Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre
og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen følge opp sine forpliktelser
i henhold til jordbrukets klimaavtale om å bidra til å endre matforbruket
i den norske befolkningen slik at dette forbruket i størst mulig
grad blir i tråd med kostholdsrådene.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen pålegge en merkeordning
for egne merkevarer (EMV) med kjedenavn, produsent og produktets
opprinnelsesland.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen fremme en plan i
løpet av 2024 for å øke norskandelen av frukt og grønt i offentlige
innkjøp, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen utvide opprinnelsesmerking
for å gi forbrukerne mulighet til å ta opplyste valg.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av
ordningen med prisnedskrivning av korn for å vurdere hvordan ordningen
best kan stimulere til mindre bruk av kraftfôr og mer bruk av norskprodusert
grovfôr samt bidra til norsk selvforsyning.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen endre beregningsmodell for
selvforsyning og matsikkerhet slik at norsk sjømat også medregnes,
herunder også at import av innsatsfaktorer til fôr i krise kan erstattes
av norskproduserte innsatsfaktorer.
Forslag
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre:
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen sikre at Norges offensive handelspolitiske
interesser vektlegges like tungt som jordbruksinteressene i handelspolitikken.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en konsekvensanalyse av hvordan handelspolitikken
for jordbruksvarer påvirker handelen for andre varer.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen om å ikke legge til
grunn en normeringsfaktor ved sammenligning av inntekt i jordbruket
og andre yrkesgrupper.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen stimulere til økt
bruk av grovfôr og beitebruk, og at dette skal være førende for staten
i jordbruksforhandlingene.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen foreslå en jordpakke
for å få opp planteproduksjon hvor tilskuddene til drenering, grøfting
og bærekraftig bruk av jord økes.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen innføre krav til
opprinnelsesmerking i storhusholdning og restauranter (HoReCa).
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen foreslå å senke kvotetaket
for kumelk og geitemelk i jordbruksforhandlingene.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen sikre at opptrapping
av jordbrukets inntektsmuligheter gjennomføres uten at prisnedskrivning
på korn økes, og at det gjennomføres en faglig utredning om hvilket
nivå ordningen bør ligge på for å oppnå målet om produksjonsbalanse
mellom korn- og grasområdene.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen foreslå nye produksjonsregulerende
virkemidler for egg, svin, sau og storfe for å unngå overproduksjon,
i jordbruksforhandlingene 2024.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen legge til en kategori
for «norsk standard» i offentlige innkjøp med kriterier om at leverandør
skal kunne dokumentere at produktene er produsert til en kvalitet,
for eksempel tilsvarende Kvalitetssystem i Landbruket (KSL)-standard,
for å gjøre det enklere for innkjøpere å skrive anbud som kan legge
til rette for norskproduserte varer.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen fjerne all samordning
av avløsertilskuddet med annen inntekt.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en trinnvis plan for å redusere prisnedskrivningsordninga
for korn, samtidig som tilskudd som styrker selvforsyning gjennom
drenering, istandsetting av jord og landbruk over hele landet, styrkes.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til
Stortinget med forslag til endringer i hovedavtalen for jordbruket
for å innføre jordbruksforhandlinger for inneværende år.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen gjøre
følgende endringer i beregningen av gjennomsnittlig jordbruksinntekt
foreslått i Meld. St.11 (2023–2024):
-
Det legges ikke til
en normeringsfaktor på 20 pst. i beregning av gjennomsnittlig jordbruksinntekt
for nivåsammenlikning.
-
For beregning av gjennomsnittlig jordbruksinntekt for
nivåsammenlikning skal det legges til grunn at et årsverk i landbruket
er på 1 700 timer.
-
For beregning av gjennomsnittlig jordbruksinntekt for
nivåsammenlikning skal det i totalkalkylen budsjetteres med en gjennomsnittlig
avkastning på all egenkapital investert i jordbruket høyere enn gjeldsrente.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen inkludere investeringer
i jord i beregningen av avsetning til investeringer i avskrivbar
kapital.
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen legge til grunn 1 700
timer per årsverk i jordbruket ved inntektssammenligning med andre
yrkesgrupper.
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen legge til grunn følgende inntektsmål: «Inntektsgapet
mellom jordbruket og andre grupper skal tettes innen 2027. Inntektsgapet
skal tettes i fremtidige jordbruksoppgjør basert på den modell for
måling av inntektsnivå hvor et årsverk er 1 700 timer, normeringsfaktor
settes til 5 pst., og at avsetning til avskrivbar kapital skal regnes
med grunnlag i investert verdi og ikke bokført verdi, og ellers
de vilkår som følger av Meld. St. 11 (2023–2024)».
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 26
Del II av Meld. St. 11 (2023–2024) Plan for
opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket sendes tilbake
til regjeringen.
Forslag 27
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig
gjennomgang av jordbruksavtalesystemet og legge denne frem for Stortinget
før behandlingen av jordbruksavtalen 2026.
Forslag
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 28
Stortinget ber regjeringen fjerne merverdiavgift
på norskprodusert frukt og grønt.
Forslag 29
Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsinstruks
for å øke norskandelen av innkjøpt mat i Forsvaret.
Forslag 30
Stortinget ber regjeringen snarest
legge fram en oversikt over den samlede kostnaden ved å sikre inntektsutjevning
mellom bønder og andre yrkesgrupper under forskjellige forutsetninger,
herunder
-
å ikke legge til
grunn en normeringsfaktor før sammenligning
-
å inkludere investeringer i jord i beregningen
av avsetning til investeringer i avskrivbar kapital, og
-
å legge til grunn at et årsverk i jordbruket
utgjør 1 700 timer.