Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil få lov til å stille
den ærede helseminister følgende spørsmål:
«Apotekene er blitt forelagt en ny
oppgjørsavtale som innebærer at det
skal tas kopi av ikke-ferdigekspederte blåresepter,
ordne disse i en bestemt rekkefølge og sende dem
til trygdekontoret ved hvert oppgjørstidspunkt, to ganger
pr. måned. Siden det må tas kopi på begge
sider av ca. 7,5 millioner resepter, innebærer
dette nesten 15 millioner kopieringer.
Anslagsvis vil dette koste ca. 150 mill. kr.
Vil statsråden stoppe dette forslaget,
som fortoner seg som meningsløst?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er enig i at dagens løsning med
kopiering av resepter som kan fornyes, er veldig
ressurskrevende og tungvint
både for apotekene og for trygdeetaten. Trygdeetaten er
avhengig av tilgang til tilstrekkelig dokumentasjon som viser det
konkrete grunnlaget for den enkelte utbetaling. Dette er dokumentasjon
som i dag bare finnes på blåresepten.
På den blå resepten er det
ført opp hva legen har forskrevet og i hvilken
mengde. Videre kvitterer pasienten for det som er mottatt på resepten.
Disse opplysningene går ikke fram av informasjonen
fra apotekenes datasystemer. Den informasjonen som produseres i
disse datasystemene, er den informasjon som framkommer på samleregningen.
Denne inneholder formalia i forhold til det som er utlevert, slik
som medlemmets navn, utleveringsdato, utleveringsmengde, pris og
forskrivende lege. Denne informasjonen fra apotekenes datasystem
bekrefter verken legens forskrivning eller at legemidlet
er mottatt av pasienten. Trygdeetaten har derfor ikke
mulighet til å kontrollere grunnlaget for utbetalingene
uten at en kopi av blåreseptene følger
med som bilag til samleregningene.
Riksrevisjonen har påpekt at Rikstrygdeverket
foretar oppgjør uten at kravene er tilstrekkelig dokumentert
med bilag. Det er følgelig av hensyn til Riksrevisjonens
krav at apotekene er bedt om å vedlegge reseptene ved hver sendte
regning til trygdeetaten. Dette innebærer at
resepter som kan fornyes, og som kunden derfor beholder selv, må kopieres.
Norges Apotekerforening og Rikstrygdeverket
har hatt en dialog om ulike løsninger for å samle
inn tilstrekkelig dokumentasjon for den enkelte utbetaling. Rikstrygdeverket
har etter å ha vurdert ulike alternativer funnet
at kopiering av reseptene er den beste
løsningen på å skaffe tilstrekkelig dokumentasjon
for oppgjøret.
Løsningen hvor alle fornyede
resepter må kopieres, er en midlertidig løsning
inntil elektroniske resepter blir innført. Når
de elektronisk innsendte oppgjørene er vedlagt elektroniske
resepter, foreligger det en løsning
som kan forenkle innsamling av den dokumentasjonen
som er nødvendig, og som oppleves som hensiktsmessig både for
apotekene og for trygdeetaten.
Jeg synes ikke denne løsningen
er tilfredsstillende. En overgang til bruk av elektroniske resepter
må derfor være en høyt
prioritert oppgave.
Jeg vil i et møte med Rikstrygdeverket
senere i dag drøfte mulige alternative løsninger
på kort sikt, og hvordan en kan sikre en samordnet og god
framdrift på det som må bli den framtidige løsning,
nemlig elektroniske resepter. Jeg vil nøye følge
med i hvordan ordningen med dokumentasjonen av resepter fungerer, både
for trygdeetaten og for apotekene.
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil takke statsråden for et langt
på vei positivt og imøtekommende svar. Jeg forstår
at statsråden ikke kan si seg enig med meg i
at det virker som et meningsløst forslag. Det aksepterer
jeg. Men jeg håper det kommer noe ut av det møtet
som er varslet senere i dag.
Det er med respekt å melde lite
fornuftig bruk av farmasøytisk
ekspertise og ressurser innenfor apoteknæringen
at en stor del av arbeidsdagen faktisk skal gå med til å kopiere.
Det er mulig hensikten er å fagutdanne kopieringspersonell
innenfor helsevesenet og
apoteknæringen, men det er i hvert fall ikke
fornuftig bruk av ressurser.
Spørsmålet mitt videre til
helseministeren er: Hva slags framdrift ser
man for seg for å få en endelig
avklaring på dette spørsmålet? Vi skal
nå inn i en budsjettbehandling her i huset. Så hvis ikke
disse tingene kan løses, har vi da en mulighet til å ta
dette opp og tvinge fram en løsning.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er to viktige hensyn som her står
mot hverandre. På den ene siden er det nødvendig
for trygdeetaten å ha et tilstrekkelig grunnlag for å kunne
kontrollere utbetalingene. På den andre siden må dette
systemet være praktikabelt og oppleves rasjonelt både
for etaten selv og for apotekene. Jeg konstaterer at man her har
kommet fram til en modell som ikke åpenbart ivaretar
disse hensynene på en balansert måte,
og det er grunnlaget for min dialog med Rikstrygdeverket.
Jeg tror ikke jeg vil si noe mer om framdriften enn at
det etter mitt syn er viktig å få til både
en praktikabel kortsiktig løsing og fortgang i det som
må bli framtidens løsning på dette området,
nemlig elektroniske resepter.
Harald T. Nesvik (FrP): Nå kjenner helt sikkert helseministeren
rutinene i Rikstrygdeverket bedre enn undertegnede gjør,
og slik sett har jeg stor tiltro til at det kan komme noe ut av
det. Jeg håper virkelig at denne saken kan løses.
Man ser for seg muligheten for elektroniske
resepter i et to–tre års perspektiv. Da kan vi
faktisk snakke om en oppsamlet sum i utgifter for apotekene på bortimot 450 mill.
kr – hvis det tar tre år, og kostnaden på 150 mill. kr
er korrekt. I den forbindelse vil dette i det alt vesentlige skyves
over på norske pasienter i form av økte egenandeler.
Avslutningsvis har jeg et spørsmål
til helseministeren. Dette vil forbruke veldig mye tid i apotekene.
Vi vet at pr. i dag sliter allerede fire av ti apotek økonomisk.
I den forbindelse vil man her bli påført ytterligere
utgifter. Er statsråden enig med undertegnede i at det å bruke
farmasøyter til å kopiere
og sende inn kopier til Rikstrygdeverket er en lite hensiktsmessig måte å bruke
en begrenset ressurs på?
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først si at jeg ikke
går god for de tallene som representanten Nesvik nå refererer
og multipliserer. Det reflekterer i så fall en meget høy
pris pr. kopi – men det skal jeg la ligge.
Jeg kan heller ikke gå god
for hans resonnement om at slike kostnader automatisk blir veltet
over på pasientene i form av økte egenandeler.
Egenandelene fastsettes som kjent gjennom vedtak i budsjettprosessen
her i huset. Men når det er sagt, deler jeg representanten
Nesviks oppfatning av at omfattende kopieringsoppgaver neppe er
veldig god bruk av farmasøytisk
personale, som er en knapphetsressurs i Norge.