Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg tenkte jeg skulle begynne med en kort orientering om det norske EØS-formannskapet i dette halvåret. Siden jeg var her 30. mai, har Norge altså overtatt formannskapet i EFTA/EØS-organene. Formannskapet gir oss en mulighet til i større grad å sette dagsordenen for hvilke saker som skal følges opp i samarbeidet.

Vårt formannskapsprogram tar utgangspunkt i Soria Moriaerklæringen og St. meld. nr. 23, om gjennomføring av europapolitikken. Vi arbeider med å omsette de enkelte deler av disse dokumentene til praktisk politikk. Dette gjelder bl.a. en bevisstgjøring om hvordan vi i bedre grad kan gjøre norske syn gjeldende i alle stadier av utarbeidelse av regelverk i EU. Vi tar sikte på økt samarbeid med partene i arbeidslivet, regionale og lokale myndigheter, Sametinget, kunnskaps- og forskningsmiljøer og det sivile samfunn. Vi prioriterer egen kompetanseoppbygging, opplæring og bruk av eksperter som kan bidra til at avtalen virker optimalt. Vi legger vekt på en sterkere oppfølging fra berørte myndigheter i EØS/EFTA-landene på alle stadier av beslutningsprosessene. Dette er ingen uttømmende liste over de tiltak vi igangsetter, men et knippe av det vi har lagt vekt på.

Vi vil også fokusere på økt offentlig innsyn rundt prosessene i EØS-sammenheng, f. eks. synliggjøring og offentliggjøring av oversikter over norsk representasjon i kommisjonens arbeids- og ekspertgrupper.

I formannskapsperioden framhever vi også EØS-utvidelsen i forhold til Romania og Bulgaria som en viktig oppgave, samt enkelte horisontale saker som f. eks. grønnbøkene om energi og maritim politikk og Lisboa-strategien, i tillegg til noen viktige enkeltsaker.

Vi søker også å korte ned tiden det tar å oppnå enighet mellom EU og EFTA/EØS-land om deltakelse i EU-programmer. Dette er et spørsmål som har særlig aktualitet dette halvåret, idet de fleste programmene vi deltar i nå, utløper 31. desember 2006. Det kan således bli aktuelt å innhente Stortingets forhåndssamtykke i høst om deltakelse i noen av de sentrale programmene, bl.a. forskningsprogrammet.

Så om den nordlige dimensjon, nordområdene: Den 10. oktober er jeg invitert sammen med mine islandske og liechtensteinske kollegaer til et felles møte med Europaparlamentets utenrikskomite og EU/EØSparlamentarikerkomiteen. Vi er invitert til å presentere våre syn på utviklingen i EU og den framtidige utvikling av forholdet EFTA/EU i lys av denne.

Fra norsk side vil det være naturlig å fokusere på Regjeringens nordområdepolitikk og berøringspunktene mot EUs naboskapspolitikk og vårt felles arbeid med et politisk rammeverk for den ”Nordlige Dimensjon”. Europaparlamentet har vist særlig interesse for dialog omkring utvinning av naturressurser og miljøvern i nordområdene.

Det finske EU-formannskapet har også invitert Norge til et toppmøte den 24. november om den Nordlige Dimensjon. Deltakerne vil være EU-landene, Russland, Norge og Island. Statsministeren tar sikte på å være til stede. Toppmøtet skal godkjenne en ny plattform for Nordlig Dimensjon fra 2007. Det legges opp til at Nordlig Dimensjon skal være et overordnet politisk rammeverk for dialog og konkret samarbeid i den nordlige delen av Europa inklusive det arktiske området.

EU, Russland, Island og Norge vil, som likeverdige partnere, stå sammen om rammeverket. Det vil derfor ikke lenger hete ”EUs” nordlige dimensjon. Norge har sammen med kommisjonen, Russland og Island deltatt i en arbeidsgruppe for utarbeidelse av tekstene for den nye plattformen. Jeg er tilfreds med at vi fra norsk side har fått gjennomslag for sentrale norske synspunkter i det forberedende arbeidet. Det arktiske området er en del av det geografiske området for Nordlig Dimensjon, og hensynet til urfolk er tatt med. Dette har jeg også med meg når vi overtar formannskapet i Arktisk råd i oktober fra Russland.

I stortingsmeldingen om gjennomføring av europapolitikken har vi signalisert at vi vil etablere et Europaforum på nasjonalt nivå. Formålet med forumet å bidra til en åpen dialog og debatt om europapolitiske utfordringer og muligheter. Forumet skal være en ramme for å utveksle kunnskap, erfaringer og synspunkter på aktuelle problemstillinger knyttet til utviklingen i Europa. Jeg tar selv sikte på å lede forumet.

Det nye forumet retter seg i særlig grad mot de politiske partiene som er representert på Stortinget. I tillegg vil vi invitere representanter fra allerede etablerte fora som arbeidslivets parter, lokale og regionale myndigheter og Sametinget, frivillige organisasjoner og europaforskningsmiljøet. Vi vil også invitere representanter for ulike tros- og livssynssamfunn og fra ulike bedrifter og virksomheter.

Hensikten er at forumet skal være åpent for media. Forumet vil møtes på årlig basis, og det tas sikte på et første møte i løpet av november. Tema for møtene bør reflektere den norske europapolitiske dagsorden. For å sikre en god og engasjert debatt er det viktig at spørsmålene er aktuelle og engasjerende, samtidig som de er avgrenset. For å oppnå dette vil vi invitere medarrangører til å organisere og gjennomføre møter i forumet. Det kan da veksle litt på hvem det er som blir trukket med og får det ansvaret.

Så litt om den såkalte resultattavlen som ble offentliggjort i juli 2006 av ESA: I stortingsmeldingen om gjennomføringen av europapolitikken legger vi vekt på aktivt å forvalte og følge opp forpliktelsene som følger av bl.a. EØS-avtalen. ESAs halvårlige resultattavle publisert 18. juli viste at Norge lå på annenplass blant 28 EFTA/EU-land. Danmark var på førsteplass, mens Kypros og Ungarn var på tredje og fjerde plass. Våre EFTA-partnere Island og Liechtenstein var på henholdsvis 17. og 22. plass. Den prosentvise andelen av direktiver som ikke var gjennomført innen fristen, var for Norges vedkommende 0,6 pst.

Norge er på annenplass, men det er, slik vi ser det, ikke et selvstendig poeng å strebe etter å bli nr. 1. Likevel er vi fornøyd med at Norge har vært i tetsjiktet på resultattavlen i flere år, noe som viser at gjennomføringsarbeidet fungerer i forvaltningen.

Så noen ord om den differensierte arbeidsgiveravgiften: Ordningen med geografisk differensiert arbeidsgiveravgift ble lagt om 1. januar 2004 som følge av krav fra ESA. Ordningen ble vurdert etter gjeldende retningslinjer for regionalstøtte. Europakommisjonen og ESA har vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte som vil gjelde fra 1. januar 2007 til 2013. Norske myndigheter har over lengre tid argumentert for geografisk differensiert arbeidsgiveravgift som den mest målrettede støtteordning for å opprettholde bosettingen i tynt befolkede områder. De nye retningslinjene åpner for bruk av generelt redusert arbeidsgiveravgift – vår viktigste og kanskje mest treffsikre distriktspolitiske ordning. Utfallet tror vi skyldes dels prosessen i EU, hvor man fra norsk side, også fra den forrige regjering, deltok aktivt med synspunkter i arbeidet med det nye regelverket.

Likevel vil jeg mene at den gode løsningen langt på vei skyldes omfattende og utholdende innsats fra norsk side overfor ESA for å få en størst mulig del av Distrikts-Norge inn under ordningen. Løsningen innebærer at en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift for næringslivet i Distrikts-Norge vil bli gjeninnført fra 1. januar 2007. Foretak i sektorer og områder som ikke får gjeninnført ordningen med generelt nedsatt arbeidsgiveravgiftssats, vil kunne få avgiftslettelser innenfor en fribeløpsordning og kompensasjonsordninger.

Så om EØS-utvidelsen, Bulgaria og Romania: EØS/EFTAlandene mottok i juli 2005 søknader fra Bulgaria og Romania om tiltredelse til EØS-avtalen. Målet er at landene skal tiltre EØS-avtalen parallelt med tiltredelse til EU, som tentativt er satt til 1. januar 2007. Forhandlingene ble formelt igangsatt 5. juli 2006. Stortingets organer vil bli orientert og konsultert nærmere om forhandlingsopplegget.

Så til transitt av animalske produkter via EU til Russland og spørsmålet om veterinærsertifikater: Det er en svært krevende sak akkurat i disse dager. Som det har framgått av medieoppslag den senere tid, pågår det en diskusjon med Russland om eksport av sjømat.

Saksforholdet er sammensatt: Norske myndigheter mottok 7. september i år brev fra russiske veterinærmyndigheter der det hevdes å være avdekket falske veterinærsertifikater i forbindelse med eksport av norsk fisk til Russland. Som en følge stilles det omfattende og nye krav til det norske kontrollregimet med tidsfrist for gjennomføring 1. oktober. Det trues med midlertidig stans i all norsk fiskeeksport til Russland dersom tidsfristen ikke overholdes.

I tillegg kommer at kommisjonen og Russland den 4. april i år inngikk en avtale om transitt av animalske produkter gjennom EU til Russland. Ved en feil inneholdt avtalen ingen henvisning til EØSavtalen. Som følge av dette krever Russland nå at norsk fisk ledsages av et veterinærsertifikat for transitt, et såkalt CVED, Common Veterinary Entry Document. Kommisjonen har anmodet Russland om å behandle Norge og Island som fullverdige deltakere i det indre marked, ettersom vi i kraft av EØS-avtalen har samme veterinærregler som EU. Responsen fra russiske myndigheter var først forståelsesfull, men nå krever Russland CVED-sertifikater ved import av all norsk fisk.

Vi tar den russiske bekymring vedrørende veterinærkontroll på alvor, både når det gjelder dette og de tidligere påståtte funn av metaller i fersk norsk fisk. Det har derfor i lang tid vært regelmessig kontakt mellom matmyndighetene i Norge og Russland. De nye kravene er etter vårt syn unødvendig kompliserte og med frister det er vanskelig å innfri. Norske myndigheter søker å finne løsninger i dialog med russiske myndigheter for de konkrete problemer som er reist, samtidig som vi søker å sikre at den totale eksporten av fisk ikke blir skadelidende.

Fiskeriminister Helga Pedersen har sendt et brev til sin kollega, landbruksminister Gordejev, hvor hun uttrykker vår overraskelse og bekymring over utviklingen i saken. Jeg hadde en samtale om dette med min russiske kollega, Lavrov, i går, og det var enighet om at man i møtet mellom veterinærmyndighetene i Moskva til uken må arbeide fra begge sider i en konstruktiv atmosfære for å unngå at det kan bli komplikasjoner i grensehandelen. Vi har i tillegg tett kontakt med EU, og vil ta saken opp med kommisjonen på møtet i EØS-komiteen i Brussel 22. september.

Så vil jeg komme tilbake igjen til et spørsmål om helsetjenestesamarbeid i EØS og EF-domstolens dom. På utvalgets møte 30. mai i år tok representanten Erna Solberg opp spørsmålet om betydningen for EØS av EF-domstolens dom om fritt sykehusvalg, og anmodet om informasjon om dommens betydning for norsk sykehuslovgivning. Siden det ble reist i plenum her, tenkte jeg jeg skulle gi et svar tilbake i plenum.

Hva saken gjelder: Den såkalte Watts-dommen gjelder en britisk kvinne, Yvonne Watts, som trengte hofteoperasjon. Legen bedømte hennes tilfelle som ordinært, og ventetiden i Storbritannia var ett år i slike tilfeller. Watts søkte britiske myndigheter om forhåndsgodkjenning etter trygdeforordning 1408/71 for dekning av behandlingsutgifter i utlandet. Etter forordningen artikkel 22 kan slik tillatelse ikke nektes hvis behandlingen er blant de ytelser som gis i hjemlandet, men ikke kan gis der innen ”den tid som vanligvis er nødvendig for å oppnå” behandlingen. Forhåndsgodkjenning ble avslått av britiske myndigheter fordi ventetiden lå innenfor de oppsatte mål for helsevesenet og derfor ikke ble ansett å være urimelig lang. Hun reiste likevel til Frankrike og fikk operasjonen utført der. Hun har gått til sak mot britiske myndigheter for å få sine utgifter dekket. Hun tapte i første instans, men saken er anket. Den britiske ankedomstolen forela noen spørsmål om forståelsen av trygdeforordning 1408/71 og EF-traktaten for EF-domstolen til prejudisiell avgjørelse. EF-domstolen har i sin avgjørelse besvart spørsmålene, men det er altså den britiske domstolen som avgjør den konkrete saken til sist.

Hovedpoengene i Watts-dommen er: Domstolen har akseptert at statene kan ha et forhåndsgodkjenningssystem for dekning av utgifter til sykehusbehandling i utlandet. Det er bare medisinske kriterier som kan tas i betraktning når det vurderes om en behandling kan ytes innen den tid medisinsk forsvarlighet krever.

Dommen, som gjelder behandling i sykehus, er i hovedsak en stadfestelse og presisering av rettstilstanden, men domstolen er klarere på at pasientene har rett til reiseutgifter og andre tilleggsutgifter enn den har vært tidligere. Videre er det en nyttig presisering at man ved vurdering av fristen for den enkelte pasient bare kan legge medisinske vurderinger til grunn.

Hva er så vår vurdering av denne dommen? Ettersom Wattsdommen ikke bringer noe vesentlig nytt i forståelsen av reglene om fri bevegelighet for tjenester med henblikk på dekning av behandlingsutgifter i utlandet, medfører den etter Helse- og omsorgsdepartementets syn ikke behov for endringer i norsk rett. I norsk regelverk finnes bestemmelser om rett til behandling i utlandet dekket av det offentlige først og fremst i pasientrettighetsloven § 2-1 fjerde og femte ledd. Behandling i utlandet kan være aktuelt dersom det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i Norge eller ved fristbrudd, under forutsetning av at pasienten har krav på nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Fristen skal settes slik at behandlingen gis innen den tid medisinsk forsvarlighet krever, altså noe tilsvarende det britiske regelverket.

Så avslutningsvis noen ord om tjenestedirektivet: Kommisjonen varslet i forbindelse med revidert utkast til tjenestedirektiv at det vil bli satt i gang arbeid med separat regulering på helseområdet. I drøftelser i kommisjonskollegiet 5. september 2006 ble det slått fast at man ønsket et klart rammeverk for pasientmobilitet som sikrer forutsigbarhet for pasientene, og som fremmer samarbeid mellom medlemslandenes helsesystemer. Det understrekes imidlertid at medlemslandenes ansvar for organisering og finansiering av helsetjenester skal være uforandret.

Kommisjonen vil nå starte en offentlig konsultasjon, basert på en melding fra kommisjonen. Denne prosessen skal føre til framleggelse av et spesifikt forslag i løpet av 2007. Hovedformålet er å skape klarhet med hensyn til hvilke rettigheter som følger av EF-traktatens regler om fri bevegelighet for tjenester og EF-domstolens praksis på området.

Det kan være hensiktsmessig med et klargjørende fast regelverk når det gjelder pasienters rett til å få helsehjelp i utlandet med utgiftsdekning fra hjemlandet. Dette vil være lettere å forholde seg til enn EF-domstolens rettspraksis, som kan endre rettssituasjonen fra sak til sak, og som skaper usikkerhet både for pasienter og ansvarlige helsemyndigheter.

Norske myndigheter vil følge prosessen nøye og komme med innspill i de ulike faser av arbeidet. Det vil også være viktig å få fram synspunkter fra bl.a. norske pasientforeninger og helsepersonellforeninger. Det kan ikke ses bort fra at det regelverket EU fastsetter om pasientmobilitet, vil utløse spørsmål om dette skal gjøres til norsk rett.

Hill-Marta Solberg (A): Bare noen korte kommentarer til en del av det som utenriksministeren nå har redegjort for.

Først takk for redegjørelser på en rekke veldig interessante og viktige områder for tiden. Jeg vil si at det er gledelig at Norge opplever å ha fått betydelig medinnflytelse på den prosessen som går i EU nå når det gjelder utviklingen av den nye nordlige dimensjon. Det synes jeg er positivt. Jeg håper at man har fått en prosess der også Russland opplever å ha fått være med og påvirke. Min erfaring har vel vært at de har vært grunnleggende kritiske til den nordlige dimensjon så langt, og det er positivt hvis også de har vært med i denne forberedende prosessen, og på den måten kanskje har opplevd å være med og påvirke utformingen.

Så vil jeg si at det er interessant det som utenriksministeren sier om å etablere et europaforum på nasjonalt nivå, som utenriksministeren selv skal lede. Det synes jeg høres spennende ut.

Jeg vil kort kommentere et par saker til. Det er jo allmenn tilfredshet fra landsende til landsende med at vi har lyktes med å få videreført den graderte arbeidsgiveravgiften. Jeg er helt enig med utenriksministeren i at her har det vært en omfattende og utholdende innsats fra norske myndigheters side over tid, som har gitt resultater.

Egentlig står denne saken også som et eksempel på at det er verdt å gå lange prosesser når det står om avgjørende, viktige saker for Norge. Som det ble sagt i redegjørelsen, vi har jo aldri hatt noe bedre og mer treffsikkert distriktspolitisk virkemiddel enn nettopp den graderte arbeidsgiveravgiften, så det er veldig gledelig at vi er der vi er.

Det siste jeg vil si, er at det er helt nødvendig og riktig at man på mange nivå fra regjeringshold engasjerer seg – og jeg skjønner at både fiskeriministeren og utenriksministeren nå har engasjert seg igjen i den konflikten vi har med Russland når det gjelder eksport av fisk. Den omdreiningen som denne saken har tatt, er meget alvorlig, og vi har fått en situasjon som er mye verre enn den vi så for oss for noen måneder siden. Selv om det vel ikke er noen i dag som kan peke på hvordan man skal komme ut av det, er det ikke tvil om at det for norsk fiskerieksport er en svært, svært alvorlig situasjon. Jeg vil bare gi full støtte til at det er stort trykk fra Regjeringens side på å forsøke å løse denne konflikten.

Finn Martin Vallersnes (H): Her var det jo veldig mange interessante temaer, og jeg skal kommentere noen av dem.

Når det gjelder etableringen og driften av Europaforum, følger vi interessert med på utviklingen av det.

Jeg vil bare slutte meg til dem som sier at det er gledelig at det lyktes etter langvarig og iherdig arbeid med den differensierte arbeidsgiveravgiften å komme i mål med det resultatet en har fått.

Så til fisken. Det er nokså uforståelig for mange, både her i huset og i bransjen, det som foregår mellom Russland og norsk lakseeksport. Jeg kan godt forstå at det er en del som spør seg hva som er det egentlige, reelle innholdet og bakgrunnen for konflikten og de problemene som reises. Jeg vet ikke om det er mulig for utenriksministeren å si noe mer om det. Men jeg håper at en vil stå på og innse betydningen for næringen som sådan, men også hva den betyr for store deler av landet.

Til den nordlige dimensjonen: At det akkurat er Finland som sitter med formannskapet nå og kjører saken, er ekstra interessant siden initiativet opprinnelig kom derfra. At en har lyktes med å få utvidet perspektivet til å være noe mer enn et østersjøperspektiv, synes jeg er verdifullt, og også at en trekker inn de arktiske områdene, og at russerne er med. Jeg merket meg at utenriksministeren sa at en hadde fått gjennomslag for sentrale norske synspunkter i utformingen av den nye plattformen. Jeg vet ikke om det er mulig kort å si noe om hvilke synspunkter det hovedsakelig var.

Og så til slutt til grønnbok om energi og på det maritime området, som åpenbart er helt vesentlige og store saksområder som er til behandling. I og med at vi har EØS-formannskapet for tiden, kan en si noe om hvordan EØS som sådan vil behandle de sakene? Legges det opp til noen felles EØS-strategi i de emneområdene?

Fung. leder: Jeg har egentlig bare ett konkret spørsmål. Men jeg vil først si at jeg går ut fra at vi får videre oppdatering på denne helsesaken hvis det skulle bli noen nye vurderinger på det. Det har et potensial i forhold til norsk økonomi som kan være ganske stort.

Spørsmålet mitt er: Når det gjelder transittavtalen, hvor det altså er begått en feil, er det mulig å få en forklaring på hvordan den feilen er begått?

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil først takke utanriksministeren for ei interessant orientering.

No noterte eg meg at Noreg var kome på ein annanplass på denne resultattavla. Det er kanskje ikkje grunnlag for å gratulere for andreplassen, for det kan jo vere delte oppfatningar om det. Men det viser iallfall at der går ting knirkefritt, og at vi er raske til å tilpasse oss – uten å seie noko meir om det.

Når det gjeld den differensierte arbeidsgiveravgifta, har vi jo snakka om det mange gonger, og det har vore brei semje om at det var eit godt distriktspolitisk verkemiddel. Derfor er også vi glade for at den har falle på plass, med ei tilsynelatande positiv utforming, som gjer at vi iallfall har kome eit veldig langt skritt lenger i den retninga der vi var, sjølv om vi sjølvsagt ikkje har kome heilt tilbake dit.

Fisk har blitt teke opp, og det er klart at det er ei bekymringsfull utvikling som det er ønskjeleg at ein finn ei løysing på ganske fort, før det gjer altfor mykje skade, og før ein styrer inn mot andre marknader og andre salsdistribusjonskanalar frå andre land osv.

Så noterte eg meg at utanriksministeren også nemnte EØSutvidinga, og at det går sin gang med Romania og Bulgaria. No har det jo vore nokre problemstillingar i forhold til spesielt Bulgaria – kriminalitet, mafiaproblematikk og sånt – som har gjort at ein har sett eit spørsmålsteikn ved om 1. januar 2007 er eit realistisk tidspunkt, eller om dette må utsetjast ytterlegare. Eg lurte på om det var kome nokre nye signal i samband med det, og også for så vidt om det har kome nokre nye signal om desse to nye medlemskapane i EU/EØS også vil utløyse nye bidragskrav frå Noreg, slik den førre utvidinga resulterte i.

Marit Nybakk (A): Jeg vil også takke for en grundig redegjørelse, og har bare korte kommentarer til tre punkter.

Først til EU-utvidelsen, som også ble nevnt av forrige taler. Jeg merket meg at utenriksministeren sa at han vil komme tilbake til Stortingets organer med den saken. Jeg har også merket meg at den er satt opp på møte i den utvidede utenrikskomite den 9. oktober, og jeg setter pris på det. Jeg tror det er riktig at vi har løpende kontakt om akkurat det som skjer i forhold til Bulgaria og Romania.

Så er det grønnbøkene, og først og fremst gjelder det grønnboken om energi. Bortsett fra at Norge nå har en enestående sjanse til å følge med på den som formannskap i EØS, har utenriksministeren tenkt noe på hvordan den skal kommuniseres videre med Stortinget? Det var prisverdig av utenriksministeren i sin tid å ta den opp som en egen sak i EØS-utvalget, og vi fikk en grundig redegjørelse og hadde en skikkelig diskusjon. Men er det noe som vil bli videreført? Og når blir den konvertert over til hvitbok i EU-systemet?

Og så lurer jeg på om utenriksministeren kan si litt mer om dette med forskningsprogram, fordi forskningsprogrammene betyr veldig mye for Norge som EØS-land.

Alf Ivar Samuelsen (Sp): Takk for særdeles god informasjon. Det er et par ting jeg har lyst til å kommentere.

Det første gjelder nordområdene. Det er gledelig å se at vår nabo i øst fra å være meget skeptisk til det opplegget som var tidligere, nå er positiv og aktivt deltakende.

Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det meget gledelig at vi har fått på plass igjen.

Når det gjelder fiskesaken, har jeg et konkret spørsmål. Men før jeg kommer med det, konstaterer jeg at vi hadde et problem – et påstått problem – med tungmetaller i laks. Det er mulig at jeg følger dårlig med, men jeg har ikke sett det avkreftet fra russisk hold, eller at det er gjort tiltak på norsk side som gjør at det ikke lenger er tilstedeværelse av tungmetaller. Når det gjelder falske sertifikat, som er det nye, er det forelagt for norske myndigheter eksempel på det som fra russisk side antas å kunne være falske sertifikat? Jeg har nesten lyst til å trekke inn en annen sak, som gjør at jeg sitter med en litt ullen følelse av hva det er som skjer: Et norsk forskningsfartøy er nektet adgang til Barentshavet for å drive fiskeriforskning i et område som er av stor felles interesse for disse to landene. Hvis jeg ikke tar feil, har man tidligere hatt adgang til det. Da blir spørsmålet: Er det noen spesiell grunn til disse tiltakene fra russisk side?

Fung. leder: Da var spørrelisten tom, og jeg gir ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Det var mange og interessante spørsmål. Ikke alle er det mulig å gi et helt presist svar på.

Når det gjelder den nordlige dimensjon, som Hill-Marta Solberg tok opp, er det riktig at det er bra at Russland har fått være med og påvirke. Faktisk er utkastet til det som blir sluttdokumentet, et russisk utkast, som så andre har kommentert på. Så det er positivt at vi har fått til den arbeidsformen.

Europaforum håper jeg skal bli et spennende organ, hvor vi kan få til en ordentlig debattsone hvor vi kan se hele bredden av det europapolitiske, og ikke bare det vi nå har her, hvor vi har et EØS-fokus. Så det håper jeg skal bli bra.

Jeg tror jeg skal svare litt på Russland og fisk under ett, for det kom fra flere hold. Jeg blir spurt om fra mange mediehold om ikke dette er et uttrykk for korrupsjon, mafialignende tilstander, vilkårlige beslutninger, reaksjon på ”Elektron”-saken – en lang rekke av den type spørsmål. Det tror jeg vi kan ha ulike vurderinger av, litt avhengig av hva vi leser, og hvilke tendenser vi måtte ha til å se konspirasjoner bak ting.

Vi har grundig vurdert det i Utenriksdepartementet, sammen med vår ambassade i Russland og andre hjelpsomme tjenester. Vår vurdering har vært at det er viktig å gjøre seg en oppfatning om det, men i måten vi nå skal forholde oss til Russland på, er det viktig å ha to spor som går parallelt. Det ene er det faglige sporet i forhold til veterinærmyndighetene. All den kunnskapen vi har om de myndighetene, er at dette er skikkelige, faglige myndigheter – russiske biologer, veterinærer med et ganske høyt faglig selvbilde og også anseelse. Vi tror det dummeste vi kan gjøre, er å ikke ta dem på alvor når det gjelder de spørsmålene de måtte ha, enten det er påstander om hva som måtte være i vår fisk, eller andre ting. Vi har jo da, som alle vet, hatt Mattilsynet aktivt engasjert i den dialogen hele veien.

Så har vi i tillegg hatt det politiske sporet som både fiskeriministeren og jeg har hatt på ulike nivåer, i tillegg til at ambassaden kontinuerlig jobber med saken.

Erna Solberg stilte spørsmålet om dette som skjedde i april, i forholdet mellom EU og Russland – jeg forstod det slik – som jo gjaldt en avtale mellom EU og Russland for handel og transport med denne type produkter, og som utstedet da spesielle dokumenter for hvordan det ble handlet med det. EU forhandlet da på vegne av EU, som de har ansvaret for, men opplegget burde ha vært slik at det automatisk omfattet hele det indre marked. Nå har jeg ikke boret mer i det, annet enn at jeg vil si: Hva var grunnen til at de ikke gjorde det mens de gjorde det? Vi oppdaget iallfall i ettertid at her er det blitt et hull. Det blir en forskjell på norske aktører og EU-aktører.

EU har ikke vært vanskelig på det i forhold til oss. Jeg har tatt dette opp med Peter Mandelsohn, handelskommisæren, som med en gang sa at de vil gå tungt inn og se på dette. EU er her hjelpsomme. Men jeg vil vel si at dette illustrerer lite grann av de utfordringene vi har utenfor EU, og når EU forhandler handelsavtaler, søker vi størst grad av parallellitet, men det er ikke alltid det lar seg gjøre helt umiddelbart. Men jeg har håp om at vi kan arbeide for å få det rettet opp.

Så er det dette med sertifikatene. Vi mener at det ikke foreligger tvil om at det er forfalskede sertifikater, at de eksisterer. Men det er helt uklart hvor de er utstedt. Det er på ingen måte mulig å fastslå at det er norske eksportører som står for det. Det kan like gjerne være russiske. Nettopp derfor blir dette tiltaket med å stenge grensen svært urimelig. Skulle det være russiske aktører som står bak, kunne man jo tenke seg at man skulle gjøre det omvendte.

Den situasjonen er kritisk, ikke minst fordi det pelagiske fisket, særlig sildefisket, er på vei til å nå et høydepunkt med fiske på sild i norsk sone nå som silda er som mest verdifull. Med den veksten i eksporten til Russland som vi har hatt de siste årene, vil en bom inn til Russland rett og slett føre til at norske sildefiskere vil vegre seg for å ta fisken, for de vil da ende opp med et stort problem.

Dette mener vi er helt uakseptabelt. Vi skal gjøre det vi kan for å svare på de spørsmålene russerne har stilt, men vi mener at den tidsfristen som er gitt, 1. oktober, er uholdbar. Derfor arbeider vi langs to spor. Det ene er å få svar på spørsmålene. Det andre er å få utsatt fristen. Det tredje er at vi nå påpeker veldig klart overfor den russiske regjering – jeg gjør det med utenriksministeren, jeg har hatt samtaler med ham, og vi følger det opp med et brev og møter ham i New York i neste uke, og vi holder også statsministeren i rekka her for å kunne ta det opp – at det vil være veldig alvorlig for vårt bilaterale forhold at den grensen vi har gjort så mye for å åpne ved Storskog, nå blir stengt for eksport av russisk fisk.

De åpner for to grensestasjoner, en ved grensen i Litauen og en i Kaliningrad, og det er helt uaktuelt for deler av dette norske fisket. Men jeg vil bare si det slik at dette har full prioritet fra vår side, og vi forsøker å følge en strategi som skal være mest mulig fokusert på å nå målet. Jeg hadde møter med hele næringen i går, og vi gikk gjennom dette og utvekslet informasjon. Det tror jeg var nyttig.

Så var det spørsmål fra Vallersnes om hva vi har fått gjennomslag for i arbeidet med den nordlige dimensjon. Nå er vi ganske forent med EU om dette. Vi har jobbet med dette siden 1996-1997, da finnene kom opp med den nordlige dimensjonen. Da var Norge veldig tett inne for å påvirke finnenes arbeid med det. Så har vi gjennom vekslende regjeringer prioritert å vektlegge det som er norske, nordlige satsinger på miljø, transport, teknologi – altså andre temaer fra vår barentsstrategi – for å få det inn der. Russerne har vært opptatt av at den nordlige dimensjonen burde ha et knippe satsingsområder og ikke bli overstrømmet med handlingsplaner. Det har vi støttet russerne i. Da blir det mer målrettet, og vi kan måle om vi gjør framgang. I tillegg har vi vært opptatt av å få med urfolkdimensjonen, og vi ser det slik at det er en fordel at vi har fått til det.

Så var det også spørsmål fra Vallersnes om EØS og innlegg på energi. Der tror jeg jeg vil si at vår strategi har vært at dette er noe Norge jobber med. Hvorvidt og hvordan dette kommer på dagsordenen i EØSfora, får vi se lite grann nærmere på. Det er nok ikke tiden for det nå, selv om vi har hatt det oppe i EØS-rådet tidligere.

Så kan det ta ganske lang tid før det kommer en hvitbok. Det er store temaer, og hvilken type lovgivningsforslag som vil komme av dette, mener jeg fortsatt er uklart. 24. september er fristen for høringene. Da har vi hatt en prosess i departementene, i første rekke i Olje- og energidepartementet, men også i Utenriksdepartementet. Det vil også handle om å prøve å komme i påvirkning til EU-landenes toppmøte under det tyske formannskapet første halvår, hvor energi kommer til å stå sentralt. Jeg opplever generelt sett at her blir vi ganske systematisk lyttet til og innkalt til møter.

Når det gjelder utvidelsen Bulgaria og Romania, kommer det en rapport 26. september. Vi har grunn til å tro at det blir 1. januar 2007, men det kommer til å bli variasjoner, særlig i forhold til Bulgaria når det gjelder beskyttelsestiltak, Safeguard Measures, overgangsordninger. Men min vurdering er at det vil være svært usannsynlig at de fraviker 1. januar som dato.

Så kom spørsmålet om kontingent, og der har Marit Nybakk rett. Dette er et tema vi mener hører hjemme i den utvidete utenrikskomiteen. De første dialogene er i gang, og jeg skal få redegjøre for den komiteen for hva som er norsk forhandlingsstrategi og –opplegg. Jeg tror jeg var innom alle sider da.

Jo, så var det spørsmål om forskningsprogrammene. Vi er oss meget bevisst at det er av stor betydning. Det kommer også omtale av det i statsbudsjettet, for det er jo en betydelig viktig del av den økonomiske siden av forskningen. Det som er en utfordring for Norge framover, blir ekspansjonen av EUs forskningsprogram. De har betydelige ambisjoner om å ekspandere programmene. Da blir utfordring for oss og våre forskningsmiljøer: Ønsker vi å være med i den ekspansjonen, med den oppbinding av både prioriteter og økonomi som det tilsier?

Fung. leder: Er det noen som mener at de ikke har fått svar på det de spurte om?

– Takk. Da gjør vi et lite sceneskifte. Jeg må hjem å lage middag til mine barn. Det er veldig sjelden, men i dag må jeg.

Marit Nybakk , 2. nestleder, overtok her som fung. møteleder.

Fung. leder: Har Vallersnes et oppfølgingsspørsmål?

Finn Martin Vallersnes (H): Jeg har bare et lite tilleggsspørsmål.

Er det mulig å si noe om fremdriften når det gjelder behandling av grunnboken for maritime sektor?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Høringsfristen er 1. juli neste år.

Fung. leder: Er det flere som har noe til sak nr. 1? – Det er det ikke.