Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Maren Grøthe, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til at det ble avholdt høring den 21. september 2023, og at det har blitt gitt skriftlige høringsinnspill. Komiteen merker seg at det fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden understrekes viktigheten av å ha et strengt og forutsigbart eksportregelverk. Komiteen ser at forsvarsindustrien i Norge spiller en viktig rolle i å sikre både norsk og internasjonal tilgang til nødvendige varer og teknologi for territorielt forsvar, og til å kunne bidra til global sikkerhet. Med om lag 7 500 årsverk i over 200 virksomheter som er direkte involvert i norsk forsvarsindustri, bidrar forsvarsindustrien både til sysselsetting og betydelig teknologisk utvikling. Dette er viktig både for å styrke norsk forsvarsevne og for å bidra til å opprettholde norsk konkurransekraft. Komiteen merker seg at regjeringens mål er å fortsatt sikre en levedyktig norsk forsvarsindustri som kan bidra til leveringssikkerhet både for Norges og allierte lands forsvar. Komiteen noterer at regjeringen fortsatt vil legge til rette for at industrien har mest mulig tydelige og forutsigbare vilkår for sin eksportaktivitet. Samtidig må dette skje innenfor rammen av en restriktiv eksportkontroll.

Komiteen registrerer at medlemslandene i NATO samt Sverige, Finland og andre europeiske land mottok ca. 57 pst. av eksporten av A-materiell og 93 pst. av B-materiell fra Norge i 2022. Komiteen noterer at eksporten av forsvarsmateriell til Qatar har steget betydelig i 2022. Eksporten til region Midtøsten økte som følge av dette betraktelig sammenliknet med 2021. Dette kommer av enkelte store kontrakter for norsk forsvarsindustri. Komiteen tar til etterretning at det ikke representerer signifikant økning i antall norske bedrifter som eksporterer til Qatar, ei heller en endring i Utenriksdepartementets politiske vurderinger.

Komiteen merker seg spesielt donasjon av forsvarsmateriell til Ukraina. Fire dager etter at krigen i Ukraina brøt ut, besluttet regjeringen at Norge skulle donere forsvarsmateriell til Ukraina. Regjeringen har fulgt opp med flere beslutninger om våpenstøtte, inkludert donasjon av tyngre våpen. Norsk våpenstøtte til Ukraina er i tråd med deres egne behov. Beslutninger om våpenstøtte har bred støtte i Stortinget og er godt forankret innenfor rammeverket for eksportkontroll. Donasjoner, herunder A- og B-materiell, blir vurdert fortløpende. Ukrainas behov for mer våpen for å stå imot angrepene vedvarer. Komiteen merker seg at det betyr at de fortsatt vil ha behov for tyngre og mer avanserte våpensystemer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg at regjeringen i Meld. St. 21 (2022–2023) vektlegger at eksportkontrollfeltet er i rask utvikling, og at kompleksiteten øker i takt med den forverrede sikkerhetspolitiske utviklingen og endringene i trusselbildet. Flertallet deler vurderingen av at Russlands brutale krigføring i Ukraina utgjør mye av bakteppet for denne utviklingen. Når det gjelder norske donasjoner av militært materiell til Ukraina, stiller flertallet seg bak regjeringens beskrivelse av at:

«[b]eslutninger om våpenstøtte har bred støtte i Stortinget og er godt forankret innenfor rammeverket for eksportkontroll»,

og merker seg at:

«[d]onasjoner, herunder A- og B-materiell, vurderes fortløpende.»

Flertallet viser til at norsk eksportkontrollregelverk og sanksjoner i økende grad forsøkes omgått av autoritære stater, og at dette har sammenheng med den kraftig forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen. Flertallet merker seg at regjeringen i meldingen viser til at det nå er:

«en økende bevissthet i universitets- og høyere utdanningssektoren om at utenlandske aktører på en fordekt måte forsøker å anskaffe sensitiv kunnskap fra norske teknologimiljøer til militær bruk, i strid med våre sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener det er svært viktig at forsknings- og høyere utdanningssektoren i økende grad erkjenner den alvorlige utviklingen. Sektoren har gjennom flere år ikke i tilstrekkelig grad erkjent dette. Dette flertallet viser til at EOS-tjenestene gjennom en årrekke har advart mot norske forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoners praksis for samarbeid med forskere med opphav i autoritære regimer, og at svært alvorlige sikkerhetsbrudd gjentatte ganger har forekommet som følge av at disse advarslene ikke i tilstrekkelig grad har blitt tatt på alvor.

Dette flertallet merker seg at Utenriksdepartementet arbeider med å innføre en særskilt lisensplikt når det gjelder kontroll med kunnskapsoverføring av strategiske teknologier, og at et konkret forslag om slik kontroll ble sendt på høring i 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at arbeidet med å stramme inn dette regelverket begynte under regjeringen Solberg, og vil understreke betydningen av at dette arbeidet gis høy prioritet fremover. Lisensplikt for kontroll med kunnskapsoverføring av strategiske teknologier vil i betydelig grad kunne bidra til å hindre omgåelse av eksportkontrollregelverket, og dermed hindre at autoritære regimer tilegner seg norsk teknologi til militær bruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser for øvrig til regjeringens pressemelding av 10. juli 2023, som fastslår at regjeringen vil opprette en egen etat for eksportkontroll og sanksjoner. Dette flertallet viser til at dette er redegjort for i Prop. 1 S (2023–2024):

«Regjeringen besluttet 5. juni 2023 å starte en prosess med å opprette en ny etat for arbeidet med eksportkontroll og sanksjoner. Etaten skal underlegges Utenriksdepartementet. Departementet mottar flere tusen saker per år, og kompleksiteten i sakene øker. Næringslivets og akademias behov for veiledning i regelverket har økt, og forvaltningsoppgavene har blitt flere og mer arbeidskrevende. Den sikkerhetspolitiske situasjonen, utviklingen i trusselbildet rundt spredning av masseødeleggelsesvåpen, og økt bruk av sanksjoner i utenrikspolitikken, er viktige drivkrefter som ligger til grunn for den store saksmengden og den økte kompleksiteten. Etableringen av etaten vil sikre styrket kapasitet til kontroll med eksporten av strategiske varer og teknologi fra Norge.»

Dette flertallet støtter opprettelsen av en egen etat for eksportkontroll og sanksjoner, og forutsetter at dette ikke endrer de overordnede prinsippene i det norske eksportkontrollregimet om et strengt og forutsigbart regelverk.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt merkar seg at eksporten til Qatar gjekk kraftig opp i 2022 og at Qatar no er det landet me eksporterer mest til. Desse medlemene viser til ei mengd rapportar frå internasjonale menneskerettsorganisasjonar som slår fast at regimet i Qatar er ansvarleg for grove brot på menneskerettane. Desse medlemene meiner at den store og aukande våpeneksporten til Qatar strir med Stortinget sin intensjon av 1997 om å ta omsyn til mottakarlandet sin respekt for grunnleggande menneskerettar ved eksport av forsvarsmateriell.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til Stortingets presisering i 1997 om at en rekke politiske spørsmål – inkludert demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter – skal vurderes i eksportkontrollsaker. Flertallet vil understreke at slike helhetlige vurderinger også må hensynta konkret hva slags forsvarsmateriell (type, funksjon, mv.) det søkes eksportlisens for. Flertallet viser til at eksporten til Qatar bestod av luftforsvarssystemer for å beskytte Qatars eget territorium og befolkning mot eventuelle angrep utenfra. Flertallet legger til grunn at det vil ikke bli gitt lisens dersom eksporten anses å kunne brukes til å krenke grunnleggende menneskerettigheter eller til intern undertrykking.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt merkar seg at Noreg for fjerde år på rad har avstått frå å eksportera forsvarsmateriell til Saudi-Arabia, som har vore tungt inne i krigen i Jemen dei siste åtte åra. FNs høgkommissær for menneskerettar har dei siste åra jamleg rapportert om dei ekstreme humanitære konsekvensane av konflikten og uttrykt uro over det som ser ut til å vera omfattande brot på både humanitærretten og grunnleggande menneskerettar. Ekspertgruppa oppfordrar på det sterkaste tredjeland til å ikkje selja våpen til involverte land. Desse medlemene meiner me ikkje sikkert kan vita om norske våpen endar opp i krigen i Jemen så lenge Noreg eksporterer til USA – ein av Saudi-Arabias største handelspartnarar på våpensida – utan å krevja sluttbrukarerklæring.

Komiteen minner om at Noreg har ratifisert FNs våpenhandeltraktat, som gjer eksportøren ansvarleg for vidaresal og pliktar Noreg til å avslå våpensal når det er stor risiko for at våpna vil bli brukt til å begå menneskerettsbrot eller andre overgrep mot sivile.

Komiteen viser til Den internasjonale våpenhandelsavtalen og OECDs retningslinjer for ansvarleg næringsliv, som også pålegg framtidsretta risikovurdering av om det er overvegande sannsynleg at norsk forsvarsmateriell vil kunna brukast i strid med internasjonal humanitærrett og internasjonale menneskerettar.

Komiteen viser vidare til Meld. St. 26 (2018–2019) som slår fast at:

«Det vil være situasjonen på tidspunktet for eksport som er avgjørende»

i praktiseringa av føre-var-linja ved norsk eksport av forsvarsmateriell.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt merkar seg at denne praksisen har resultert i at Noreg ved fleire høve har suspendert eksporten til Dei sameinte arabiske emirata for så å gjenoppta han. Desse medlemene etterlyser større innsyn i kva grad og korleis styresmaktene gjer ei framtidsretta risikovurdering av om det aktuelle forsvarsmateriellet som blir eksportert frå Noreg kan bli brukt i strid med internasjonal humanitærrett og dei internasjonale menneskerettane framover.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa om ein uavhengig heilskapleg gjennomgang av regelverket for kontroll av våpeneksport.»

«Stortinget ber regjeringa gjera greie for korleis norske eksportstyresmakter gjennomfører framtidsretta risikovurderingar av at norsk forsvarsmateriell ikkje vert brukt i strid med internasjonal humanitærrett og internasjonale menneskerettar i tråd med Den internasjonale våpenhandelsavtalen artikkel 7 og OECDs retningslinjer for fleirnasjonale selskap.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt fremjar føljande forslag:

«Stortinget ber regjeringa om at krav om sluttbrukardokumentasjon vert praksis ved all eksport av forsvarsmateriell, også til NATO-land og nære allierte.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at den høytstående tjenestemannen Josh Paul ved USAs utenriksdepartements avdeling for våpenleveranser til andre land sa opp sin stilling 18. oktober 2023 i protest mot USAs storstilte våpenforsyninger til Israel. Paul kritiserte USAs eksportregelverk for å være for svakt og for at amerikanske våpenleveranser bidrar til okkupasjon og sivile lidelser. Dette medlem mener dette underbygger behovet for at Norge må kreve sluttbrukerdokumentasjon også ved eksport til NATO-land og nære allierte.

Komiteens medlem fra Venstre viser når det gjelder sanksjoner og restriktive tiltak til to forhold vedrørende sanksjoner mot Russland. Dette medlem viser til at regjeringen skriver at:

«[s]amtlige av de restriktive tiltakene er gjennomført i norsk rett, med unntak av […] enkelte tilpasninger ved gjennomføring av havneforbudet.»

Dette medlem vil understreke at Norges manglende havneforbud for russiske fiskefartøy bidrar til at store summer går inn i den russiske økonomien og dermed bidrar til å finansiere den russiske krigføringen. Dette medlem mener unntaket burde fjernes for å vise at Norge er solidarisk med andre europeiske land hvis økonomi rammes av de direkte og indirekte følgene av sanksjonsregimet, og at vi gjør det som er i vår makt for å stoppe finansiering av Putins hensynsløse krig i Europa.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at Norges langsiktige, grunnleggende interesse i en bærekraftig forvaltning av fiskebestanden i Barentshavet utgjør grunnlaget for unntaket fra havneforbudet for russiske fiskefartøy og at russiske fiskefartøy fortsatt kan lande fisk, bytte mannskap og proviantere i tre norske havner. Det er særlig viktig at verdens største gjenværende torskebestand blir forvaltet på en bærekraftig måte. Disse medlemmer vil også påpeke at en betydelig del av fisken russiske fartøy lander i norske havner går videre til EU-land. Landingen av fisk fra russiske fartøy medfører også begrensede inntekter for norske aktører. Disse medlemmer vil videre påpeke at fisk i likhet med andre matvarer gjennomgående er holdt utenfor de europeiske sanksjonene mot Russland. Hensikten er å unngå prisøkninger på mat, som særlig vil ramme fattige land. De europeiske sanksjonene inneholder derfor ikke et generelt forbud mot import av russisk fisk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til problemet med såkalt «parallelleksport». Altså at europeiske selskaper omgår sanksjoner ved å eksportere sine produkter til Russland via tredjeland. En rapport utformet av analyseselskapet Corisk fant at total omgåelse av sanksjonene i Europa for 2022 var på mer enn 100 mrd. kroner. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen tar denne problemstillingen på alvor og samarbeider både nasjonalt og internasjonalt for å unngå parallelleksport.