Torgeir Trældal (FrP) [11:11:15]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«Regjeringen har innført lovpålagt leksehjelp fra 1. til 4. klasse. Narvik kommune har fått tildelt 338 000 kr for fire måneder, men har per dags dato bare gitt halvparten av skoleelevene fra 1. til 4. trinn leksehjelp.
Hva mener statsråden om det, og vil statsråden påse at kommunen bruker de øremerkede midler til leksehjelp?»
Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:11:54]: Vi i Kunnskapsdepartementet har undersøkt hva som er situasjonen i Narvik, og vi har fått bekreftet at det per i dag er tre skoler i Narvik kommune som ikke er kommet i gang med leksehjelptilbud på 1.–4. trinn. Det er selvfølgelig ikke akseptabelt.
Fylkesmannen i Nordland er kjent med saken og har varslet tilsyn. Fylkesmannen venter nå på en tilbakemelding fra Narvik kommune og vil eventuelt gi kommunen pålegg dersom dette tilbudet ikke er på plass i løpet av kort tid.
Plikten til å gi leksehjelp på 1.–4. trinn er et kommunalt ansvar og reguleres gjennom opplæringsloven.
Midlene til kommunene til kompensasjon for kostnader til leksehjelp er ikke øremerket. Det er altså ikke definert fra statens side hvor mye ressurser den enkelte kommune skal bruke på leksehjelp, såfremt man følger det som er gjeldende lover og regler.
Torgeir Trældal (FrP) [11:12:53]: Jeg synes det er veldig bra at statsråden her viser at hun handler, og at hun har tatt kontakt med fylkesmannen for å få ordnet opp i dette, slik at elevene i Narvik får de samme rettighetene som andre elever.
Men jeg har et spørsmål til til statsråden. Det dreier seg om at vi ser at regjeringen ved statsråden her underbudsjetterer det hun sender ut av bevilgning. Som også rådmannen i Narvik har opplyst, mangler man ved nyttår i størrelsesorden 100 000–200 000 kr, og det er før man går inn på skysstillegg, for å klare å iverksette det som man legger inn som en ny lov for å påse at man får leksehjelp.
Så mitt spørsmål til statsråden blir: Hvorfor følger det ikke penger med, når man i neste omgang, som statsråden sier, vil bruke fylkesmannen for å påse at kommunene følger opp reglene? Hvorfor fyller ikke statsråden på med penger, slik at de er i stand til å følge opp?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:13:52]: Jo, dette forslaget er 100 pst. finansiert, men finansieringen har inngått i rammene. Det er finansiert på den måten at det skal være leksehjelp på 1.–4. trinn, men kommunen kan organisere det f.eks. slik at det gis én time på 1. trinn og flere timer på 3. og 4. trinn. Det er finansiert ut fra den samme fordelingsnøkkelen som vi har – eller ut fra samme voksentetthet som når vi øker et timetall – men det er lagt til grunn en fagarbeiderlønn med 25 pst. administrasjonstilskudd. Det er høyere enn vanlig hvis vi øker læretimene, fordi vi regner med at man trenger litt mer faglig, pedagogisk, veiledning med tanke på hvordan dette skal gjennomføres. Men i finansieringen er det tatt høyde for at det er 100 pst., at altså alle barna deltar i leksehjelpsordningen. Det vet vi ikke er tilfellet. Selv de kommunene som har jobbet veldig godt med å tilrettelegge, får ikke 100 pst. av barna til å takke ja til tilbudet. Der er det altså overfinansiert.
Torgeir Trældal (FrP) [11:15:09]: Jeg hører statsråden sier at det er 100 pst. Men går vi inn i provenyet og ser hva statsråden har lagt fram, sier man at man legger opp til fagarbeiderlønn. Der legger man bl.a. ikke inn penger til fagkvalifisert leksehjelp.
Jeg har et par spørsmål til statsråden. Jeg registrerer at hun ikke har lagt nok penger inn, og det går ut over det ganske land. Statsråden har heller ikke tatt hensyn til skysstillegg. Hvorfor er ikke statsråden opptatt av at det skal være lærere her, men kun fagarbeidere, når SV ellers sier at man skal ha lærere på plass? Hva er forskjellen på et barn fra 1. til 4. klasse som trenger hjelp i klassetimen, og et barn som trenger hjelp med lekser etterpå? Hva er forskjellen?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:15:53]: Det er riktig at vi har lagt til grunn fagarbeiderlønn, og ikke lærertimer. Det er fordi lærere er et knapt gode. Vi trenger flere lærer framover, og vi kommer til å ha en stor utfordring når det gjelder å rekruttere. Vi har også vurdert det sånn at leksehjelpen gitt i regi av skolen er et tilbud der det på dette alderstrinnet dreier seg om å repetere, eller gå igjennom de tingene som lærerne har vært igjennom i undervisningstiden. Det skal ikke erstatte lærerens undervisning. Det skal avhjelpe situasjonen hjemme, for hverdagen er veldig slitsom for veldig mange av de minste barna, når de først er i SFO, så kanskje på noen fritidsaktiviteter, og så begynner de med leksene klokken sju–åtte om kvelden – og de er sju–åtte år. Så på dette alderstrinnet har vi regnet med at når en fagarbeider følges opp av en pedagog, og timene brukes til å repetere det læreren har gått igjennom, er det et godt tilbud.