Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg viser da til oversendt materiale på vanlig måte og vil knytte noen kommentarer til aktuelle saker som ikke direkte relaterer seg til den listen. Det første jeg ønsker å omtale, er framleggelse av en stortingsmelding om Regjeringens europapolitikk. Vi har altså arbeidet med en handlingsplan for europapolitikken, slik det ble skissert i Soria Moria-erklæringen, og har besluttet å legge denne fram som en stortingsmelding på slutten av vårsesjonen. Den var ikke tenkt som det, men Regjeringen er kommet til at det kan være et nyttig instrument til debatt i Stortingets organer. Vi tar sikte på å legge meldingen fram i statsråd og oversende til Stortinget 16. juni, og ser fram til en drøfting i Stortinget av europaarbeidet. Jeg legger som utenriksminister vekt på at det er viktig at disse spørsmålene er bredt forankret og får belyst ulike perspektiver fra de forskjellige partiene i Stortinget.
Vår målsetting om en aktiv europapolitikk innebærer at vi skal bli bedre til å bruke mulighetene som finnes i EØS-avtalen, og bedre til å sikre påvirkning på områder som betyr noe for oss. Vi mener at forutsetningen for en aktiv politikk er at vi har kunnskap om og forståelse av det som skjer i EU, og at vi er i stand til å handle på riktig tidspunkt. Meldingen vil presentere et sett av virkemidler som skal bidra til å nå disse målsettingene. Noen av tiltakene er nye, mens andre bygger videre på velfungerende eksisterende ordninger. Vi legger opp til å ha en kort og fokusert melding.
Hovedkomponenten i meldingen vil være en handlingsplan – eller en tiltaksliste – for hvordan vi vil utvikle arbeidsformene og organisere håndteringen av EU/EØS-saker slik at vi i større grad blir i stand til å ivareta våre interesser og synspunkter. Vi minner om at vi ikke bare vil behandle det formelle EØS-samarbeidet. Andre viktige grensesnitt som bilaterale relasjoner med EU-land, samarbeidet med EU i utenrikspolitikken og Schengen vil også bli berørt. Tiltakene vil i hovedsak være rettet inn mot arbeidsformer og organisering av europapolitiske saker i forvaltningen og i regjeringen og tiltak i forhold til samfunnet generelt. Mens noen av reformene er i ferd med å iverksettes, er andre mer langsiktige tiltak. Dette er sakens natur: Aktiv europapolitikk er en løpende prosess.
I meldingen vil vi også presentere Regjeringens hovedprioriteringer på ulike saksområder. Vi vil presentere en kortversjon av de arbeidsprogrammene som vi har utarbeidet innenfor EØS, justis- og innenrikssaker samt utenriks- og sikkerhetspolitikk. De fulle versjonene vil publiseres på Internett når meldingen legges fram.
Tiltakene i meldingen er knyttet til våre fem hovedprioriteringer i europapolitikken.
For det første, å sikre tydelige og tidlige politiske prioriteringer. For Norge er det avgjørende at vi kommer inn tidsnok og i starten av de beslutningsprosesser der vi har klare interesser. Vi ønsker også at vi i større grad kan skille ut de politisk viktige sakene på et tidlig stadium. Diskusjonen vi hadde i dette forum for noen uker siden om grønnboken på energi, kan tjene som et eksempel på den tilnærmingen. Det er vårt mål å informere Stortinget tidlig om europapolitiske saker som er viktige for oss. Vi vil gjerne ha en dialog med Stortinget om hvordan vi kan sikre at dialogen og samarbeidsformen videreutvikles.
For det andre, å sikre god samordning slik at vi kan utnytte de muligheter og kontaktflater ulike norske organer og organisasjoner har til EU. Selv om vi ikke er medlem, har både det offentlige og ulike samfunnsaktører en rekke formelle og uformelle kanaler for informasjon og innflytelse. Det er en stor vev av samfunnsaktører som er involvert i europaarbeid. Det er en ressurs. Utfordringen er å utnytte denne brede grenseflaten og sammen utvikle den kompetanse og kunnskap som finnes.
For det tredje, å sikre god gjennomføring og forvaltning av forpliktelsene som følger av EØS-avtalen.
For det fjerde, å sikre et kompetanseløft i forvaltningen og i samfunnet for øvrig i forhold til EU og europapolitikken.
Og sist, men ikke minst, å bidra til økt åpenhet og dialog om europapolitiske utfordringer. Aktiv debatt er en viktig ressurs for en aktiv europapolitikk. Som et ledd i dette arbeidet vil vi styrke dialogen og samarbeidet med regionale og lokale myndigheter, med arbeidslivets parter, med organisasjoner og bevegelser, tankesmier, forskere, media og andre parter. Vi vil bidra til økt åpenhet og synlighet gjennom bl.a. å bedre rapporteringen om europasakene. Vi vil skape større innsikt i våre aktiviteter, i våre prioriteringer og i de resultater som oppnås. Vi vil også etablere et nasjonalt europaforum. I meldingen vil vi klargjøre nærmere formen på et slikt forum, spesielt i lys av andre lands erfaringer med slike modeller, men det er klart at det skal ha en bred deltakelse, fra organisasjoner og ikke minst parlamentarikere, og jeg tar sikte på å lede dette nasjonale europaforumet selv.
Så vil jeg omtale St.meld. nr. 9 for 2005-2006, om overgangsordninger for arbeidstakere fra nye EØS-land. På EØSutvalgets møte 7. mars i år redegjorde jeg for at Regjeringen om kort tid ville ta en beslutning om eventuell videreføring av overgangsordningene for arbeidstakere fra åtte av de land som ble medlemmer av EU 1. mai 2004, og at saken ville bli forelagt Stortinget på egnet måte.
Overgangsreglene innebærer krav om oppholdstillatelse for individuelle arbeidstakere fra de nye medlemslandene før arbeid påbegynnes, samt krav om norske lønns- og arbeidsvilkår og som regel fulltidsstilling. I St.meld. nr. 9, som ble framlagt 31. mars, foreslår Regjeringen etter en samlet vurdering å videreføre overgangsordningene i sin nåværende form i inntil tre år, med virkning fra 1. mai 2006. Hovedbegrunnelsen er at ordningene fungerer etter hensikten, at de bidrar til å sikre ryddige forhold for arbeidstakerne, og at de ikke hindrer tilgang på nødvendig arbeidskraft fra de nye medlemslandene.
Beslutningen må meddeles EFTAs overvåkningsorgan innen 1. mai 2006. Jeg nevner for øvrig at arbeids- og sosialkomiteen etter planen skal avgi innstilling til St.meld. nr. 9 den 25. april. Det er ikke lenge til!
Så noen ord om EØS-utvidelsen med hensyn til Bulgaria og Romania. EUs tiltredelsestraktater med Bulgaria og Romania ble undertegnet i april i fjor. Forventet dato for EU-tiltredelse er 1. januar 2007. En endelig avgjørelse om tiltredelsesdato forventes på EUtoppmøtet i juni. I henhold til EØS-avtalens artikkel 128 søkte Bulgaria og Romania formelt om å bli part i EØS-avtalen i juli i fjor. Som ved EUutvidelsen i 2004 må det forhandles om vilkårene for en EØS-utvidelse. Av hensyn til et velfungerende indre marked vil det være en målsetting at EØS utvides fra samme tidspunkt som Bulgaria og Romania tiltrer EU.
Norges handel med Bulgaria og Romania er svært beskjeden. I praksis vil spørsmålet om kompensasjon for tapt markedsadgang være begrenset til fisk, og EU vil sannsynligvis være innstilt på å innrømme en viss økning av tollkvotene på de viktigste eksportproduktene til Bulgaria og Romania.. Videre antar jeg at kommisjonen vil legge til grunn de overgangsordninger eller tilpasninger som allerede er fastlagt i landenes tiltredelsestraktater med EU. Dette dreier seg i hovedsak om fri bevegelighet for personer.
Hovedtema i forhandlingene vil som ved forrige utvidelse bli spørsmålet om finansielle bidrag. Både Bulgaria og Romania har gitt uttrykk for at de forventer å motta bidrag til sosial og økonomisk utjevning i forbindelse med EØS-utvidelsen. Regjeringens grunnholdning er at også Norge bør bidra til økonomisk og sosial utjevning i et utvidet Europa. Vi må være forberedt på en diskusjon med kommisjonen om økning av våre bidrag. Norges utgangspunkt bør være basert på en rimelig formel som vi kan argumentere for gjennom forhandlingene, og som søker å begrense vårt økonomiske kontantbidrag. Fra norsk side vil vi argumentere for at vi relativt sett ikke skal bidra med mer til sosial og økonomisk utjevning enn det EU selv gjør.
EU tar sikte på å fastlegge et forhandlingsmandat om kort tid. Jeg forventer at kommisjonen vil anmode EFTA-siden om oppstart av forhandlingene før sommeren. Før forhandlinger med EU innledes, vil vi på norsk side fastlegge vår forhandlingsstrategi og hvordan forhandlingene skal organiseres. Jeg vil holde EØS-utvalget orientert om framdriften i disse utvidelsesforhandlingene.
Så vil jeg nevne at vi står foran oppstart av de såkalte artikkel 19- forhandlingene. I henhold til EØS-avtalens artikkel 19 skal avtalepartnerne med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handel med basis landbruksvarer med sikte på en gradvis liberalisering. Det er snart tre år siden forrige artikkel 19-avtale mellom Norge og EU ble iverksatt, og partene er nå enige om å starte en ny forhandlingsrunde.
Det første møtet vil finne sted i Oslo 3. mai. Fra norsk side vil vi legge til grunn at dette første møtet med kommisjonen skal omfatte en gjennomgang av handel med landbruksvarer samt en drøfting av grunnlaget for den videre forhandlingsprosess. Jeg forventer at EU vil fremme krav om økt markedsadgang i Norge. Fra norsk side vil forhandlingene legges opp med det siktemål å sluttføre disse først etter at norske tilbudslister er framlagt i WTO-forhandlingene.
Så til sist, norsk posisjon i forhold til EUs kvotedirektiv. Regjeringen har åpnet for å inkludere EUs kvotedirektiv i EØS-avtalen. En slik inkludering vil gjøre det mulig for norske bedrifter å handle klimakvoter med bedrifter i EU på like fot. Både EU og Norge etablerte nasjonale klimakvotesystemer fra og med 2005. Kvotesystemet er EUs viktigste virkemiddel på fellesskapsnivå for å gjennomføre utslippsforpliktelsen under Kyotoprotokollen.
EU og Norge er pådrivere i klimapolitikken internasjonalt. Våre kvotesystemer er de eneste i sitt slag. Det er derfor naturlig at vi samarbeider over landegrensene gjennom et slikt virkemiddel. Det norske kvotesystemet er også bygd opp på samme måte som kvotesystemet i EU.
Norge ønsket primært at koblingen skulle skje gjennom en bilateral avtale med EU. Kommisjonen legger imidlertid stor vekt på at direktivet er svært viktig i forhold til det indre markedet, og at det derfor må tas inn i EØS-avtalen. Innlemmelse av kvotedirektivet i EØS-avtalen forutsetter også at Island og Liechtenstein aksepterer dette. Disse landene har i dag ikke kvotesystemer og har i liten – om noen – grad installasjoner som vil omfattes av direktivet.
Dersom kvotedirektivet blir inkludert i EØS-avtalen, vil det bl.a. medføre at petroleumssektoren og treforedlingsindustrien må bli inkludert i det norske kvotesystemet fra 2008 sammen med de bedriftene som allerede har kvoteplikt for perioden 2005–2007. Kvotesystemet vil da omfatte bedrifter som står for mer enn 40 pst. av de norske klimagassutslippene. Kvotedirektivet vil for øvrig ikke hindre ytterligere bruk av nasjonale virkemidler, som f.eks. CO2-avgift eller teknologikrav.
Det vil være nødvendig med tilpasninger og overgangsordninger , noe Regjeringen har sondert med kommisjonen. Norge ønsker selv å kunne bestemme om og i hvilken grad vi skal kreve betaling for de kvotene som legges ut i markedet, dvs. at vi ønsker unntak fra direktivets grense om at maksimalt 10 pst. av kvotene kan selges. Videre ønsker vi ikke at det skapes usikkerhet rundt omfang og tildeling i vårt eksisterende kvotesystem for 2005–2007. Det vil være svært lite hensiktsmessig å endre dette så langt ut i perioden. Direktivet har også rapporteringsregler som er laget med henblikk på at EU er en egen part under Kyotoprotokollen, og disse er ikke nødvendigvis tilpasset andre selvstendige parter som EFTA/EØS-landene. Dette ønsker vi likeledes unntak fra.
Norsk posisjon er meddelt Island, Liechtenstein og kommisjonen i relevante fora. Kommisjonen vil videreføre sine sonderinger med Island og Liechtenstein. Norge arbeider for at saken kan få sin løsning så raskt som mulig.
Fung. leder: Takk til utenriksministeren! Er det kommentarer eller spørsmål til de punktene som nå er tatt opp fra utenriksministeren? - Lars Sponheim.
Lars Sponheim (V): Det var mange og store saker i stor fart. La meg begynne med det siste, som jeg opplever som grunnleggende bra hvis vi lykkes med å få de tilpassinger i kvotedirektivet som her er varslet, dvs. at vi får aksept for å ta det inn på vår måte i norsk lovgivning, for det er vel det det handler om. Kan utenriksministeren kommentere om han vurderer det som sannsynlig? Og vurderer han det som noe problematisk det forholdet at Island og Liechtenstein ennå ikke har gitt grønt lys for å implementere dette kvotedirektivet?
Så kort til ny oppstart på artikkel 19-runde, som jo handler om en ny kamp mellom Norge og Sverige om multesyltetøy og litt av hvert tollfritt inn til Norge fra Sverige. Det er stort sett det artikkel 19 handler om, å få svenske produkter inn til Norge. Men jeg forstod utenriksministeren dit hen at nå prioriteres konsesjoner som må gis i WTO-sammenheng, og en prøver å holde den rekkefølgen, slik at det er norske tilbudslister, som utenriksministeren sa, og innrømmelser Norge må gi i den sammenheng, som på en måte nå ligger foran i køen. For det kan fort bli en energilekkasje i noe som er enda viktigere, dette som nå skjer med artikkel 19.
Vidar Bjørnstad (A): Når det gjelder de to sakene som Sponheim tok opp, tar vi til orientering den foreløpige orienteringen. Jeg regner med at utenriksministeren vil komme tilbake med ytterligere informasjon.
Ellers har jeg lyst til bare å si i forhold til europadebatten at vi imøteser en stortingsmelding der på den ene siden det viktigste kanskje vil være å vurdere hvordan vi ivaretar norske interesser i forhold til EØSavtalen og EU-systemet, og at vi går inn i en prioritering av på hvilke områder vi bør legge inn størst mulig kraft. Det vil også gi grunnlag for at vi her i Stortinget kan tenke på måten vi håndterer EU/EØS-saker, bl.a. i forhold til dette forum, og jeg i hvert fall har hørt rundt omkring i korridorene ytringer om hvordan dette fungerer, og at vi kanskje også i større grad fra Stortingets side blir involvert i pågående debatter, som ikke nødvendigvis skal ende opp med klare vedtak sånn umiddelbart.
Ellers tar vi til etterretning at det er forslag om å videreføre overgangsordningene når det gjelder arbeidstakere fra de nye EUlandene, og registrerer at her er det en del andre land som har inntatt det samme standpunktet.
Når det gjelder Romania og Bulgaria, er det vel også innad i EU en del diskusjon om på hvilket eksakt tidspunkt en vil gi dem medlemskap ut fra en diskusjon om at en kanskje bør stille mer stringente krav til nye EU-medlemmer, men jeg regner med at det tidspunktet det er operert med, kanskje også er det som vil bli gjeldende. Og sånn i utgangspunktet er vi selvsagt opptatt av dette også gjennom EØS-avtalen, og at EØS-avtalen skal omfatte nye medlemsland som kommer inn etter hvert i EU-systemet.
Fung. leder: Jeg gjør oppmerksom på at vi kommer tilbake til rettsaktene.
Finn Martin Vallersnes (H): Bare kort om europapolitikken. Vi imøteser meldingen. Det er klart at EU utvikler seg og forholdet til EU i takt med det, og også institusjonene på EU-siden utvikler seg. Så en oppdatering av hvordan en best ivaretar forholdet, er jo rimelig. Men jeg er enig med dem som også peker på at det kan være en anledning til å diskutere hva en vil prioritere og vektlegge mest og legge arbeid i.
Jeg har en kommentar og et spørsmål til dette med Romania og Bulgaria. Jeg er enig i at nye medlemmer i EU ser vi oss tjent med også som medlemmer i EØS. Det ble sagt her at det finansielle bidraget vil være rimelig og ikke bli større fra norsk side enn EUs bidrag. Jeg skjønte ikke helt den formuleringen, og lurer på om den kan presiseres noe. Dette er jo land som sikkert i betydelig grad blir netto mottakere. Har en gjort seg noen tanker om hvilken størrelsesorden bidrag fra vår side kan komme til å dreie seg om? Det kunne være interessant å høre.
Jon Lilletun (KrF): Eg vil gje ros for det initiativet som vart teke i forhold til grønboka om energi og den debatten vi hadde då, og ut frå det reknar eg med at det er ein del substans i den stortingsmeldinga som kjem, som gjer europapolitikken på brei basis meir levande i den politiske debatten, både i den offentlege debatt og òg her i Stortinget. For når vi har besøkt mange andre land i det siste, sjølv om dei er medlemsland, og ser korleis dei behandlar europasaker for å inkludere parlamentet, er det klart at det er ei utfordring. Eg er heilt einig med Vidar Bjørnstad i at vi treng å drøfte grundig her på huset korleis vi skal gjere det. Så eg vil ynskje stortingsmeldinga velkomen. Eg meiner vi har ein jobb å gjere her på huset òg i samanheng med den debatten, og korleis vi kan forbetre desse prosedyrane.
Men samtidig er det klart at det vert sagt mykje: Korleis verkar det og det? Eg har ei generell åtvaring til oss alle som stortingspolitikarar. Det er dei gongene vi på ein måte snakkar nedsetjande om eigne prosessar. For det er veldig lett at ein vert litt tabloid og lettvinn i forhold til det. Så det er heilt rett at det vert sagt mykje. Eg synest vi skal vedkjenne oss det vi har gjort så langt, men sjå at det er eit forbetringspotensial, og det ser eg fram til at vi får drøfta.
Når det gjeld overgangsordningane, er det greitt at vi går inn på dei sett frå Kristeleg Folkeparti si side. Men eg sa i eit tidlegare innlegg om den saka – og eg gjentek i dag – at eg trur på ein måte ikkje det er det som er hovudproblema i dette. For sjølv med overgangsordningane er det betydeleg problem med praktiseringa og oppfølginga frå norsk side i forhold til arbeidsfolk sine rettar. Det synest eg er å beklage. Seinast på Operaen no ser vi at det er fire stykke som har vorte rett og slett sparka fordi dei har fagorganisert seg, og fordi dei har kravd det som står i norsk lovverk om korleis dette skal fungere. Så eg vil seie at vi har ei oppgåve i forhold til å syte for at vi gjennomfører på skikkeleg vis det som er av regelverk her. Eg ser på det faktisk som meir viktig for norske fagorganiserte og norske arbeidsfolk generelt enn overgangsordningane.
Sverige har òg latt vere å ha overgangsordningar, og har ikkje fått noka større tilstrauming, men har kanskje vel så godt praktisert regelverket. Etter ei samla vurdering går vi òg for overgangsordningane, men eg kjem til å stresse igjen og igjen at vi må syte for at det ikkje får lov å festne seg den praksis at ein rett og slett kan underbetale, ikkje gje andre rettar eller sparke folk når dei begynner å krevje retten sin. Det er ikkje noko vi kan tillate i vårt samfunn.
Når det gjeld Bulgaria og Romania, må vi forvente å få ei rekning og kome ut med eit forhandlingsresultat som går på prosent i forhold til kor mange som bur der – eg tenkjer i høve til det som vi var gjennom førre gang. Det skal vel godt gjerast at vi kjem billigare frå det denne gongen proporsjonalt. Eg deler elles det eg oppfattar var utanriksministeren sitt initiativ her, at vi ikkje skal bidra meir til utviklinga i desse områda sett ut frå folketal og storleik enn EU sjølv gjer i deira overføringar til desse områda. Eg oppfatta vel at det var det. Dersom det er rett tolking, er eg samd i det.
Ågot Valle (SV): Jon Lilletun er en klok mann! Jeg vil bare understreke hvor viktig det er det han sa om å sørge for de faglige rettighetene, og at de ikke blir uthulet. For dette handler til sjuende og sist om fagbevegelsens stilling, og det er en forutsetning for at vi har det som vi har det her i landet.
For øvrig vil jeg også takke for at det er tatt initiativ til en stortingsmelding om en aktiv europapolitikk, ikke minst fordi det gir oss noen muligheter til å få se hvordan vi kan utnytte det handlingsrommet som ligger der, og som Riksrevisjonen har påpekt at vi har et stort forbedringspotensial på, for å si det mildt. Og så gir det oss muligheten til å føre en aktiv debatt ute i det norske samfunnet. Aktiv debatt er jo en viktig forutsetning for demokratiet, og det er viktig at demokratiet også råder på dette området.
For øvrig viser jeg til det Vidar Bjørnstad sa om de andre delene av redegjørelsen.
Øyvind Vaksdal (FrP): Vi hilser også velkommen en melding om europapolitikk, så vi kan få drøftet disse spørsmålene grundig igjennom, og ikke minst det som utenriksministeren sa om å utnytte våre muligheter maksimalt i EØS-avtalen. Det er også viktig å ha fokus på det som var oppe i et tidligere møte i dette forum, at vi kommer tidligst mulig i inngrep med disse sakene, slik at vi i den grad vi har en påvirkning, iallfall kan utøve den påvirkningen.
Jeg synes også det var interessant det som ble sagt fra utenriksministeren rundt EUs kvotesystem og eventuelt å få det inn i EØS-avtalen. Jeg vil minne om at vi tok til orde for ved opprettelsen av et nasjonalt kvotesystem – allerede på det tidspunkt – at vi skulle se til Europa og få mest mulig implementering allerede der og ikke lage våre egne avtaler. Selv om våre forslag ikke hadde samme begrensningene som utenriksministeren nå gav uttrykk for, synes vi dette er et skritt i riktig retning.
Fung. leder: Er det noen som har kommentarer til de aktuelle rettsaktene?
Ågot Valle (SV): Jeg har bare et spørsmål, og det gjelder det europaparlaments- og rådsdirektivet som har med svovelinnhold i brennstoffer for skip å gjøre. En finner det under kap. III på side 17 og 18. Hvis vi da ser på hva høringsinstansene har uttalt – Norges Miljøvernforbund, Aust-Agder fylkeskommune og Nasjonalt folkehelseinstitutt – går de, i motsetning til hva man går inn for i dette direktivet, inn for at man skal sette en grense på 0,5 pst. svovel for drivstoff i sårbare områder. Direktivet går ut på å sette 1,5 pst. som grense. Har vi anledning på et senere tidspunkt til å sette en lavere grense? Og dersom svaret er ja på det, vil vi i SV vurdere å komme tilbake med et forslag om en lavere grense enn 1,5 pst. svovel for drivstoff.
Fung. leder: Da kan ikke jeg se at det er flere som ønsker ordet, og da får utenriksministeren ordet til slutt.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: For å ta det siste spørsmålet først: Det er jo alltid en drøm å få spørsmål om disse direktivene, som jeg er grundig forberedt på! Jeg tror svaret på det er at det må komme som en del av utviklingen av direktivet, som vi nå blir en del av. Men det har vi jo anledning til å følge nøye med på. Meningen her er at det er en felles sats, så jeg tror ikke vi kan avvike fra den satsen i hvordan den blir lagt. Det er jo en dynamikk i dette, som på de fleste andre områder. Så det kan vi merke oss.
Så vil jeg takke for kommentarer og spørsmål. Først når det gjelder kvotedirektivet: I realiteten har Island og Liechtenstein i grunnen vært ganske kranglete på dette. Det berører dem ikke, og derfor er de imot å få det inn. Jeg uttaler meg nå mer på politisk nivå, og jeg tror vi skal få det til, men det må lempes lite grann. Nå er det en dialog som føres mellom kommisjonen og dem. Vi trykker jo på, for vi mener det er riktig for oss. Vi har store interesser her, og vi mener at det må være rom for dem.
Når det så gjelder de andre storpolitiske sakene knyttet til syltetøy, kjøttboller og multer, er det nødvendig å rydde opp i at syltetøy, Sponheim, tilhører protokoll 3.
Lars Sponheim: Jeg husker det nå.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Ja, nettopp! Jeg regnet med at det kom fram i horisonten. Artikkel 19 er en bredere liberalisering på landbrukssiden. Men det er riktig som du sier, at vi egentlig har hatt som holdning at vi bør avvente – det er nå blitt et viktig ord i utenrikspolitikken – utfallet av WTO-forhandlingene. Der har vi hatt veldig viktige interesser som vi nå ikke må bli eksponert på to ganger. Gitt at disse forhandlingene trekker ut, slik de gjør, var det nesten ikke rom for å holde dette mer igjen i forhold til EU, i og med at vi har hvert annet år som regel. Så vi går inn i det, men forsøker å ha et strategisk blikk på at vi ikke svekker våre interesser i WTO-forhandlingene. Det skal vi klare.
Så vil jeg si til dem som har brukt anledningen til å kommentere Europameldingen, at jeg ønsker velkommen at også Stortinget tar en diskusjon om sin form. Jeg er vaktsom med å ha en mening om hvordan Stortinget organiserer sitt arbeid, men jeg tror det er veldig positivt at vi bruker denne anledningen til å se på hvordan vi skal få dette til å bli mer meningsfylt. I flere av møtene i dette utvalget har det bl.a. vært oppe hvordan andre komiteer kan bli involvert i saker som angår dem. Vi har energi- og miljøkomiteen her i forbindelse med hjemfall. Vi hadde den samme komiteen her da vi diskuterte Grønnboken, så vi kan virkelig bruke denne anledningen til å tenke litt nytt.
Jeg vil også si at Europameldingen er en melding om arbeidsform. Det er altså ikke en melding om Europa. Vi skal vurdere om vi kan redigere meldingen slik at det også kommer med en oppdatering om hvor EU står i sin utvikling. Vi er nå i innspurten og skal ha en diskusjon om dette i UD, men jeg presiserer at det som vi kalte for EØS+ i vårt eget regjeringsapparat, var ment å være hvordan vi kan ruste opp arbeidsmetoden vår. At jeg gikk inn for å ta det som en stortingsmelding, er at jeg mener at det er klokt at vi sammen setter søkelyset på dette. Det er altså ikke en melding om Europas utvikling eller EØS’ utvikling, men om hvilke handlingsrom vi har i forhold til det avtaleverket vi er med i.
Så for dem som ønsker seg en europadebatt om Norges forhold til EØS, EU eller hva det måtte være, er kanskje ikke dette et medium, men en prosess – har jeg tenkt – hvor altså en komite får arbeide med et dokument der det gis rom for også å gjøre slike markeringer, om man så ønsker.
Når det gjelder Vidar Bjørnstads spørsmål om Romania og Bulgaria, er, som jeg sa, målet 1. januar 2007, men det kan bli skjøvet på. Det er ikke gitt. Der må vi også vente og se.
Så til størrelsen på EØS-bidraget. Det er jo ikke slik at dette er en eksakt vitenskap der man kan bruke en formel fra den forrige utvidelsen og si at den gjelder i den neste. Slik jeg har fortstått forløpet i den forrige forhandlingsrunden, var det tallet vi endte på, mer et tall som ble et sluttpunkt i en krevende forhandling, enn at det var underbygd av veldig klare og objektive kriterier. Det vi mener, er at vi må finne en slags metodikk for å si at vi ikke skal betale forholdsvis mer enn det EUlandene gjør. Man kan tenke seg et scenario der EU-landene legger en – hva jeg kan kalle – uproporsjonal større byrde på Norge og EFTA/EØSlandene enn det de gjør internt på seg selv. Jeg mener det må være et absolutt minimum å finne en metode for å kalkulere det.
Det er for øvrig min mening – for å uttrykke meg forsiktig – at vi betalte mye i forrige runde. Vi bør derfor kunne si at vi skal stille opp og betale også i denne runden, men vi skal søke å ta vare på våre økonomiske interesser og ikke la oss bli presset for langt. Som man husker fra den forrige forhandlingsprosessen, er det ganske tunge forhandlingssits.
Når det gjelder overgangsordningene for arbeidstakere, vil jeg også si at jeg er helt enig med dem som har påpekt at vi må gjøre en jobb internt i forhold til vår egen kontroll på arbeidsplassene og det regelverket som allerede eksisterer i Norge. Her handler det om Arbeidstilsynets arbeid, deres årvåkenhet og muligheter til å intervenere på disse arbeidsplassene. Her er Arbeids- og inkluderingsdepartementet engasjert og involvert.
Så kan jeg bare nevne som en saksopplysning om Romania og Bulgaria at det overføres betydelige summer fra EU til enkelte EU-land, såkalte netto bidragsytere og netto mottaksland. Grensen for det man kan motta, er satt til maksimum 4 pst. av BNP. Ut fra utviklingsnivået kvalifiserer Bulgaria og Romania til å motta mer, men grensen er satt til 4 pst. De får altså mindre enn de kunne forvente sett ut fra andre objektive kriterier. Det berører altså ikke oss direkte, men det er en saksopplysning.
Fung. leder: Takk til utenriksministeren.
Det ser ut til at sak nr. 2 er ferdigbehandlet.