Presidenten: Dette spørsmålet, fra Per Roar Bredvold til kommunal- og regionalministeren, er overført til justisministeren som rette vedkommende.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:17:07]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Ved Haslemoen transittmottak i Hedmark har det de siste månedene vært mye uro, bl.a. med ca. 30 brannutrykninger, slåssing og veisperring.
Hva vil statsråden gjøre for å normalisere forholdene slik at roen og tryggheten kommer tilbake både til mottaket og ikke minst til nærmiljøet?»
Statsråd Knut Storberget [11:17:29]: De første ukene etter ankomst til Norge innkvarteres asylsøkere i transittmottak, som bl.a. Haslemoen mottak. Vanligvis bor asylsøkere kort tid på slike transittmottak, inntil søkeren blir intervjuet av UDI og gjennomgår en førstegangs helseundersøkelse. Vurdering av om Dublin II-regelverket er aktuelt i den enkelte sak, er også en del av den innledende saksbehandlingsprosedyren som foretas på disse mottakene. Dersom søkeren er omfattet av Dublin-regelverket, blir vedkommende værende til uttransportering, og dette bidrar til at oppholdstida ved Haslemoen for noen er lengre enn vanlig i transittmottak.
Etter at Lier ventemottak brant ned og Fagerli ventemottak ble ramponert, ble beboerne flyttet til andre mottak. Haslemoen mottak tok imot om lag 70 ventemottaksbeboere. Det var rundt dette tidspunktet uroen og branntilløpene ved Haslemoen mottak startet. Ventemottaksbeboerne ble etter hvert flyttet fra Haslemoen og er nå spredd på ulike mottak eller returnert. Til tross for dette har uroen blusset opp igjen.
UDI har sørget for økt bemanning i mottaket for å skape sikkerhet og trygghet. Videre har driftsoperatøren satt inn mange tiltak, bl.a. har de styrket bemanningen med en sikkerhetsansvarlig, og de skal foreta en gjennomgang av mulige tekniske forbedringer innen brannvern og kontroll. UDI og driftsoperatør har egne tiltak rundt personer som har behov for ekstra oppfølging, oppfølgingen av de ansatte er styrket med veiledning fra bedriftshelsetjenesten, og det er økt fokus på beboermedvirkning.
Norske mottak skal føles trygge, både for dem som bor der, for ansatte og for lokalbefolkningen for øvrig. Regjeringen aksepterer ikke at asylsøkere, eller personer med endelig avslag, truer med eller begår voldelige handlinger. Ingen skal på noe tidspunkt få true seg til opphold i Norge.
Blant annet for å prøve å unngå lignende situasjoner i framtida har Justisdepartementet besluttet å endre ventemottaksordningen og opprette retursentre eller returavdelinger. Disse skal i utgangspunktet ha samme standard og bemanning som ordinære mottak. Beboerne skal lage egen mat, men vil fortsatt få reduserte utbetalinger sammenlignet med beboere i mottak som har en sak til behandling. Alle personer med endelig avslag vil få tilbud om innkvartering i slike retursentre, dvs. både barnefamilier og andre. Det er gjort unntak for enslige mindreårige som skal kunne bo der de bodde inntil søknad om beskyttelse ble avslått. Det vil bli lagt større vekt på returmotivasjon og returrettede aktivitetstilbud, som f.eks. opplæring i språk, IKT, håndverksfag o.l. Dette skal både hindre passivitet, motivere for retur, og gjøre det lettere for dem som returnerer å få jobb etter at de er tilbake i hjemlandet.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:20:21]: Jeg takker statsråden for svaret, som jeg mener var utfyllende og greit. Jeg legger også spesielt merke til at statsråden sier at regjeringen ikke aksepterer at asylsøkere, eller personer med endelig avslag, truer med, eller begår, voldelige handlinger – det er bra.
Siden jeg stilte det spørsmålet, har det fortsatt vært mange brannutrykninger – jeg tror faktisk det er oppe i nærmere 50 nå. Det er klart at for et lite lokalsamfunn med et lite brannvesen tærer dette mye på ressursene. Hvis det eventuelt skulle være en brann et annet sted, sier det seg selv at dette skaper problemer. Det har også vært såpass prekært at brannvesenet i Elverum er blitt innkalt, i hvert fall én gang. Det er klart at dette må stoppe.
Lensmann Ingjerd Kagnes i Våler sier også:
«Slik kan vi ikke ha det. Det lokale politi har ikke ressurser til å takle denne belastningen. Når alarmen går, må vi sende alt tilgjengelig mannskap mellom Elverum og Kongsvinger. Vi har ikke mange å ta av.»
Det er klart at dette er alvorlige tilstander, og det er klart at vi må gjøre noe med det.
Statsråd Knut Storberget [11:21:27]: Jeg er veldig enig med spørreren. Jeg synes det er bra at det tas opp, også, fordi det gir oss en anledning til å markere veldig tydelig at dette er en atferd som er helt uakseptabel. Det er kriminelle handlinger, og det er handlinger som setter folks oppfatning av for så vidt hele asylinstituttet i vanry. Og det aller viktigste er at det rammer jo kanskje de mest sårbare, altså de som bor på naborommet, og de som har berettiget grunnlag for å søke asyl. Så jeg må si at en av grunnene til at vi går såpass tungt inn i dette, som jeg har referert til, er at dette må det bli en slutt på.
Jeg tror også det er viktig det som politiet og Politiets Utlendingsenhet har gjort overfor noen: reagere raskt med en straffereaksjon, plassering på Trandum og så utsendelse i de tilfellene hvor utsendelse er mulig. Det er veien å gå når vi får kartlagt hvem som skaper disse problemene ute i mottakene.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:22:28]: Jeg takker for nok et svar.
Når jeg står her, vil jeg samtidig gi ros til dem som jobber på mottaket, jeg vil gi ros til brannvesenet, og jeg vil gi ros til dem som jobber innenfor lensmannsetaten og politiet, for det er klart at dette er en oppgave som er ny, men den er samtidig stor, og den er vanskelig. Jeg tror at de har taklet dette på en bra måte.
Samtidig er det mange i lokalsamfunnet som ser med litt uro på dette, for man er jo redd for at den uroen som er på mottaket, kan spre seg videre. Derfor er det bra at det blir tatt tak i disse sakene, og at de som gjør noe dumt, for å si det sånn, blir straffet for det. Det rammer jo også dem som er helt uskyldige, altså de som bor på naborommet, som det ble sagt.
Jeg er fornøyd med det som er blitt gjort foreløpig. Men jeg ser at både brannvesenet og det lokale lensmannskontoret trenger ressurser for å takle dette videre, for det er fortsatt bråk der.
Statsråd Knut Storberget [11:23:27]: Jeg vil også understreke at de fleste asylmottak i Norge er veldrevet og har lite uro. Vi har sett fra politiær vinkel at det er lite å bekymre seg for. Det er derfor det er så viktig å være tydelig når slike handlinger skjer. Spørreren har jo også erfaring fra mottak litt lenger sør, hvor jeg oppfatter at situasjonen er helt annerledes, og hvor man har få ordensmessige problemer.
Jeg må også understreke at når det gjelder Haslemoen, har de gjort en kjempejobb i en tid med mange asylsøkere. Nå er antall asylsøkere til Norge halvert, men i den tiden da vi hadde mange, gjorde Haslemoen en kjempejobb. Det er grunn til å gi stor honnør til de ansatte på Haslemoen i en vanskelig tid, og det er grunn til å gi stor honnør til Våler kommune, og ikke minst til ordensetaten, lensmannskontorene, som har gjort en bra jobb for å stagge dette best mulig.
Presidenten: Vi går nå til spørsmålene 10 og 11.