Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 142 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Tor André Johnsen, Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om reversering av økningen av bøtesatsene i trafikksaker som avgjøres etter forskrift om forenklet forelegg. Komiteen viser videre til statsrådens svarbrev av 21. mars 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til statsrådens svar ,der han opplyser om at den aktuelle satsøkningen ble initiert av Justis- og beredskapsdepartementet, og at økning av satsene for forenklet forelegg i vegtrafikksaker med 30 pst. har vært på høring. Komiteen merker seg at statsråden bekrefter de kritiske innspillene som kom gjennom høringsprosessen bl.a. fra høringsinstanser som Riksadvokaten, Politidirektoratet, Utrykningspolitiet og Trygg trafikk, men at andre forbund og foreninger støttet økningen i satsene.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener at satsene nå har blitt for høye, og at de må reduseres til nivået de var på før økningen trådte i kraft.

Komiteen viser videre til at det er kommet skriftlige innspill fra NAF og Trygg Trafikk i sakens anledning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at beslutningen om å øke bøtesatsene ble tatt etter høring, og at det innkom flere kritiske høringsinnspill, samt ett innspill om at satsene burde øke enda mer.

Flertallet viser til statsrådens svar, der det understrekes at hovedtyngden av ilagte forelegg er knyttet til overtredelse av vegtrafikkloven.

Flertallet er opptatt av trafikksikkerhet, og tiltak som kan være med på å forebygge trafikkfarlig adferd, er derfor viktig. Trafikkfarlig adferd har betydelige samfunnsmessige konsekvenser og påfører enkeltmennesker og samfunnet store lidelser når ulykker skjer. En økning av satsene er med på å understreke det forbyggende elementet og er en del av det viktige arbeidet med å redusere antall ulykker.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener likevel det på et tidspunkt kan være hensiktsmessig å vurdere om økning i bøtesatsene har hatt tilsiktet virkning på trafikksikkerheten og nedgang i trafikkforseelser, og at nivået som nå er etablert på bøtesatser, bør bli gjenstand for en evaluering etter at det har fått virke en stund.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens økning av bøtesatsene i veitrafikken med 30 pst. ikke handler om sikkerhet i trafikken, men om å skaffe staten enda flere ekstra inntekter i en situasjon der staten tjener mer penger enn noen gang. Disse medlemmer støtter ikke en utvikling der bøter for brudd på veitrafikkregler i praksis gjøres til en del av skattesystemet og brukes til inndragning av befolkningens kjøpekraft. Disse medlemmer mener at regjeringens praktisering av bøtesatsene strider mot den alminnelige rettsoppfatning. Det skal være samsvar mellom straff og regelbruddets alvorlighet. Regjeringens fastsatte bøtesatser bryter mot dette og må derfor etter disse medlemmers oppfatning avvises.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen omgående reversere økningen av bøtesatsene i trafikksaker som avgjøres etter forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker, slik at satsene nedjusteres til samme nivå som før 1. februar 2023.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslag (Dokument 8:47 S (2022–2023)) fra Sosialistisk Venstreparti om å standardisere forenklet forelegg for overtredelse av vegtrafikk- og småbåtloven slik at det bøtelegges etter siktedes inntekt. I dag er hovedregelen at bøter fastsatt av domstolen skal ta hensyn til inntekt, formue, forsørgerevne, gjeld osv. Dersom man kjører i fylla, er den standardiserte boten beregnet til 1,5 ganger månedslønnen. Forenklede forelegg for råkjøring er det siste store unntaket fra det som er hovedregelen, at man skal utforme bøter ut fra størrelsen på lommeboken. I forbindelse med behandlingen av Dokument 8:47 S (2022–2023) om å standardisere forenklet forelegg etter siktedes inntekt, mente dette medlem at det nå var på tide å også inkludere forenklede forelegg i det som er hovedregelen, nemlig at en skal bøtelegges etter inntekt.

Videre viser dette medlem til at man kan lage et gradert system der man kan skrive ut forenklede forelegg for de mindre overtredelsene, men når man beveger seg over i de grovere, skal man knytte bøtene til inntekt, f.eks. etter finsk modell. I Finland er det slik at hvis man bryter fartsgrensen med mer enn 20 km/t, knyttes boten til siktedes inntekt. En slik ordning bidrar til rettferdighet fordi den sikrer at folk betaler etter evne i stedet for etter en fast sats som rammer svært ulikt. En bot vil ramme en minstepensjonist, en student, en alenemor eller en ufør svært hardt, mens det for andre ikke vil bety særlig mye.

Dette medlem mener at et slikt system ville vært mye bedre enn det forslaget som Fremskrittspartiet her fremmer.