter, ta initiativ til et samarbeidsmøte mellom
politiet, voldsoffererstatsningsmyndigheten og departementet for å forbedre
informasjonsutveksling, og til slutt: vurdere å opprette en nasjonal
kriminalitetsoffermyndighet basert på dagens struktur ved å se hen til den
svenske Brottsoffermyndighetens arbeid og oppgaver.
I tillegg har komiteen sett nøye på hvordan verdigheten og rettighetene til
ofrene etter terrorangrepet 22. juli 2011 kan ivaretas. Jeg er svært fornøyd
med at en samlet komité har jobbet sammen med departementet for å finne gode
løsninger, at regjeringen har sendt på høring et langt og omfattende notat,
og jeg ser fram til å fortsette arbeidet med oppfølgingen av høringssvarene
som er i ferd med å komme inn.
Jeg anbefaler komiteens innstilling.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [13:33:46]: Eg vil starte med å takke saksordføraren og komiteen for eit nært og godt
samarbeid i denne saka. Det er ikkje ofte at saker som er fremma som
representantforslag, får så positiv tilråding av ein samla komité som i
dette tilfellet. Det heng nok også saman med at departementet, parallelt med
behandlinga av denne saka, har ei sak på høyring som tek for seg sivile krav
etter terrorhandlingane den 22. juli i fjor, og forslag til enkelte
endringar i valdsoffererstatningslova.
Det er ei kjensgjerning at stoda for valdsofra har blitt betrakteleg styrkt
dei siste åra. Saker som har fått eit positivt svar for søkjar, har auka
betrakteleg. Like eins har det vore ein markant auke i
gjennomsnittsutbetalingane og i den totale utbetalinga til valdsoffera. Men
dette er ikkje berre eit resultat av at valdsoffera har fått betre og fleire
rettar, men også av at saksbehandlinga fungerer på ein god måte.
Alle er opptekne av at saksbehandlinga skal gå fort og effektivt. Like viktig
er det at klagebehandlinga er god, effektiv og rask. Derfor bør ein heile
tida evaluere korleis klagebehandlinga best kan organiserast for å sikre
både kvalitet og effektivitet, slik også departementet er i gang med. Det er
positivt at løyvinga til Kontoret for voldsoffererstatning og Statens
sivilrettsforvaltning er styrkt i 2012. Dette vil, saman med eit nytt
sakshandsamingssystem, medverke til ei raskare behandling av søknader om
valdsoffererstatning og til ei betre og raskare klagebehandling.
Eg skal ikkje gjenta alle punkta som saksordføraren nemnde, men meir
konsentrere mitt innlegg om kor viktig det er at me har gode ordningar på
dette området.
For det første er det tragisk at enkelte opplever personskader som følgje av
valdelege handlingar. Enkelte opplever òg å måtte bøte med livet. Andre blir
påførte skade på helsa for resten av livet, og andre mister sin naturlege
fridom. I tillegg får dette følgjer, direkte eller indirekte, for mange
barn, etterlatne og pårørande.
Valdsoffererstatning for skade på person kan dreie seg om meinerstatning,
oppreising, erstatning for inntektstap og dekning av utgifter i samband med
skaden.
Eg er glad for at me no er einige om å heve den øvre grensa for utbetaling av
erstatning frå 40 G til 60 G, og at det blir gitt tilbakeverkande kraft og
vil gjelde frå og med 1. januar 2011.
Det er fleire som har reist spørsmålet om det i det heile bør vere nokon øvre
grense for valdsoffererstatning. Dette er eit spørsmål som me vil kome
tilbake til når departementet om kort tid skal leggje fram sitt forslag til
endringar i valdsoffererstatningslova.
Det skal sjølvsagt mykje til for at valdsoffer har erstatningskrav som vil
overskride den øvre grensa, men ein skal heller ikke sjå vekk frå at det i
heilt særskilte tilfelle ville ha vore eit behov for det, slik at unge
valdsoffer spesielt og skadelidande med store utgifter til framtidig pleie
kunne få eit liv med ein alminneleg levestandard. Men dette spørsmålet vil
ein, som sagt, kome tilbake til seinare i år.
Åse Michaelsen (FrP) [13:38:15]: Først vil jeg takke komiteen for det gode samarbeidet og den gode responsen
vi i Fremskrittspartiet har fått på vårt representantforslag. Vi er jo alle
klar over at det kanskje heller er unntaket enn regelen at
opposisjonspartienes egne forslag har blitt møtt med den positiviteten og
forståelsen som de har blitt møtt med, og ikke minst endt opp i forslag med
tilslutning. Her har virkelig storfraksjonen og departementene, med Astri
Aas-Hansen i spissen, gjort en veldig god jobb. Men lite visste vi i juni i
fjor, da vi fremmet forslaget, om det som ville komme til å skje senere på
sommeren, og som ikke minst ville aktualisere Fremskrittspartiets forslag i
enda større grad.
Det har, som saksordføreren påpekte i sitt innlegg, vært forhandlet om det
meste av forslagene, hvor det har vært å gi og ta for alle partier. Vi i
Fremskrittspartiet er også fullstendig klar over at et alternativ til å få
gjennomslag for noe, som i dette tilfellet, samt sikre framdrift, ville ha
vært at hele forslaget kanskje hadde blitt stemt ned. At regjeringspartiene
hadde fremmet en egen sak senere i år, hadde jo da vært konsekvensen, med
kanskje forsinkelser som ikke vi hadde vært tjent med. Så litt malurt må jeg
helle i begeret.
I den forbindelse er det også viktig å ta inn over seg at det ikke skulle
være nødvendig at det skjer alvorlige hendelser før vi ser nødvendigheten av
å ha et lovverk som ivaretar ulike deler av samfunnet vårt.
Da er vi vel egentlig ved sakens kjerne, at det nemlig er alle ofre vi ønsker
å sette søkelyset på, ikke bare dem som har blitt rammet i etterkant av
framleggelsen av forslaget i juni. Der har vi ingen tid å miste. Hver dag
utsettes ofre for ulike hendelser.
I utarbeidelsen av representantforslaget har foreldre av drepte barn vært
involvert, likeså Stine Sofies Stiftelse. De føler selvsagt en form for
maktesløshet ved at det måtte en så alvorlig hendelse til for i noen grad å
bli hørt. Dessverre vil mange av disse sakene ikke få nyte godt av et endret
lovverk, men de berørte skal i alle fall vite at deres kamp for
rettferdighet kommer framtidens ofre til gode.
Vi har alle vært opptatt av å se på foreldelsesfristen, og ønsker at
regjeringen skal se på en frikobling av voldsoffererstatningsregelverket fra
de vanlige foreldelsesreglene for dermed å ivareta fortidens ofre bedre.
I det offentlige rom har det vært diskusjoner med hensyn til størrelsen på
erstatningen samt taket på denne. I utgangspunktet har vi ønsket å fjerne
taket, men uansett, etter forhandlinger har dette for oss i
Fremskrittspartiet handlet om mye mer enn kroner og øre. Det handler om en
bevisstgjøring av at ofrene må bli sett, bli tatt på alvor, få oppreisning,
få kvalifisert hjelp, få føle at rettferdigheten seirer, og ikke minst om å
få et lovverk som ivaretar den enkeltes behov når hverdagen bryter sammen.
Derfor har vi hatt stor fokus på opprettelse av noe helt nytt, nemlig en
offeromsorg lik den de har i Sverige. Her opplever vi at komiteen har gitt
oss støtte, og ikke minst at vi tverrpolitisk har fått dette på plass.
Et godt forslag kan alltid bli bedre. Det er et paradoks at dette nye
lovforslaget ikke skal gjelde for barn under 16 år, sånn som det kanskje
antydes i høringsbrevet. Det vil si at økningen fra 40 til 60 G ikke skal
gjelde for denne gruppen. Vi har hele tiden ment at det lå innbakt i
forslagene vi nå diskuterer, men nå ser vi på forslaget fra departementet,
som er sendt på høring, at så ikke er tilfellet. Derfor har vi nå fremmet et
forslag som ligger på representantenes bord. Det er litt av den ventilen som
representanten Bøhler har snakket om før. Vi er overbevist om at det er helt
i tråd med komiteens ønske, hadde dette vært kjent da komiteen avga saken i
komiteen.
I det andre forslaget vi fremmer, ber vi regjeringen åpne opp for muligheten
til å søke om voldsoffererstatning for barn under 16 år i saker der man
tilkjennes erstatning ved norsk rett, men hvor ugjerningen har funnet sted
utenfor Norges grenser, men med norsk gjerningsperson.
Til slutt: Disse forslagene til endring er bare et lite steg på veien i å
løfte hele offeromsorgen. Det har vært vanskelig å akseptere at vi i Norge
har hatt en kriminalomsorg i mange år, men aldri hatt en sammenhengende og
god offeromsorg. Men det skal vi få nå.
Presidenten: Presidenten oppfatter det slik at representanten også har tatt opp
forslagene?
Åse Michaelsen (FrP) [13:43:18]: Ja.
Presidenten: Da har representanten Åse Michaelsen tatt opp de forslagene hun refererte
til.
André Oktay Dahl (H) [13:43:31]: Både saksordføreren og forslagsstilleren fra Fremskrittspartiet har gjort
godt rede for saken. For én gangs skyld har en flertallsregjering og
mindretallet her på Stortinget jobbet sammen om noe. Vi gjør jo det ofte
litt uformelt, men det er veldig sjelden at vi kan oppleve at vi har hatt
denne type prosess. Så det er Høyre i likhet med Fremskrittspartiet svært
glad for, og vi håper også at dette kan skje litt oftere, også før det
eventuelt blir et nytt storting med en helt annen flertallskonstellasjon i
2013.
Jeg har lyst til spesielt å rose Fremskrittspartiet for å ha en pådriverrolle
i denne saken som har gjort at regjeringen, til tross for flertallet, har
blitt utfordret på en positiv måte. Jeg er ikke sikker på at vi ville sittet
her med denne type enighet, hadde det ikke vært for at enkeltpersoner og
enkeltpartier hadde engasjert seg på den måten. Så har vi andre støttet opp
om det. Derfor synes jeg det er grunn til å rose og ære den som æres bør.
Høyre er veldig fornøyd med alle punktene, spesielt det som handler om
foreldelse. Det er et sentralt poeng som bl.a. Stine Sofies Stiftelse har
tatt opp. De fortjener også ros for sin til tider svært aktive –
underforstått – påvirkning av oss, men det bærer frukter i dag.
Høyre har stor sympati for forslagene som er fremmet av Fremskrittspartiet.
Det er god grunn til å diskutere fremover hvorfor det i det hele tatt skal
være en prinsipiell forskjell mellom en som f.eks. er skadet i en bilulykke,
og en som har fått livet sitt ødelagt på grunn av vold fra et fysisk
menneske og ikke en bil. Hva vold faktisk gjør med et menneske, ikke bare
fysisk men også psykisk, viser nyere forskning. Det må erstatningsordningene
etter hvert ta høyde for. Derfor har Høyre stor sympati med intensjonene i
begge forslagene til Fremskrittspartiet.
Jeg har også lyst til å understreke det representanten Michaelsen sa mot
slutten av innlegget. Selv om vi i opposisjonen selvfølgelig synes at vi har
mer fantastiske tanker enn regjeringspartiene til sammen, og helst dobbelt
av det, hender det jo at opposisjonen ikke har den samme
utredningskapasiteten her på huset som regjeringspartiene har. Så de ordene
som representanten Michaelsen sluttet med, håper jeg gjør at en eventuell
antydning til irritasjon over de forslagene som her er fremmet, ikke
fremføres spesielt heftig i denne debatten, med tanke på at
Fremskrittspartiet og opposisjonen, Høyre, har vært svært åpne. Vi håper at
man er tilsvarende åpen fra regjeringspartienes side når det gjelder å
vurdere disse forslagene her i dag, og ikke bare umiddelbart stemme dem ned
fordi de ble fremmet såpass kort tid før debatten, fordi her er vi alle
enige. Vi ønsker en styrket voldsofferomsorg, og det vil vi greie å være
enige om også etter at vi går ut av salen etter debatten i dag, selv om et
parti har fremmet forslag som kan gjøre vedtakene om mulig enda bedre enn
det de var fra før.
Jenny Klinge (Sp) [13:46:58]: Dei siste åra har situasjonen for valdsoffer vore mykje på dagsordenen. Det
er eit breitt spekter av tiltak som må gjennomførast for å førebyggje at
folk blir valdsoffer, og for å ta best mogleg vare på dei som har vorte det.
I denne saka har justiskomiteen hatt ein tverrpolitisk prosess der føremålet
har vore å finne tiltak som vi kunne vere einige om. Det sikrar ikkje berre
at vedtak kan fattast i Stortinget – det kan ein gjere utan at det er full
semje. Men når det gjeld føreseielegheit når vi skal gjennomføre ein
politikk for valdsoffer, blir ho openbert større når framlegga blir lagde
fram av ein samla komité.
Sommaren 2011 vart landet råka av terrorhandlingar som gjorde svært mange
unge til valdsoffer. Såleis vart situasjonen for valdsoffer sett endå meir
på spissen. Men det er viktig for meg å presisere at komiteen er oppteken av
alle valdsoffer, uavhengig av om dei er offer for seksuelle overgrep, vald i
heimen, blind vald på gata eller som ein av mange i ei terrorhandling.
Framlegga som ligg føre i dag, legg til rette for at valdsoffer får betre
hjelp. For eksempel vil det bli raskare saksbehandling, betre rådgjeving, og
vi skal auke den øvre grensa for den samla valdsoffererstatninga.
Eit punkt eg også vil trekkje fram, er at regjeringa blir beden om å gå
gjennom rettshjelpsrundskrivet for eventuelt å klargjere praksisen rundt
rettshjelp til valdsoffer i utlandet. I samband med det meiner eg for min
eigen del av reglane for kven som blir offer for valdshandlingar utførte av
norske statsborgarar i utlandet, må vurderast. Per i dag er det grenser for
kven som kan få valdsoffererstatning dekt av den norske staten viss
gjerningspersonen ikkje kan betale sjølv. Om to ungar blir utsette for
overgrep av den same nordmannen, kan den eine ha rett på erstatning, den
andre ikkje – nettopp fordi den eine kan opphalde seg i Noreg når overgrepa
skjer, den andre i Sverige eller ein annan plass, og då vil det vere
forskjellig behandling av dei to ungane. Dette er det verdt å gå nærare inn
i, og såleis støttar eg intensjonane i forslaget frå Framstegspartiet. Eg
meiner at dette godt kan vurderast som ein del av det framlegget som vi har
om å ta for oss praksisen for valdsoffer i utlandet.
Eg håper forslaga frå komiteen legg til rette for at fleire valdsoffer skal
kunne kome seg raskare vidare i livet, og for at dei verst ramma skal få
hjelp til å få kvardagen til å fungere best mogleg.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:49:45]: Det er en viktig enighet som komiteen har kommet fram til, og som vi skal
diskutere her i dag. Kristelig Folkeparti støtter alle forslagene.
Vi snakker om en gruppe mennesker som har blitt uskyldig og tilfeldig rammet,
mennesker som kanskje i en tidlig fase av livet påføres skader som de vil
bli preget av resten av livet. Det at vi kan styrke ordninger som kan hjelpe
dem tilbake til et best mulig fungerende liv, er viktig. Derfor er vi glad
for de forslagene som ligger, vi er glad for at taket heves, og vi er glad
for styrkingen av kapasiteten.
I 2010 søkte 3 845 personer om voldsoffererstatning. Det har vært en jevn
stigning i antallet søknader siden 2007. I 2008 var økningen på 7 pst., i
2009 var økningen på 16 pst., og i 2010 var den på 7 pst. Alle år er
sammenlignet med foregående år. De siste sju årene har antallet søknader mer
enn doblet seg. Det samme har utbetalingene. For de 3 845 personene som
søkte i 2010, ble det truffet vedtak om voldsoffererstatning i 3 559 av
tilfellene, og det ble utbetalt ca. 196 mill. kr i voldsoffererstatning.
Jeg mener det løfter et betimelig spørsmål. Skal staten være den eneste som
betaler erstatning for gjerningene fornærmede har blitt utsatt for, eller
finnes det en mulighet for i større grad å ansvarliggjøre gjerningsmannen
økonomisk?
I 1994 ble Brottsoffermyndigheten etablert i Sverige, med ansvar for
Brottsofferfonden. Formålet med fondet er å gi støtte til ulike økonomiske
tiltak og prosjekter som kan bedre situasjonen for en som har vært utsatt
for kriminalitet. Dette kan skje i både offentlig og privat regi.
Prosjektene kan dreie seg om alt fra enkle informasjonsprogram til større
forskningsprosjekter. I dette kan det inngå støtte til utdanning, rådgivning
til kriminalitetsofre, vitnebeskyttelse og annen direkte støtte til
virksomheter. I tillegg skal Brottsoffermyndigheten være et kunnskapssenter
for å bedre situasjonen for ofre for kriminalitet.
Den gjennomgående tanken bak en ordning med kriminalitetsofferfond er at
lovbryter med innbetaling til fondet gjør opp for seg, både overfor
kriminalitetsofferet og overfor samfunnet. I hvilken grad en lykkes med
innkreving av betalingen, varierer og kan være begrenset. Det er noen ganger
avgjørende for om en plikt til å betale ilegges eller ikke. Innbetalinger
kan være utmålt ut fra en vurdering i det enkelte tilfellet, eller være et
fast beløp. De kan være for ulike typer kriminalitet, de kan være i
offentlig eller privat regi, nasjonalt eller lokalt, drevet av ideelle
organisasjoner eller i private ordninger, eller i kombinasjoner av dette.
I Sverige er det altså Brottsoffermyndigheten som etter nærmere bestemte
regler har ansvaret for Brottsofferfonden. Brottsoffermyndigheten er et
statlig organ, som i tillegg til oppgaver knyttet til Brottsofferfonden også
har ansvar for «brottsskadeersättning», og skal i tillegg være et
kunnskapssenter for å bedre situasjonen for ofre for kriminalitet.
Fondet finansieres i hovedsak av dem som har begått kriminalitet. Den som er
idømt straff, eller som har fått et forelegg for et forhold som etter loven
kan medføre straff av fengsel, skal betale et beløp på SEK 500 til fondet.
Dette kommer i tillegg til den straffen vedkommende ellers har fått. Den som
avtjener sin straff med overvåking og fotlenke, skal betale SEK 50 per dag,
men ikke over SEK 6 000. Beløpet benevnes som en «avgift», og den kommer som
sagt i tillegg til boten, eller straffen.
Jeg er glad for at vi i dag skal fatte et vedtak om at vi vil se på et
lignende fond, eller en offeromsorg, også i Norge, for dette er spennende
tanker, som vi gleder oss til at kommer til Norge. Vi er gode på
kriminalomsorg. Nå må vi bli enda bedre også på offeromsorg.
Kristelig Folkeparti støtter forslagene som ligger her i dag, og vi støtter
også de forslagene fra Fremskrittspartiet som er utdelt i salen.
Trine Skei Grande (V) [13:54:33]: Det er ikke ofte at det er en så stor harmoni i komiteen – og så intenst
uttrykt. Da er det alltid farlig å komme fra utsiden og prøve å forstyrre
det, så det skal jeg ikke begi meg ut på. Dette er, sånn sett, bare å regne
som en ren stemmeforklaring i dag.
Vi støtter innstillinga, og vi kommer til å støtte forslag nr. 2 fra
Fremskrittspartiet, både i stemmegiving og i intensjoner. Jeg merker meg at
posisjonen bare støtter det i intensjoner, men ikke ved stemmegiving, men
tolker det også positivt. Jeg tror det er viktig at vi får en likebehandling
på dette punktet.
Når det gjelder forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, mener vi at dette er
ivaretatt i dagens lovverk så godt som det skal. Hvis det viser seg noe
annet, mener jeg at det må bli klarlagt i denne salen, men ut fra vår
gjennomgang av lovverket er forslag nr. 1 godt ivaretatt etter dagens
lovverk.
Statsråd Grete Faremo [13:55:53]: Jeg er glad for at representantene Sandberg, Kielland Asmyhr, Michaelsen og
Ørsal Johansen har fremmet et forslag om å bedre voldsofrenes situasjon. Det
trengs engasjement på dette feltet. Vi vet at voldshandlinger medfører store
menneskelige lidelser for dem som blir utsatt, og også for deres familie og
venner.
La meg innledningsvis si noe om de to forslag som er fremsatt. Når det
gjelder forslaget om standardisert erstatning for barn under 16 år, så er
Justisdepartementet i ferd med å gjennomgå dette, for
Personskadeerstatningsutvalget hadde i sitt mandat å vurdere bl.a.
spørsmålet om standardisert erstatning for barn under 16 år. Utvalget har
avgitt sin innstilling, og saken skal på ordinær høring.
Når det gjelder forslag nr. 2, så er dette også et område som vi allerede er
i gang med å vurdere. Vi vurderer om voldsoffererstatningsloven bør åpne for
at man kan få erstatning i tilfeller som representanten Michaelsen viser
til. Men det er for tidlig for meg å si om vi vil fremme forslag til
lovendring.
I likhet med forslagsstillerne er jeg opptatt av at vi skal ha en rask og god
behandling av voldsoffererstatningssakene, både i førsteinstansen og i
klageinstansen. Saksbehandlingstiden har vært for lang. Jeg er derfor glad
for at Stortinget i statsbudsjettet for 2012 har økt bevilgningene til
voldsoffererstatningsmyndighetene, slik at den totale saksbehandlingstiden
kan gå ned. De økte bevilgningene vil også bidra til at Kontoret for
voldsoffererstatning kan knytte til seg medisinsk kompetanse.
Regjeringen sendte den 7. desember 2011 et forslag om enkelte endringer i
straffeprosessloven og voldsoffererstatningsloven på høring. Endringene er
initiert av terrorhandlingene 22. juli 2011, men forslagene gjelder ikke
bare voldsofre etter terrorhandlingen. Det er viktig at alle voldsofre behandles likt, og ikrafttredelsestidspunktet er
derfor foreslått satt til 1. januar 2011.
Etter gjeldende praksis kan ofres pårørende etter omstendighetene ha rett til
voldsoffererstatning. Hvorvidt denne retten bør kodifiseres, vurderes nå i
forbindelse med gjennomgangen av høringsuttalelsene.
I høringsnotatet foreslo vi også at voldsoffererstatning skal kunne ytes til
dem som er blitt skadet som følge av å yte bistand til ofre for en straffbar
handling som krenker liv, helse eller frihet, eller for å avverge eller
begrense skadefølgene av den straffbare handlingen. For øvrig trekker jeg
fram at vi har foreslått å øke den øvre grensen for voldsoffererstatning fra
40 til 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden, og da mener jeg grunnbeløpet
på vedtakstidspunktet.
Høringsinstansene har ulikt syn på forslagene i høringsnotatene, og vi må
foreta en avveining av de ulike hensynene. Regjeringen vil fremme en
proposisjon for Stortinget i løpet av kort tid.
I utgangspunktet er det regelverket i det aktuelle landet som regulerer rett
til gratis advokatbistand i utenlandske straffesaker, og mange land har gode
ordninger for dette. Det kan også, på visse vilkår, gis rettshjelp etter den
norske rettshjelpsordningen der hvor bistanden som gis i utlandet, ikke er
tilfredsstillende. Jeg tar sikte på å foreta en gjennomgang av
rettshjelpsrundskrivets omtale av reglene om rettshjelp til fornærmede i
utlandet for å vurdere en eventuell klargjøring av praksisen i disse sakene.
Jeg vil også se nærmere på regelverket om foreldelse. Foreldelsesfristen for
erstatningskrav begynner først å løpe når den skadelidte fikk eller burde ha
skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Erstatning kan
gis selv om straffansvaret for voldsutøveren er foreldet. Foreldelsesfristen
avbrytes når søknaden er framsatt for Kontoret for voldsoffererstatning.
Regelverket tar således hensyn til at skader kan utvikle seg over tid, og at
ikke alle voldsofre har tilstrekkelig kunnskap på et tidlig tidspunkt. Det
har vært en del misforståelser om dette, og jeg vil vurdere en
tydeliggjøring av kravet til kunnskap, da det er viktig at dette blir gjort
kjent. Jeg vil også vurdere om det kan lempes på foreldelseskravet på andre
måter, f.eks. se på vilkårene for avbrytelse av foreldelse.
Det er alltid en fordel å samarbeide, ikke minst med andre land for å få
erfaringsutveksling, og vi har et godt samarbeid med bl.a. Sverige, så jeg
vil også følge opp komiteens forslag om å vurdere å opprette en nasjonal
kriminalitetsoffermyndighet. Da er det viktig å ta utgangspunkt i det som
fungerer godt her i Norge, men vi vil helt klart også se hen til den svenske
Brottsoffermyndighetens arbeid og oppgaver.
Øyvind Korsberg hadde her inntatt presidentplassen.
Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [14:01:12]: Det har vært en utrolig konstruktiv tilnærming fra alle partier for å få på
plass et godt forslag. Da går jeg rett på sak. Det gjelder forslag nr. 1,
fra Fremskrittspartiet, som virker å være litt forvirrende, for nå snakker
statsråden om standardiserte satser. Men sånn som jeg har forstått det nå i
høringsbrevet, er altså 16-åringer og de under den alder unntatt fra å bli
løftet fra 40 G til 60 G med bakgrunn i at man ønsker standardiserte satser.
Da er mitt spørsmål til statsråden: Er det sosial status – altså hvilket plan
den enkelte ungdommen måtte stå på – som er avgjørende for hvorvidt man skal
flytte dem fra 40 G til 60 G? En 15-åring som kommer fra en
lavtlønnsfamilie, blir altså vurdert dit hen at man ikke kan gå inn og løfte
han eller henne fra 40 G til 60 G – at det er standardiserte satser som skal
gjelde?
Statsråd Grete Faremo [14:02:11]: Det er et svært viktig spørsmål representanten Sandberg tar opp. Jeg
refererte til Personskadeerstatningsutvalgets arbeid, og når det gjelder de
vurderingene som gjøres, er det viktig å ha utgangspunkt i at regelen om
standardisert erstatning kun gjelder for tap av framtidig erverv. I tillegg
kommer allerede påløpte tap, det kommer oppreisningserstatning og erstatning
for f.eks. pleieutgifter. Hvordan unngå nettopp å havne i en situasjon hvor
man så å si må gjøre formodninger om tapt inntekt i framtiden for så unge
mennesker, er noe av utfordringen knyttet til å utvikle et godt regelverk på
dette området.
André Oktay Dahl (H) [14:03:08]: Jeg har spørsmål om den prinsipielle holdningen i arbeidet fremover, og vil
spørre statsråden om hun ser noen prinsipiell forskjell mellom erstatning
etter f.eks. bilulykke og voldsoffererstatning når det gjelder et øvre tak.
Kunne statsråden tolkes dit hen at hun vurderer å fjerne dette taket når det
gjelder voldsoffererstatningen, både for dem under og for dem over 16 år?
Statsråd Grete Faremo [14:03:37]: Voldsoffererstatningsordningen er en grundig utredet og godt gjennomarbeidet
ordning, som nå gjøres bedre enn tidligere. Dette er også en ordning som
fungerer i tillegg til de velferdsordninger som ofre kan nyte godt av som
følge av påført skade og tap.
Slik jeg forstår de forslagene som nå ligger til endelig bearbeiding i
departementet, vil vi også – med den økningen i taket uavhengig av
grunnlaget skaden har hatt – kunne møte de mulige utfordringer man hadde med
den etablerte ordningen, selv om vi, så vidt jeg forstår, ikke har hatt
skadetilfeller som har nådd det taket på 40 G.
André Oktay Dahl (H) [14:04:45]: Da skal jeg gjenta spørsmålet mitt: Vurderer statsråden å fjerne taket
fullstendig når det gjelder voldsoffererstatning – ja eller nei?
Statsråd Grete Faremo [14:04:55]: Slik høringsuttalelsene ligger an, er utgangspunktet vårt å beholde et tak.
Vi diskuterer også et spørsmål om hvorvidt et tak på 60 G, slik det ligger
an til, vil dekke opp alle tenkelige og utenkelige saker. Hvordan vi ender
opp med å forholde oss til det, vil jeg måtte komme tilbake til i den
proposisjonen som jeg vil legge fram om meget kort tid.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Akhtar Chaudhry (SV) [14:05:50]: La meg først få takke komiteen for et fantastisk arbeid og et samarbeid som
har resultert i veldig mye positivt. Det er alle de som sitter der ute og
har en aksje i dette, veldig glade for. Det er jeg også glad for.
Så er det disse to forslagene. Jeg har nå hørt på statsråden, og slik jeg
forstår statsråden, er et positivt innstilt arbeid allerede i gang. Jeg ser
fram til det arbeidet som departementet sender over til oss. Jeg håper at
forslagsstillerne forstår at det er vanskelig for oss etter å ha jobbet så
grundig, simpelthen å hoppe over på disse to forslagene her og nå og stemme
for dem. Jeg henstiller forslagsstillerne om å sende disse forslagene over
til departementet. Vi er enig i at disse forslagene må ses på, men da må de
undergis en grundig behandling. Den behandlingen kan ikke Stortinget gi de
forslagene i dag, her og nå mens vi behandler denne saken, men departementet
kan og vil gjøre det. Så min henstilling til forslagsstillerne er at de
sender disse forslagene over til departementet uten realitetsbehandling her.
André Oktay Dahl (H) [14:07:32]: Jeg skal bare gi en kort stemmeforklaring. Høyre har, som jeg nevnte i mitt
hovedinnlegg, stor sympati for begge forslagene. Vi kommer til å støtte
forslag nr. 2. Når det gjelder forslag nr. 1, ønsker også vi at forslaget
blir vurdert oversendt, under forutsetning av at det skjer en reell fornyet
vurdering av om det skal være et øvre tak eller ikke, som jeg stilte
spørsmål om til statsråden. Det er gode grunner til å se nøyere på forslag
nr. 1, fra Fremskrittspartiet, men det kan, som flere har vært inne på,
skape noen grensekonflikter, så Høyre vil anbefale at man gjør det om til et
oversendelsesforslag. Men vi støtter altså forslag nr. 2.
Åse Michaelsen (FrP) [14:08:20]: Jeg synes det er veldig bra at de to forslagene som ligger til behandling,
blir møtt så positivt, at det ikke er noen i denne sal som avviser dem og
sier at dette ikke er aktuelt. Men statsråden sa jo selv at slik det ligger
an med den høringen som nå pågår, vil det sannsynligvis ikke bli aktuelt å
fjerne taket.
Vi mener at forslag nr. 1 hadde vært en god begynnelse for å få det til, så
vi ønsker å stemme over det – det er så pass viktig for oss. Vi ser det sånn
at i enhver sak i rettsapparatet der noen får tilkjent en erstatning, er
erstatningen reell. Den er veid opp mot behovet det enkelte offer har, og da
skulle det ikke være nødvendig med noe tak i det hele tatt. Ofrene skulle få
den erstatningen de faktisk fortjener og har rett til å få. Utgangspunktet
for oss er at det i alle fall på god vei er en begynnelse til å kunne få det
til.
Når det gjelder forslag nr. 2, er det, selv om i alle fall
opposisjonspartiene ville stemme for og også posisjonspartiene er positive,
klart at vi i alle fall ikke ønsker at det blir stemt ned. Så da kan vi gå
med på å sende over forslag nr. 2 uten realitetsbehandling.
Per Sandberg (FrP) [14:09:47]: Representanten Michaelsen redegjorde for Fremskrittspartiets syn etter
debatten. Men også undertegnede tolket statsråden dit hen at det var ikke
noen intensjoner fra regjeringen om å fjerne taket. Da må man forholde seg
til det også når man voterer. Det er ikke noe grunnlag for å sende over
eller vedlegge protokollen et forslag som man i utgangspunktet vet at
flertallet vil gå imot i regjering. Derfor er det viktig, som også
representanten Michaelsen påpeker, at vi får votert over dette forslaget.
En kan gjøre seg noen tanker om det. Gjennom den konstruktive og gode
jobbingen som har vært i komiteen – tverrpolitisk – har man kommet fram til
utrolig mange gode løsninger og gode forslag som forhåpentligvis raskt vil
gjennomføres og komme på plass fra regjeringens side. Hvis komiteen under
den lange tiden som er gått siden forslaget ble fremmet, og under de lange,
konstruktive, flotte forhandlingene i komiteen, hadde vært klar over at det
i høringsbrev går et skille når det gjelder en heving fra 40 til 60 G, ved
dem som er 16 år eller yngre, så kan man jo bare tegne seg et scenario når
det gjelder hvordan komiteen hadde kommet fram til en tverrpolitisk løsning.
Jeg tør å våge den påstand at da hadde komiteen også samlet seg
tverrpolitisk for å fjerne taket eller i hvert inkludert også de unge i
denne hevingen fra 40 til 60 G. Det er det ikke tvil om. Derfor er det for
meg litt underlig, og jeg må si komplisert, men det kan ikke være mer
komplisert å fjerne taket for unge mennesker enn for andre det måtte gjelde.
Fremskrittspartiet har aldri lagt skjul på at vi ønsker å fjerne taket, fordi
det ligger en begrensning i vurderingene uansett. Derfor blir det så
merkelig for meg i en sånn sammenheng at man ikke kan gå for et slikt
forslag, som kan bearbeides gjennom videre behandling både i
høringsprosesser og når det endelige forslaget skal legges fram fra
regjeringens side. Jeg anbefaler på det sterkeste at man stemmer for
forslaget, og så gjør vi som representanten Michaelsen sier, og oversender
forslag nr. 2.
Statsråd Grete Faremo [14:13:06]: Det gjelder forslag nr. 1 – igjen et forsøk på en liten oppklaring.
Reglene om standardisert erstatning gjelder kun for tap av framtidig inntekt.
I tillegg kommer allerede påløpt tap, oppreisningserstatning og erstatning
for f.eks. pleieutgifter. Som jeg sa, dette er spørsmål som først og fremst
har vært til utredning i Personskadeerstatningsutvalget.
Når det gjelder høringsuttalelsene som er kommet til endringene i
voldsoffererstatningen, har jeg lyst til å si at det ser ut som om flere av
høringsinstansene har påpekt at skadeerstatningsloven om standardisert
erstatning til barn er urimelig og bør endres. Dette spørsmålet har egentlig
ikke vært til høring i denne runden, og jeg tror de som har uttalt seg, ikke
er klar over at standardiseringen kun gjelder tap av framtidig erverv.
Voldsoffererstatningsloven § 4 annet ledd regulerer beregningen av erstatning
for tap i framtidig erverv for barn under 16 år. Det er dette jeg har påpekt
kunne vært vanskelig å håndtere uten et standardisert beløp. Dersom man må
gjøre formodninger om inntekt for et så ungt menneske, hva annet ender man
opp med enn at man faktisk står i fare for å gå på sosial vurdering av
framtidig inntektspotensial? Når man nå i den nye ordningen går opp til en
erstatning på opptil 60 G, har man også fått et høyere nivå på det som kan
komme i tillegg til den standardiserte utmålingen, som selvsagt vil måtte
avkortes forholdsmessig om skaden er mindre enn 100 pst.
Men, som sagt, dette er et spørsmål som allerede er til vurdering i
departementet, som vil gå ut på høring, og som jeg derfor syntes var riktig
å forklare, også i lys av at det nå er framsatt forslag om å gjøre det til
et oversendelsesforslag.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [14:15:41]: Situasjonen er, så vidt eg er kjend med, at med den grensa me har i dag på 40
G, er det førebels ingen som har nådd taket. Når ein no hevar taket til 60
G, vil det vere eit enda høgare nivå å nå opp til. Det er vel lite
sannsynleg at nokon valdsoffer vil ha erstatningskrav på over 60 G når me
tek utgangspunkt i at kravet skal vere berekna ut frå ein alminneleg
levestandard. Men i tråd med det statsråden òg seier, kan det sjølvsagt vere
heilt særskilte tilfelle der det må vere moglegheit for å vurdere om ein
skal gå over taket. Det kan vere unge menneske som blir påførde så alvorlege
skadar at dei nærmast blir 100 pst. invalidiserte eller uføre. Da er det
slik at ein må vurdere om det kan finnast moglegheit for om
erstatningskravet kan overskride 60 G.
Eg synest det er riktig å seie frå denne talarstolen at me, frå
Arbeidarpartiet si side i alle fall, ønskjer ei forsvarleg behandling av
sånne forslag. Når statsråden no bekreftar at forslaget ligg til vurdering i
departementet, er me mest innstilte på å foreta ei rett saksbehandling – at
me får ei vurdering og eit nyansert syn på det frå departementet si side –
før me tek endeleg stilling i saka.
Eg må presisere nok ein gong at statsråden har bekrefta at sånne forslag ligg
til vurdering i departementet. Derfor vil eg innstendig be om at
Framstegspartiet òg oversender forslag nr. 1.
Presidenten: Åse Michaelsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Åse Michaelsen (FrP) [14:18:06]: Det må ikke være sånn at man må være utdannet jurist for å forstå noe når vi
behandler sakene her.
Jeg trenger egentlig bare et svar på om barn under 16 år vil bli løftet fra
40 til 60 G under behandlingen fra departementet og i lovforslag som senere
kommer til Stortinget. Det trenger jeg svar på.
Representanten fra Arbeiderpartiet var borte i dette med forsvarlig
behandling. Ja, helt enig, men så ble det i samme setning sagt at dette er
forslag som har ligget i departementet hele tiden – som har ligget der til
vurdering – og da er det jo ikke noe nytt. Det er mye nyere for oss som ikke
har den tilgangen på informasjon og den muligheten til å kunne få innblikk i
hva som skjer i departementsform, som posisjonspartiene har. At det skal
være uforsvarlig behandling, blir da feil.
Statsråd Grete Faremo [14:19:25]: Jeg kan gjøre svaret helt kort: Det er helt naturlig å likebehandle. Jeg
skjønner også godt at representanten kan gå seg vill i de offentlige
utredningene og hvilke som går på høring. Jeg synes det er viktig å
understreke at den offentlige utredningen er kommet for kort tid siden og
bearbeides for å sendes ut på høring fra departementet med det første.
Presidenten: André Oktay Dahl har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
André Oktay Dahl (H) [14:20:05]: Høyre kommer, siden vi ikke aksepterer dette som et oversendelsesforslag, til
å stemme mot forslag nr. 1. Det er ikke fordi vi er imot intensjonen i
forslaget. Vi velger å stole på det statsråden nå forvisser Stortinget om,
at det skal foretas en reell vurdering av innholdet og begrunnelsene for
forslag nr. 1. For Høyres del kan jeg si at hvis det ikke gjøres, vil vi bli
svært skuffet. Vi forutsetter at det er en reell vurdering selv om vi altså
stemmer ned forslag nr. 1.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, er under debatten omgjort til
oversendelsesforslag og blir endret i tråd med dette. Forslaget lyder i
endret form:
Presidenten foreslår at dette oversendes regjeringen uten
realitetsvotering. – Det anses vedtatt.
Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: