Ågot Valle (SV): Jeg vil gå over til et område hvor situasjonen kan bli atskillig forverret i forhold til det den er i dag. Derfor har jeg følgende spørsmål til utenriksministeren:

«Det er flere positive utviklingstrekk når det gjelder menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia. Blant annet er dødsstraffen endelig avskaffet. Det er imidlertid fremdeles grunn til å kritisere landet for behandlingen av den kurdiske minoriteten.

Hva er Regjeringas syn på kurdernes situasjon i Tyrkia i dag, og hvordan kan Norge bidra til en økt respekt for deres kulturelle og politiske rettigheter?»

Utenriksminister Jan Petersen: Som et ledd i Tyrkias EU-tilpasning er det over de siste årene vedtatt en rekke grunnlovs- og lovendringer som innebærer en radikal bedring i menneskerettighetssituasjonen i landet. Målsetningen er å bringe tyrkisk lovgivning i full overensstemmelse med de politiske vilkårene for EU-medlemskap, de såkalte København-kriteriene.

Reformarbeidet i Tyrkia fikk ny giv etter parlamentsvalget 3. november i fjor. Tyrkias nåværende statsminister var selv fengslet på politisk grunnlag på 1990-tallet. Både Tyrkias regjering og sterke krefter i nasjonalforsamlingen arbeider for å styrke menneskerettighetene og rettsstatlige prinsipper i Tyrkia. Det er en positiv utvikling i Tyrkia også når det gjelder forholdet til landets kurdiske befolkning. Den væpnete konflikten i Sørøst-Tyrkia er nå over. Unntakstilstanden i området er gradvis blitt avviklet. I august i år vedtok Tyrkia en «amnestilov» om reintegrering av PKK-medlemmer unntatt personer som har vært medlemmer av organisasjonens ledende organer.

Tyrkia har også vedtatt ny lovgivning som åpner for undervisning i og på kurdisk, bruk av kurdisk språk i offentlige sammenhenger, kringkasting på kurdisk og utøvelse av kurdisk kultur. Denne lovgivningen representerer også et viktig skritt i riktig retning.

Selv om det er en stor forbedring i det rettslige grunnlaget for menneskerettighetene i Tyrkia, gjenstår det fortsatt en del når det gjelder å sette lovgivningen ut i praksis. Tyrkiske myndigheter erkjenner at de fremdeles står overfor store utfordringer. Tyrkia er inne i en fase der det er viktig med internasjonal støtte til reformarbeidet, både på det politiske og praktiske plan.

Statsministeren tok opp disse spørsmålene med den tyrkiske statsminister under sitt besøk i Ankara nylig, og viste spesielt til betydningen av å tillate bruk av minoritetsspråk.

Fra Regjeringens side vil vi videreføre norsk støtte til prosjekter i Tyrkia med sikte på demokratibygging og styrking av vernet om menneskerettigheter og rettsstatlige prinsipper. Vi understreker også overfor tyrkiske myndigheter betydningen av å sette den nye reformlovgivningen ut i livet.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret.

Det er jo helt riktig at det har foregått en del forbedringer på lovgivingssida. Allikevel kommer det nå opplysninger om at situasjonen for kurderne i Tyrkia faktisk har forverret seg. Til tross for at det har vært innført en ensidig våpenhvile fra PKKs side, fortsetter den tyrkiske staten volden og trakasseringen. Jeg vil advare mot at dersom kurderne ikke føler at de i praksis får noen bedring i sine rettigheter, kan det oppstå en farlig situasjon. Derfor har den kurdiske nasjonalkongressen lansert et «vegkart» for fred med elementer som gjensidig våpenhvile, opprettelse av en komite for fredsdialog med bred deltakelse, utviklingsplan for de kurdiske områdene og fulle kulturelle rettigheter og rett til utdanning på kurdisk i praksis.

Er utenriksministeren enig i at en av nøklene til fred i Midtøsten faktisk ligger i løsningen av det kurdiske spørsmålet? Og vil Norge ta initiativ til å få satt i gang en prosess rundt et slikt vegkart for fred som er lansert?

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg tror vi skal være klar over den enorme dynamikken som ligger i at Tyrkia tilpasser seg kravene til et EU-medlemskap. Her er jo virkelig et av de positive, demokratibyggende og menneskerettsbyggende tiltakene som skjer i vår del av verden. Det er en dynamikk som har ført til en utvikling som jeg er enig med spørreren i at definitivt går i positiv retning.

De tiltakene som jeg mener er riktige fra norsk side, har jeg for så vidt skissert i mitt svar. Jeg kan ikke på stående fot nå ta stilling til et veikart, men jeg er enig med spørreren i at det å løse de spørsmålene som kurderne står overfor, er ett av mange viktige skritt frem til at hele regionen utvikler seg i retning av demokrati og menneskerettigheter. Det frustrerende med regionen er at det er enormt mange slike utfordringer hvor nettopp mangel på demokrati, mangel på menneskerettigheter og mangel på en økonomisk utvikling jo har ført til at det dessverre er altfor mange negative trekk.

Ågot Valle (SV): Jeg takker igjen for svaret. Jeg vil oppfordre utenriksministeren til å se seriøst på dette vegkartet, som inneholder en rekke meget konstruktive forslag. Jeg er også glad for at han påpekte at en av nøklene ligger i løsningen av det kurdiske spørsmålet.

Så er det et annet spørsmål jeg vil ta opp med ham. Det er ingen tvil om at helsetilstanden til Abdullah calan på kort sikt også er et nøkkelspørsmål. Den er veldig alvorlig. Dør han på grunn av de forholdene han er omgitt av, er jeg redd det vil føre til opptøyer. En er nødt til å forstå calans stilling blant kurderne. Da han entret arenaen og krevde grunnleggende kulturelle og menneskelige rettigheter for det kurdiske folket, ble han en spire til en ny kurdisk identitet – derfor det raseriet over behandlinga av ham. Kurderne sier at calans helse er vår helse.

Vil utenriksministeren støtte at det nå blir sendt et uavhengig legeteam til Imrali og calan?

Utenriksminister Jan Petersen: Det er grunn til å understreke at det har skjedd meget betydelige forbedringer av kurdernes situasjon i Tyrkia gjennom den siste tiden, og det tror jeg vi alle sammen er glad for. Det er, som jeg sa, også et spørsmål om selve gjennomføringen. Der kan det sikkert være ting som gjenstår.

Jeg vil samtidig si at det har vært helt klart hele tiden at vi reagerer mot vold, også den som er brukt av kurderne.

Når det gjelder calans situasjon, vil jeg ikke kunne kommentere den nå.