Asmund Kristoffersen (A)[10:38:52]: Jeg har et spørsmål til helse- og omsorgsministeren
med følgende ordlyd:
I Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag for
2005 er det vist til at internasjonale tall overført til norske
forhold skulle tilsi at såkalte uheldige hendelser i helsevesenet
årlig fører til 2 000 dødsfall og 15 000 varig skadede pasienter.
Kostnadene er anslått til ca. 2 milliarder kr.
Hva mener statsråden er forklaringen på slike
dramatiske tall, og hva blir gjort for å redusere dette?
Statsråd Ansgar Gabrielsen
[10:39:28]: Tallene som representanten Asmund Kristoffersen
henviser til, stammer fra en rapport som professor Peter F. Hjort
utarbeidet for Sosial- og helsedirektoratet i 2003. Hjort refererer til
undersøkelser fra Australia, Danmark, New Zealand og Storbritannia,
der man har funnet at i gjennomsnitt hver tiende pasient utsettes
for en uønsket hendelse under sitt opphold i sykehuset. Slike hendelser
kan i enkelte tilfeller få dødelig utgang for pasienten. Det er
ikke utført tilsvarende undersøkelser i Norge, men vi har ikke grunnlag
for å anta at forholdene i Norge er vesentlig forskjellige fra forholdene
i disse landene. Legger man til grunn vurderingene som er gjort
i disse undersøkelsene, kan kanskje 40-50 pst. av disse dødsfallene
forebygges.
Jeg er enig med representanten i at disse tallene
kan synes å være dramatiske. Fordi forskningen har vist at en del
av disse hendelsene kan forebygges, har departementet i 2004 gitt
Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utrede tiltak for en bedret
pasientsikkerhet i Norge.
Av tiltak som foreslås iverksatt, vil jeg i
første omgang peke på planlegging av et nasjonalt pasientsikkerhetsregister
som skal inneholde oversikt over og analyse av uønskede hendelser
og forhold som går ut over pasienter i norske sykehus. Hensikten
med dette registeret er forebygging av uheldige hendelser. Prosjektet
innebærer også utvikling og distribusjon av informasjonsmateriell, faglitteratur
og verktøy rettet mot pasientsikkerhet.
Sosial- og helsedirektoratet vil om få uker
distribuere en ny veileder til forskrift om internkontroll i sosial-
og helsetjenesten. Den gir konkrete råd om hvordan sikkerhet og
kvalitet i helsetjenesten kan forbedres.
Jeg vil også vise til betydningen av landets
omkring 60 medisinske kvalitetsregistre knyttet til spesifikke medisinske
tilstander. Ved utgangen av 2005 er det et mål at ti medisinske
kvalitetsregistre er etablert nasjonalt, i regi av de regionale
helseforetakene. Slike registre inneholder til dels data som har
relevans for pasientsikkerhet, f.eks. komplikasjoner ved kirurgiske
prosedyrer. Registrene kan gi kunnskap om slike hendelser og kan
ofte gi svært gode svar på hvilke tiltak som kan påvirke risiko.
I 2003 ble det innført ni nasjonale kvalitetsindikatorer for
spesialisthelsetjenesten, og ytterligere seks indikatorer er innført
i 2004. Indikatorene omfatter både somatiske sykehus og psykisk
helsevern. Indikatorene skal gi grunnlag for styringsinformasjon
på institusjonsnivå samt gi grunnlag for kvalitetsforbedring for
fagmiljøene. Systemet med nasjonale kvalitetsindikatorer vil bli
utvidet og videreutviklet i tiden fremover.
Asmund Kristoffersen (A) [10:42:07]: Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg mener at det er svært alvorlige tall departementet har
lagt fram, og jeg synes statsråden var både åpen og ærlig i sitt
svar. Det er alvorlig at søkelyset har vært så lite rettet mot såpass
alvorlige tilstander som de som beskrives her, med kanskje opptil
2 000 feilbehandlede pasienter som har ført til død, og med mange
tusen med varig skade. Det er vel det vi med et annet ord kaller
for sykehustabber.
En skal selvsagt være varsom med å være skråsikker på
årsaken til dette, men det er klart, som også statsråden indikerte
i sitt svar, at dette har med kvaliteten på det arbeidet som utføres,
å gjøre.
Da vil jeg spørre statsråden litt mer konkret:
Hvordan kan en sikre at gode metoder og verdifulle kliniske forskningsresultater
faktisk når ut til det enkelte sykehus?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [10:43:14]: Det er to forhold: Det ene er det faktum at
det gjøres feil på norske sykehus som ofte har sin årsak i det man
kan kalle hendelige uhell og menneskelige feil. Det som har vært
en del av en kultur i norsk helsevesen, har vært å feie en del av disse
uhellene under teppet. Det som er viktig med internkontrollen, er
jo å få frem feilene, slik at man kan analysere dem og se på hva
man kan lære av dem. Det er en av årsakene til dette registret som
nå blir etablert. Når det er gjort en tabbe, får man en analyse
av det som er gjort, og da kan man sette inn tiltak for å unngå
at andre gjør en tilsvarende tabbe.
Det andre forholdet er selvfølgelig å få ut
den medisinske forskningen i form av en veileder osv., og som jeg sa
i mitt svar, vil Sosial- og helsedirektoratet faktisk i løpet av
få uker distribuere den veilederen som nå er laget, nettopp for
å informere om bl.a. medisinsk fremgang som man har oppdaget også
på basis av feil som er gjort.
Asmund Kristoffersen (A) [10:44:29]: Det som statsråden her nevner om feil som har
vært gjort som ikke har kommet opp i dagslyset, er veldig viktig,
og det er en av grunnene til at jeg stilte dette spørsmålet. I så måte
er jeg veldig glad for det som departementet her har gjort for å
få det fram. Men dette er ikke nok. Det er åpenbart at det her faktisk
er feilbehandling. Det betyr at en må ha mer kunnskapsbaserte metoder
i behandlingen, en må ha bedre beskrivelser av behandlingen, og
en må ha sikrere prosedyrer. Men det er slik at ingen metode er så
god at en gjør seg uavhengig av helsepersonellets kunnskaper. Jeg
mener at vi må sette søkelyset på innholdet i spesialistutdanningen
for å sikre spesialistenes kvalifikasjoner.
Da er spørsmålet: Kan statsråden tenke seg
å se på faktorer som går inn på kvaliteten i spesialistutdanningen,
og som dermed gjør at spesialistene blir bedre kvalifisert til å
gjøre den jobben som de møter daglig i sykehusene?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [10:45:40]: Spesialistutdanningen er en annen meget viktig
bit, men jeg tror kanskje ikke den er en av hovedårsakene til dette.
Så vidt jeg har skjønt på det medisinske miljøet,
er en av hovedårsakene til at det kan sies at det på mange områder
oppstår flere feil og sykehustabber, at man behandler langt mer
kompliserte ting i dag enn man gjorde tidligere. Man behandler langt
eldre pasienter enn man gjorde tidligere, og man behandler pasienter
som har en mye lenger fremskreden situasjon i sitt sykdomsforløp,
hvor man allikevel setter inn tiltak. Det er klart at mulighetene for
ikke å få det ønskede resultatet da definitivt blir større.
Det andre jeg kan opplyse representanten om,
er at i de fem foretaksmøtene jeg nå har - jeg hadde to i går og skal
ha møter på fredag og på mandag - innfører jeg i alle fem helseforetak
internkontrollrutiner forankret i styret og intern revisjon, der
revisjon av internkontroll av medisinsk art selvfølgelig er den
aller vesentligste. Faktum er at det kun er ett sykehus i dette
land som er ISO-sertifisert, og kvalitetssikringen vil være et hovedanliggende
i 2005.