Søk

Sammendrag

Forsvarsdepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til ny lov om militær politimyndighet (militærpolitiloven). Samtidig foreslås det å oppheve lov 20. mai 1988 nr. 33 om politimyndighet i forsvaret.

Det foreslås en ny lov om militær politimyndighet til erstatning for den gjeldende loven om politimyndighet i Forsvaret fra 1988. Dagens lov er på flere områder utdatert. Flere elementer som i dag fremgår av forskrifter, instrukser eller sedvane, foreslås regulert i den nye loven. Dette vil gi større forutberegnelighet og styrke rettssikkerheten. Videre vil det gi en bedre oversikt, systematikk og sammenheng i regelverket. Dagens rettstilstand foreslås videreført, men med noen justeringer, presiseringer og nye regler.

Reglene om militære områder og hvem som har militær politimyndighet, klargjøres. Det foreslås regler for å sikre en effektiv og uavhengig etterforskning og tiltak som vil tydeliggjøre sporvalget mellom disiplinærsak og straffesak ved mistanke om lovbrudd som kan kvalifisere til straff. Det foreslås også en lovfesting av retten til militær inspeksjon. Gjeldende regler om bruk av våpen under utøvelse av militær politimyndighet i Forsvaret i fredstid, som i dag fremgår av internt instruksverk, foreslås inntatt i loven. Regler som har til hensikt å styrke sikkerheten og å beskytte beredskapen og forsvarsevnen, klargjøres. Straffebestemmelsen for brudd på loven foreslås skjerpet for å ta høyde for den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen.

Departementet foreslår endringer i andre lover for å oppdatere regelverket til ny lov om militær politimyndighet. I lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven) § 65 tredje ledd bokstav a foreslås det inntatt en henvisning til militærpolitiloven § 5 om «militært område». I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 464 endres omtalen av personellgruppen med etterforskningskompetanse til «militære etterforskere» i tråd med begrepsbruken i militærpolitiloven.

Departementet legger til grunn at det samlede forslaget innebærer en effektivisering og en innsparing på sikt.